Blikket på bussen

Denne novellen er vist 5190 ganger.

Det begynte med et blikk. Et enkelt blikk på bussen. Hun kjente ham ikke, men blikket kjente hun – langt inn i sjelen.

Hun hadde aldri sett ham på bussen før, og denne ruta tok hun ofte. Hver ukedag, til og fra jobb. Og så, denne grå høstmorgenen, da hun trodde at dagen skulle bli som alle andre dager, da satt han der. Han så opp da hun gikk innover i midtgangen. Han satt ved vinduet på den første rekka etter midt-døra. Satt alene. Men aldri om hun vågde å sette seg der, når så mange andre plasser var ledig. Tanken var henne så fremmed at den kjentes kun som et blaff etter at hun hadde satt seg nesten helt bakerst på motsatt side. Inntil vinduet. Kunne se profilen hans der hun satt.

Bare det å møte blikket mens hun gikk, se de mørke øynene når han løftet hodet og så opp på henne – og låste blikket sitt i hennes… Bare det var nok til å få henne skjelven i knærne. Det brune blikket under mørke øyenbryn. Resten av ansiktet… hvordan kunne hun unngå å ikke legge merke til det? Sjelen skalv da hun gikk forbi ham, kroppen brant som om hun var offer for spontan selvantennelse, men varmen kom strålende ut fra ham. Hun kjente det tydelig da hun gikk forbi. Han var en ovn og begjæret hennes var en gjærdeig som bare este.

Da hun satte seg og så på profilen, begynte hun å merke seg ansiktet – og sin egen kropps reaksjoner. Og brått skjønte hun at hun så langt i livet hadde sovet. Ligget i dvale. En dvale som hun nå våknet opp av, kun ved hjelp av blikket til en totalt fremmed mann. En fremmed med nydelig, edel profil, høye kinnben og smale kinn, med smale, mandige lepper pyntet av en tynn bart og en stripe skjegg som delte haken elegant i to. Han var litt yngre enn henne, men hva hjalp vel det? Blikket hadde han like fullt.

Hun trakk pusten fort, nesten som et gisp, og så vekk da han snudde seg og gløttet i hennes retning. Hun kjente kinnene bli røde og forbannet seg selv. Det klødde svakt i brystene også, og hun visste at vortene knoppet seg under klærne. Kroppen kjentes… utålmodig ut og hendene skalv da hun holdt dem så vidt over fanget. Hjertet slo hardt og fort, og pusten gikk raskere.

Da hun endelig våget å se på ham igjen, hadde han snudd seg, og satt og så rett fram. Bare tanken på at han kunne snu seg igjen, fikk det til å kile i magen hennes. Hun så øynene for seg i tankene, slik han hadde sett på henne da hun gikk og satte seg. Hendene hadde hun ikke sett, men å se seg selv i fantasien bli strøket over kinnet like før han kysset henne, det var lett. Å gå enda litt lengre, var skremmende.

Hun pustet enda litt tyngre. Klemte musklene i underlivet sammen og ble brått oppmerksom på den sødmefylte følelsen der nede. Og da det gikk opp for henne hva hun egentlig satt og lengtet etter, ble kinnene røde igjen. Veggene brant etter å bli skilt av noe hardt som stanget inn i påtrengende begjær mens hun slynget seg rundt ham i yr lyst.

Hun stirret på den vakre profilen igjen, undret seg over hvem han var, som kunne få henne så brennende kåt bare ved et blikk på bussen en grå høstmorgen. Så gikk det et sett gjennom henne da hun så ham løfte hånden og presse inn ”stopp-” knappen. Kroppen protesterte stumt. Hun følte trang til å reise seg, følge etter ham, be om navnet, telefonnummeret… men hun ble sittende. Han reiste seg like før holdeplassen og holdt seg i stangen inntil bussen hadde stoppet.

Hjertet hennes slo i rasende fart. Hun forsøkte å sende ham tanker, få ham til å sette seg igjen, bli med litt lenger med bussen som hun ikke kunne gå av. Så snudde han langsomt på hodet og så på henne igjen.

Tiden sto stille. Et lite, langt, deilig øyeblikk. Hun var fengslet. Kunne ikke dra blikket til seg om hun ønsket det. Så var det over. Dørene ble åpnet og han forlot bussen og hennes liv. Det startet med et blikk – og sluttet med et.

Nei, tenkte hun andpusten og kjente hjertet fremdeles banke. Det hadde slett ikke sluttet. Om dette var det siste hun noensinne hadde sett av den fremmede, så hadde han i alle fall startet noe inni henne. Et liv. Vekket henne fra dvalen. Hun følte det slik som hun ofte gjorde like etter en heftig orgasme når hun onanerte. Utmattet, skuffet for at hun var alene og likevel lykkelig for befrielsen i form av en utløsning.

Hun pustet ut. Så ut av vinduet. Kanskje hun skulle gå ut i helga?

Legg igjen en kommentar