Denne novellen er vist 41206 ganger.
Hun var prototypen på den perfekte sekretær. Alle direktørers drøm – og fantasi. Med blondt hår som var satt opp i en elegant, kledelig liten topp i bakhodet, store, fyldige, røde lepper og uskyldige, blå øyne. Brystene var store og så ut som de skulle sprenge den stakkars bluseknappen som holdt den røde blusen igjen. Blusen var ikke høyt kneppet, og man kunne se antydningen til en blondekant fra en svart behå i blusekanten. Livet var smalt, og hoftene runde og like yppige som brystene. Det sorte miniskjørtet sluttet midt på lårene, hvor kanten på strømpene såvidt var synlige. De lange, slanke bena var innsvøpt i tynne, sorte strømper som endte i et par røde, elegante pumps.
Frøken Andersen stoppet utenfor direktør Jensens dør med kaffebrettet balanserende i den ene hånden mens hun rettet på skjørtet og strøk den andre hånden over håret for å passe på at alle lokkene lå der de skulle. Hun hadde allerede påført de røde leppene et nytt lag med leppestift. Så løftet hun hånden, kremtet og banket på døren.
«Herr direktør, kaffen er klar.» Den lyse stemmen hennes ga en følelse av barnslig uskyld, noe hun forsterket ved å heve øyenbrynene og blunke med de lange øyenvippene sine. Hun visste nøyaktig hvor hun hadde direktør Jensen, og det var i sin hule hånd.
«Kom inn.» Den dype røsten til direktør Jensen lød gjennom kontordøren, og frøken Andersen åpnet døren og gikk inn.
Det klirret delikat i skjøre kopper da hun trippet bort til direktør Jensens store kontorpult og satte brettet fra seg. Med vante bevegelser satte hun en kopp foran direktøren og grep kaffekannen for å skjenke i. Hele tiden følte hun direktørens tunge blikk på seg, han fulgte hver bevegelse den feminine, yppige skikkelsen gjorde.
Direktør Jensen var en pen mann med smalt, markert ansikt. Øynene som fulgte sekretærens bevegelser, var mørke og smale. Selv ikke den hvite, forretningsmessige skjorten kunne skjule at han hadde sine vante runder i treningsstudioet i kjelleren på kontoret.
Frøken Andersen helte den svarte, varme væsken i koppen hans, satte kannen fra seg og så avventende på direktøren. Liflig kaffeduft blandet seg med sekretærens aromatiske parfyme.
«Skulle det være noe mer, herr direktør?» Frøken Andersen så uskyldig på ham mens han dreide svingstolen sin halvveis rundt og ble sittende med fronten mot henne. Dressjakken hadde han hengt bak på stolryggen, han satt bare i skjorten med oppbrettede ermer, løst slips og bukseseler. Gylfen var åpen og direktør Jensens stive pikk stakk frekt ut fra dressbuksen.
«Hva med noe godt til kaffen, frøken Andersen?»
«Gid, herr direktør, hva tar de meg for?» Frøken Andersen rødmet, skjulte et lite smil og så ned i gulvet mens hun foldet hendene foran seg. «Og De som venter direktør Kaspersen hit på forretningsmøte og allting.»
«Direktør Kaspersen er glad i godsaker til kaffen, han også.» Direktør Jensen vinket sekretæren sin nærmere og klappet på det ene kneet sitt. Pikken sto fremdeles ivrig ut fra gylfen og frøken Andersen stirret på det blodfylte lemmet mens hun satte seg forsiktig ned ved siden av det. Direktørens ene arm la seg rundt livet hennes og hånden ble liggende på låret. Den andre hånden strøk det andre låret hennes langsomt oppover, over miniskjørtet og opp til midjen, hvor den fortsatte opp til utringningen på blusen. Fingrene begynte å kneppe opp med vante, langsomme bevegelser og frøken Andersen pustet dypt inn så blusen syntes å ville sprenges over den store barmen. Det var nærmest et under at knappene holdt.
«Åh, herr direktør,» sukket hun henført og la tilfeldigvis en hånd på låret hans. Direktøren stønnet lavt da hånden hennes ble liggende tett inntil pikken hans, så tett at den streifet såvidt borti. Han grep rundt håndleddet hennes, la hånden bestemt oppå pikken og smatt fingrene hennes rundt.
Frøken Andersen fant fort et grepa tak og dro skinnet forsiktig et par ganger mens direktørens hånd fant en stiv brystvorte under blondebehåen til sekretæren sin. Han kneppet blusen hennes helt åpen og stønnet igjen da hånden hennes dro forhuden helt opp, over det knallharde hodet mens hun klemte godt rundt.
«Pass deg,» mumlet han inntil den slanke, velduftende skulderen hennes. «…ellers blir det fløte i kaffen snart.»
«Åh, beklager, herr direktør,» mumlet frøken Andersen og snudde overkroppen ørlite slik at direktør Jensen fikk det ene, store brystet hennes i ansiktet. Blondestoffet strøk ham over kinnet. Han dro kanten på behåen litt ned, smøg brystvorten fram og tok den i munnen.
Den var stiv og struttende. En rund, herlig knopp som smakte like godt som den luktet. Han klemte rundt brystet, fikk vorten til å stå enda bedre ut og hørte sekretæren sin stønne da han gapte over og lot tunga rulle rundt og rundt den harde knoppen.
«Men herr direktør,» mumlet frøken Andersen og reiste seg brått. Hun var anpusten og blussende rød i kinnene. «Direktør Kaspersen kommer hvert øyeblikk.» Hun skulle til å begynne å kneppe igjen blusen, og bråstoppet da hun ble oppmerksom på direktør Jensens hånd. «Åh, herr… direktør, De må ikke…» Hendene hennes sank sakte ned langs den velformede kroppen hennes mens det blå blikket lå på direktør Jensens hånd. Den gikk opp og ned med et godt, solid tak rundt direktørpikken.
Frøken Andersen fuktet leppene langsomt og ble tyngre i blikket. Øynene hennes glitret, de hadde vært blanke ganske lenge nå. «Herr direktør, De vet hvor viljesvak jeg blir når De gjør slik.»
«Hvor svak blir De, frøken Andersen?» Direktøren kneppet opp knappen i buksene og åpnet dem helt, dro opp den hvite skjorten og blottet kjønnshårene for sekretæren sin, som gispet og sank tilsynelatende hjelpeløst ned på knær mellom de skrevende bena hans.
En slank hånd med lange fingre og rødlakkerte negler grep rundt det harde lemmet. Hun stirret på den blanke glansen og det lille øyet i tuppen mens direktør Jensen bøyde seg fram og skjøv blusen ned av skuldrene hennes slik at den ble liggende rundt armene og halvveis ned på ryggen. Den sorte behåen var gjennomsiktig. Det ene brystet var halvveis blottet og knoppen var fremdeles fuktig etter direktørens virvlende tunge. Han skulle til å skyve skulderstroppene ned for å avdekke begge brystene hennes, da det banket på døren.
«Kom inn,» sa direktør Jensen og stemmen lød helt normal. Frøken Andersen svelget og stirret opp på direktørens ansikt med store, blå øyne. Døren ble åpnet og direktør Kaspersen kikket inn.
«Sekretæren din var ikke her, så jeg banket bare på,» smilte han til kollegaen og kameraten sin.
«Helt i orden,» smilte direktør Jensen tilbake og vinket ham inn. «Vil du ha en kopp kaffe?»
«Ja takk.» Direktør Kaspersen lukket døren bak seg og gikk mot direktørpulten.
«Og kanskje noe godt til kaffen?»
«Ja, takk som byr…» Direktør Kaspersens stemme forstummet idet han gikk rundt kontorpulten og fikk øye på et par knallrøde pumps på gulvet, med undersiden opp. Han tok et skritt til, strakte hals og fulgte de strømpekledte, slanke damebena oppover til knærne og måtte ta enda et skritt før han så baken og det blonde hodet på frøken Andersen. Da han oppdaget hva hun hadde i hånden, skyllet rødmet hektisk over det glatte ansiktet hans. En kunne nesten se rødfargen gjennom det lyse, kortklipte, velstelte håret.
«Åh, jeg beklager…» Han kremtet og flakket med blikket.
«Alt i orden, gamle ørn,» smilte direktør Jensen. «Kanskje vi skal sløyfe kaffen og ta det gode først?»
«Kan… skje det…?» Direktør Kaspersen rynket brynene og øynene ble gradvis større etterhvert som direktør Jensen bøyde seg fram, tok tak i frøken Andersens miniskjørt og dro det opp så baksiden av lårene ble blottet centimeter for centimeter. Han svelget, klarte ikke flytte blikket fra den yppige kvinnekroppen som lå på knær med baken mot ham. En bak som ble avdekket da skjørtet ble dratt helt opp til livet hennes med en fort bevegelse. En avslørende bevegelse, for frøken Andersen var truseløs i dag.
Et fullstendig barbert kvinnekjønn måpte mot ham, med en spalte som glinset av fuktighet. Mellom de to kjønnsleppene kunne han tydelig se en rosa, liten klitoris titte ut. Selv det lille hullet i rumpa var barbert rundt, og direktør Kaspersen kjente hvordan pikken reagerte. Den stivnet gradvis og ropte på hjelp til å komme ut og ta den nydelige musa som lyste mot ham.
«Vær så god,» sa direktør Jensen. «Forsyn deg selv.»
«Men… er du sikker på at…» Direktør Kaspersen avbrøt seg selv da han så det vanligvis så uskyldige, blå blikket til frøken Andersen. Hun vred litt på hodet, så på ham i øyekroken med tunge øyenvipper og et blikk som veide flere tonn. Direktør Jensens sekretær var dirrende kåt. Da hun langsomt skilte leppene, åpnet munnen og gapte grådig over direktør Jensens pikk, sank direktør Kaspersen ned på knær og boret ansiktet ivrig inn i den våte musa med et begjærlig stønn. Han stakk tunga ut, sveipet den opp og ned langs spalten og hørte frøken Andersens kåte klynk mens kroppen hennes skalv av behandlingen hans.
Direktør Jensen stønnet da hun sank helt ned til roten på lemmet hans og snuste inn kjønnsduften fra de krusete hårene, før hun lukket leppene godt rundt og sugde hardt, lagde vaakum i munnen og førte hodet langsomt opp. Hun kjente smaken av sæd i munnen, et par dråper som hadde piplet ut av en sprengfylt pikk. Hun grep rundt pungen hans, knadde stenene forsiktig og lukket øynene mens hun stønnet igjen da direktør Kaspersen boret tunga så dypt inn i den glatte, fuktige grotten hennes som han kunne komme. Hun slapp taket med munnen, runket direktør Jensen med harde tak mens hun tok imot en finger som smatt inn. Hun sugde pekefingeren, roterte med tunga rundt og småbet i fingertuppen mens hun runket og runket. Og hele tiden virret direktør Kaspersens tunge rundt og rundt i kjønnet hennes.
Da hun igjen tok direktør Jensen i munnen, smøg han stroppene på behåen ned fra skuldrene hennes, slik at de store, tunge brystene kunne henge og daske mot knærne hans mens direktør Kaspersen tok henne hardt bakfra. Han var akkurat nå i ferd med å åpne buksene og dra fram direktør Bamsefar. Direktør Jensen bøyde seg fram, la hendene på frøken Andersens yppige, runde rumpe og dro de to halvkulene litt opp og fra hverandre, slik at den våte musa hennes åpnet seg fullstendig for direktør Kaspersen. Som en blomst som sprer sine kronblader om morgenen til den livgivende solen.
Kjønnsleppene skilte seg med et lydløst smask og direktør Kaspersens øyne ble store av begjær. Et sort, lite hull gapte mot ham, ventet på å svelge hele pikken hans og ta imot ham helt til bunns. Sekretærens blonde hode gikk opp og ned over direktør Jensens fang, og idet direktør Kaspersen støtet inn i henne med et nytelsesfullt grynt, stønnet hun så det dirret i direktør Jensens pikkhode, hvor de myke, røde leppene hennes nå var lukket rundt.
Nå la direktør Kaspersen selv hendene på baken hennes, holdt hoftene hennes igjen og pumpet med underlivet mens han lukket øynene og løftet hodet andektig. Ansiktet var fullt av nytelse, fullt av konsentrasjon over det som hadde lukket seg rundt pikken hans og som nå melket ham med sugende muskler. Og etterhvert som han bragte både seg selv og frøken Andersen mot toppen, knøt det seg i direktør Jensens sprengfylte pung.
«Gud, det går,» stønnet han, satte seg tilbake i den komfortable stolen og kjente ladningen gå av med et salig brak. Frøken Andersen sugde og sugde, lot hånden overta da hun kjente den første spruten i munnen og lot all den klissete, hvite sæden sprute i små klatter på brystkassen hennes, like over de store brystene. Direktør Jensen stønnet gurglende, skjøv hoftene mot henne og stivnet i kroppen mens han ristet svakt. Hendene grep krampaktig om armlenene på stolen og han knep øynene sammen i smertefull nytelse. Og ikke før kroppen hans satt helt slapp i stolen igjen, sluttet frøken Andersen å runke ham.
Hun slapp direktør Jensens tomme pikk og grep rundt de dressbuksekledte lårene mens hun løftet hodet og pustet fort og tungt med halvåpen munn. De store brystene hennes vugget fram og tilbake, helt til direktør Jensen grep rundt dem så godt han kunne og gned sæden utover. Han kunne kjenne brystvortene stivne til igjen mot håndflatene hans. Frøken Andersens stønn ble til yndige klynk, som igjen gikk over til ivrige hvin da hun nådde orgasmen, hun også. Hun klemte rundt direktør Jensens lår mens han knadde brystene hennes grundig, så ansiktet hennes fordreie seg i nytelse før kroppen begynte å riste i spasmer.
Hun sank sammen så han måtte slippe brystene. Han klemte bena sammen slik at hun ble liggende og hvile med skuldrene mot lårene hans, brystene hengende bellom bena og ansiktet oppå den nå slappe, fornøyde pikken hans. Hele tiden klynket hun og hvinte søtt mens ukontrollerte rykninger skjøt gjennom henne. Direktør Kaspersens pikk gjorde tydeligvis jobben sin grundig.
Da frøken Andersen igjen fikk kontroll over seg selv, løftet hun hodet og så på direktør Jensen. Han strøk henne over kinnet, kilte de røde leppene med tommelfingeren. Frøken Jensen skilte leppene, tok tommelen hans i munnen og sugde forsiktig på tommelen hans. Kroppen hennes vugget svakt i takt med direktør Kaspersens støt, det lød våte klask hver gang lysken hans traff baken hennes for direktør Kaspersen var ikke vant til så lange, fysiske utfoldelser. Svettedråper rant fra tinningen hans, han var våt i armhulene og i lysken av svette men han merket det ikke i all nytelsen. Takten økte og til slutt kunne hans bore pikken sin til bunns i frøken Andersen med et langtrukkent stønn, på grensen til et ulvehyl. Han boret fingrene inn i den myke sekretærhuden og skalv.
Da direktør Kaspersen trakk ut den halvslappe pikken sin, reiste frøken Andersen seg uanfektet og grep en serviett fra kaffebrettet på direktør Jensens bord. Hun dyppet servietten i den lunkne kaffen, tørket vekk sæden på brystkassen og rundt brystene før hun tørket seg i skrittet. Så kastet hun servietten i søppelkurven, dro skjørtet ned fra livet og fikk brystene på plass i behåen før hun kneppet igjen blusen.
Det var en elegant sekretær som trippet bort til døren, snudde seg i døråpningen og neide mot de to direktørene før hun gikk ut og lukket døren etter seg.
«Du har en virkelig gæern sekretær,» gliste direktør Kaspersen til Jensen mens han pakket den fornøyde pikken sin på plass og dro opp buksene. «Er hun slik hjemme også?»
«Å, som samboer er hun rimelig normal,» gliste direktør Jensen tilbake og pakket skjorten på plass før han dro opp glidelåsen i gylfen. «Dessuten ville hun aldri gjort noe sånt i den vanlige arbeidstiden.»
«Sikkert ikke,» gliste Kaspersen og trodde ikke på kollegaen sin et eneste øyeblikk. «Takk for ‘kaffen.'»
«Takk sekretæren min, det var hennes idè.»
«Hva er det du si…» Kaspersen avbrøt seg selv da det banket på døren.
«Kom inn,» sa direktør Jensen med et lite smil i stemmen. Døren gled opp og frøken Andersen tittet inn. «Ja?»
«Jeg lurte bare på om direktørene ønsket et lite forretningsmøte over en kopp kaffe på samme tid i morgen?» Frøken Andersen smilte uskyldig og strøk den ene hånden nedover hoften før hun grep tak i det trange skjørtet og dro det litt opp. Direktør Jensen så avventende på direktør Kaspersen, som svelget tungt da kanten på strømpen kom til syne og en ørliten centimeter av frøken Andersens lekre lår ble blottet.
«Det… kunne vært hyggelig.»
«Da skriver jeg det i avtaleboken Deres, herr direktør, sa frøken Andersen og lukket døren.
De trippende skrittene hennes lød bortover gangen før de stilnet og direktør Kaspersen så på direktør Jensen.
«Du har virkelig en herlig sekretær. Heldiggrisen!»
«Jepp,» gliste direktør Jensen. «Og på toppen av alt, er hun flink til å skrive på maskin!»
