Ditt ønske er min lov

Denne novellen er vist 4163 ganger.

Hanne sitter i badekaret. Det varme vannet har løst opp de stive musklene hennes, og den ene hånden beveger seg rytmisk mellom bena. Det er like før hun kommer så hun får sluppet ut all den indre spenningen som har bygd seg opp i løpet av en lang dag, og hun er full av forventninger. Da ringer telefonen.

Kjapt ser hun på nummeret til den som ringer, – ISDN har sine fordeler, før hun løfter av røret. Hun sier ingenting, bare lytter, før mannen i den andre enden legger på. Sakte legger hun telefonen ned igjen, reiser seg opp, og tørker kjapt av seg med et frottéhåndkle. Så faller håndkleet til gulvet, og hun går til ytterdøren.

Hun nøler et øyeblikk før hun åpner. Tenk om noen av de andre i oppgangen er utenfor? Så tar hun seg i det og åpner døren. Det er folketomt utenfor. Med rolige skritt går hun frem og plukker opp esken som er plassert på den andre siden av gangen. De nakne føttene hennes etterlater seg våte fotavtrykk på det støpte dekket. Med adskillig raskere skritt piler hun inn igjen og lukker døren bak seg, før hun ivrig river opp esken.

Akkurat som hun var blitt fortalt, inneholder den et kort sort skjørt i ett mykt silkeaktig stoff, en tynn bluse i det samme stoffet og ett øyebind i sort, mykt skinn. Hanne lar esken stå, og går naken inn på badet for å sminke seg, før hun tar på seg det nye tøyet. Med øyebindet i hånden åpner hun døren, og begir seg ut i den mørke høstnatten.

Hanne er kåt, og kjenner fuktigheten mellom bena. Hun kan ikke dy seg, men stryker forsiktig en hånd mellom bena, før hun fører fingrene opp til munnen. I det siste har hun virkelig lært å nyte smaken av sine egne safter, og hun har begynt å lengte etter å smake på en annen kvinne. Kanskje hun skal få oppleve det i kveld? Bare tanken sender en ny strøm av begjær gjennom kroppen hennes.

Skrittene hennes er målbevisste og raske, selvom hun innerst inne er litt nervøs. Månen står høyt på himmelen og kaster et mykt, spøkelsesaktig lys over den smale gangveien som leder innover i parken. Hun teller skrittene. Bare en hund som bjeffer langt unna bryter stillheten. Forsiktig ser hun seg over skulderen. Nervøsiteten kommer til overflaten nå som det er like før noe skal skje, men samtidig finner hun det utrolig opphissende. 100 skritt!

Noen meter til side for gangveien står en enslig benk. Den er tilsynelatende trukket litt vekk fra sin opprinnelige plass og den ser ganske malplassert ut der den står i det ankelhøye gresset.

Hanne setter seg på benken. Treverket er kaldt, og de første doggdråpene har gjort den fuktig. Med en gang kjennes benken som is mot de bare lårene hennes som stikker ut under det korte skjørtet. Hun retter litt på blusen, før hun med skjelvende fingre tar på seg øyebindet. Mørket er totalt. Så venter hun…

Hun vet ikke hva hun venter på, og har ingen ide om hva som venter henne denne natten, men hun har etterhvert lært å nyte denne totale underkastelsen. Dette å gjøre akkurat det hun får beskjed om, uten å vite noe som helst om hva som kommer til å skje. Hjernen begynner å arbeide med alle de ting som kan skje, og hun drømmer seg langt bort.

Plutselig registrerer hun en svak lyd som om noe beveger seg i gresset, og hun bringes tilbake til virkeligheten igjen. Så blir det helt stille. Hun blir sittende med alle sansene i helspenn, og kroppen sitrer svakt av spenning.

Det går ett støkk i henne da noe som kjennes ut som en myk fjær stryker henne over kneet, og hun trekker det hurtig til seg. Så blir hun sittende helt stille igjen. Bare den tunge pusten røper henne. Hanne husker på resten av den korte beskjeden fra telefonen.

– Gå til parken, gå inn på nordsiden, ca 100 meter inn langs stien vil du se en benk som står noen meter til høyre for stien. Sett deg på den og ta på deg øyebindet. Du skal ikke bevege en muskel før du får beskjed om det.

– Å ja, en ting til. Du kan la trusene ligge igjen i skuffen hjemme.

Hun angrer nå på at hun også lot BH’en bli igjen hjemme der hun sitter. Brystvortene er stive av kulde og presser mot blusen. Eller er det bare begjæret som brenner i henne, – det voldsomme begjæret som har fått en helt ny glød den siste tiden?

De eneste lydene som kan høres nå er fra en enslig gresshoppe, så hun har såvidt begynt å tro at berøringen bare var et resultat ev hennes egen over ivrige fantasi. Da kjenner hun noe igjen som stryker henne nedover halsen. Hanne trekker pusten dypt, og blusen glir litt til siden.

Hun er nå sikker på at det er en fjær som benytter anledningen til å gli nedover. Tuppen av fjæra finner veien såvidt innenfor kanten av blusen, og hun kjenner hvordan den presses mot huden i ett forsøk på å komme inn til brystene hennes. Resignert trekker fjæren seg tilbake, glir oppover halsen igjen, og over haken før den blir borte. Like etter kjenner hun den igjen, nå oppå kneet, før den beveger seg rundt benet og begynner sakte å gli oppover innsiden av det ene låret hennes.

Hanne skiller villig bena en tanke, som for å lokke fjæren lengre opp. Og den glir oppover, stadig lengre opp, i små sirkler, helt til hun kjenner den stryker henne akkurat der hvor låret stopper og kjønnet begynner. Så blir den borte igjen.

Hanne åpner munnen som for å spørre hvorfor den ble borte, hvorfor hun blir nektet denne nytelsen, men hun lukker den igjen. En hånd legger seg på huden mellom brystene, og kraftige fingre borrer seg inn under blusen. Den øverste knappen spretter opp, og ivrige fingre legger seg rundt det ene brystet hennes. En annen hånd legger seg på låret hennes, og presser skjørtet oppover.

Hun lukker øynene bak øyebindet. Alt som står i hodet hennes nå, er hendene som berører henne, – varme hender som glir over kroppen hennes. En finger er litt lengre enn de andre, og hun rykker til idet hun kjenner fingertuppen så vidt berøre klitten. Mannen stopper, nøler ett øyeblikk, før han begynner å stryke henne opp og ned langs kløften mellom bena.

Hun rykker til igjen idet han på ny stryker over klitten hennes, og hun stønner lavt. En annen finger finner åpningen mellom kjønnsleppene, og hun presser bena så langt fra hverandre hun kan i det korte skjørtet. Hanne ønsker bare at han skal trenge inn i henne, og hun slipper å vente lenge. Det øverste leddet av en finger glir inn i henne. Så, – sakte men målbevisst glir den lengre inn, helt til hun kan kjenne hele hånden ligge mot kjønnet sitt. Så trekker han seg tilbake, men bare for like etter å bevege seg inn i henne igjen.

Fingeren glir ut og inn av henne noen ganger i lange beherskede bevegelser, før han trekker seg tilbake og etterlater et dypt savn. Brått kjenner hun fingre som glir over leppene sine, fingre glatte av hennes egne safter. Ivrig åpner hun munnen, og lukker leppene rundt to fingre. De smaker av hennes safter, og hun suger uoppfordret i seg hver dråpe.

Hånden som masserte brystet hennes blir borte, og hun kan høre hvordan pusten til mannen går tyngre. Han er tydelig fryktelig kåt. Så hører hun et svakt knepp, som en bukseknapp som spretter opp, – så en knapp til, før hun hører stoff skrape mot hud.

Sekunder senere kjenner hun noe varmt og hardt dunke borti kinnet sitt, så borti nesen, før det støter borti underleppa hennes og legger igjen en dråpe med fargeløs væske. Tungen til Hanne glir over underleppa, og hun slikker det i seg. Smaken kan hun kjenne igjen hvor som helst.

Sakte løfter hun en hånd for å gripe rundt den, men en hes, myndig stemme stanser henne:

– Bare munnen!

Lydig senker hun hånden, og setter seg litt tilbake. En hånd legger seg bak nakken hennes, fingrer fletter seg inn i håret hennes, og trekker henne frem mot pikken igjen. Hanne holder munnen lukket, og kjenner hvordan tuppen stanger mot leppene hennes. Hånden tvinner seg hardere inn i håret hennes og trekker nakken litt bakover. Hanne skiller leppene for å ynke seg, men i det hun åpner munnen på glytt, glir pikken inn og tvinger henne til å tie.

Hun glemmer smerten, og begynner å suge ham ivrig. Tungen hennes sirkler langs kanten av kukhodet, og mannen stønner høyt, – tydelig fornøyd med hva hun kan oppvise av ferdigheter. Stønnene hans oppildner Hanne enda litt mer, og hun strammer leppene hardt rundt pikken, før hun begynner å bevege hodet sakte frem og tilbake samtidig som hun runker ham sakte med munnen.

Hånden i håret hennes løsner grepet, og hun drister seg til å la den ene hånden stryke over mannens baller. Han reagerer ikke, så hun begynner forsiktig å stryke oppover. Det går ett støkk i henne når hun kjenner den flate, faste maven. Trond har en liten mave, ingen stor mave, men i en alder av 40 år har han rukket å samle opp litt. Denne mannen derimot har overhodet ingen mave. Disse mavemusklene er stramme, – så stramme at hun kan telle ringer. Hun har overhodet ingen ide om hvem som eier den stolte pikken som i øyeblikket befinner seg inne i munnen hennes.

Et øyeblikk nøler hun, vurderer å trekke seg vekk, og rive av seg øyebindet. Men den fremmede registrerer nølingen hennes, tar nok en gang og fester grepet i håret hennes og tvinger henne til å fortsette. Den andre hånden hans stryker henne nedover halsen, og legger seg rundt det ene brystet hennes.

Hanne svarer med å legge hånden sin rundt pikken, helt inne ved skaftet. Forsiktig klemmer hun prøvende på den, før hun strammer grepet. Hun blir overrasket over hvor hard den er. Den gir overhodet ikke etter uansett hvor hardt hun klemmer. Så begynner hun å bevege hånden opp og ned langs skaftet. Mannen stønner høyt, og Hanne kjenner den svakt salte smaken av noen dråper som presses ut av ham.

Brått blir hun overmannet av en voldsom trang til å kjenne ham komme i munnen sin. Hun øker tempoet samtidig som hun forsiktig stryker ham over ballene med den andre hånden. Mannen stønner igjen, og Hanne kjenner hvordan pikken brått svulmer litt opp i munnen. Hun strammer grepet rundt roten av pikken og klemmer så hardt hun kan. Mannen begynner å skjelve, knærne hans truer med å klappe sammen, og han stønner høyt og langtrukkent.

Noen få dråper kommer forbi Hannes jerngrep, og hun fjerner hånden. Straks kjenner hun en sprut treffe ganen med voldsom kraft. Munnen hennes fylles, og hun svelger unna så godt hun kan, men det kommer for mye, for fort. Igjen fylles munnen, og hun må trekke seg litt unna. Den neste strålen treffer henne på nesen og kinnet, samtidig som hun prøver å få igjen pusten. Så lukker hun igjen munnen om pikken, og sluker den siste lille spruten som presser seg frem.

Forsiktig klemmer og runker hun ham litt til, trekker ut de siste dråpene av ham, helt til hun kjenner hvordan han mykner i hennes grep. Manne trekker seg litt unna, og hun blir sittende usikker igjen. Hun kan høre ham trekke på seg klærne igjen, før han bøyer seg frem så hun kjenner noe skjegg stryke seg over kinnet.

– Takk, det var deilig.

Så hører hun skritt som fjerner seg i natten. Ett øyeblikk tenker hun på å reise seg å se etter ham, men behersker seg i siste liten. Hanne vet at hun for fremtiden kommer til å bli forfulgt av et evig spørsmål hver gang hun ser en høy veltrent mann med skjegg:

– Var det ham hun møtte i parken den gangen?

Legg igjen en kommentar