Fernando: fantasi om fernando

Fernanda var ikke på lesesalen så ofte, men hun kom av og til på fredager. Så jeg satt der en fredag, klokken begynte å nærme seg stengetid, få studenter som leste da. De fleste hadde vel tatt helga. En og annen professor kom innom for å lete i biblioteket, låne eller levere bøker, eller hadde et ærend inn på raritetsskabinettet. Vi kalte det det, det avlåste rommet ved siden av lesesalen. Alle visste hva raritetskabinettet var, få hadde vært der. Vi som jobbet der hadde tilgang til det, og professorer, ansatte og hovedfagsstudenter. Her stod de sjeldne bøkene som ikke ‘hvem som helst’ kunne låne. Her hadde jeg også råklint og litt til med han jeg var sammen med da…. Det var til og med en ribbevegg der, fordi det tidligere hadde fungert som provisorisk trimrom. Alt det andre trimutstyret var kastet ut, men ribbeveggen ble værende.

Da jeg nærmest hadde gitt opp håpet om å se henne, langt ut på en varm ettermiddag på forsommeren, kom hun. Hun gikk alltid så stille, nærmest lydløst, på tross av at hun nesten alltid gikk med høyhælte sko. Det var vel fordi hun i motsetning til mange av de andre bertene på faget, hadde en indre ro og trygghet på seg selv, så hun trengte ikke å klaske hælene i gulvet og gjøre så stort vesen ut av seg for å bli lagt merke til.

«Jeg trodde egentlig dere stengte klokken 18, men jeg ville bare stikke innom å levere disse», hvisket hun, som for å ikke forstyrre. Jeg smilte og pekte utover lesesalen, «Det er ingen her, du trenger ikke å hviske, så jeg sitter bare her og kjeder meg frem til vi stenger klokka 19». En liten hvit løgn…. jeg håpet hun ikke kom til å titte på skiltet på døra etterpå, hvor det faktisk stod at vi stengte klokka 18.

Hjertet mitt banket, jeg ble varm i magen, lurte på om hun bare skulle levere og gå, eller om jeg fikk en sjangse til å … Hvordan… ahh faen jeg var så tiltrukket av denne kvinnen, men kom bare på klisjeer for å nærme meg henne «Vil du se på raritetskabinettet», liksom, det var jo en særdeles dårlig sjekkereplikk. «Vil du holde meg med selskap til det stenger… ?» Nei. Definitivt malplassert.

Det gikk i døra igjen, jeg tenkte, blir vi forstyrret nå, går det hele i vasken. Det var mannen hennes som stakk hodet inn, så på henne og sa: «Da kommer jeg og plukker deg opp i 19-tida som avtalt da?». Hun så på ham, festet blikket på meg et øyeblikk, akkurat litt for lenge, så tilbake på ham, og nikket bekreftende. «Ha det godt så lenge da, pusen», sa han. Så boret han øynene i mine, nikket to ganger, smilte nesten umerkelig – og gikk.

Wow! Hva var det der? To, tre fire overtydelige signaler på en gang? Jeg kjente at det sang i hodet, og banket mellom beina, jeg ble ør og svimmel. Visste i brøkdelen av et sekund at hvis jeg ikke handlet i løpet av den neste brøkdelen, ville jeg aldri tørre å gjøre det.

«Jeg skal vise deg raritetskabinettet», sa jeg. «Ja jeg vet det», sa hun. Jeg tok nøklene, la en hånd på skulderen hennes og førte henne foran meg mot rommet. Ved døra snudde hun seg mot meg, lente seg mot veggen, mens jeg stakk nøkkelen i låsen. Jeg lot den andre hånda gli nedover blusen hennes, kjente så vidt at brystvorten strammet seg – hun trakk pusten fort, lukket øynene – før jeg lot hånden gli videre nedover. Lar den hvile på hofta hennes, og når jeg har åpnet døra, skyver jeg henne mildt men bestemt inn på rommet.

Hun var allerede kåt, det lille dyret! Jeg hørte det på pusten hennes, og huden på halsen hennes rødmet. Jeg låste døren fra innsiden, gikk bort til henne, kneppet opp blusen hennes. Hun så på meg, jeg så at hun lengtet etter å bli berørt. Plutselig følte jeg at rollene var snudd opp ned, tidligere var det jeg som hadde vært fascinert av, fantasert om, henne, nå så jeg at hun skalv, var het og småkåt, og ville ha meg. Jeg lot fingeren gli over halsen og øverste delen av brystet hennes, uten å komme nær puppene. Brettet blusen hennes tilside, det avslørte en diskret, sexy og meget elegant BH uten blonder. Typisk henne, tenkte jeg. Sexy, men avdempet. Jeg lot fingeren gli langs kanten av BH’en. «Ta den av», sa jeg. «Og blusen?», spurte hun. «Ta den på igjen etterpå».

Mellomstore pupper, litt mindre enn mine, og deilige mørke brystvorter, ble enda deiligere under den hvite blusen da hun tok den på igjen. Jeg kneppet den igjen, men ikke helt opp. Hun lente seg mot bordet som stod der, støttet seg med hendene på bordet. Ventet på mitt neste trekk. Jeg la den ene hånda bak nakken hennes og den andre på det høyre brystet, jeg kjente den stive brystvorten hennes inni håndflata, hun trykket seg litt mot meg, ville tydeligvis mer… jeg trakk hånden til meg, slik at det fremdeles bare var brystvorten hennes som kilte innsiden av håndflaten min. Hun luktet godt, ren bomull og svak parfyme, og kropp. Mest kropp. Jeg la ansiktet inn til halsen hennes, slikket, kysset og småbet litt, mens hånden fremdeles bare ertet brystvorten hennes. Jeg hørte at pusten hennes gikk fortere, hun vred litt på seg og virket utålmodig. Jeg liker selv om bli ertet, pirret, så hvis hun likte det like godt som meg, hadde hun det egentlig veldig godt nå… Men jeg likte ikke at hun var utålmodig.

Jeg løftet hodet til munnen min kom på høyde med øret hennes. Tok øreflippen mellom tennene mine, lot tungen leke med den, og sa deretter: ”Du skal være stille og rolig, det kan komme folk.” Hun nikket, jeg kjente at hun anstrengte seg for å slappe av. Komme til ro. Jeg bøyde meg ned igjen, og kysset brystvorten hennes gjennom blusen hennes. Hun klarte virkelig ikke å holde seg, hun løftet hendene som for å åpne blusen. ”Nei!,” sa jeg. ”Unnskyld,” kom det lydløst, og pusten hennes ble enda mer heftig gjennom det beherskede ytre. Jeg tok tak i henne med begge hender på skuldrene hennes, snudde henne slik at hun stod med ryggen mot meg. Hva gjør jeg nå, tenkte jeg, her er jeg på totalt fremmed grunn…. Hun gav meg cluet, skjønte hvor jeg selv ikke visste at jeg skulle. Hun bøyde seg halvveis fremover bordet. Jeg kneppet opp skjørtet hennes, og lot det gli ned over hoftene hennes, trakk det helt av. I stil med den diskret elegante BH’en hadde hun en sexy enkel hvit bommulstruse. Og uskyldshvite stay-up strømper… Hun la seg fremover bordet. Jeg klarte ikke å ta blikket vekk fra den deilige rumpa hennes, trusa var temmelig gjennomsiktig og avslørte…. ahhhh – visste jeg det ikke! Magefølelsens utydelige signaler viste seg å bli bekreftet. Hissige røde streker på tvers av den kritt hvite rumpa avtegnet seg gjennom det tynne tynne stoffet i trusa. Jeg kjente at jeg ble uvant og merkelig opphisset av dette. Det snørte seg litt i halsen, og jeg kjente kjønnet mitt ble vått og varmt. Jeg strøk en hånd over dette tynne trusestoffet, over de røde strekene. ”Vondt?”, spurte jeg, ”godt,” sa hun. Lot hånda gli mellom rumpeballene hennes, ned mot kjønnet hennes, dette var første gang jeg var i nærkontakt med et kvinnekjønn bortsett fra mitt eget… fingrene mine skalv, jeg følte at jeg rant over og lengtet etter noe… men gud hvor jeg nøyt å se og kjenne henne nærmest flomme over av kåtskap og nytelse. Jeg presset hånda mi mot fitta hennes, trusa var kliss våt, hun beveget underlivet umerkelig. ”Stå i ro,” sa jeg.

Jeg ville trekke av henne trusa. Hadde jeg vært snill, hadde jeg løftet trusestrikken forsiktig over de hissige røde strekene, de var tydeligvis temmelig ferske, kanskje dagferske. Jeg var ikke snill, jeg var tent. Råtent. Jeg trakk strikken stramt over den slemme rumpa hennes, så og kjente henne ynke seg da strikken gled over de ferske hovne røde sporene etter pisken. Jeg bøyde meg ned og lot tunga gli langs en av de røde strekene, kjente samtidig lukten av kjønnet hennes pirre i nesen.

Med subtile bevegelser og små dytt med hånden signaliserte jeg at hun skulle snu seg igjen, hun stilte seg med rumpa mot bordet igjen. Jeg stilte meg helt inntil henne, så henne inn i øynene og sa ”Kyss meg!”. Hun fant munnen min, kysset begjærlig, samtidig med at hendene hennes fant veien mot brystene mine. Det gikk et langt søkk gjennom meg, som om litervis med varmt vann rant tvers gjennom kroppen min, da hun la hendene rundt hvert sitt bryst, og klemte forsiktig rundt brystvortene mine. Jeg slapp leppene hennes, holdt blikket hennes på noen få centimeters avstand, lot hånda mi gli nedover magen hennes, holdt den et øyeblikk på hofta hennes, lot den gli sakte inn mot – jeg så ned et øyeblikk – det helt glattbarberte venusberget hennes. Sakte. Så opp igjen, blikket hennes, pusten hennes sa ”ja… ja… JA. Gjør det! Gjør det, vær så snill! NÅ!”

Jeg tok hånda til meg, brøt kontakten med hennes hete kåte hud. Bedende blikk! Jeg smilte. Stakk hånda mi inn mellom lårene hennes, og la den inntil den lille deilige fitta hennes, slik at jeg kjente de ytre kjønnsleppene hennes langs pekefinger og ringfinger. Det gikk et lettelsens sukk gjennom henne, hun presset seg mot hånda mi. ”Får du lov til dette da?”. Hun ble til et stort spørsmålstegn. ”Ja, av mannen din?”, fortsatte jeg. ”Jaja!” sa hun. ”Og det kan jeg stole på? Jeg mener, vi kan jo ikke gjøre noe som får ham til å bli sint, kan vi? De merkene på rumpa di tror jeg må få hvile litt før du får flere…” Hun så bedende på meg, den beherskede, nærmest kjølige Fernanda var borte, jeg hadde greid å smelte henne…. Her sto et skjelvende dampende vesen, kåt, med rennende kjønn og bedende blikk. Jeg kjente så vidt saftene hennes mellom fingrene mine. Jeg holdt dem fremdeles i ro. Det var en antydning til vått bare i den smale sprekken mellom fitteleppene hennes, men jeg visste at hvis jeg åpnet henne ville saftene renne ut. Hun skalv. Fort presset jeg langfingeren sakte oppover, kjønnsleppene hennes gav etter, fulgte med et stykke… men så var det som om det sprakk opp, fingeren min svuppet lydløst inn mellom leppene hennes, som når man klemmer på en overmoden plomme, skallet sprekker, fruktkjøttet gir etter, saften renner ut… Hun gav fra seg et langt lavt stønn. Jeg bøyde meg ned, satte meg på huk, så på denne plommen som nå hadde åpnet seg, DET RANT JO! Første gangen jeg studerer et kvinnekjønn på nært hold og det bare renner, lange tråder av fittesafter nedover lårene hennes. Hun er som meg, hun liker å bli pirret, ertet, trukket ut i langdrag. Og jeg nyter å gjøre det for henne… ”Den grisete lille fitta di vil ha mer, hva?” Hun nikker, og klarer knapt å la være å ta på seg selv, jeg gjør det jo ikke. Jeg sitter fremdeles på huk. Før jeg reiser meg lar jeg tunga sneie borti fitta hennes, slikker i meg det våte syndige… Å gud! så lyst jeg har til å begrave munnen min i duftene og saftene hennes! Men jeg reiser meg, og sier ”Du må spørre din mann om lov”. ”Jammen vi får lov,” sier hun, stemmen er nærmest grøtete nå. En dyp stemme som kommer fra langt nede i magen. ”Det kan jeg ikke stole på,” sier jeg, ”Jeg er en skikkelig pike, jeg må vite at vi ikke gjør noe han ikke liker”. ”Jammen han sa jo…”. ”Han sa ingen ting, han bare så på meg, jeg vet ikke hvordan jeg kan tolke det?”

”Jeg må gå nå,” sier jeg ”har en avtale”. Holder hånda hardt mot fitta hennes igjen og ser henne dypt i øynene ”men jeg vil gjerne fortsette dette en annen gang. Og da skal jeg vite at mannen din syns det er greit.” Spar disse saftene til ham, så ses vi en annen gang!

Jeg går ut av raritetskabinettet, samler sakene mine fra inspektørpulten, slukker lysene. Venter på at hun skal få samlet seg. Klokka er kvart på, så hun må vente en liten stund på at mannen skal hente henne. Når hun kommer har hun ryddet på plass håret, fått på seg klærne. Den ellers så pertentlige Fernanda er litt svett, litt bustete, litt kortpustet, litt rød, og bare jeg vet at under skjørtet er det en vulkan av våthet og varme! Jeg smiler og hvisker til henne ”jeg gleder meg til å fantasere om hva du og mannen din kommer til å gjøre når dere kommer hjem!”.
Så låser jeg døra til lesesalen, sier hadet, og forlater henne.

For denne gang…