Fremmede bølger

Denne novellen er vist 16228 ganger.

Sommeren er helt vannvittig varm til å være i Nord-Norge. Etter måneder i vinterbyen har vi tatt turen ut til øya hvor Espens foreldre bor. Det er femogtjue grader i skyggen, og den er vanskelig å finne. I stedet har vi latt foreldra sitte igjen på verandaen og rundet knausen bak huset.
Espen går foran meg på den smale stien. Sola steiker og jeg holder blikket festa på den spretne rompa som bare skjules av et tynt lag stoff. Jeg kjenner svetten renne ned mellom puppene mine, videre nedover magen, gjøre et lite opphold ved navlen, før den relativt avkjølt når den barberte musa mi.
Endelig er vi framme i den avskjerma vika. Den hvite sanden strekker seg nesten hundre meter utover nå som det er fjære. Det lukter sterkt av sjø og råtten tang. I motsetning til på verandaen, kommer det her av og til et mildt vindpust som gjør det levelig.
Espen kaster fra seg kurven med mat og håndklær, river av seg shortsen og løper mot sjøen. Rumpa hans er fuktig av svette og spretter når han løper. Raskt river jeg av meg den tynne sommerkjolen. Et øyeblikk blir jeg bare stående og nyte følelsen av de varme solstrålene mot vinterbleik hud. Svetten tørker inn og et lite pust fra sjøen får brystene til å trekke seg sammen. Jeg stryker hendene over den glatte, hvite huden; over spisse brystknopper og nedover mot det glatte området mellom beina.
– Kommer du, roper det ute fra sjøen. Jeg kan så vidt skimte Espens hode langt der ute.
– Jada, roper jeg tilbake og sprinter utover langgrunna med hoppende pupper.

Selv om det er varmt på land, er sjøen iskald og egentlig ikke til å bade i. Espens lepper er allerede lilla og han hakker tenner så han holder på å bite av seg tunga. Snart gir han opp og trasker hutrende innover mot den varme, tørre sanden.
Jeg er bare glad for å bli avkjølt og svømmer stadig lenger utover. Snart er Espen knapt nok en bitteliten flekk langt inne på stranda. Jeg sprer beina og kjenner hvordan det kalde vannet slikker sprekken min. Samtidig sleiker sola varmt over rompeballene mine. Vannet i overflata er mye varmere enn det lenger nede, så jeg prøver å holde kroppen så høyt som mulig.
Da jeg snur og begynner å svømme innover igjen er jeg i ferd med å bli alvorlig sliten. Dessuten begynner jeg å kjenne kulda langt inn i magen. Hvert tak krever konsentrasjon og jeg kaster ikke et eneste blikk innover mot Espen før jeg er i ferd med å reise meg opp og gå innover grunna.
Jeg hadde venta å finne ham aleine, hutrende, godt inntylla i et av moras store badehåndklær, men han er verken aleine eller inntulla. To skikkelser ligger innfiltra i hverandre, en lys og en mørk, mer ser jeg ikke. Langsomt kryper jeg i en bue til jeg kommer inn i den beskyttende krattskogen som omkranser vika. Der reiser jeg meg opp og nærmer meg langsomt og forsiktig for ikke å lage en lyd.
Snart hører jeg lyder, ikke ord, men små lyder av velbehag. Jeg bøyer et par greiner til side og setter meg på en stein med perfekt utsikt til det som foregår like bortenfor. Den mørke skikkelsen er en mann. En voksen mann, så vidt eldre enn Espen, med stram, mørk hud over harde muskler.
Han ligger tilbakelent mot ei gresstue. Mellom låra hans beveger Espens velkjente hode seg rytmisk opp og ned. Mannen har lagt hodet bakover og jeg kan se hvordan musklene spiller under den mørke huden som glinser i sola. Innimellom stønner han høyt.
Det er merkelig å se en fremmed, solbrun pikk gli inn og ut mellom Espens fyldige lepper. Han står på kne og jeg kan se den velkjente stive pikken hans vippe opp og ned for hver gang han sluker den store staken til den ukjente. Jeg tar meg i å lure på hvordan hele den store, stive får plass i munnen hans.
Sjøvannet er i ferd med å tørke på kroppen min, men sprekken blir stadig våtere. Steinen jeg sitter på er solvarm og glatt av sjøvann og kjønnssafter. Jeg gnir meg mot den avlange, harde formen. Det brenner mellom beina. Og like foran meg snur de seg, bytter plass, og jeg holder nesten ikke ut å se Espens stive kjønn gli ut og inn mellom den fremmedes stramme, våte lepper. Leppene snurper seg rundt stammen og slipper forsiktig hodet langsomt og taktfast inn og ut. Det skinner forlokkende i sola.
Jeg klarer ikke å sitte rolig lenger. Fortere og fortere sklir jeg i mine egne kjønnssafter over den glatte steinen og kjenner hvordan den skraper pirrende mot våte lepper. Det gjør bare nesten vondt. Et ufrivillig stønn slipper ut mellom leppene mine og plutselig ligger de helt stille der framme. Utålmodig sitter jeg uten å røre meg og venter på at de skal fortsette.
Mannen plasserer Espen på alle fire foran seg i sanden. Så tar han fram ei flaske med olje som har ligget skjult mellom to steiner og masserer ham mellom rompeballene. Han beveger fingrene i mindre og mindre sirkler, før han forsiktig lar dem gli inn i det ventende, våte hullet. Espen støter seg bakover mot fingrene og lager et lengselsfullt klynk. Like etter sklir den store pikken inn i det lille, trange hullet. Heller ikke nå skjønner jeg hvordan det kan være plass, men det ser ut til at Espen liker det.
Og nå klarer jeg ikke å bli sittende lenger. Jeg krabber på alle fire mot dem bakfra. De merker ingenting. Snart står jeg like bak den fremmede, solbrune mannen. Jeg ser hvordan rompeballene samles og skilles for hvert støt. Forsiktig griper jeg flaska med glidemiddel og retter den mot sprekken. Et raskt støt sender strålen rett i hullet. Åpninga blir større og renner over av glatt væske.
Et øyeblikk stopper han opp, men han snur seg ikke, og like etter fortsetter han å knulle min elskede Espen. Jeg legger to fingre mot åpninga og kjenner at han tar i mot meg. Fingrene beveger seg langsomt inn og ut av hullet og jeg kjenner hvordan det strammer seg rundt dem. Han vrir seg og stønner høyt. Like etter skriker han til og det rykker i hele den stramme kroppen før han velter over Espen. For hver gang jeg beveger fingrene inne i ham rykker han til igjen.
Til slutt er han ikke lenger i stand til å røre seg, ligger bare sammenkrøpet og jamrer. Espen åler seg forsiktig fram under ham. Først nå ser han meg og rødmer. Pikken hans står fortsatt helt stiv og jeg kjenner at jeg har noe ugjort.
Jeg setter meg på huk foran ham og lar det stive lemmet gli langsomt inn mellom leppene mine. Tunga mi sirkler rundt det glatte hodet, slikker som en kattunge oppover strengen. Med den ene hånda tar jeg tak rundt pungen, akkurat passe hardt.
Det eneste stive og stødige på ham er pikken. Knærne skjelver så jeg kan se det, som om stivelsen i pikken får alle andre lemmer til å smelte. Jeg lar ham legge seg ned og står over ham med et bein på hver side av hodet hans. Han ser rett opp i den klissvåte musa mi. Jeg lar ham se hvordan fingrene glir mellom kjønnsleppene, roterer rundt klitoris. Han har orkesterplass og ser alt da jeg først putter venstre pekefinger inn i den våte, bankende åpninga. Så plasserer jeg langfingeren i rompesprekken og lar den langsomt gli lenger og lenger inn.
Jeg glemmer nesten at han ligger der under meg. Alt jeg kjenner er varmen fra sola og mitt eget skattkammer. Pusten blir tung, musklene dovner bort og jeg siger ned over den ventende pikken hans. Han glir rett inn og væten får hele underlivet hans til å glinse i sola.
Tålmodigheten er slutt nå. Jeg er så kåt at alt rundt forsvinner. Det eneste som betyr noe er følelsen av den stive staken og hvordan musklene mine slipper den inn og ut. Jeg rir ham fort og hardt og jeg kan høre ham jamre seg under meg. Det kommer til å gå for ham om et øyeblikk skjønner jeg og ignorerer at den stive knappen min begynner å bli sår.
Plutselig kjenner jeg sterke hender dra meg opp og følelsen av den bristeferdige pikken inni meg blir borte. Jeg slår rundt meg, rasende av skuffelse. Noen holder hendene mine fast og legger meg ned ansikt til ansikt med Espen. Ansiktet hans uttrykker nesten like voldsom skuffelse som jeg føler, men forventningen brer seg raskt da han fester øynene på noe bak meg.
I det samme kjenner jeg varme hender over det våte området mellom beina. Rolige, fremmede hender med fingre som sklir fram og tilbake mellom de våte, hovne leppene mine. Snart forsvinner hendene og erstattes av noe jeg først ikke skjønner hva er. Noe stort og hardt med to tupper støter mot åpningen min. Det rykker forventningsfullt i musklene idet jeg innser at det jeg kjenner er to pikker som presser seg inn i meg.
Jeg åpner meg og tar imot dem med et stønn av spenning og lyst. De trenger inn i meg som om de var ett eneste tjukt lem. Skjeden utvider seg, spennes til bristepunktet. Inn og ut beveger de seg, snart ivrigere, raskere og mindre i takt. Jeg strekkes og sprenges og kjenner at noe kommer veltende der nedenfra, små krampetrekninger som vokser og vrir kroppen min i den mest fantastiske orgasmen jeg noen gang har kjent. Og idet jeg ikke tror det kan bli bedre, kjenner jeg noe som presser seg inn mellom rompeballene, våte av mine egne safter. Den fremmede presser en finger inn i den ledige åpningen min og alt som finnes i verden er følelsen av å fylles opp, på nytt og på nytt fra alle kanter. Primalskriket kommer ut mellom leppene mine, fremmed og likevel velkjent. Ekkoet slenges tilbake fra den bratte fjellsida og blander mitt skrik med de to andres brøl. Jeg fylles av spruten fra de to mennene og kjenner hvordan pikkene nærmest støtes ut av meg.
Vi blir liggende og puste tungt. Forsiktig kikker jeg bort på Espen. Han ligger med øynene igjen og et fredelig uttrykk i ansiktet. På den andre siden av meg ligger den fremmede mannen. Den mørke luggen hans er våt av svette. Han smiler til meg med brune øyne og jeg smiler uforbeholdent tilbake.
Selvsagt er det en del ting som må forklares etter hvert. Den fremmede heter Anders og er en barndomskamerat av Espen. Utover kvelden forteller de hvordan de sammen utforska hverandre og lenge ikke hadde behov for noen andre. Anders forteller om Espens tilbaketrekning da han skjønte at ikke alle gutter gjorde slikt med hverandre. Så hadde Anders tilfeldigvis kommet forbi da Espen var på vei opp fra sjøen og det var som om tida ble skrudd tilbake, som om de aldri hadde vært fra hverandre.
Jeg føler meg som en inntrenger. Det er jeg som er den fremmede her, tenker jeg høyt, men de benekter det.
– Det var mye mer spennende å være tre, sier Anders og stryker meg over det ene brystet.
Espen bøyer seg over meg og napper lett i det andre. Jeg rekker så vidt å tenke at Espens foreldre må lure på hvor det blir av oss før jeg igjen glemmer at det finnes en verden utenfor denne lille vika på ei øy i Nord-Norge.

[Total: 0   Average: 0/5]

Legg igjen en kommentar