Denne novellen er vist 4969 ganger.
Jeg er en av dem som lar tankene vandre når jeg hører på musikk. Det vil si; når jeg setter meg eller legger meg ned kun med det mål for øyet å lytte. Som musikken til Jean Michael Jarre, da flyter tankene hit og dit sammen med den strømmende synth-musikken.
Med Jørn Hoel var det annerledes. Tankene strømmet ikke hit og dit, men forble rundt ett tema. Særlig når han sang «Vi skal elske i sneen.» Kanskje hjelper det ekstra godt på fantasiene at jeg er alene i senga for tiden. Kanskje.
Jeg kjøpte cd’en for mange år siden. «Varme utav is.» La meg ned på sofaen, lukket øynene og ble med på «Gråt når det e over» og «Elsk mæ sakte»… Men da han begynte å synge om en natt i måneskinn og handa hans i min, da ble jeg med ham dit sneen faller. For et vakkert bilde kom fram i tankene mine, slik det gjør hver gang jeg hører den sangen nå. Ikke under en nordlyshimmel som gnistrer, slik Jørn vil, men under en snetung, skyfull himmel, orange i gjenskinn fra alle gatelyktene rundt oss. Rundt meg og deg, mannen i mitt liv. Ham jeg enda ikke har truffet. Men vår kjærlighet er varm nok til å elske i sne…
Det er en offentlig park. Nysnøen ligger tykk og innbydende som en myk, stor madrass. Busker og trær rundt oss er dekket av dette hvite, står med snøtunge grener bøyd ned mot bakken i frossen positur.
Vi går hånd i hånd innover det jomfruelige landskapet og lager spor i det uberørte vakre. Lydene er dempet ned og når vi lavt snakker til hverandre, virker det som om hele verden er kledt i lyddempende stoff. Alt er lyst orange. Snøen glitrer i skinn fra gatelyktene og gir parken et romantisk, stemningsfullt preg. Du står bak meg med armene rundt meg. Jeg sukker dypt og tilfreds da du tar skjerfet mitt av meg og kysser meg varsomt og varmt i nakken. Sender varm løpeild nedover ryggen min og får meg til å trekke pusten i et gisp. Jeg snur meg, ser deg inn i øynene mens varme følelser vibrerer inni meg. Du smiler. Stryker meg på kinnet med en vottløs hånd og brått ser jeg at du har tatt av deg både lue og skjerf, og åpnet jakken.
Jeg sier ingenting når du begynner å kle av meg. Det er en offentlig park, men alt er stille og vi er alene i en orange eventyrverden der sneen er varm nok til å elske i. Etterhvert forsvinner klærne våre, blir liggende oppå sneen mens store, grasiøse flak langsomt daler ned fra den orange, skytunge himmelen. Digre, stille sneflak som treffer bakken lett som et kyss. Om jeg lukker øynene kan jeg kjenne det, de lander på pannen min, på kinnet mitt… eller er det leppene dine som legger fra seg fuktige kyss på huden?
Nakne står vi foran hverandre. Skjelver. Ikke av kulde, men av et ulmende begjær som har begynt å brenne. I hverandres favntak kjenner vi ilden som flammer, en ild av lyst. Du presser deg mot meg, jeg kan kjenne begjæret ditt, fører en hånd ned mellom oss, stryker det blodfylte lemmet mens jeg kysser deg varmt. Du er helt hvit i håret av sneflak nå, slik som meg. Vi synker ned i den myke sneen med armene tett rundt hverandre. Uten å slippe leppene dine med huden min, kysser du deg nedover halsen og til et bryst. Tar knoppen min i munnen og får den til å blomstre i sneen. Jeg presser kroppen tett inntil deg, kjenner lemmet mellom lårene og klemmer bena sammen. Beveger dem forsiktig opp og ned ved å vrikke på hoftene, slik at jeg masserer deg mens den ene hånden din har funnet min egen busk på venusberget. Jeg klarer ikke stå imot, sprer bena villig for dine letende fingre, lar dem søke inn blant de fuktige foldene, inn i varmen. Vi puster fortere, tyngre.
Det snør tettere nå. Jeg stryker hånden gjennom håret ditt, børster vekk snøen med et kjærtegn. Gisper da fingrene dine finner punktet, en ny knopp som får saftene mine til å strømme. Jeg griper etter deg, finner lemmet ditt og lukker hånden begjærlig rundt. Vil kjenne deg, kjenne smaken, lukten, hardheten… Smyger meg mellom bena dine, kravler på ryggen nedover mens du står på alle fire og venter for å se hva jeg gjør. Og da jeg tar deg i munnen, stønner du, leppene mine er varme og tunga mi myk. Forsiktig fører du hoftene fram og tilbake, tar meg såvidt i munnen mens jeg suger i meg smaken din, snuser inn lukten av deg med åpne nesebor. Varsomt snur du deg, bøyer deg ned og lukker leppene dine rundt kjønnet mitt. Et lite skrik av begjær unnslipper meg da gloen i underlivet blusser opp, som om leppene dine var et vindpust i vinterkvelden. Med lette, kilende kyss og en alt for varsom tunge jager du ildtunge etter ildtunge gjennom kroppen min, sendt ut fra et stadig større, flammende bål mellom bena. Jeg strekker hals, gaper over deg, tar deg så dypt i munnen at jeg kan lukke leppene rundt roten din. Du stønner mot kjønnet mitt da jeg senker hodet igjen med leppene godt lukket rundt lemmet. Lyden får det til å vibrere i leppene dine – og kjønnsleppene mine. Gud. Godt. Jeg strekker hals igjen, vil at du skal stønne mer mot kjønnet mitt og blir belønnet da jeg suger meg ned igjen. Med armene under lårene mine og med fingrene på kjønnsleppene, vider du meg ut og slikker knoppen med tungespissen. Lett og fort, og jeg stiger opp mot himmelen mens ilden synes å fortære meg i nytelse. Jeg legger en hånd mellom skulderbladene dine, den andre på hodet ditt, skyver underlivet opp mot deg mens jeg presser deg ned. Jeg spriker alt jeg kan med bena, kan kjenne varmen spre seg rundt åpningen da blodet strømmer rundt i de kjøttfulle foldene og safter pipler ut. Da du fører en finger halvveis inn, skriker jeg igjen og puster i forte, hikstende gisp. Og så, i det orange, snedekkede eventyret, kommer jeg som et fyrverkeri i nyttårsnatten. Skriker ut i den stille verdenen hvor alt er dempet av sne, hvor trær og busker og bakke er pakket inn i hvit mykhet som vi ligger og elsker hett i.
Du gir deg ikke før jeg hulker om nåde, utmattet i kropp og fullstendig tilfredsstilt i sjel. Gleden i ansiktet ditt da du snur deg rundt igjen, viser tydelig hvor mye du setter pris på å hjelpe meg til toppen. Du nyter å gi meg denne nytelsen. Og da jeg legger bena rundt deg og tar imot det snekalde lemmet ditt, stønner jeg når mitt varme kjønn møter din deilige kulde. Med øynene lukket i nytelse presser du deg inn i meg. Kjønnet mitt er blodfylt etter orgasmen og du er så deilig kåt at lemmet virker mer blodsprengt og hardt enn vanlig. Det er kaldt etter å ha vært i den friske vinterluften så lenge. Men det varer ikke lenge før varmen min har smittet over på det pumpende lemmet ditt. Halvveis ut, dypt inn, halvveis ut, dypt inn, taktfast og fortere. Du stuper inn i meg gang på gang, og jeg møter deg med hoftene i harde støt.
Nå er det min tur til å se at du stiger. Når du åpner øynene og ser på meg med et blankt blikk breddfullt av begjær, vet jeg at det ikke er lenge igjen til du kommer.
Da du begynner å mumle navnet mitt for hvert støt, renner dråper av svette nedover tinningene, ned halsen, nedover brystkassen… eller kanskje er det snøfnugg som har smeltet i heten vår? Kroppen din stivner, du stuper inn i meg for siste gang og blir der i et langtrukken stønn av nytelse. Så synker du ned og dekker meg med kroppen din, puster ut og krymper langsomt inni meg.
Da vi reiser oss opp for å ta på oss klærne, ser vi at kjærligheten vår har vært mer enn varm nok. Vi har elsket oss ned til grønt gress under den hvite sneen. Da vi følger våre egne spor ut av den tykke, orange sneen, ligger den nakne barflekken igjen som et tydelig bevis på hyrdestunden vår i vinterlandskapet. Men snøflakene daler tett og uopphørlig fra himmelen. Snart vil flekken være dekket. Det eneste som vil vises, er en grop i sneen. Og bare folk som går forbi kan fantasere om hva som har skjedd der. Unger som har lekt seg, bikkjer som har sloss…
…eller et par som har elsket i sne.
