Fanden i nøtta

Denne novellen er vist 5522 ganger.

fanden-i-notta"Det var en gang en gutt som gikk på en vei og knekte nøtter. Så fant han en ormstukken en, og med det samme møtte han fanden…"
Slik begynner eventyret som Asbjørnsen og Moe har kalt "Gutten og fanden." Jeg har tatt meg den frihet å omdøpe eventyret og omskrive det litt, så det passer for Erotikknetts lesere. For ordens skyld, sier vi at gårdsgutten er over 16 år, selv om det i folkeeventyrene ikke står hvor gammel en må være for å lure fanden sjøl…

 

Det var en gang en gutt som gikk langs veien. Gutten var som gutter flest på hans alder, med murring i kroppen og konstant hard pikk. Han tenkte på gårdsjenta på heimgarden hans, må vite, og rett som det var ble kåtheten for stor for ham. Gutten var ikke rådløs, så han svingte av fra veien og fant seg et rolig sted i skogen. Der satte han seg på en stubbe og dro fram den harde pikken sin. Når gårdsjenta var i tankene hans, var det bare en ting som hjalp. Med vante bevegelser dro gutten skinn mens han kikket opp på himmelen og syntes livet var godt å leve. Det eneste som kunne gjort det bedre, var om gårdsjenta kom forbi og fant ham.
Nå hadde det seg slik at det ikke var gårdsjenta som kom forbi. Nei, det var annet folk som var farende, og det var fanden sjøl. Gutten gjorde store øyne da styggen stoppet rett foran ham og stirret på ham. Ut av buksebeinet stakk den ene bukkefoten og på hver side av hattebremmen på flosshatten, sto det opp to stygge horn. Aldri hadde gutten blitt så fælen. Men modig var han, så han satte blikket freidig i fanden.
– God dag, far. Er det slikt skrømt på vegen i dag, da? sa gutten.
– God dag selv, svarte fanden. – Ja, jeg er ute i privat ærend. Og hva gjør en staut kar som deg på en stubbe med neven full av skinn?
– Å, jeg gikk langs vegen og drømte om gårdsjenta, og så gikk det ikke likere enn at pikken reiste seg. Siden gårdsjenta ikke er her, får jeg ta til takke med høyrehånda mi.
– Hadde det ikke vært bedre å ventet til du kom hjem og kunne ta gårdsjenta da? spurte fanden.
– Å nei, det kan jeg da ikke gjøre, svarte gutten. – Jeg viste henne utstyret mitt en gang, og da skreik hun av skrekk for at det var så stort, og sprang til skogs.
– Nei, hva er det du sier, gutt? Fanden sperret opp øynene. – Var hun ikke jente om å ta imot utstyret ditt?
– Nei, så menn, smilte gutten og dro skinnet med stødig hånd. – Men kanskje fanden sjøl kunne hjelpe meg?
– Og hva kunne jeg gjøre for deg da? smilte fanden. – Skal jeg gjøre meg så stor som jeg kan, for da kunne jeg skremme gårdsjenta med å vise henne det store utstyret mitt, og da vil jo ditt være lite i forhold.
– Ja, men å bli stor er ingen kunst, sa gutten. – Jeg er jo stor, så hva nytte ville det vært med noe større? Hadde det ikke vært enda bedre om du hadde gjort deg veldig liten? Men det klarer du sikkert ikke.
– Hvor liten hadde du tenkt deg, da gutten min?
-Tjaaa, sa gutten. – Så liten at du klarer å krype inn i øyet på tuppen min. Men så liten klarer du ikke å gjøre deg. Da ble fanden harm.
– Jeg skal vise deg hvor liten jeg kan bli, sa han og så gjorde han seg bitteliten, så liten at han kunne krype inn i øyet på tuppen av pikken til gutten.
– Nå har jeg deg, sa gutten og dro forhuden over hodet. Så tok han en tråd og knyttet for tuppen, for han hadde lang nok forhud til det. Det kriblet i stammen da fanden sprellet for å komme seg ut. Gutten lo, det kilte. Da fanden ikke kunne komme ut, krøp han ned til den ene nøtta og slo seg til ro der. En gang måtte jo gutten runke, må vite.
Gutten stappet pikken på plass og dro på seg buksene. Så vandret han hjem. Vel hjemme på garden møtte han gårdsjenta og akkurat da vred fanden på seg, så sint som han var der han satt.
– Au, au, sa gutten og krympet seg.
– Nei men, hva er det? spurte gårdsjenta med store øyne.
– Jeg har så vondt i den ene nøtta, svarte gutten og knep hendene rundt utstyret, det var stort fremdeles og vistes godt utpå buksene. – Jeg tror det er noe som stenger for.
– Men kors og kors, hva skal vi gjøre? pep gårdsjenta fortvilet.
– Du kan kanskje hjelpe meg, du? spurte gutten og se, det ville gårdsjenta gjerne. Opp på høyloftet kravlet de begge, og der gikk gårdsjenta ned på kne og dro buksene av gutten.
– Å kors og kors, sa jenta mens hun stirret på den nøtta hvor fanden satt og murret. – Jeg tror det rent har stoppet seg for, jeg.
– Hva skal jeg gjøre, jamret gutten, det verket i nøtta for fanden var ikke snill. Men gårdsjenta visste råd. Hun grep rundt staken og knyttet opp den knuten som gutten hadde satt på forhuden.
– Ja, sug meg du, så hjelper det nok, sa gutten. Gårdsjenta dro skinnet tilbake og lukket munnen rundt. Gutten stønnet av nytelse da han så de svulmende leppene lukke seg rundt sitt sitrende hode. Slik han sto nå, hadde han fin utsikt ned i den svulmende kløfta hennes også.
– Hjelper det? spurte gårdsjenta mellom to sug. – Jeg syns nøtta har blitt enda større, jeg.
– Det hadde nok hjulpet om du tok av deg klærne, mumlet gutten. Gårdsjenta slapp taket i ham mens buksene gled helt ned og hun vrengte av seg både bluse og stakk. Gutten la seg på rygg mens gårdsjenta skrevde ivrig over og videt ut leppene. Gutten kjente et sting av kåthet i lysken, foruten fanden som murret i nøtta hans. Han stønnet.
– Å kors og kors, så stor du er, jamret gårdsjenta da musa hennes kysset det store hodet.
– Det er nok fordi det stenger for, sa gutten. – Ri meg du, så hjelper det nok. Han stirret på det våte kjønnet til gårdsjenta mens det svelget hele stasen hans. Vel var han stor, men gårdsjenta klarte på utstyret hans og vel så det. Med brystene duvende begynte hun å ri ham med sukk og stønn. Det ble rent for fristende for gutten, han måtte ta på de svingende puppene. I nøtta sprenge det på, for fanden var sint nå.
– Hjelper det? stønnet gårdsjenta i fistel mens hun kikket ned mellom bena sine. – Jeg syns nøtta er enda større, jeg.
– Ikke enda. Bare stå på du, så hjelper det nok, jamret gutten og kjente at det nærmet seg utløsningen. Han knadde de store brystene og stirret på staken som forsvant dypt inn i gårdsjenta, dukket opp og glitret av safter før den forsvant inn igjen. Men nøtta ble bare større og større. Gårdsjenta red ham til topps, hun jamret og hvinte mens hun stivnet der hun satt, og skalv i sin egen utløsning. Gutten kjente safter renne over pungen, fuktet både den lille nøtta og den store der fanden satt. Til slutt ble det rent for mye for den stakkars gutten. Han krummet ryggen og ville sende satsen opp i gårdsjenta, men noe stengte for. Han stønnet og vred på seg, for trykket ble større og større der nede, må vite.
– Hjelper det? gispet gårdsjenta mens hun forsøkte å få pusten tilbake. – Jeg syns nøtta er enda større, jeg.
– Runk meg du, så hjelper det nok, stønnet gutten, det begynte å gjøre skikkelig vondt nå. Nøtta så ut som en ballong og huden skinte stram mellom kjønnshårene. Nøtta var sprengfull og utløsningen bare fortsatte og fortsatte, så nøtta ble pumpet fullere og fullere av sæd som den rasende fanden svømte rundt i. Gårdsjenta lukket begge hendene rundt og dro skinn som gjaldt det livet. Puppene hoppet og danset, og nøtta ble større og større. Gutten jamret og vred seg mens gårdsjenta stilte seg på knær over lårene hans. Så stor var nøtta nå, at hun måtte legge seg over og omfavne den med begge hender.
– Hjelper det? mumlet hun og begynte å bli sliten. – Jeg syns nøtta blir større, jeg.
– Legg pikken mellom puppene dine, så hjelper det nok, skrek gutten av smerte. Gårdsjenta gjorde så. Hun brettet puppene til side og la staven mellom, så presset hun dem sammen så de lukket seg helt rundt guttens pikk. Han jukket et par ganger med hoftene og endelig løsnet fanden i nøtta.
Ut kom hele stasen med et voldsomt brak, i en styrt som ingen hadde sett maken til verken før eller siden. Rett i haka på gårdsjenta klasket fanden i en skur av sperm, så hun fòr oppover som fikk hun en uppercut av fanden. Hun fløy i en bue opp og bort fra gutten, og landet i en høystakk mens sæden bare fortsatte å sprute og sprute. Nøtta var full, må vite.
Da skura endelig la seg og spermen sluttet å strømme, kravlet gårdsjenta frem fra høystakken. Hvit krem rant fra håret hennes, nedover ansiktet og haka, og mellom og over de svulmende brystene. I taket hang lange, seige dråper av sæd, det rant nedover veggene også.
– Jeg mener fanden sjøl var i nøtta jeg, sa gårdsjenta forfjamset og tørket vekk sæden fra øynene for å se bedre.
– Han var så, svarte gutten.

Av: Berit Hagen

Legg igjen en kommentar