Ett nytt liv del 2

0 (0)

Det var en varm irsk vårnatt i 1806, solen var gått ned for to timer siden, og Salindre og Leòn kunne endelig bevege seg ut i den friske vårluften, etter å ha tilbrakt flerdobbelte timer i skjul fra solen. Det var femti år siden Leòn hadde gitt Salindre et nytt liv og et nytt navn, og hun hadde virkelig levd opp til forventningene hans. Han så på henne fra øyekroken der hun gikk smilende ved siden av ham. «Endelig fri,» sa han og la en arm om henne. Salindre smilte hengivent opp til ham og nikket. «Jeg har savnet dette.» Hun bet seg forsiktig i leppen. «Sulten?» Leòn lo høyt. «Vet du vel.»

De gikk arm i arm ned den gjenngrodde stien fra det gamle huset de brukte, som hadde vært deres hjem den siste uken, over en diger eng og ut på hovedveien. De hadde hatt mange hjem de siste årene, for de kunne aldri oppholde seg lenge på ett sted av gangen, da ville befolkningen i nærheten få mistanke. To ganger hadde de vært nødt til å flykte fra en lynsjemobb. Første gangen hadde de så vidt sluppet fra det med livet i behold, hadde det ikke vært for at Leòn hadde funnet en hule oppe i fjellet like før solen kastet sine første drepende stråler over landskapet. Siden den gang hadde Salindre forstått hvorfor hun ikke kunne fråtse i menneskene som bodde i de forskjellige landsbyene. Leòn hadde alltid sagt at hun måtte være forsiktig og kun ta de som ikke ville bli savnet, men hun hadde ikke villet høre… ikke før det nesten gikk galt på grunn av henne.

Landsbyen var stille og den eneste lyskilden var fra vinduene til de små husene. Kun ett sted var det liv så sent på kvelden… i landsbyens vertshus. De gikk med bestemte og målrettede skritt mot den hvitkalkede bygningen som lå midt blant de mindre boligene til folk, og Salindre kjente hvordan forventningen vokste i henne. «Nå må du ikke bli for ivrig, min vakre,» sa Leòn stille. «Vi må komme oss herifra uten å bli jaktet på.» Salindre snøftet. «Jeg kan ikke hjelpe for det.» Hun dro fingrene gjennom det ravnsorte håret sitt og smilte lurt til ham. «Kanskje du skal hjelpe meg med noe jeg ikke burde?» Han gliste og gav henne et klaps på baken. «Hvis du skal være noe av… da må jeg bare bli mer nådeløs da.»

Vertshuset var som vanlig tettpakket med tilreisende handelsmenn og fastboende bønder som søkte tilflukt i øl og vin for å glemme hva det nå enn var som gjorde livet deres vanskelig. Salindre tok et kjapt overblikk og så seg ut en ung kjøpmann som satt for seg selv i en krok og stirret ned i ølkruset sitt. Leòn fulgte blikket hennes og flirte. «Vær forsiktig, vaktene hans ikke kommer mens du spiser… slike menn reiser aldri alene.» Hun bare nikket, uinteressert i hva han hadde å si, for nå var sultfølelsen aldeles overveldende.

Hun smøg seg mellom serveringsjentene som sprang frem og tilbake mellom bordene og stanset foran denne unge kjøpmannen. Han var vakker, med sandfarget hår som han hadde samlet bak i nakken med et rødt fløyelsbånd, og huden hans var som bronse. Han så opp på henne og smilte skjevt… så snuste han ut i luften og smilet ble bredere. «Ikke stille sulten din på meg,» sa han lavt. Salindre ble så overrumplet av denne kommentaren at hun satte seg rett ned uten å bli bedt. Han hadde rett, lukten som strømmet svakt og dirrende fra ham var ikke menneskelig… hun hadde bare ikke kjent den med en gang, hadde vært for opptatt med å finne ut hvordan hun best kunne nærme seg denne vakre skapningen. Hun ristet på hodet. «Du er… visst… men…» Hun visste godt at vampyrer ikke kunne bli mett på andre vampyrer, de manglet den ekstra delen i blodet som kun dødelige hadde. Deres eget blod var dødt og kunne ikke gi liv.

Han lente seg frem og la en hånd på armen hennes. «Det er ikke lett å skille lukter fra hverandre på et sted som dette, hvor det stinker av menneskelig sjel…» Han grøsset og lente seg tilbake i stolen. «Du kom mot meg som et lett bytte. Slike som du villig kom mot meg.» Han sukket. «Men du er ikke alene… hvem er han du kom sammen med?» Salindre så seg rundt. «Du ser ikke ham her inne ihvertfall.» Hun rettet blikket mot ham igjen. «Hvem er du?» Han tok en slurk av ølen sin og smilte til henne over kanten av kruset. «Lethan.» Han så avventende på henne som om hun burde kjenne til navnet, men da hun ikke gjorde noe tegn til gjenkjennelse ristet han svakt på hodet og mumlet noe hun ikke hørte.

Lethan reiste seg og Salindre fulgte hans eksempel. «Denne vennen din… hva heter han?» «Leòn,» sa hun med ærefrykt i stemmen. Lethan smilte. «Leòn… hva… han har jeg hørt om. Han er beryktet. Det vil være en ære å få møte ham… kom…» Han holdt ut armen og Salindre la sin i hans.

Da de ikke kunne finne Leòn noen steder inne i vertshuset gikk de utenfor for å se etter ham. De trengte ikke å lete lenge, for Salindre kjente lukten av ham straks de kom utenfor. En lukt som for henne var både velkjent og betryggende. «Stallen,» sa hun og førte Lethan med seg mot stallen. Da de sto utenfor døren kunne de høre svake klynkelyder innenifra, så kom Leòn ut til dem før de fikk sjansen til å i det hele tatt å åpne døren. Han tørket seg om munnen med håndbaken og smilte til Salindre. «Nåh, hvem har vi her…» Han sperret opp øynene. «Lethan,» hvisket han og så på Lethan. Lethan på sin side så av en eller annen grunn fornøyd ut og smilte tilbake. «Noe jeg forstår ganske så godt.» Leòn trakk Salindre inntil seg som om han var sjalu, og småbet henne i nakken, noe som fremkalte små stønn i nytelse fra henne. Lethan så på dem og slikket seg om munnen og Leòn gliste. «Du vil ha henne?» Lethan møtte blikket hans. «Ja.»

Leòn ristet på hodet. «Nei, det kan jeg ikke. Jeg kjenner godt til den følelsen av lengsel og lyst… hver eneste gang jeg ser på henne fylles jeg med et så sterkt begjær at hadde jeg vært menneske så hadde jeg tatt min død av det.» Han smilte kjærlig ned til Salindre og strøk henne over håret. De elsket ikke hverandre, hvordan kunne det det uten hjerte, men begjæret var der, et vilt og utømmelig begjær. Han skulle ønske han kunne elske henne, ønsket å kjenne hvordan denne mektigeste av alle følelser fylte ham opp, men det var en av de få tingene han aldri kunne få, det og barn. Salindre stilte seg på tå og kysset ham mykt. «Vær snill,» hvisket hun. «Så skal du få ham,» Leòn slikket henne forsiktig på halsen før han dyttet henne i armene på Lethan.

Lethan så overrasket på Leòn, men la likevel armene om Salindre. Var han virkelig villig til å dele henne? Vel, han hadde ikke tenkt å takke nei. Han strøk bort håret fra nakken hennes for å smake på henne og Salindre bøyde hodet villig til siden. Leòn så forventningsfult på dem og smilte da kvinnen hans strakte ut en arm og grep tak i slagene på den mørkegrønne fløyelsfrakken han alltid bar. «Kom med oss,» sa hun sløret. «Jeg klarer ikke å ta en annen mann uten deg.» Hun dro ham tett inntil seg og møtte leppene hans med sine i et sugende kyss, samtidig som Lethan bet seg fast i nakken hennes og holdt henne i et jerngrep om skuldrene. Hun klynket i velvære og strøk Leòn over ansiktet med fingertuppene.

Plutselig slapp Lethan nakken hennes og stirret hardt inn i mørket mellom stallen og vertshuset. «Noe kommer,» sa han lavt og knurrende. «De er ikke sjelløse.» Leòn snerret og tok hånden til Salindre. «Vi må ikke få en sint mobb etter oss, ikke nå… jeg er innstilt på helt andre ting enn å ta meg av svake og sjelbefengte kryp.» Salindre og Lethan var ikke vanskelige å be, og snart var de på rask vei tilbake til det midlertidige hjemmet i skogen utenfor byen.

Så snart de var ute av syne for nysgjerrige øyne kastet de to mennene seg regelrett over Salindre igjen. Det var enda et lite stykke igjen å gå før de nådde huset, men ingen av dem klarte å vente lenger. De fanget henne mellom seg, som to rovdyr som sirklet inn et bytte, og bet henne på hver side av halsen, mens hendene deres saumfarte den yppige kroppen hennes. Hun kunne kjenne den bankende pikken til Lethan mot rumpen sin og vridde hånden bak og mellom dem så hun kunne kjærtegne den med fingrene sine. Leòn kneppet opp kjolen hennes foran med ivrige og erfarne fingre og kysset hver cm av hud som ble avdekket. Lethan løftet kjolen hennes opp og strøk henne over rumpen og mellom lårene samtidig som han bet og slikket henne om en annen på halsen og i nakken. Da fingrene hans strøk over det nakne kjønnet hennes sukket hun tungt. Han lo lavt og ertende. «Du er en våt tøs.» Han lot pekefingen gli frem og tilbake mellom skamleppene et par ganger før han rolig presset den inn i det allerede dyvåte hullet. Salindre stønnet og bet tennene sammen.

Leòn kysset henne lett på munnen før han bøyde seg ned og tok det ene brystet hennes i munnen og bearbeidet det andre med fingrene. Han smilte for seg selv da brystvorten hennes knoppet seg mot tungen hans og sugde tak i den. De små stønnene som kom fra henne vekket villdyret i ham som alltid lå like under overflaten og ventet på å få slippe løs. Han bet forsiktig i brystvorten, slikket litt og bet igjen. Fingrene hans fant veien ned mellom lårene hennes og inn i henne hvor Lethan allerede hadde fått inn to av sine egne fingre. Det kom et dempet skrik fra Salindre og kroppen hennes skalv svakt. Han elsket å gi henne slik nytelse, å få henne til å skjelve som et ungtre i storm… få henne til å ule som den ulvinnen hun var. Han trakk til seg hånden igjen og Salindre så skuffet på ham. «Patience,» sa han lattermild. «Først blir vi kvitt unødvendige klesplagg.» Sakte dro han kjolen ned over skuldrene hennes mot hoftene og helt ned, til den lå i en haug rundt anklene hennes. Han tok et overblikk over kroppen hennes, stanset for å nyte synet av de runde og fyldige brystene, før han sank på kne og spredte bena hennes med hendene. Hun rykket svakt til da han kysset henne fjærlett på den silkemyke huden og Lethan tok vekk hånden sin. Han lot Salindre støtte seg bak mot ham og la hendene over brystene hennes og masserte dem.

Salindre bet seg hardt i underleppen da Leòns tunge pumpet inn og ut av henne, sirklet rundt åpningen og inn igjen. Det kom til å gå for henne snart og hun håpet inderlig at han ikke ville slutte. Fingrene hans knadde den myke huden på innsiden av lårene og en sjelden gang etterlot neglene hans seg en tynn og blodig stripe. Lethan rygget forsiktig bakover og la henne ned på det mosekledde underlaget så han kunne assistere Leòn uten å være redd for at hun skulle ramle. Det viste seg å være en smart idé, for da han ivrig begynte å slikke klitorisen kom hun i en eksplosjon og hun ville aldri vært i stand til å holde seg på bena. Begge mennene jobbet iherdig med tungene sine og klitoris og skamlepper ble både hovne og blodfylte. Salindre trodde hun skulle sprenges av velbehag og lyst og ulte ut i natten, noe som tente både Leòn og Lethan sinsykt mye. Hun skalv så kraftig nå at de måtte holde bena hennes fast og slapp henne ikke før de siste rykningene ga seg. Fingrene hennes slapp det krampeaktige taket hun hadde tatt om mosen og hun pustet tungt og smilte sløret til dem.

Leòn satte seg opp på kne mellom bena hennes og snørte opp buksen med et frekt glimt i øye. Da han dro buksen ned på knærene kneiste den digre pikken hans stolt opp over magen og rykket svakt. Lethan fulgte hans eksempel og Salindre gispet da hun så at han var enda større enn Leòn. Han smilte til henne som om han forsto hva hun tenkte og strøk henne over magen. «Jeg vanligvis ikke lar kvinner bestemme noe som helst så skal jeg gi deg en mulighet til å ta avgjørelsen selv.» Hun stirret på den bankende pikken hans og slikket seg om munnen. «Du kan få gjøre akkurat som du vil med meg,» sa hun hest. Lethan nikket. «Jeg gir meg ikke når jeg først har begynt… du skal få en sjanse til å ombestemme deg før jeg trenger inn… etter det er det ikke noe som heter nei.» Han sa det ikke på en ondskapsfull måte, det var mer som et tilbud. Salindre nikket, et kort rykk med hodet, men det var godt nok for ham. Leòn gliste til ham. «Gjør med henne som du vil, så lenge du deler.» Han blunket lurt og trakk Salindre opp i sittende. Lethan gikk på kne bak henne og ventet tålmodig på at hun skulle komme seg i riktig posisjon.

Salindre plasserte hendene på Leòns skuldre og dyttet ham bakover. Så skrevde hun over ham, ett ben på hver side av hans, og grep tak i pikken hans med den ene hånden så den sto rett opp. Med et halvkvalt stønn sank hun ned på den deilige staken, førte den inn i seg selv cm for cm og stanset da han var helt inne. Så ventet hun, lettere nervøs, på at Lethan skulle trenge inn i rumpen hennes. Leòn hadde pult henne i rumpen mange ganger og hun likte det, men dette var annerledes… han var så diger. Hun lurte på om han ville klare å presse seg inn i det hele tatt da hun plutselig kjente fingrene hans mot rumpen. Han lirket først en finger inn, så en til og til slutt enda en. Hun knep sammen øynene og vurderte sterkt på om hun skulle trekke seg, men så trakk han ut fingrene igjen og presset kukhodet innfor. Nå var det for sent uansett. Han ventet litt, lot henne venne seg til følelsen av å bli fylt opp så til de grader, før han presset seg enda litt lenger inn. Salindre tvang seg selv til å slappe av i rumpemuskulaturen og slippe ham inn. Det gikk mye lettere da og var mindre smertefullt.

Leòn strøk henne lett over brystvortene med fingertuppene og smilte beroligende til henne. Mest av alt hadde han lyst til å råknulle henne straks han var inni henne, men han forsto at hun trengte litt tid på å venne seg til Lethan, han hadde jo selv sett hvor diger han var og han husket første gangen han rumpepulte Salindre selv. Han trakk henne ned mot seg og kysset henne sultent og da hun stønnet mot munnen hans skjønnte han at Lethan var helt inne. Han tok tak om rumpeballene hennes og løftet henne litt opp fra seg selv så de kunne knulle henne uten at hun trengte å gjøre annet enn å holde seg på plass. Lethan begynte nådeløst å jobbe mot henne med hoftene, trakk seg nesten helt ut og gled helt inn igjen. Salindre hulket, men det var ikke i smerte for hun smilte svakt. Leòn begynte selv å støte opp og inn i henne med seige tak og kunne kjenne pikken til Lethan mot sin gjennom den tynne skjedeveggen. Friksjonen det skapte var helt ubeskrivelig deilig.

Hun lå med hodet hvilende mot brystkassen hans og stønnet tungt og rytmisk i takt med støtene fra de to. Fingrene hennes klemte om de muskuløse overarmene hans og den dumpe smerten falt kam om mulig enda kåtere. Salindre var i himmelen nå. Følelsen av å bli pult av to vakre og velutstyrte menn var noe av det deiligste hun hadde blitt utsatt for… både i dette og det forrige livet sitt. Nå som hun klarte å slappe mer av var det bare herlig å ha Lethans digre pikk i seg. Han hadde et bestemt tak om hoftene hennes, som om han trodde hun ville stikke av hvis ikke, og knullte henne ubønnhørlig og hardt. Hun reiste seg litt opp og bet seg fast i skuldrene til Leòn som stønnet til svar. Også han hadde økt takten på støtene sine nå og banket pikken ut og inn i en voldsom fart. Han tok tak i det lange håret hennes og rykket til så hun ble nødt til å slippe skulderen hans for å ikke skade ham.

Leòn støttet seg opp på den ene albuen og slikket henne over leppene mens han fortsatte å gli inn og ut av henne i raskt tempo. Han kjente den metalliske smaken av blod fra tungen hennes mens de kysset, og la en hånd bak nakken hennes så hun ikke kunne trekke seg unna. Hun var så deilig… så ekte og naturlig, han kunne ikke få nok av henne. Han gløttet bort på Lethan som var fullt opptatt med rumpen til Salindre og smilte mot munnen hennes. Ja, han var heldig, vanvittig heldig… som hadde funnet henne først. Han flyttet hånden fra nakken hennes og ned mellom dem. Salindre hikstet da han streifet klitorisen med fingertuppene og Leòn smilte frekt til henne. «Liker du det?» Han førte fingertuppene ertende over klitoris, var så vidt borti og Salindre så på ham med et blikk som tryglet om mer. Han la litt mer press på og hun stønnet og beveget underlivet mot ham. Lethan klemte til om hoftene hennes og knurret. «Stå stille.» Hun adlød straks og stanset. Leòn økte farten på fingrene sine i takt med hoftene og kunne kjenne hvordan hun nærmet seg klimaks. Det strammet lett rundt pikken hans og det begynte å knyte seg deilig i ballene… han var ikke langt unna nå han heller.

Lethan tok henne dyrisk hardt og raskt og presset seg så langt inn i henne som han kunne komme og kastet hodet bak i et brøl da det gikk for ham. Alle musklene i underlivet hennes trakk seg sammen nå og melket ham tom. Han støte hardt til ett par ganger før han trakk seg ut med et stille sukk og la seg på rygg i den myke mosen. Salindre hylte nå, i en voldsom orgasme og Leòn så ikke ut til å klare å holde igjen selv. Plutselig kastet han seg rundt så hun endte opp under ham og støttet seg opp på armene. Lethan var helt imponert over farten han holdt og tenkte at om det lå noen steiner gjemt under mosen nå så ville Salindres rygg være helt hudløs når Leòn var ferdig med henne.

Leòn åpnet munnen i et lydløst rop da han kom, og sprutet henne full. Han kastet seg frem og bet seg fast i halsen hennes samtidig som kroppen begynte å skjelve og slapp henne ikke før hun selv dyttet ham rolig av seg og satte seg opp. Han smilte til henne og slikket seg over leppene. Langt borte, mellom trærne kunne de se små lysprikker nærme seg og hørte dempede rop fra mennesker. Han reiste seg og dro Salindre på bena. «Det er på tide at vi forlater dette stedet nå…» Hun plukket opp kjolen sin og forsvant arm i arm sammen med de to mennene dypt inn i skogen. I natten et sted ulte en enslig ulv… som for å ta farvel med sine frender av mørket.