Duften av høst

Denne novellen er vist 4407 ganger.

Det lukter spesielt av høst, når bladene på trærne blir gule, og den første rimen i gresset ligger der. Det lukter friskt.. rent… som en ny start.
Du kjenner den best tidlig på morgenen, før sola tar tak, og varmer opp bakken, gir et kunstig inntrykk av at sommeren ikke helt er over enda.
Men det er den, den er bare ikke klar over det selv..
Snart kommer det mere kulde, frosten setter inn og den første skjøre isen begynner å dannes på sølepyttene innover skogsveiene.
Trekkfuglene flyr i tette formasjoner, du kan høre dem enkelte ganger, der de flyr høyt oppe på himmelen, på vei mot varmere strøk, der sommeren varer evig.
Hjemme: Solen er i ferd med å stå opp, det er tidlig, så tidlig at vi rekker å se åsene farges røde i det solen står opp bak dem.
Det er en eneste grunn til at vi er oppe så tidlig, vi skal tilbringe dagen ute.. en tur i skogen, til et fint, passe stort vann jeg vet om, jeg håper bare det fremdeles ligger der.
Det er så lenge siden jeg har vært der at jeg knapt vet om det er der lenger, eller om alt vannet har fosset ut i romeriksporten.
Kvelden i går var lang.. og deilig.
God mat, sex og koseprat, langt ut i de små timer.
Det er fremdeles litt varme i peisen når vi står opp, så det er ikke så mange timer vi har sovet.
Hvor mange vet vel ingen av oss, for min del føles det som om tiden har stoppet, men det er vel bare en drøm.
Et ønske om at dette ikke skal ta slutt.
Tanken på at det bare dreier seg om en kort helg, før virkeligheten og jobben kaller igjen er ikke god.
Jeg gjør mitt beste for å fortrenge det, leve i nuet, nyte så lenge jeg kan, ikke bekymre meg over hva fremtiden har på lur, bare se med forventning fremover.. håpe..
Håp er vel kanskje, ved siden av evnen til å smile, en av de få tingene som skiller menneske fra endel andre pattedyr.
Sekkene står klare, det var noe av det siste vi gjorde i går.. før vi beveget oss inn mot sengen, og ga oss hen til å nyte hverandre.
Nyte hverandres kropper som flettet seg inn i hverandre.
Armer og bein som flettet seg inn i hverandre.. der vi sammen brakte hverandre høyere og høyere opp.
Men det var i går.
En ny dag truer, og vi lemper sekken ut i bilen, før jeg ser meg nødt til å skrape litt is av ruta før vi starter.
Det er ikke langt vi skal kjøre, vi kunne fint gått den biten, vi skal tross alt gå endel lengre enn det, men det føles bedre å gå på mose belagte stier, eller skogsveier, enn hard sort asfalt.
Det er ikke en bil på veien, og jeg halvveis venter at du skal legge hodet ditt i fanget mitt, og begynne med noe rart der.. men du gjør det ikke, og det er kanskje like bra, for hadde du gjort det så måtte jeg jo ha kjørt en kjempeomvei.
For å få litt tid til å nyte..
Vi parkerer, og lemper sekkene på ryggen, og begir oss innover. Vi har fremdeles ikke sett et menneske, men hvem trenger mennesker når man har slik natur.. solen glitrer i det fuktige gresset, og en fugl prøver desperat å få litt liv i skogen med sangen sin.
Det er lenge siden jeg har vært her, men det er som om det var i går, jeg husker hver minste lille detalj, og heldigvis alle snareveiene.
Vi snakker ikke mye når vi går innover, fordi det er ganske bratt stigning, en ganske lang bratt stigning faktisk.
Faktisk så kan jeg ikke huske at den var så lang, og så bratt.
Det er nok for lenge siden jeg var her allikevel.
Men langt om lenge kommer vi frem, og gjennom trærne kan vi se vannet.
Det er en liten odde der syntes jeg å huske, en odde med en gammel bålplass på, og noen tømmerstokker som ligger rundt.
En gang for noe som virker som en evighet var jeg en av dem som trakk frem de stokkene. Rappet dem fra en bonde som hugget tømmer.
Men det er lenge siden nå, det var den gangen jeg var speider, og ivrig friluftsmann. Det er faktisk en evighet siden.
Kanskje var jeg enda ikke mann, jeg hadde enda ikke lært så mye om det å være mann, men jeg var ihvertfall frluftsgutt.
Bonden hadde så mye så han merket det vel ikke uansett, og om han hadde merket det.. vel vi lagde en fin plass som han kunne bruke når han følte for å sitte for seg selv med en kopp kaffe om morgenen, og bare la tankene flyte.
Kanskje også fiske litt, for ørret er det nok av i vannet der, det hopper og spretter. Selvom jeg personlig ikke har fått noe som er verdt å skrive hjem om, så går det utallige historier om den store ørreten, den som en uheldig fisker mistet.
Den ørreten vokser fortere etterhvert som årene går, og den har vel ihvertfall passert 15 kilo nå.
Men det var ikke fisk vi var her for å fange.
Skulle ikke fange noe som helst vi.
Vi lemper av oss sekkene, trekker frem noe å sitte på, og setter oss godt til rette.
Selvom det er høst så varmer solen godt.
Jeg setter meg bak deg, slik at jeg kan holde rundt deg, der vi blir sittende å stirre utover det blikkstille vannet.
Hendene mine glir over nakken din, opp på hodet og fletter seg inn med håret ditt.
Du lener deg litt lengre bakover, og jeg lar hendene gli over ansiktet ditt.
Fingertuppene følger øyenbrynene og glir ned langs neseryggen.
En finger glir over leppene dine, og lekent prøver du å fange den med munnen din.
Tungetipper rekker så vidt å berøre den før den glir ned til haken din, og følger buen ned langs halsen.
En hånd glir ned under genseren din.
Du er varm under, og fingrene følger kurven til det ene brystet ditt.
To fingre legger seg om brystvorten og klyper lett.
Du lener hodet bakover, og jeg bøyer meg frem, finner leppene dine imot mine.
Det smaker litt salt.
Den andre armen min legger seg om livet ditt, hånden stryker den silke glatte huden på maven din, finner navlen, og glir forsiktig rundt før den følger kurven nedover.
Jeg kan kjenne de øverste hårene mot fingertuppene.
Du åpner knappene i buksa, og sprer bena litt, gjør det enklere for meg å komme til.
To av fingrene mine skiller kjønnsleppene, og langfingeren glir langs sprekken.
Presser lett mot klitten, og du trekker pusten dypt.
Fingertuppen glir litt lengre ned, finner åpningen, og presser lett mot den… og det øverste leddet av fingeren min glir inn i deg.
Det er varmt, trangt, og jeg kan kjenne den litt ruglete overflaten, rett på innsiden av åpningen.
Du kysser meg på kinnet, før tungen din lager et fuktig spor over mot øret mitt, der du fanger øreflippen min mellom leppene dine.
Ett svakt stønn øker i styrke etterhvert som fingeren sakte glir inn i deg, og tommelen begynner å gli opp og ned i det fuktige sporet.
Uten å fjerne fingrene glir jeg sideveis av stokken, og plasserer meg selv midt foran deg, mellom bena dine.
Forsiktig får jeg lirket buksen litt lengre ned, slik at jeg får plass til å legge hodet i mellom lårene dine.
Tunga finner veien til den våte spalten, og begynner å gli opp og ned.. sakte og forsiktig.

Legg igjen en kommentar