Eli Baba og ånden i lampen

Denne novellen er vist 7668 ganger.

Det glitret i gull, sølv og edle steiner i den store hulen. Det eneste lyset som fikk alt til å skinne så vakkert, var oljelampene på huleveggene. De små flammene fikk skyggene til å danse og hele hulen ble levende og trolsk.

Eli Baba trådte forsiktig inn og så seg rundt med store øyne. Det glitrende gullet gjenspeilte seg i de brune øynene som funklende stjerner, og huden var like gylden som veggene i hulen. Veien hit hadde vært lang og farefull, og endelig var hun ved målet. Hun skalv av spenning mens blikket gled over rikdommene. Hun var på utkikk etter noe spesielt. På en søyle innerst i hulen sto det hun lette etter. Lampen! Den lampen som hennes mormors mormors mor hadde funnet og fortalt om, og som hadde vært i familien i generasjoner inntil for femti år siden. Da ble lampen røvet og gjemt – og glemt. Helt til Eli fant en gammel pergamentrull der mormoren hadde skrevet om lampen og dens hemmeligheter. Og hulen den var gjemt i.

Eli gikk bort til sokkelen, strakte hendene ut og løftet lampen forsiktig opp. Hjertet banket hardt og fort. Spent satte hun seg på gulvet og gned den forsiktig med det blå, flortynne sløret hun var svøpt inn i. Gjennom stoffet kunne en ane skyggene av en vakker kvinnekropp med modne, runde former og slanke lem. Elis øyne ble større da røyk begynte å tyte ut av lampetuten. Den steg opp og tok langsomt form mens hun holdt pusten. Røyken ble mørkere, fikk hode, hender, kropp… og et par ben. En mørk, kraftig lampeånd iført et hvitt lendeklede og en rosa turban. Under lendekledet kunne en tydelig se konturene av noe stort som presset mot stoffet. Eli satte lampen fort fra seg, og bøyde seg ærbødig i støvet for dette mektige.
– Hva er det du gjør? En mild, mørk stemme lød i hulen. Hun gispet svakt da ånden la en hånd under haken hennes og fikk henne til å se opp. – Det er ikke du som skal bøye deg i støvet for meg, lille hersker. Det er omvendt, vet du ikke det?
– Jeg… bare… Så vakker du er, hvisket Eli og nøt uhemmet synet. Ansiktet hennes hadde et tilbedende uttrykk, blandet med fortryllelse og ulmende begjær mens blikket gled over åndens kraftige brystkasse. De muskuløse armene og bena avslørte ikke at han hadde ligget i lampen og ventet i over femti år. Ansiktet var mørkt, nesten som hos en neger. De vakre trekkene i ansiktet tiltrakk Eli så det gjorde vondt. Mørke, markerte øyenbryn, smale kinn, smale lepper og et hypnotiserende, nesten djevelsk blikk i smale øyne. Selv var hun lysere enn ham, med mørkt, langt hår og buede øyenbryn, en liten, rund munn med fyldige lepper og store øyne med lange vipper rundt. De fyldige brystene hevet og senket seg når hun pustet opphisset og brystvortene knoppet seg ivrig, de struttet hardt mot det tynne stoffet hun var svøpt inn i.
– Hva ønsker du, Eli Baba? spurte ånden og bøyde seg. – Dine ønsker er min lov. Men husk… Han reiste seg og gikk et steg mot henne, sto rett foran henne og utstrålte en så dyrisk sensualitet at Eli ble svimmel. Varme flommet gjennom kroppen mens hulen langsomt gikk rundt. – … du får bare tre ønsker.
– Bare tre ønsker, og så… hva da?
– Jeg er et familieklenodie, smilte ånden og Eli nikket mens hun tenkte på sine formødre. – Jeg går i arv mot èn betingelse. Bryter du den, blir du evig forbannet. Ånden så alvorlig på henne. Han la hendene på skuldrene hennes, for å understreke tyngden i ordene.
– Hvilken … betingelse? sa Eli stakkåndet. Hendene hans var så varme, de sendte stråler nedover skuldrene, utover i kroppen og hun ble med ett så mo i bena. Skrittet ble varmere, mykere og hun stirret betatt inn i øyene hans. Det sitret og brant i kroppen. Eli var blank i øynene og kinnene blusset.
– Å holde meg skjult for de mannlige familiemedlemmene.
– Det er ikke vanskelig, smilte Eli lettet. Ånden smilte tilbake, tennene hans glitret hvite. – Men hvorfor skal du bli hos meg når du allerede har oppfylt ønskene mine?
– Det skal jeg vise deg. Åndens blikk var intens og hendene hans dro henne nærmere. Hun skilte leppene da han la munnen mot hennes. Hektisk trakk hun pusten gjennom oppspilte nesebor da hun kjente tungen hans. Myk, våt, letende. Den fant hennes og kjælte med den, strøk rundt den, kilte… Leppene var myke og deilige. Hun smakte på ham, lukket øynene og nøt kysset.

Da han avbrøt kysset oppdaget hun at han hadde svøpt sløret nesten av henne. Hun sto halvnaken foran ham. Det eneste som dekket kroppen, var et tynt lag med florlett stoff. Gjennomsiktig. Han kunne se alt gjennom et slør av blått! Og det brant uutholdelig mellom bena. Elis hender skalv da hun strakte seg etter lendekledet hans. Huden var varm der fingrene hennes strøk ham på magen. Tankene var like ulne og tykke som tåken i lampen. Hendene handlet på egen hånd, og han trakk seg ikke vekk da hun løsnet lendekledet og lot det falle ned på hulegulvet. Det var varmt i hulen. Det var som om det varme, gyldne skinnet fortrengte kulden der inne. De sto nakne foran hverandre da ånden trakk vekk den siste fliken av sløret. Nakne og opphissede. Hun var stinn av begjær, brystvortene sto rett ut, stive, like knallharde som lemmet hans.
– Ta meg, hvisket hun og angret i samme øyeblikk. Der forsvant ett ønske, men noe sa henne at det ville være verd det. Kroppen mente i alle fall det, for fingrene hans var på leting nå. De fikk gåsehud til å jage ilende nedover ryggen. Så myk huden hans var! Hun la armene rundt halsen hans, smøg seg inntil og kjente det bankende lemmet mot venusberget. Så stor. Forlokkende.

Hun skjøv ham litt vekk, så nedover kroppen hans, stønnet da hendene strøk henne mildt over baken, så litt hardere for til slutt å massere rumpeballene med runde, seige, kraftige tak. Hun fulgte den mørke, brune huden nedover magen med blikket, ned til kjønnshårene og sperret opp øynene da hun så hvor stor han virkelig var. Eli gispet. Så stor? Enorm! Han kom til å sprenge henne. Og tanken på dette fikk musklene i skjeden til å trekke seg sammen som om de gledet seg til å ta imot ham. Sprenge henne… Trenge inn, dypt, dypt inn i grotten, skattkammeret. Hun snappet etter pusten da fingrene hans fant skatten og det flytende gullet av kjønnssafter. Smattende, våte lyder hørtes da fingrene masserte rolig i kvinnelig fuktighet. Blikket hennes ble slørete, og hun kjente seg ullen og fjern i hodet da hun så inn i øynene hans igjen. Hulen virket så mye lenger vekk nå.
– Han har forhekset meg, tenkte hun. Det var det siste hun tenkte på lenge, for tankene sluttet å fungere da kroppens begjær tok over. Tre fingre trengte dypt inn, så dypt at skjedeveggene sitret og Eli ropte i nytelse, hørte ekkoet av sin eget nytelse bli kastet rundt i den gyldne grotten. Bena skalv, de orket ikke bære henne lenger.
– Slikk meg, vær så snill, hvisket hun og sank sammen på gulvet, på sløret sitt.

Ønske nummer to. Hun la seg på ryggen uten å slippe blikket hans med sitt. Strøk magen sin, lårene, ned til knærne, oppover innsiden av lårene og spredte bena da han la hendene på knærne og bøyde dem til side. Han strøk forsiktig med kilende fingre over det lengtende, sitrende kjønnet, strøk oppover magen mens han la seg til rette, fant brystene og strøk dem fjærlett mens han pustet henne i underlivet. Klitoris ropte mot ham, kjønnsleppene brant og et nytt rop av begjær ble kastet mellom huleveggene da han boret ansiktet ned i musa og lot tunga rotere hardt rundt gledesknoppen. Hun skalv, vred seg, grep etter håret hans og holdt ham fast, presset ansiktet ned i kjønnet sitt og steg, steg… Stråler spredte seg fra underlivet, jòg utover i kroppen og overtok totalt. Eli skrek sanseløst, rev ham i håret.
– Stikk den inn, gispet hun og stirret vilt på ham da han løftet hodet og så på henne. Han var kliss våt på haken av de blanke saftene.

Det tredje ønsket. Uten å nøle reiste han seg opp på alle fire, stilte seg på knær mellom de skrevende bena og styrte seg på plass mens Eli stirret på det digre lemmet i hånden hans. Forhuden var halvveis dratt tilbake, en liten sprekk smilte mot henne ytterst på tuppen av glansen, som var dyprød og blodfylt. En tung dråpe av sæd hang under sprekken, lemmet var overfylt og knallhardt.
– Nå sprenges jeg, tenkte hun og knep øynene sammen da han langsomt og pinefullt trengte inn. Først såvidt innenfor, så litt ut igjen for å fordele saftene rundt åpningen slik at det ble lettere å trenge inn med alt han hadde. Eli kunne tydelig kjenne skjeden vide seg ut, kjente veggene åpne seg for ham mens han gradvis kom lenger inn, og hun kjente ham trenge helt til bunns. Uten å sprenges. Han var enorm, så stor at det gjorde litt vondt og det var godt. Nervene rundt skjedeveggene formelig skrek av nytelse. Hun åpnet øynene igjen og så sløret på ham. Det var noe dyrisk i blikket hans, et speil av hennes blikk. Han bøyde knærne hennes bakover, la armene over undersiden av leggene hennes og la hele sin tyngde mot undersiden av lårene hennes slik at knærne nesten ble presset helt ned i gulvet ved ørene. Helt til bunns var han, og for hvert støt han presset seg inn, stønnet hun med begjærlige rop og grov neglene inn i setemusklene hans. Hun kunne kjenne musklene under hendene sine, baken trakk seg sammen hver gang han trengte inn. Hun steg, sank, fløt… Til slutt snurret hele grotten rundt og alt ble rosa, til og med kloremerkene på baken og ryggen hans mens Elis skrik gjallet gjennom hulen da orgasmen ristet gjennom henne.

Hun skalv i lårene da han trakk seg ut, måtte ha hjelp til å samle bena. Det hadde vært for fantastisk. Allikevel hadde hun en ulmende, tam følelse av å ha kastet bort tre verdifulle ønsker. Det var begjæret som hadde talt. Eli samlet bena og så beklemt på ham da han grep hendene hennes og dro henne opp i sittende stilling med ham mellom bena. Han satt foran henne, med ett ben på hver side av henne. Tyve centimeter mellom hvert kjønn. Intimt og godt. De skrevde rundt hverandre.

– Så hva er dine tre ønsker, Eli Baba? Lampeånden strøk henne forsiktig over de nakne brystene. Knoppene stivnet mot fingrene hans da han kilte dem med fingertuppen. Eli så forbauset på ham, så inn i et par dypbrune, vennlige øyne.
– Men… jeg trodde at jeg hadde ønsket allerede. Begjæret begynte å ulme igjen. Hun skjønte hvorfor hennes formødre hadde forgudet denne lampen. Denne ånden.
– Det var ikke ønsker. Det var selvfølgelige tjenester, som du vil nyte godt av også når ønskene dine er oppfylt. Så lenge du ikke bryter betingelsen. Så… Han smilte tålmodig og strøk henne lett på lårene. – Hva er dine tre ønsker?

Eli så på ham, spent. Hun hadde tre brennende ønsker, men hadde hun mot til å fortelle det til ham? Ånden smilte svakt, kunne tydelig se at hun nølte.
– Kom igjen. Han ga henne et lett kyss. Eli trakk pusten.
– En vakker, flink elsker. Hun så ham direkte i øynene, det prikket i hodebunnen. – …med et stort, deilig lem… Nå prikket det mellom bena også. – …og som aldri blir sliten i tunga.
– Det har du allerede, Eli Baba, smilte ånden. – Du fikk det da du gned på lampen. Eli lo lykkelig da ånden generøst slo ut med armene. – Så ønsk i vei.

Eli svøpte det tynne sløret rundt de nakne skuldrene og nøt synet av elskeren foran seg mens hun avslørte sine tre ønsker og gledet seg til fremtiden.

Slik hennes mormors mormors mor hadde gjort første gang.

Av: Berit Hagen

Legg igjen en kommentar