Denne novellen er vist 12013 ganger.
Det var stille. Nesten ingen i studioet. Alle hadde gått hjem etter timen. Ikke at det var uvanlig; hun hadde bare ikke tatt seg selv i å tenke over det før. Her satt hun i resepsjonen, helt alene. Kanskje det var et par igjen nede i styrkerommet; hun syntes å høre de klingende lydene fra vektene iblant. Det kunne vel hende det var noen igjen i garderobene også. Hun kikket ut på parkeringsplassen. Ingen biler der; bare hennes. Den lille Mazdaen hennes far hadde latt henne få overta da han kjøpte seg ny bil i fjor. Hun elsket den. Aldri noe galt med den, og den tok seg frem overalt, selv på snødekte veier. Sistebussen til byen gikk snart, så hvis det var noen igjen nede så måtte de skynde seg om de skulle rekke den. Kanskje de planla å gå hjem; de hadde tross alt åpent en halvtime til. Hvorfor tenkte hun på dette nå? Vanligvis var det stengningsprosedyrer og surfing på nettet; hvorfor tenkte hun på om hun var alene eller ei? Var det ham?
«Unnskyld,» hadde han sagt. «Jeg lurte på om dere har spinning i dag?»
Han var like høy som henne. Det var det første hun la merke til. Hun var ikke særlig høy, så hun pleide å måtte se opp på guttene. Ikke så med denne. Han var ny. Trengte nye typer trening, sa han. Hadde fokusert for mye på jogging de siste årene, og hadde nesten ødelagt knærne.
«Her er syklene,» hadde hun sagt da hun viste ham rundt. «Du kan bruke dem når som helst, unntatt på spinningtimene. Vil du være med på dem kan du skrive deg opp på listene som henger her. Vi har noen ledige sykler i dag om en time. Er du med?»
Han nikket.
«Ja takk, gjerne.»
Det var da svært da. Hun viste ham styrketreningsrommet. Han kikket seg raskt rundt og hun så at det ikke var første gang han hadde vært i et styrkerom. Han hoppet rett over benkpressmaskinen og de andre ’klassiske’, og skrev straks opp frivektene og bukken på kortet sitt i stedet. Ting som gir muskler, men koordinasjon samtidig. Styrke, og ikke bare oppumpede muskler. Hun syntes å se det på måten han gikk på også. Han var ikke stor, men det var noe med holdningen hans – måten han… bar kroppen sin på.
Spinningtimen hadde vært veldig rar… var det derfor, kanskje? Hun satte i gang med intervallene, fikk folket med seg og fulgte musikken som vanlig – men hver gang hun løftet blikket for å se om ’elevene’ fulgte med var det ham blikket gikk til først. Han var ny, og måtte instrueres ekstra nøye, kanskje, var det det? Nei. Han hadde sittet på en sykkel før. Han fulgte takten hennes slavisk. Hun hadde satt inn sluttspurten det siste minuttet og slapp ikke øynene hans med blikket. Han hadde stirret rett tilbake og holdt tempoet helt til stoppeklokka sa stopp. Takten han holdt i nedkjølingen var høyere enn de andres. Musklene hans likte å jobbe, så det ut som.
«Er vi ikke ferdige?» hadde noen spurt…
Jo visst var de det. Klokka hadde pepet for et minutt siden, og tempoet hennes hadde vært altfor høyt til nedkjøling. Hun hadde kappkjørt med ham, tok hun seg i å måtte innrømme. De andre hadde blitt forvirret da hun ikke bremset ned.
«Det var gøy,» hadde han sagt. Hvem sier sånt? De andre sa: «Bra time,» «god trening» eller lignende hvis de sa noe som helst. Hvem går ut fra sin første spinningtime og sier: «Det var gøy»…?
Der var han. På vei ut. Han hadde vel løftet på noen vekter også. Hun hadde sjekket jentegarderobene; der var det ingen. Kanskje han visste om det var gutter igjen, så hun slapp å…
«Jeg er sistemann,» sa han, før hun rakk å spørre.
«Takk,» svarte hun. «…så slipper jeg å…»
Hvorfor ble hun varm i kinnene? Hvorfor i helvete ble hun våt? Han sto jo bare der. Han gjorde ikke noe annet, han bare sto der snakket til henne. Hun reiste seg opp og tok med nøklene. Var nok på tide å gå over huset – stenge det som kunne stenges. Var tidlig enda, men hvis det ikke var noen her, så…
«Bukken er løs, forresten.»
Hun snudde seg mot ham igjen, perpleks.
«Hva er…»
«Bukken. I styrkerommet. Skruene er løse, den kan falle ned. Jeg kan vise deg.»
Nå skjønte hun hva det var med stemmen hans. Han fullførte setningene, snakket rent. Høflig. Uvanlig. Hun fulgte ham ned til styrkerommet. Han gikk ned trappene uten å bevege overkroppen – halvt på tå, som en turner ville. Det krevde kontroll, men gikk mye fortere enn å sette vekten helt ned på hvert ben. Styrkerommet var tomt. Takviftene snurret sakte rundt; hun måtte huske å slå dem av på veien ut. Hun så på bukken som ble brukt til dipsøvelser. Han hadde rett. På undersiden satt to løse skruer. Det måtte ordnes i morgen. Hun reiste seg opp igjen, og ble med ett klar over at hun nettopp hadde vist ham hele baksiden sin. Hun gikk i en tettsittende two-piece med sports-BH, det var herlig å trene i – hun hadde bare glemt å skifte etter spinningen.
«Du trener mye?» spurte han.
«Ja, jeg har jo spinningtimene…»
«Ja, det ser jeg på lårene dine. Jeg tenkte på ryggen. Selv har jeg alltid hatt problemer med å trene ryggmusklene.»
Det var noe med ham – en fremtoning av ærlighet som fikk henne til å slappe av, og allikevel… ikke. Hjertet hennes banket, pulsen var som midt i en av timene hennes. Hvorfor? Hun hadde for lengst merket at følelsen hun kjente i magen var ren kåthet… men det var ikke noe med denne situasjonen som skulle forårsake noe slikt. Ingenting, kanskje bortsett fra blikket hans… stemmen, måten han gikk på, måten han stirret henne i senk på…
«Hvis du prøver denne her…,» sa hun og tok ham med til vektene man skulle dra ned til skuldrene. «En slags omvendt hang-ups-øvelse, hvis du sitter rett i ryggen slik, så får du trent…»
Hun la hånden på ryggen hans og kjente ryggraden gjennom T-skjorta. Presset mykt oppover og lot ham kjenne hvilken muskel som ville trenes om han gjorde det riktig. Plutselig skjønte hun hva hun drev med og dro hånda til seg. Hun hadde kjent på ham som om han var en gammel bekjent, eller en…
«Beklager… jeg…,» sa hun og kjente varmen i kinnene igjen.
Hun ble stående foran ham og hun måtte se ned i gulvet for å unngå blikket hans. Han var like høy som henne. Han la hånden rundt på baksiden og plasserte den på ryggen hennes. Lot den gli oppover på samme måte som hun hadde gjort. Hånden skalv ikke, slik hennes gjorde – hva var det hun drev med? Hva gjorde han for å gi henne den følelsen i magen? Hvorfor hadde hun så utrolig lyst på ham? Hvorfor sto hun der og kysset ham?
Hun tok seg igjen i å gjøre noe uten å tenke på det, eller engang legge merke til det. Hun hadde kysset ham, eller han hadde kysset henne, hun visste ikke. Hun kjente hendene hans på hoftene sine og kroppen hans inntil seg. Hun la armene rundt halsen hans og presset seg hardere inntil ham. Leppene hans smakte eple, og hun husket at han hadde kjøpt epler i resepsjonen tidligere. Tungen hans slikket langsomt hennes og hun besvarte det. Elsket det. Ville ha mer, måtte ha mer. Hjertet hamret vilt og hun dyttet ham mot benkene. Det brant en ild i henne og hun ville ha ham inni seg. Hun dyttet ham ned på benken og løsnet lissa i buksa hans. Joggebukse… så beleilig, tenkte hun og gliste. Han så forvirret ut, men smilte tilbake. Hun grep et hardt tak i buksekanten og dro den ned. En stor, hard pikk spratt frem og hun grep tak i den. Kjælte med den, dro forhuden tilbake og blottet det rosa hodet. Han stønnet. Hun ville suge ham. Hun elsket å suge, elsket smaken av den væsken som piplet ut av pikken før det kom, elsket å kjenne det rykke i hele underlivet under orgasmen mens sæden sprutet utover halsen og brystet hennes. Hun elsket det. Så hvorfor la hun ikke tungen på ham? Hvorfor tok hun ikke bare pikken i munnen og slikket ham i seg? Hun greide det ikke. Det brant i henne og hun måtte ha ham i seg. Igjen tok hun seg i å gjøre noe uten å tenke på det. Plutselig befant hun seg over ham med det harde lemmet på vei opp i fitta. Hun hadde revet av seg shortsen, spredt åpningen med den ene hånden og ledet ham på plass med den andre. Hun stønnet. Satte seg ned og kjente hardheten hans fylle seg. La hendene på brystet hans og satte neglene i ham. Hørte ham hive etter pusten idet hun kjente pikken treffe bunnen av fitta og presse imot. Hun var drivende våt og pikken hadde sklidd rett til bunns. Hun la seg fremover og lot ham komme helt inn. Dyttet underlivet mot hans. Kjente kjønnshåret hans gni mot den glattbarberte huden sin. Gynget frem og tilbake så pikken virkelig åpnet henne. Hun så på ham og smilte. Han smilte tilbake, og la hendene på puppene hennes – lot fingrene gli oppunder sports-BHen. Hun var våt av svette. Tok hendene hans bort og plasserte dem på de to store vektene som noen hadde glemt å rydde bort etter seg.
«Hold dem fast,» beordret hun og visste at han ikke ville kunne løfte dem.
Han grep hardt rundt dem og prøvde – forgjeves. Så begynte hun å ri ham. Med vekten på føttene løftet og senket hun hele underlivet. Gled opp og ned på staken hans. Begynte sakte og økte tempoet etter hvert, akkurat som i spinningtimene. Det ble varmt av friksjonen. Rumpa klasket mot underlivet hans hver gang hun satte seg ned, og hun kjente ham treffe bunnen. Hun kjente melkesyra i lårene, men trengte ikke holde ut lenge. Pikken gled raskt inn og ut av den våte, stramme fitta og gutten som lå under henne greide snart ikke mer. Han skar grimaser, stønnet høyt og greide nesten å løfte de tunge vektene fra gulvet. Kroppen hans strammet seg og hun kjente underlivet hans støte opp imot seg. Hun satte seg nedpå ham, la hendene på brystet hans og holdt ham nede. Satt stille på pikken, strammet til rundt ham i lette rykk og gned underlivet frem og tilbake. Til slutt stønnet han ukontrollert og hun kjente de deilige rykningene i lemmet hun hadde inni seg. Kjente ham komme. Dypt inne i seg. Hun ble sittende og stramme til rundt ham. Melket ham tom. Hun la seg fremover og la hodet på skulderen hans. Ble liggende og puste. Pulsen begynte å roe seg og hun kjente pikken begynne å bli myk igjen. Han gled til slutt ut av henne. Hun kjente det varme lemmet forlate hullet. Fitta var dryppende våt og klissete av både ham og henne.
De ble liggende der en stund og hente seg inn igjen.
«Det var kanskje ikke denne typen ’ny trening’ du hadde tenkt deg…?» spurte hun til slutt.
«Nei, egentlig ikke, men jeg kommer nok til å komme ofte på trening fremover,» smilte han.
På vei ut glemte hun å skru av takviftene…
