Eva

Denne novellen er vist 7035 ganger.

Jeg skal innrømme at jeg er på grensen til å snu, gå tilbake til bilen, kjøre hjem og prøve på nytt. Men nei, nå er jeg her. Nå bare leverer jeg maleriet, får pengene, og SÅ drar jeg hjem. Ok. Jeg tar de siste skrittene over singelen i oppkjørselen, mens fingrene trommer lett og forsiktig, men likevel ganske rastløst på den avlange platen jeg bærer på. 150×70 cm. Jeg pakket den ikke inn, tenkte at det kunne de greie selv. Likevel bærer jeg det med motivet inn mot kroppen, nærmest for å skjule det. Men er virkelig maleriet godt nok? Det er det som bekymrer meg. Kommer hun til å like det? Jeg går hvert lille trinn opp trappa til døra. For det er jo dette som er vanskeligst, jenter på min egen alder. Jeg presser venstre pekefinger hardt mot ringeklokka for å være sikker på at det skal høres innenfor. Men det er jo likevel unge jenter jeg liker best. For det første er de som regel pene. De har ofte langt hår og vil bli avbildet med mye sminke og iført sine dyreste og lekreste klær. De er med andre ord meget vellykkede unge jenter. Og kanskje jeg kan få noen nye bekjente gjennom arbeidet. Hun jeg nå står med under armen er sikkert vellykket hun og, men likevel er det mye som skiller henne fra alle de andre; Blondinene, som jeg liker å kalle dem. Jeg lener meg sakte mot døra og titter inn det lille vinduet, jeg ser ingen der inne. Hun jeg nå har malt er enda penere. Hun har noe spesielt ved seg jeg har satt stor pris på under arbeidet, et eller annet, noe av dette virkelig ubeskrivelige, slik at jeg fikk følelsen av å forelske meg ved første øyekast. Liten og rød munn, overleppa peker ørlite oppover slik at det konstant er en søt liten åpning mellom leppene. Hvite tenner. Store runde kinn som fremhever en av de vakreste nesene jeg noen gang har sett, hvis ikke den vakreste av dem alle. Det er fortsatt ikke tegn til liv der inne bak døra. Kan ringeklokka være i ustand? Hun sa jeg skulle komme nå, klokka er kvart over fem allerede. Og så har hun de mørkeste brune, nesten svarte øyne som bare så vidt har fått litt sminke. Over øynene svever to perfekte, nesten sjenerte øyebryn. De ser heller ikke ut til å fått så mye påført farge. Men allikevel skinner og stråler disse øyne i all sin prakt. Hele dette feilfrie ansiktet er nydelig rammet inn av et glatt, nøttebrunt hår. Det ligger skrått over pannen og er akkurat så langt at det skjuler ørene, faktisk litt lengre på venstre enn på høyre side. Jeg lener bildet pent ned på trappa og ringer på igjen, presser enda hardere på klokka denne gangen. Jeg kan så vidt høre det plinger der inne. Jeg ser rundt meg der jeg står, pent sted. Små grønne nålebusker pryder gangen opp mot trappa. Hva om jeg lot bilde stå og kjørte hjem igjen? Så klart med motivet inn mot veggen! Jeg vil ikke at noen fremmede skal komme her og stjele bildet mitt, bildet som snart ikke er mitt lengre. Jeg ser fort på det. Joda, det er et ordentlig godt bilde. Hun bare må like det. Jeg synes det er litt synd å gi det fra seg. Selv liker jeg det utrolig mye. Jeg har malt på det i to uker, og for hver dag bare blitt mer og mer glad i det. Det pleier ikke å være slik, som regel omvendt, at jeg bare blir glad for endelig å kunne gi bildene fra meg. Jeg løfter plata opp, tar den under armen, snur meg og trår tre skritt ned, da hører jeg lyder bak meg.

Ført et dunk, så låsen som blir vridd om. (jeg hadde glemt og se etter om det var låst, jeg kunne kanskje gått rett inn) Jeg snur meg fort, midt mellom to trinn og mister ballansen, men bare nok til at jeg klarer å ta meg inn igjen. Døra er fortsatt ikke åpnet. Jeg nøler et sekund, kjenner at jeg fort blir nervøs igjen. Jeg hadde begynt å tro at det ikke var noen hjemme, derfor at jeg slapp unna og kunne dra hjem igjen og male et nytt bilde. Men så titter det et jenteansikt fram, hun er blond, jeg tror ikke jeg har sett henne før. Rundt ansikt. «Du må bare komme inn, jeg… eh. Kom opp her.» Jeg tar to lange skritt og er oppe på trappa igjen. Hun virker brydd. Med kneet gir hun døra et puff og den glir sakte opp før hun løper inn i huset igjen. Hun er naken. Har bare et lite håndkle hun holder over brystene. Og det skjuler ikke så mye. Litt korte ben, brede lår, en stor rumpe. Hun er litt tykk, litt lubben, men langt fra overvektig. Hun snur seg først når hun har kommet nederst i gangen, lengst fra meg. Ser på meg og smiler. «Bare gå inn i stua der,» sier hun og peker ved å nikke på hodet. Jeg kan se fremsiden av leggene hennes, lårene, den altfor brede hofta. Bittelitt svart hår. Hun forstår så klart hva jeg ser på, smiler fort og forsvinner inn til venstre, sikkert badet. «Bare vent litt, jeg kommer straks!» Merkelig oppførsel, tenker jeg og vandrer inn i stua. Stor, med et enormt akvarium som er bygd inn i den ene kortveggen. Det står en sykkel borte ved sofaen. Tv-en står på, men uten lyd – såpeserie. Jeg setter bildet mitt inntil ryggen på en dyp lenestol i blått mykt stoff. Strategisk plassert, så kan hun ikke unngå å se hvorfor jeg har kommet hit. Jeg vil lede oppmerksomheten mot noe annet etter den praktisk talt nakne velkomsten. Hvorfor var hun forresten naken? Jeg sto lenge på trappa og ventet, hun kunne rukket å ta noe tøy på. Kanskje en skjorte bare. Men jeg må si jeg likte det, er ikke hver dag jeg ser nakne jenter springe slik bortover. Jeg studerer maleriet mitt. Hun er avbildet i tilnærmet naturlig størrelse. Hun står med overkroppen svakt vendt mot venstre, halsen og hodet vridd halvveis til høyre. Blikket fokusert på noe utenfor bildet. Det skaper en perfekt ballanse. Og lyset treffer henne fra høyre i bildet. Hun ser mot lyset, det dannes en vakker liten skygge på oversiden av den ene nesevingen. Hun har på seg en svakt lys, rød topp uten ermer. Kantene på toppen er formet i store tagger. Og jeg elsker måten hun med venstre hånd og arm løfter midten av den nedre kanten av toppen opp mot halsen, midt mellom brystene, og blottlegger den lyst gyllne huden og den myke, slanke magen. Navlen er perfekt malt, selv om jeg nesten aldri har malt navle. Og jeg kan skimte skyggene av de litt, men bare litt små puppene under toppen hennes. Hadde hun bare lettet litt mer på den… Det er en håpløst pirrende bevegelse å se på. Det er det første bildet jeg har tatt med fra atelieret mitt og inn i leiligheten bare for å se mer på det. Skulle så inderlig gjerne visst hva hun het…

«Åååh… Herregud, så braaa!» Hun har kommet inn i rommet uten at jeg merka det, jeg var så oppslukt av mitt eget kunstneriske verk. «Fyyflate, du er såå flink!» Jeg smiler. Joda, jeg vet jeg er flink. Og det er alltid ekstra smigrende å få høre det fra en jente. Hun finner en fjernkontroll, og tv-skjermen blir svart. Hun har fått på seg en beige brun joggebukse med svarte langsgående striper og en grønn, høyhalset genser. Det passer henne ikke. Jeg foretrakk henne heller naken! «Så flink du er!» Jeg nikker og ser på henne med en blanding av sjenanse og stolthet. Jaja. Jeg har nettopp sett deg splitter naken, tenker jeg. Hun går helt inntil bildet og studerer detaljene. «Det er jo helt likt! Hvordan får du det til?!» Hun virker overrasket over resultatet og er helt i ekstase. Jeg har all grunn til å være fornøyd, og føler meg ganske god. God nok til å åpne munnen for en gang skyld. «Hva heter hun, jeg fikk aldri vite det?» En slik jente må vel ha et pent navn, synes jeg. Den høyre armen på bildet henger slapt ned. Forsvinner ned langs kroppen. Jeg har gjemt den halvveis bak ryggen, det virket så brutalt å måtte kutte den tvers over like ved håndleddet. «Hun heter Eva.» Eva. Så klart. Nydelige Eva, tenker jeg og lurer på om kanskje denne lubne jenta jeg har kommet i hus med også har et navn? «Jeg heter Iselin.» Jaha, Iselin er ikke like pent, men jeg smiler likevel. Eva. Iselin. «Det var jeg som nevnte for Thea at vi kunne få deg til å male et bilde av Eva til 19årsdagen hennes. Det var vel Thea som kontaktet deg?» «Hun kjente deg vel fra før,» spør Iselin uten å flytte blikket fra bildet. Hun har skulderlangt, blekt hår, det er fuktig, hun kom vel rett fra dusjen eller noe. Hun begynner å stryke den ene hånden over bildet, over håret, nedover den slappe armen, armen til Eva, over toppen, liksom hviler hånden på den nakne magen, Eva sin mage. Og med et forstiller jeg meg at det er jeg som stryker, at det er min hånd, min egen hånd som klapper Eva mykt og følger linjene i den vidunderlige kroppen hennes. Evas smale skuldre, den rette halsen, mine fingre som kryper inn under håret hennes og berører det lille øret. Jeg gjør de usynlige objektene på bildet synlig i mitt eget hodet. Jeg merker Iselins undrende blikk. «Du kjenner Thea, ikke sant?» Jeg blir med en gang var over situasjonen. «Joda, eh, hun kom til meg med forslag om det,» får jeg sagt og ser en annen vei. Jeg blir redd hun skal kunne lese hva jeg tenker. Fiskene i akvariet borti veggen svømmer kjedelig rundt og rundt. Sakte. «Kan du ikke fortelle om det du driver med, jeg er interessert, du er jo så flink.» Jeg merker en hånd på min høyre skulder. «Vil du ha noe å drikke?» Jeg tar meg sammen. Det er jo dette jeg tjener på, det er derfor jeg er her, ikke for å drømme meg bort og virkeliggjøre ellers døde malerier. Det er bare det at Eva er en ekte jente, hun finnes et sted, sikkert ikke så langt herfra. Og det interesserer meg! Jeg snur meg. Iselin har overraskende blå øyne. «Jeg kjører, så jeg tar gjerne en te, har du te?» Hun smiler og nikker og er faktisk ganske søt når hun smiler. Hun går inn på det som sikkert er kjøkkenet, jeg kaster et blikk på henne når hun går. Joda, ikke så verst. Jeg skjønner bare ikke at jeg aldri har sett henne før, eller Eva. Jeg flytter sykkelen og setter meg i sofaen, jeg vil prøve putene. De er så myke at jeg halvveis forsvinner ned og må kave for å komme opp igjen. Lyder fra kjøkkenet. Iselin som hun heter prater og forteller i vei om hvordan hun flyttet til dette huset med faren sin og at han møtte en annen dame og moren som var deprimert og tanta og naboen som nesten hadde drept mannen sin. Jeg sier et og annet «jaha» eller «hmm» for å virke passe interessert. Men jeg synes historiene hennes bare er triste og jeg finner ingen glede i å høre på dem. I stedet finner jeg stemmen hennes ganske vakker, hun har en slags dialekt, uten at jeg klarer plassere den. Og så står det plutselig en enorm tekopp foran meg på bordet. «Takk, du her en pen stemme,» sier jeg. Det bare detter ut av meg. «Hvor kommer du fra,» forter jeg meg å legge til. Hun flytter på noen puter og legger seg på ryggen i den andre sofaen, med hodet nærmest meg. Når hun strekker seg ut slik virker hun mye tynnere, den slappe joggebuksa hennes glir litt ned og en hvit trusekant kommer til syne. «Familien er fra Trondheim, men jeg har bodd syv år i Røros, så flytta jeg og pappa hit, men nå har jeg mer eller mindre hele huset for meg selv. Han er bare borte hos den nye dama si, jeg synes hun er ekkel. Liker du stemmen min?» Jeg må sette tekoppen fra meg, gloheit. Kanskje de kalde vintrene i Røros er svaret på at hun er nettopp slik hun er, litt spekk for å holde varmen. Tanken morer meg. «Mm, jeg synes du snakker pent. Er det dine fisk?» Jeg nikker mot akvarieveggen. «Takk, ja det er vel mine fisk nå. Men fortell om bildene du maler. Jeg vil høre.» Hun snur hodet mot meg og heiser på underlivet, men bare så lite at jeg så vidt legger merke til det. Jeg forteller om meg, hvordan jeg begynte en gang for to år siden med å male et bilde av en medelev på skolen. Hvordan de andre likte det, talentet jeg forstod at jeg hadde, om hvordan det raskt utviklet seg til en slags jobb. Og om at jeg i starten var engstelig for resultatet og hvordan maleriene ville bli mottatt. «Du er fornøyd med bildet av Eva,» spør jeg. Hun ser på meg med et tilgjort oppgitt uttrykk. «Så klart, herregud! Hva skal jeg si!?» Hun strekker det ene benet i lufta, hun virker mye sprekere enn det jeg trodde også. «For dette er et helt annerledes bilde enn noe jeg noen gang har gjort,» sier jeg. «For det første er det mye større, vi ser mye mer av personen enn før. Og det er, eh… ja, litt på grensen liksom.» Jeg håper hun forstår hva jeg sikter til. Klart hun forstår. Eva står jo der og halvveis river av seg alt hun har av klær. Dessuten har hun et meget utfordrende og sexy blikk. Det slår meg hvor lite som skulle til, i forhold til alle de andre jentene, som bare ville se sexy og pene ut. Hvor jeg alltid måtte male på nesten ekkelt mye sminke og forlenge vippene og forstørre leppene ørlite, men bare så lite at bare jeg kunne se det. Men det var også slik de ville ha det. Eva er mer naturlig, ikke noe tilgjort, likevel er hun ekstremt mye penere og tiltrekkende enn de andre jeg har malt. Måten hele kroppen hennes virker avslappet og samtidig full av liv og lyst. Det lengtende blikket som er fokusert på et eller annet vi bare kan forestille oss hva er. Og det som er viktig er at jeg ikke har malt lenger ned enn til litt under navlen hennes. Det pirrer å se den nakne slanke magen. Hadde jeg malt lenger ned… Nei, jeg måtte stoppe der. Det ble mest riktig slik. Hjemme har jeg mange skisser av hvordan jeg så det for meg i helfigur, en hvor hun er iført skjørt, noen med bukser. Jeg har skissert noen hvor hun bare sto i trusa, men det passet ikke. Og bare for min egen lysts skyld laget jeg en helt naken versjon. Jeg så for meg de nakne hoftene hennes, de smale lårene, et ubarbert kjønn med korte svarte hår. Men jeg ser ikke på resultatet som en nedverdigelse av jentekroppen. Tvert i mot. Dette er et bilde som viser en vakker jente med en like vakker kropp fra sin vakreste side. Pirrende og lokkende! Jeg kjenner en svak reaksjon nede i underlivet.

Et lite rykk. Jeg har fortalt en stund. Iselin har krøpet sammen i sofaen sin. Tekoppen min er nesten tom. Og det er noe ved hele situasjonen som jeg finner både behagelig og forførende. Det kanskje beste bilde jeg noen gang har malt, og en søt god jente med vakker stemme ligger rett bortenfor og viser ubevisst frem trusa si. Eller er det kanskje ikke så tilfeldig som jeg tror? Er det muligheter for å få seg noe? Ja, skal ikke fordrive den tanken med en gang. Hun er ikke sammen med noen, så vidt jeg har forstått det. Dessuten betyr ikke det noe for meg. Det rykker til der nede. Det har blitt litt taust de siste minuttene. En stillhet mellom hver setning. Hun har stilt noen spørsmål, men nå ser hun bare ut i lufta og på bildet. Det er ikke en trykkende stemning, jeg føler vi har kontakt, men det henger en viss spenning i rommet. Kan Eva se ut av bildet og se oss? Jeg skal huske å få vite hvor hun bor. «Du har glemt å signere,» sier hun plutselig. Ja, det pleier jeg alltid å gjøre. Men nå har jeg visst glemt det. Jeg ser på Iselin. Om jeg bare kunne legge min hånd på et av hennes hvilende bryst. Hun ligger så fint til. Det velter liksom ut mot meg. «Skal du ikke signere det,» spør hun igjen. Stemmen lavere nå. Blikkene våres møtes. «Joda.» Nå skal jeg ikke slippe henne. Vi holder øyekontakten. To sekunder, tre, fire, fem. Seks sekunder. Så ser hun ut av vinduet, jeg prøver å fange henne igjen. Joda. Jeg skal signere. Hvis jeg bare kunne… kunne ta… Øynene mine leter over kroppen hennes. Litt naken hud ved halsen, noe bar hud fra anklene og ned til de mørkeblå små sokkene. Buksa er altfor liten. Bittelitt naken hud mellom trusekanten og genseren. Og det er det. «Hmm, » sier jeg, mest bare for å si noe. Men nå ser hun på meg igjen. Et litt kantete og forvirret smil. Men sjarmerende. «Jeg… eh. Fint hus.» Det virker helt feil, men jeg føler at noe må sies! Fortsatt med det forvirrede smilet fokusert på meg. «Har dere noen andre dyr?» Hun smiler mer livlig igjen og strekker armen ut etter tekoppen min, men rekker den ikke. Hun reiser seg sakte, jeg kan se brystene er tunge i gensere når hun lener seg over bordet, hun tar koppen, nikker med hodet og ser på meg med et blikk som spør om jeg likte det, og om jeg vil ha mer. Jeg nikker tilbake. Sier ikke noe. Men smiler vel, tror jeg. Nede i buksa vokser det. Hun går den samme veien over gulvet, lar en finger gli sakte og kjælende langs overkant av bildet før hun forsvinner ut på kjøkkenet. Jeg forter meg og legge penis en annen vei, bender den oppover så den slipper og kroke seg sånn der nede. Så vil hun kanskje se reaksjonen min, og det ville ikke gjort meg noe nå. Hun vil det sikkert hun og. Og før jeg rekker å få hånda opp fra buksa igjen, står hun i dørkarmen. Hun setter opp et litt forundret uttrykk når hun ser hva jeg driver med. Jeg kan ikke annet enn å rødme. Men så går hun mot meg. Ser meg inn i øynene så jeg nesten blir redd. Men ikke gi opp nå. Nå er min sjanse her. Bare hun ikke skal slå til meg i ansiktet med flat hånd, be meg ta bildet å gå! Tre meter, to meter. Hun stanser der. En armlengde fra meg, vi ser på hverandre. Jeg vet ikke hvordan jeg skal tolke blikket hun sender. Kroppspråket hennes er det ikke tvil om. Og hva med meg selv? Hvis mine signaler… jeg tror ikke de er til å ta feil av, men likevel stoler jeg ikke på dem. Jeg prøver å innta en mer oppreist sittestilling, fortsatt med blikket festet i hennes. Et blikk kan si mer enn tusen ord, men akkurat nå virker blikket ganske stumt. Det er vel bare et spørsmål om tid før vi ligger og river i hverandres klær. Den hånda hun la på skulderen min i stad må ha hatt en slags betydning!

Hun er først ute. Reiser høyre arm sakte mot meg. «Ta på den.» Det er det eneste hun sier. «Ta på meg.» Jeg tør ikke annet enn adlyde. Jeg legger hennes høyre hånd i min venstre og pakker den pent inn. Stryker lett oppover, kjenner ørsmå dun på oversiden av armen. Hun ser på meg. Jeg tar etter den andre hånda hennes, men hun gir meg den ikke. Isteden begynner hun å kneppe opp øverst i genseren. Jeg skal til å reise meg fra sofaen for å hjelpe, men hun holder meg nede. Snart er genseren av. Hun har ikke noe under. Brystene er store, som jeg tenkte. Runde. Jeg tar forsiktig på det ene, hun lar meg. Det er varmt. Fast. Den lille kroppslige kontakten får penis til å eksplodere kontant. Den verker etter å få komme ut. Vet hun det? Vet hun at jeg har sittet her med ereksjon og studert henne? Jeg lar hånda gli ned langs siden, klemmer litt på hoftekammen hennes, klyper pent og forsiktig med to fingre i strikken i buksa og drar den noen centimeter nedover. Alt skjer sakte. Jeg vil ikke mase på, jeg er fortsatt litt usikker på hvor hun vil… drar sakte nedover. Den hvite trusa følger med. Med den andre armen griper jeg rundt ryggen hennes og trekker henne ned mot meg, brystene henger rett foran meg. Jeg får lyst til å smake på dem… buksene halvveis nede på låret. Det ene brystet kommer borti meg, jeg berør det med leppene. Det er ingen tvil! Og jeg merker hvor bevisst jeg er, hvor mye jeg er med i situasjonen. Oppslukt, kåt som jeg er, pulsen, stillheten i rommet. Fokusert og nær, men uten kjennskap til hun som nå har begynt å lete inn under skjorta mi. Varme hender som føler seg fram, ryggen som blir presset ned i de myke putene… vekten av kroppen hennes mot min. Lukten av et fremmed… svakt. Penis ligger stiv opp langs… blir holdt på plass. Fingrene som leter etter den under… Den rolige og varme pusten… hever, senker. Gloheite kontaktflater. Hun stopper opp. Betrakter meg, hodet tett mot mitt, pusten, svakt av te, ikke stopp, fortsett. Hender på hoftene hennes… de litt korte bena som pent sparker av seg buksa, svakt smil mot mitt blikk, fokuserer på leppene hennes, løfter seg sakte opp over meg, beltet mitt som åpnes, hun som setter seg skrevt over meg i sofaen, de myke putene… Jeg kjenner penis sprette fram da hun med en hånd skyver buksene mine ned på knærne, mine egne ben som jobber buksa helt av, nakne lår som kommer nær… godt grep rundt hennes midje… puta i ryggen, fører henne sakte ned med penis struttende i fri luft opp og øynene fokusert på øyne og lepper. Kontakt! Penis som sakte glir rundt og inn i henne, varmen, tettheten, fuktig og hett brystene som henger ned mot meg og blekt hår som legger seg i lokker over brystet mitt. Totalt. Helt. Klemmer og vrir og banker gikk rett inn ikke noe berøring med hender først på penis og sakte som en treg og tung maskin jobber hun over meg og mine korte bevegelser vil vare og vare før hun heiser seg opp og legger seg bakover og presser penis bakover og mine hender griper og klemmer og hennes lepper som glir fuktig opp langs og spytt som sakte renner ned mens tunga leker så sakte at lysten er som uutholdelige stikk som kiler og trenger ut i kroppen og varmen som brer seg… svake lyder som oppstår langt inne og glipper ut som… vellystige drønn inne i hodet, men vi sier ikke noe, bare svake klynkende lyder før hun lar tungespissen varsomt ta farvel og hendene mine som griper etter mer mer mer og brystene som kommer over meg igjen og jeg knar dem sakte, klemmer tomlene, blir hardere og klemmer hard og voldsomt, biter. Men da trekker hun seg vekk. Ser på meg, det var feil… unnskyld.. ikke så hardt… leppene igjen, smilet, yrheten! la meg få lov! Nei… penis kommer borti og det gjør godt og jeg prøver å styre meg inn i henne igjen, men hun vil det ikke. Jeg er så godt i gang at jeg gir meg ikke, tar tak rundt henne og trenger meg på, men kommer ikke til. Jeg ser spørrende på henne. Nei. Hun vil underst og prøver å løfte meg over på siden i en og stor og keitete bevegelse. Jeg velter ut og penis peker ensomt ut i rommet og det går som et lyn opp for meg at jeg er naken i denne store stua med en jente og vi har sex! Rommet virker øde og rart nå, som om det ikke hadde bodd noen her på flere måneder. Jeg tenker ikke mer på det, blir plutselig engstelig for ikke å kunne fullføre, jeg har aldri gjort det på denne måten før, i en opplyst stue, og det kan jo være noen som stå og titter inn! Hvis noen kom og banket på ruta ville hele herligheten være over, noe jeg absolutt gjerne vil unngå. Hva om det stod en annen og filmet det hele i skjul? En sammensvergelse, at de liksom var ute etter å avsløre meg! Og nå skulle de endelig få det bevist på film. Derfor den nakne mottagelse og berøringene. Det jobbes oppe i hodet mitt. Hørte jeg ikke en stemme nettopp? Uten å merke det blir jeg kaldere. Men da hadde hun jo ikke gjort det hun nettopp gjorde, hun hadde ikke vært så… det hun har gjort mot meg nå, i sofaen. Akkurat der… og så oppdager jeg at jeg står oppreist, ved siden av bordet. Iselin ligger på ryggen med en hånd på brystet og den andre hvilende i skrittet mens hun lar en finger leke over kjønnet… «Hva er det,» hvisker hun lavt, som om ingen i hele verden måtte høre henne. To spørrende øyne ser på meg, penis har begynt å bli slapp, den henger hjelpeløst og jeg forstår hva jeg drev med. «Kom,» hvisker hun. Jeg legger meg inntil henne i sofaen, litt engstelig, mer varsom på omgivelsene. Jeg har delvis mistet hele stemningen. Faen at jeg skulle se meg om og se denne dumme stua, kunne vi ikke gått på et annet rom? Kunne hun ikke bare… hun tar etter meg igjen, legger fingrene rundt og gnir sakte, så litt fortere når hun merker at den er såpass slapp. Hun smiler til meg og kiler meg og jeg vokser rykkvis opp igjen. Jeg liker ikke å avbryte seansen slik. Men nå må jeg uansett starte på nytt, så kanskje det vil vare enda lenger…

Jeg er hard og varm igjen. Jeg får komme inn i henne igjen og hun behandler meg virkelig som ingen andre før har gjort, som om jeg er og var det viktigste mennesket i hennes ene, lange og ensomme tilværelse. Det er bare med på å forsterke sanseinntrykkene, luktene, formene, og ikke minst fargene! Jeg er vel en av de eneste som tenker på fargene hos den jeg elsker med. Sett bort fra at de ikke har grønn hud eller blått underliv. Jeg fantaserer stadig om å kunne male hele kroppen til en jente for så å ha sex med henne etterpå. Jeg ser det for meg som en ekstra flott måte å beære en vakker jente på, først male henne i nydelige og lekre farger før jeg gir henne hele meg. Vi gjør det fortere, tempoet har vært nede på et litt tregt nivå… men nå tar det seg opp, brystene vugger og jeg er stadig bortpå dem og hun lukker øynene og jeg tør studere ansiktstrekkene hennes nøyere på nært hold. Nydelig formede munnviker, hun trekker litt på dem og setter opp et fornøyd og tilfreds smil når jeg støter hardere, hun grynter noe, men jeg oppfatter ikke hva det skal bety, «Gnunghh!» Og jeg elsker denne jenta så godt jeg kan og hun grynter og stønner bare mer og mer. «Fnuj!» Det er ikke så rent lite opphissende og jeg tar meg virkelig sammen for å gjøre dette så godt jeg kan for henne og hun klemmer meg litt sammen mellom bena sine, skyver seg opp mot meg og hun begynner å lage en lang s-lyd «Sssss» den ruller over tunga hennes og hun trykker bena mot meg så jeg nesten ikke får plass der nede før hun støter til meg i brystet med den ene armen som hun hele tiden har holdt opp mot magen min. Hun bykser til med underlivet og jeg sklir ut av henne. «Kan du bruke tunga..?» Hun ser på meg, litt sløv i blikket, og jeg forstår med en gang og kryper ned mellom bena hennes, legger hendene på hvert sitt lår og sprer dem si vidt det trengs for å komme til, «Fosjiktig,» sier hun med opphisset stemme, men det lyder som en streng kommando. Ja vel, jeg kaster et raskt blikk på henne, blunker, men jeg tror ikke hun oppfatter det. I hvert skall jeg gjøre så godt jeg kan og strekker tunge. Det er varmt, det er vått, det er hvitt og rosa og to små striper mørkt kort hår på hver side av de oppsvulmede kjønnsleppene hennes… jeg leter etter det stedet hun føler mest og ruller tunga mens jeg gnir hendene langs og på innsiden av lårene hennes. Det liker hun visst og mumler noe jeg tar som et «Jah!», og fortsetter prosedyren. Jeg later som jeg skriver alfabetet med tunga, det varierer bevegelsene og fungerer bestandig. Hun klynker og stønner lavt, men jeg hører ikke så mye her nede mellom store lår og et vått vakkert kjønn, jeg blir fuktig rundt munnen av væskene hun skiller ut, og det lukter rundt og akkurat slik det skal, varmt og jente. Kjønnet pulserer mot meg, det må da være like før hun kommer! Men akkurat når jeg skal til å skrive navnet hennes i hennes egen våte notisblokk tar hun tak i hodet mitt med begge hender og styrer meg opp så jeg kan se henne, hun smiler «Du er flink.» Jeg slikker henne rundt navlen og sier hun er deilig. «Varm og deilig.» Jeg får lyst til å si tykk og deilig også, men vil ikke ødelegge noe av stemningen, så jeg bare former leppene uten at jeg lar bokstavene slippe ut, så får jeg på en måte sagt det likevel. «Jeg vil ikke at du skal komme inni meg,…» Hun ser på meg som for å unnskylde seg. «Men jeg kan godt suge deg.» Jeg bryr meg ikke, denne sexen har hittil vært bedre enn noen annen jeg har hatt, så hvorfor skulle jeg bry meg med å komme inni henne? Jeg tar gjerne litt mer av hennes spisse og lekende tunge! Hun heiser seg opp i sittende stilling og presser leppene sammen til et kyss og bøyer seg ned. Det iler gjennom kroppen når hun kommer borti og jeg legger hodet bakover og kjenner de myke leppene vandre opp og ned, bare på den ytterste delen av meg og tunga som i blant stikker borti tuppen, herregud og vakre vakre ting, den første jenta jeg har hatt som frivillig… hun tar fort og legger meg på ryggen, smiler himmelsk deilig med våte lepper og setter seg på kne over ansiktet mitt og jeg begraves mellom lår og kjønn igjen. Så støtter hun seg på henda og fortsetter mens hun rytmisk presser kjønnet sitt mot meg, tunga hennes ruller rundt tuppen og det er vått av hennes spytt. Hun kjører underlivet mot meg og kommer med en misfornøyd lyd. Nærmest som et knurr. Jeg forstår og tar hver sin rumpeball og styrer henne mot meg mens jeg strekker tunga, vi har inntatt en slags 69-stilling. Brystene hennes henger rett ned og jeg tar det ene og prøver så godt jeg kan å massere det mens jeg slikker og svelger og puster inne i hennes nå meget våte atomreaktor. Det sitrer i kroppen og kiler noe inn i som jeg ikke kan huske jeg har opplevd før og hun masserer veldig forsiktig pungen min og jeg konsentrerer meg om noe annet for ikke å komme for tidlig og jeg vil øyeblikket skal vare og vare og aldri stoppe og rommet rundt meg har jeg helt glemt og fiskene og eventuelle snikfotografer og ekle tilskuere og hun går helt opp i oppgaven og jeg prøver holde følge og saftene renner og kroppen hennes rullerer over meg som en bølge og brystet er tunge og det lukter kjønn og varm jente og hun styrer penis som en joystick svakt fra høyre mot venstre og tilbake og hun stønner all verdens vokaler og m-er og h-er og s-er og det er nå eller aldri og hei og akkurat når jeg slår opp øynene og kaster et raskt blikk ut mellom lårene hennes, ser jeg Eva, den smale overkroppen, det nøttebrune håret, armen, glipen mellom leppene, hånda som løfter på toppen og konturene av puppene under den og midt i mitt mest opphissede og forelskede øyeblikk, kommer jeg! Først to kraftige støt, pause, så tre til mens det rykker gjennom kroppen, musklene strammer seg i bena og hodet mitt faller bakover og jeg er våt i ansiktet og Iselin hever kroppen og nærmest setter seg på meg så jeg blir kvalt og jeg får en enkel jobb med å få henne til å komme, hun er allerede på god vei og jeg griper etter begge brystene hennes og mens jeg ligger under henne og fortsatt føler etterdønningene av klimakset gyve gjennom kroppen presser jeg brystene hard inn mot kroppen hennes og hun blir som en stram bue over meg og hun lager en lang og tung «Aaahh!» Vi faller slappe ned og smiler lykkelige mot taket.

Det ligger hvit og varm sæd på magen min. Hun har bare en liten flekk på venstre kinn, hun studerer sæden, gir meg et varsomt klapp over penis som ligger å hviler langs låret. Smiler til meg og har en helt annen måte å oppføre seg på enn de andre jeg har gjort det med. Iselin koser og ser fortsatt ut til å ha lyst på mer og jeg gnir den ene sædflekken av kinnet hennes og hun slikker fingrene mine rene, noe jeg aldri hadde turt drømme om før. Men hun gjør det uten å nøle. Hun reiser seg opp ved siden av meg og jeg sier et lavt «Takk,» såpass har hun fortjent! Hun stryker meg over brystet og går inn mot badet. Så er jeg alene her. Jeg hører vann renne, hun skal vel dusje igjen. Og jeg finner klærne mine, drar på meg boksene, går bort til vinduet og tenker, jøss, hva faen var det som nettopp skjedde. Jeg ser meg nærmere rundt i stua, bokhyller, støvete bøker, nips og pynt, en utstoppet ugle eller noe slikt, et musikkanlegg, noen titalls cd-er og en svær plante med mange store grønne og ovale blad. På sofaryggen ser jeg noe, haha, det må ha sprutet litt, for der henger det en liten klyse sæd. Jeg ser på det, synes ikke det er så pent, men gnir det vekk med en finger og lurer først på om jeg skal gå å mate Iselin med det, men det ville bare blitt ekkelt nå, vi er ferdige med det. Jeg ser bildet, Eva, hmm, nettopp, det var det det var, jeg hadde glemt å signere! De må da vel ha en svart tusj eller noe i huset. Jeg ser på en liten hylle hvor det er samlet sammen noe rask, men ingen penn. Da får jeg en glimrende ide, den beste ideen på lenge må jeg si. Jeg går bort til bildet, bøyer meg ned foran det, og nede i høyre hjørnet gnir jeg sæden av fingeren, det blir en stripe bortover, såpass lite at det knapt sees. «Fint,» sier jeg til meg selv. «Nå er bildet signert!» Vannet har stoppet å renne der inne. Jeg har lyst till å gå inn dit, bare for å se henne naken, siste gang. Men hun kommer før meg ut i gangen. Denne gangen med en hvit og mye mer kledelig bukse, en svart topp og hun har puttet to hårstrikker i håret. En lekker og gyngende hestehale. Hun sier ikke noe, bare smiler litt og ser på meg. «Vel, vi har vel gjort unna det meste,» sier jeg og prøver å gi henne en klem, hun går motvillig med på det. Det virker bare teit, og jeg angrer med en gang på hva jeg nettopp sa. Det er jo masse å ta igjen, klart vi ikke er ferdig med det meste! Ja, så forskjellig kan man være, det ene øyeblikket har man het elskov med henne, og så vil hun ikke en gang gi bort en klem. «Det er vel best jeg går nå,» sier jeg og hun virker enig. «Det var… ja. Det var fint,» klarer jeg å få sagt. Jeg vil ikke på noen måte at hun skal tro… Men jeg føler det ikke er bra nok og legger til at det var den beste sexen jeg har hatt. Hun vil ikke høre på det. Så jeg finner skoa mine og bruker lang tid på å knytte lissene, i håp om at hun skal si noe, bare et eller annet. Hva som helst, at det var godt eller at hun nøt hvert sekund, helst at hun elsker meg, men jeg vet at det bare er ønsketenkning. «Så…,» sier jeg og tar i dørhandtaket. «Sånn kan det gå.» Men det virker som hun har glemt både bildet og sex og hvem jeg er, så jeg åpner døra, hun bare står der, med henda gravd ned i lommene på buksa og ser på meg. Jeg snur ryggen til og skal til å gå ut døra. Og akkurat som i sted, som en slags reprise, merker jeg hennes hånd på min høyre skulder. Jeg snur på hodet og ser henne inn i øynene igjen, de er fortsatt like blå, det samme smilet… «Jeg vil at du skal komme igjen. At vi kan være sammen igjen.» Hun sier det med en mer nølende stemme nå. Jeg får lyst til å kysse henne, men tør ikke. Hun vil ha meg tilbake, er ikke verdt å ødelegge det ønsket. Hun trykker meg forsiktig på hånda. Vi smiler igjen til hverandre. Jeg vet ikke helt hva jeg føler, om det er trist eller glede eller kjærlighet eller trøtthet… Bare at jeg liker henne, liker liker liker. «Jeg liker deg,» sier jeg og snur meg, ut døra og går ned trappa, håper hun ikke skal si noe mer. Hun sa hun ville jeg skulle komme igjen. Det gledet meg voldsomt, akkurat da hun sa det, og jeg håper det skal vare… vare og vare, lenge.

Og når jeg svinger ut fra plassen, synes jeg at jeg kan skimte ansiktet hennes der inne bak vinduet. Det ser ut som hun vinker også. Og da bestemmer jeg meg; bildet skal hun få! Det er hennes gave fra meg fordi jeg fikk lov til å forelske meg. De sekundene det varte. De sekundene jeg elsket henne og Eva samtidig.