Denne novellen er vist 11368 ganger.
Jeg har dratt med meg alt jeg trenger ut.. Et stort teppe, ei god bok, ei mugge med isvann .. Nydelig musikk siver ut av vinduet, og livet er bare herlig! Jeg ligger på plena og nikoser meg i steiksola.
Varmen gjør meg sløv, og etterhvert døser jeg av. Jeg bråvåkner av den krasse lyden av en stor motorsykkel, gløtter nedover veien, og der er den .. en svart , stor racingsykkel.. stili! sukker litt for meg selv.. missunneli? tja.. ikke så rent lite det gitt.. ser han snur seg .. hmm.. kanskje jeg utgjør en trafikkfare her jeg ligger?
humrer godt for meg selv og legger meg ned igjen.. Han er sikkert en kompis av naboen, tenker jeg…Jeg hadde definitivt kjent igjen et sånt herlig monster av en sykkel hvis det var noen jeg kjente .. Slumrer deilig…
Halveis inn i drømmeland registrerer jeg at motorsykkelen kommer nedover igjen… -Og stopper på MIN gårdsplass! slenger på meg kjolen..en kort.. ehh.. altfor kort sak.. Håper det er en jeg kjenner. åh.. kanskje det er Morten? Typisk han å komme til meg med sine nyinnkjøpte leketøy.. erte meg litt.. Kanskje jeg får prøvekjøre herligheten? Det hadde vært deilig å tatt en tur i bare kjolen, bare en liiten tur, for å få litt vind i håret, og fått avkjølt meg litt…
Springer lettbent rundt hushjørnet og bråstopper.. -Men!! Han der er ikke Morten! Blir plutselig oppmerksom på det heller minimale antrekket mitt.. brystene duver fritt mot det tynne kjolestoffet.. Drar iallfall de tynne stroppene på plass over skuldrene.. Mannen på sykkelen snur seg mot meg, og grønne øyne møter spørrende mine lyseblå. Herregud, det er jo…..Jeg kjenner bena bli som gele, tusen tanker raser gjennom hodet mitt der jeg står som ei saltstøtte og bare stirrer. Tenker på den tekstmeldinga jeg sendte deg i morges.. en ren invitasjon. Kjenner jeg rødmer.. den var i heftigste laget den..og her står du.. på MIN gårdsplass.. Hadde aldri trodd du ville dukke opp.. Jeg kjenner gleden lyse ut av øynene mine.. Gud, så kjekk du er !
Du går av sykkelen , og kommer smilende mot meg.. «er du ikke glad for å se meg, vennen?»
Jeg må ta meg sammen for å få stemmen til å bære, og stotrer fram et «ja»
Du ler godt; «enn at jeg klarte å målbinde deg, kjære»..
Tankene flyr gjennom hodet mitt i en voldsom fart.. alle mailene, historiene vi har diktet sammen, alle hintene, invitasjonene..
Jeg kjenner kjemien mellom oss slå gnister.. Herregud, her er jeg på gyngende grunn! Han der kan ta meg med storm, jeg føler det i hver celle i kroppen. Ser du vurderer meg smilende..
«Du er nydelig» stemmen din får meg til å sitre.. jeg ser øynene dine forandre seg, de blir mørkere, og du blir alvorlig. det er to meter mellom oss…det føles som 2 mil.
Du tar av deg jakken og legger den over sykkelen, jeg ser musklene dine spille under t-skjorta. Jeg blir dratt mot deg ., legger hånda på overarma di , «så godt å se deg», sier jeg og ser deg i øynene.
Blikkene våre møtes i noe jeg aldri har opplevd maken til , du legger neven om korsryggen min og drar meg inntil deg. Kjenner den grove MC-buksa mot de nakne lårene mine, den sterke armen din om livet, du klemmer meg tett inntil deg, og der står jeg.. kjenner brystvortene stivne mot brystkassa di. Du drar den andre hånden gjennom det lange håret mitt. Vi ser på hverandre, sluker hvert et trekk, hver en bit av hverandres ansikt med blikket. Øynene dine stopper ved munnen min. jeg fukter usikkert leppene med tungespissen. Leppene våre møtes lett.. men det føles som å få et elektrisk støt.. Hører meg selv stønne. Kysset blir rått, villt og uendelig lidenskapelig…..
Vi slipper hverandre og hikster etter luft. Vi har ofte spøkt med at når vi møtes må det jo bare bli et gnistregn.. Men å tro på det har jeg aldri turt.. det var for naivt.. Men her står vi altså, og kjemien er til å ta og føle på.
«Du har kjørt langt» sier jeg.. «5 timer» svarer du.. En samtale uten mål og mening.. vi føler nok begge for å ta oss litt inn. Men bare stemmen din får fram en frysninger i meg.. den stemmen jeg kjenner så godt.. jeg ser en liten svettedråpe renne nedover tinningen din, og automatisk stryker jeg den bort. «Får jeg være hos deg i helga?» hvisker du og ser meg i øynene. Jeg møter de nydelige øynene dine og nikker. Jeg tar meg sammen å spør om du vil ta en dusj. «det vil jeg gjerne.. -blir du med? » Du gliser ertende til meg , og jeg kjenner jeg rødmer..
Herreguud jente, ta deg sammen!! Føler meg halvt shizofren der jeg står og kjemper med meg selv. den ene stemmen ber meg springe som faen.. du er farlig.. den andre ber meg satse alt, ta alt som det kommer.. «klart jeg blir med» sier jeg og ler.. kjenner at noe av sjokket over å se deg her begynner å avta.. alt jeg har å tape er hjertet mitt, å det har du klart å snike deg inn i for lengst *s* Jeg går foran deg , og føler blikket ditt i ryggen.. kjøkken, stue… bad.. «føl deg som hjemme»..
du går inn på badet, og begynner å kle av deg.. jeg blir bare stående.. tar meg selv i å nesten stirre på deg.. Plutselig står du der.. naken , sterk og med et utfordrende blikk. du er så sikker på deg selv.. jeg facineres voldsomt av utstrålinga di.
FOR en Mann! Jeg sluker deg med blikket, og borte er alle betenkeligheter. Du kommer mot meg.. drar kjolestroppene nedover skuldrene mine, og kjolen ligger med ett ved føttene mine. ..
