Denne novellen er vist 18916 ganger.
«Hei du», hørte jeg i dét bildøren på førersiden åpnet seg og Line satte seg inn. Line, ja. Line Larsen. Min elev, eneste elev, for hun ønsket et intensivkurs for å ta førerkort klasse B og jeg hadde fått «oppdraget».
Når sant skal skrives må jeg være Norges minst entusiastiske trafikklærer. Gud vet hva som fikk meg til å holde ut Stjørdal og Statens trafikklærerskole. Etter å ha blitt godkjent forsøkte jeg å bli forfatter, slik jeg egentlig vil. Jeg har vel minst fem refuserte manuskripter i mappen for «dømt som ubrukelig», og dermed ble jeg altså trafikklærer. På deltid, og med liten entusiasme. Nokså liten, i hvert fall.
Line var forresten ikke verst. Riktignok kjørte hun bil som en krøkke, men hun var flott å se på. Dét oppveide mye; Rødt halvlangt hår i stilig frisyre, et nydelig ovalt ansikt med nærmest grønne øyne, myke kysselepper som Mick Jagger ville ha misunt henne og et strålende smil. Og, ja, jeg var fiksert; Line var slank, sexy, alltid velkledd og brystene sto ut på henne som to horisontale høysåter. Hun luktet ren kropp, parfyme og sex og så yngre ut enn sine 35 år. Hjemvendt fra USA etter et havarert ekteskap og nå, i moden alder, ville hun altså ta førerkort. Hun var en nydelig rik snobb og jeg, Halfdan trafikklærer, måtte gjøre så godt jeg kunne.
Våre første forsøk på bykjøring var alt annet enn en suksess. Line satt anspent over rattet i BMW’en og klarte sjelden å kjøre etter rette linjer. Jo, hun var oppmerksom overfor trafikkreglene og det var sjelden jeg måtte bruke reservepedalene, men Herre Jemini for en vinglebøtte! I dag skulle vi forsøke landeveiskjøring som en trippel-time; Oslo – Elverum tur/retur, intet mindre. På et eller annet vis fikk hun tråklet oss ut av Oslo sentrum uten å drepe noen. Nå satt hun anspent over rattet og forsøkte å følge E6 i en jevn fart på 80 kilometer i timen. Blank fin formiddag, skikkelig maivær, og vi nærmet oss Elverum i en slags liten sikk-sakk, men heldigvis innenfor høyre kjørefelt.
Storgata i Elverum. Ledig parkeringsplass mellom to biler, jeg sjekker ikke så nøye, men Line forstår. Hun må lukeparkere, faktisk én av de tingene hun har pleid å mestre. Så jeg lukker øynene og lener meg tilbake mens Line lirker BMW’en inn. Det neste jeg hører er et knasende pang fra fronten på bilen; Line har klemt fronten vår inn i en jernstang som stikker ut av varebilen foran. Halleluja. Eller, nei, faen!
Jeg spratt halvveis opp av setet på et millisekund, men det var unødvendig å gå ut av bilen for å se skaden. Jernstangen hadde klemt inn både panseret og deler av fronten. Uten å tenke over hva jeg gjorde gjemte jeg ansiktet i hendene og ristet på hodet; Totalt feilslått lærerpsykologi. Og Line begynte å gråte.
Nei! Alt, men ikke dette! Og fortsatt uten å tenke lente jeg meg over mot førersetet, løftet haken hennes opp. Leppene mine reiste mot det høyre kinnet hennes av seg selv og jeg kysset bort tårene mens jeg strøk henne over håret; «Det var ikke din skyld», hvisket jeg, «jeg var uoppmerksom og nå har jeg dummet meg ut som lærer».
Line snudde hodet mot meg og leppene våre møttes. Vi ble helt ustoppelige begge to, og vi kysset hverandre intenst mens to tunger begynte å leve sitt eget liv. Hun trakk meg mot seg. Plutselig mistet jeg balansen og nærmest falt mot setet hennes. Høyrehånden min skjøt fram og plantet seg som støtte mellom Lines lår. Og i samme øyeblikk kjente jeg det!
Ja, jeg husker som om det var i går; Line, som aker seg lenger ned i setet mens skjørtet sklir oppover, hun nærmest presser fitta mot hånden min som står plantet i setet mellom lårene hennes. Trusen er våt, hånden min blir fuktig og varm og vi kysser vilt med tunger og lepper og tung pust. Endelig river vi oss løs, jeg støtter meg opp, og jeg sier: «Værsåsnill, la oss først finne et bilverksted, og etterpå et sted vi kan være litt i ro, enig»?
Line nikker og vi bytter plass uten å si noe.
Jeg vet ikke om Elverum betyr «flaks». Bilen lot seg flytte. Et bilverksted kunne ha BMW’en klar til dagen etter. Og jeg hadde ikke mye lyst til å komme til Oslo med dén bulken; Eieren, som forresten heter Stein, er en sint sjef. Hard som fornavnet sitt. Nei, mye heller ta en overnatting på Elverum, for etterpå å komme til Oslo og holde kjeft om alt.
I rakettfart til verkstedet, drosje til Hotell Central, rett opp på værelset og dér hoppet vi bokstavelig talt på hverandre. «Du, min nydelige ratt-skatt», hvisket jeg, «kan jeg få være lærer litt til, og så kan du få prøve deg etterpå»? «Ja», hvisket Line, «men vær snill gutt, det er så lenge siden…»
Jeg la henne forsiktig ned på sengen og begynte en langsom avkledning; Dressjakke, bluse, BH, skjørt og truser, de luktet kjønn med stor K og var modne for en vask. Men ikke akkurat nå. Selv var jeg bare iført truser og mye ømhet da jeg begynte med å lene meg over henne, stryke henne på kinnet og kysse henne mykt på munnen. Fingertuppene mine ble to føleinstrumenter som strøk og strøk, over halsen, skuldrene, over de nydelige puppene hennes og med tungen som etterslep. Hver gang jeg løftet tungen og leppene fra huden hennes hvisket jeg «skjønne ratt-skatt, du er da så nydelig, slapp av og føl». Nå slikket jeg henne over maven og ned mot skrittet. Fitta hennes var barbert og det var umulig å unngå å lukte henne. Line var rett og slett kjempekåt og jeg følte meg privilgert som fikk oppleve reaksjonen hennes.
Nå strøk fingrene mine oppover langs lårene og tungen min nærmet seg. Hun forsøkte å flytte hodet mitt opp til fitta, og jeg kunne ikke annet enn å smile. «Har du det så travelt da», lo jeg. «Åh, ikke tull, dette har jeg i alle fall førerkort for», hvisket Line. «OK», hvisket jeg tilbake, «la oss samarbeide». Dermed overtok Line bevegelsen av hodet mitt, mens jeg lot tungen løpe langs kjønnsleppene. Ville gjerne utsette litt, pine litt, tyne litt. Alt jeg nå kunne høre var «åh, du er en skjønn lærer, mer, aaaah». Håndgrepet hennes ble hardere og jeg hørte «men slikk meg ordentlig, da». Ja vel. Grønt lys, og meg først i køen. Jeg lot tungen komme ut i all sin velde og den reiste over klitten hennes mens jeg gjorde den bred, passe hard og nokså tydelig. Lårene til Line begynte å skjelve mens hun ropte mer og mer ukontrollert, «ååh, snille lærer, ikke stopp, ikke stopp». Nei, stopp? Jeg kan da trafikkreglene? Dette var langvarig grønt lys. Jeg slikket fortere og fortere, men uten stressfaktor, og nå begynte jeg å fingerpule henne mens fingrene lette etter følsomme punkter av seg selv. Og dermed skrek Line høyt, mens jeg kunne se sammentrekningene hennes og selve vulkanutbruddet. Forresten var hun mer som en geysir, og nå sprutet hun over ansiktet og sengen mens jeg følte at hele verden vibrerte!
Vi rodde hverandre i land mens jeg justerte bevegelsene mine etter pusten hennes. Og jeg ble på post; – Det var fortsatt grønt lys. Etter hvert kunne jeg øke bevegelsene med tungen og fingrene forsiktig enda en gang, jeg hørte jo at hun likte det! «Ooooohhhhhh», skrek Line og så kom hun én gang til. Denne gangen virket det som om hun var mer vant til meg, for hun fikk en orgasme som ble en liten uendelighet mens fitta trakk seg sammen om fingrene mine.
Hun ble nærmest rodd i land med bevegelser som når du toner ut en lang skjønn fiolintone, og så akte jeg meg oppover kroppen hennes, tørket meg rundt munnen og kysset henne ømt.
Mine egne truser var også blitt litt våte, vi mannfolk støter jo ut disse gledesdråpene våre når kåtheten går over til et slags presset maksimum. Ja, jeg var både sprengt og overopphisset. Men likevel la jeg meg på ryggen, danderte en ganske flat pute over venstre skulder og plasserte Line tett inntil meg. «Fem minutter», sa jeg, «bare fem minutter flatt nå, og så får du ratt og pedaler, OK»? Hun lukket øynene og smilte, og så om mulig enda søtere ut enn ellers.
Dormet jeg litt av, selv om jeg var uforløst? Jeg vet ikke. Men det kan ikke ha gått mer enn fem minutter. Jeg kjente myke hender som løftet trusen foran og dro den av meg. Og dermed var hele mitt normale utstyr, cirka 17 glade centimeter, ute i friluft. Så hørte jeg en latter; «Men kjære deg, hva er dette for slags urskog? Hva skal jeg kalle denne dingsen»?
«Jeg vet ikke….» sa jeg. Litt flau, men jeg måtte jo le også.
«Hippie-pikk», lo Line. Og jeg ble dratt opp av sengen og ut på badet. Dér hadde Hotell Central utplassert éngangshøvler fra Gillette, klare til intimbarbering. For noen nennsomme hender hun hadde! Snart var jeg like hårløs som henne; Første gang for meg.
Så er det jeg som ligger på ryggen i sengen med Lines halvlange år som kiler meg i ansiktet. Uforglemmelig. Hun kysser meg ømt på munnen og på halsen, hun tulle-leker med mine passe mandige brystvorter og stryker meg over maven. Hun drar forhuden forsiktig tilbake og tar min nyvaskede manndom i munnen. Jeg har i grunnen aldri likt å ha pikken i munnen på noen; Et slags oppheng, en skrekk, for å bli bitt. Men Line var bare følsom og nydelig og selv om hun styrte hele meg så følte jeg at jeg knullet munnen hennes…av meg selv.
Jeg kan huske at knyttnevene mine tok et skikkelig tak i lakenet mens jeg brukte alt jeg har av muskler på å holde igjen. Nytteløst. Etter noen få minutter reiste jeg til Nirvana mens jeg skrek nytelseslyder i en slags ropert ut mot det ytre universet, hinsides Hotell Central. Da jeg kom tilbake til livet lå jeg på rygg i sengen og 17 rake centimeter var blitt litt færre. Line var i gang med å massere meg. «Du får den ikke til å stå så fort igjen», hvisket jeg, «jeg er førti pluss og helt normal, ingen maskin». «Skal vi vedde», hvisket hun tilbake.
Like greit at jeg ikke veddet, for hun fikk den opp etter mindre enn fem minutter. «Der ser du», hørte jeg mens hun lo seierssikkert; «Hva nå»?
«Jo», sa jeg, «nå bruker vi denne kommunikasjonskabelen og kobler oss sammen og så tar vi en liten oppsummering for gøy, OK»?
Line lo. Line var klar. Svært våt, kåt, og altså klar. Hun satte seg oppå, og multikabelen min gled inn i henne. Bevegelsen begynte, først forsiktig, og hun pustet tungt mens hun hvisket at «du er så utrolig deilig, deilig, deilig».
«Det er du som er superdeilig, med minst 98 oktan», hvisket jeg tilbake, «men la oss nå sjekke om kommunikasjonen fungerer». Så lo jeg igjen. «Altså, Vegtrafikklovens paragraf tre; Enhver skal….»
«…ah, ferdes, åh, hensynsfullt og være aktpågivende…ååååhhhhh..»
«Riktig, aktpågivende og….»?
«…ah, varsom så det ikke voldes…åååååhhhhh, skade eller oppstår fare, åh, og slik at annen trafikk, ooooohhhhhh….ikke unødig blir….ooohhhhhhh…»
«Hindret eller forstyrret, riktig», hvisket jeg tilbake. «Du er flink! Og den….»
«Aaaahhhh, den veifarende skal også vise hensyn, ååååh, overfor den som bor og oppholder seg ved veien…».
Det siste var en kraftanstrengelse, for nå var Line temmelig nær en ny flytur. Nærmere enn meg. Men så kom det likevel; «Men lærer, åååhhhh, noen ganger kan man ta litt mindre hensyn..ihvertfall når det gjelder en utrykning»!
«Du tenker på utløsning», lo jeg. Og selv om Line var halvveis bortreist svarte hun med en latter, mens hun økte farten. Nå begynte ristingen, jeg lot fingrene leke med klitten hennes og kjente sammentrekningene, deilig, fitta trakk seg sammen og strammet…og så kom hun som et brak! Igjen! Hun løftet hodet mot taket og virkelig skrek ut sin nytelse og hørtes ut som et av disse utrykningskjøretøyene hun altså ikke har lov til å føre.
Resten av kvelden kan oppsummeres fort. Vi dusjet sammen og skrek av latter over trafikkregler og våre pussige opplevelser som lærer og elev. Line betalte hotellet med et kredittkort av gull. Line bestemte hvor vi skulle spise. Hun sendte lysstråler av lykke fra disse fantastiske øynene sine og over på mitt nokså biske markerte ansikt. Vi elsket i alle posisjoner på dét hotellrommet, og klokken ni neste morgen hadde jeg hentet en nyreparert bil. Mmmm…jeg overrasket henne mens hun sto på rommet og sminket seg, bare iført et badehåndkle. Nam!
Ja, jeg ble kåt av synet, kåt og euforisert. Tror det er normalt. Nei, tror? Det er normalt. Og hun var så vakker. Ja, og så disse ordene hennes; «Kan du ikke glemme de jævla trafikkreglene for én gangs skyld, og kjøre litt hardt med meg»?
Vi elsket opp mot en vegg med mine grove lærerhender under hennes silkemyke rompe. Tar jeg feil? På meg virket det som om hun kom enda fortere enn dagen før, og minst like vått. Jeg ble også forløst. Og da hun satte seg i førersetet utenfor hotellet visste jeg at fra nå av ville mye bli annerledes.
For å si det som det var: Hun kjørte som en prest tilbake til Oslo! Snorrette linjer, godt ut til siden, i høyre kjørefelt. Aldri over fartsgrensen, men heller ikke under. Korrekt inn til sentrum. Ikke et regelbrudd, ikke en nøling. Vi gled gjennom trafikken som når jeg hadde pikken i bevegelse inni hennes våte og mottagelige fitte.
Og da vi sa adjø ved bilen og avtalte neste intensiv-time dagen etter, bare glapp det ut: «Hør, Line, tenker du det samme som meg»?
«Ja! Møt meg hjemme klokken ni, så elsker vi en time før vi prøver oss igjen». Og så lo hun. Og ga meg et smask av et takk-for-i dag – kyss!
* * *
Slutten er kanskje lett å gjette? Min nydelige ratt-skatt gjennomførte resten av opplæringen på rekordtid. Foran hver kjøretime elsket vi intenst og vi gjennomgikk reglene mens vi lå mellom dyner og puter og virvar etterpå…og pustet ut. Forandringen var virkelig total!
Da oppkjøringsdagen kom hadde vi elsket i to timer før hun møtte skjebnen hos Biltilsynet på Risløkka i Oslo klokken ti blank. Jeg satte meg på en benk med Dagbladet og så Line og en eldre mann med hårløs bakskalle kjøre ut av området i BMW’en. Flott vær. Sol og vår, nærmest forsommer. Forsøkte å lese litt i Dagbladet, men døste av. Tross alt hadde jeg hatt en «heftig fysisk morgen».
Og plutselig: Noen rusket i meg. Line! Hun så ned på meg med et sørgmodig fjes; Jeg formelig spratt opp fra benken.
«Men ratt-skatt, hva er skjedd, gikk det til helvete»?
«Nei, jeg sto. Jeg HAR lappen. Tusen takk».
«Så flott. Men hvorfor så trist? Hva er problemet»?
«Jo, du sa at «etter boka» kan vi ikke fortsette når jeg har fått førerkort».
«Vet du hva», sa jeg og holdt rundt henne, «ikke misforstå nå. Jeg vil ha deg, virkelig, men jeg er ikke innbilsk og jeg er noen år eldre. Så…men kjære ratt-skatt, nå har du førerkort både for bil og for meg. Så du må da også få bestemme litt? Si hva du vil, og jeg skal lytte».
«Vi skal være kjærester», hvisket Line og nå smilte hun virkelig stort! Jeg kjente at jeg ble helt varm innvendig. «Og du, husker du hva du sa om bilister én gang? Nemlig at de fleste tror de er utlært når de har fått førerkort, mens mange av dem godt kunne fått både oppfølging og ekstraundervisning».
«Ja, OK, jeg sa vel det»….
«Vel, jeg har førerkort nå, men jeg er både ydmyk og dessuten enig. Kan vi dra hjem til meg og ta noen ekstrarunder, gjerne med én gang»?
* * *
Og…ja da. Opplæringen fortsetter. Vi er kjærester ennå. Trafikken? Dén takler vi begge som om vi skulle ha brukt Toko glidemiddel.
