Frøken Andersens arbeidsdag

0 (0)

Hun var prototypen på den perfekte sekretær. Alle direktørers drøm – og fantasi. Med blondt hår satt opp i en elegant topp, store, fyldige, røde lepper og uskyldige, blå øyne. Brystene var store og så ut som de skulle sprenge den stakkars bluseknappen. Livet var smalt, og hoftene runde og yppige. Det sorte miniskjørtet sluttet midt på lårene, hvor kanten på strømpene så vidt var synlige. De lange, slanke bena var innsvøpt i tynne, sorte strømper som endte i et par røde, elegante pumps.

Frøken Andersen stoppet utenfor direktør Jensens dør med kaffebrettet balanserende i den ene hånden. Hun rettet på skjørtet og strøk den andre hånden over håret. Hun hadde allerede påført de røde leppene et nytt lag med leppestift. Så løftet hun hånden, kremtet og banket på døren. «Herr direktør, kaffen er klar.» Den lyse stemmen hennes ga en følelse av barnslig uskyld, noe hun forsterket ved å heve øyenbrynene og blunke med de lange øyenvippene sine.

«Kom inn.» Den dype røsten til direktør Jensen lød gjennom kontordøren, og frøken Andersen åpnet døren og gikk inn. Det klirret delikat i skjøre kopper da hun trippet bort til direktør Jensens store kontorpult. Med vante bevegelser satte hun en kopp foran direktøren og grep kaffekannen for å skjenke i. Hele tiden følte hun direktørens tunge blikk på seg, han fulgte hver bevegelse den feminine, yppige skikkelsen gjorde.

Direktør Jensen var en pen mann med smalt, markert ansikt. Øynene som fulgte sekretærens bevegelser, var mørke og smale. Selv ikke den hvite, forretningsmessige skjorten kunne skjule at han hadde sine vante runder i treningsstudioet. Frøken Andersen helte den svarte, varme væsken i koppen hans, satte kannen fra seg og så avventende på direktøren. Liflig kaffeduft blandet seg med sekretærens aromatiske parfyme.

«Skulle det være noe mer, herr direktør?» Frøken Andersen så uskyldig på ham. Direktør Jensen dreide svingstolen sin halvveis rundt og ble sittende med fronten mot henne. Dressjakken hadde han hengt bak på stolryggen. Gylfen var åpen og direktør Jensens stive pikk stakk frekt ut fra dressbuksen. «Hva med noe godt til kaffen, frøken Andersen?»

«Gid, herr direktør, hva tar de meg for?» Frøken Andersen rødmet og så ned i gulvet mens hun foldet hendene foran seg. «Og De som venter direktør Kaspersen hit på forretningsmøte og allting.» «Direktør Kaspersen er glad i godsaker til kaffen, han også.» Direktør Jensen vinket sekretæren sin nærmere og klappet på det ene kneet sitt. Pikken sto fremdeles ivrig ut fra gylfen og frøken Andersen stirret på det mens hun satte seg forsiktig ned ved siden av det.

Direktørens ene arm la seg rundt livet hennes og hånden ble liggende på låret. Den andre hånden strøk det andre låret hennes langsomt oppover, over miniskjørtet og opp til midjen. Fingrene begynte å kneppe opp med vante, langsomme bevegelser og frøken Andersen pustet dypt inn. «Åh, herr direktør,» sukket hun henført og la tilfeldigvis en hånd på låret hans.

Direktøren stønnet lavt da hånden hennes ble liggende tett inntil pikken hans. Han grep rundt håndleddet hennes, la hånden bestemt oppå pikken og smatt fingrene hennes rundt. Frøken Andersen fant fort et grepa tak og dro skinnet forsiktig et par ganger. Direktørens hånd fant en stiv brystvorte under blondebehåen til sekretæren sin. Han kneppet blusen hennes helt åpen og stønnet igjen da hånden hennes dro forhuden helt opp.

«Pass deg,» mumlet han inntil den slanke, velduftende skulderen hennes. «…ellers blir det fløte i kaffen snart.» «Åh, beklager, herr direktør,» mumlet frøken Andersen. Hun snudde overkroppen ørlite slik at direktør Jensen fikk det ene, store brystet hennes i ansiktet. Han dro kanten på behåen litt ned, smøg brystvorten fram og tok den i munnen. Den var stiv og struttende, en rund, herlig knopp som smakte like godt som den luktet.

«Men herr direktør,» mumlet frøken Andersen og reiste seg brått. Hun var andpusten og blussende rød i kinnene. «Direktør Kaspersen kommer hvert øyeblikk.» Hun skulle til å begynne å kneppe igjen blusen, men bråstoppet da hun ble oppmerksom på direktør Jensens hånd. «Åh, herr… direktør, De må ikke…» Hendene hennes sank sakte ned langs den velformede kroppen hennes mens det blå blikket lå på direktør Jensens hånd som gikk opp og ned rundt direktørpikken.

Frøken Andersen fuktet leppene langsomt og ble tyngre i blikket. «Herr direktør, De vet hvor viljesvak jeg blir når De gjør slik.» «Hvor svak blir De, frøken Andersen?» Direktøren kneppet opp knappen i buksene og åpnet dem helt. Han dro opp den hvite skjorten og blottet kjønnshårene for sekretæren sin, som gispet og sank tilsynelatende hjelpeløst ned på knær mellom de skrivende bena hans. En slank hånd med lange fingre og rødlakkerte negler grep rundt det harde lemmet.

Han skulle til å skyve skulderstroppene ned for å avdekke begge brystene hennes, da det banket på døren. «Kom inn,» sa direktør Jensen og stemmen lød helt normal. Frøken Andersen svelget og stirret opp på direktørens ansikt med store, blå øyne. Døren ble åpnet og direktør Kaspersen kikket inn. «Sekretæren din var ikke her, så jeg banket bare på,» smilte han til kollegaen sin.

«Helt i orden,» smilte direktør Jensen tilbake og vinket ham inn. «Vil du ha en kopp kaffe?» «Ja takk.» Direktør Kaspersen lukket døren bak seg og gikk mot direktørpulten. «Og kanskje noe godt til kaffen?» «Ja, takk som byr…» Direktør Kaspersens stemme forstummet idet han gikk rundt kontorpulten. Han fikk øye på et par knallrøde pumps på gulvet, fulgte de strømpekledde, slanke damebena oppover og så baken og det blonde hodet på frøken Andersen. Da han oppdaget hva hun hadde i hånden, skyllet rødmen over ansiktet hans.

«Åh, jeg beklager…» Han kremtet og flakket med blikket. «Alt i orden, gamle ørn,» smilte direktør Jensen. «Kanskje vi skal sløyfe kaffen og ta det gode først?» «Kan… skje det…?» Direktør Kaspersen rynket brynene da direktør Jensen bøyde seg fram, tok tak i frøken Andersens miniskjørt og dro det opp så baksiden av lårene ble blottet. En fullstendig barbert kvinnekjønn måpte mot ham, med en spalte som glinset av fuktighet.

«Vær så god,» sa direktør Jensen. «Forsyn deg selv.» «Men… er du sikker på at…» Direktør Kaspersen avbrøt seg selv da han så det vanligvis så uskyldige, blå blikket til frøken Andersen. Hun vred litt på hodet, så på ham i øyekroken med tunge øyenvipper. Da hun langsomt skilte leppene og gapet grådig over direktør Jensens pikk, sank direktør Kaspersen ned på knær og borte ansiktet ivrig i den våte musa med et begjærlig stønn.

Direktør Jensen stønnet da hun sank helt ned til roten på lemmet hans og snuste inn kjønnsduften. Hun lukket leppene godt rundt og sugde hardt. Hun kjente smaken av sæd i munnen, et par dråper som hadde piplet ut. Hun grep rundt pungen hans, knadde stenene forsiktig og lukket øynene mens hun stønnet igjen da direktør Kaspersen borte tunga så dypt inn i den glatte, fuktige grotten hennes. Hun slapp taket med munnen, runket direktør Jensen med harde tak.

Da hun igjen tok direktør Jensen i munnen, smøg han stroppene på behåen ned fra skuldrene hennes. De store, tunge brystene kunne henge og daske mot knærne hans mens direktør Kaspersen tok henne hardt bakfra. Direktør Jensen bøyde seg fram, la hendene på frøken Andersens yppige, runde rumpe og dro de to halvkulene litt opp og fra hverandre. Kjønnsleppene skilte seg med et lydløst smask og direktør Kaspersens øyne ble store av begjær.

Sekretærens blonde hode gikk opp og ned over direktør Jensens fang. Idet direktør Kaspersen støtet inn i henne med et nytelsesfullt grynt, stønnet hun så det dirret i direktør Jensens pikkhode. Nå la direktør Kaspersen selv hendene på baken hennes, holdt hoftene hennes igjen og pumpet med underlivet mens han lukket øynene. Ansiktet var fullt av nytelse, fullt av konsentrasjon over det som hadde lukket seg rundt pikken hans.

«Gud, det går,» stønnet direktør Jensen og kjente ladningen gå av med et salig brak. Frøken Andersen sugde og sugde, lot hånden overta da hun kjente den første spruten i munnen. Hun lot all den klissete, hvite sæden sprute i små klatter på brystkassen hennes. Direktør Jensen stønnet gurglende, skjøv hoftene mot henne og stivnet i kroppen mens han ristet svakt. Og ikke før kroppen hans satt helt slapp i stolen igjen, sluttet frøken Andersen å runke ham.

Hun slapp direktør Jensens tomme pikk og grep rundt de dressbuksekledde lårene mens hun løftet hodet og pustet fort og tungt. De store brystene hennes vugget fram og tilbake, helt til direktør Jensen grep rundt dem og gned sæden utover. Frøken Andersens stønn ble til yndige klynk, som igjen gikk over til ivrige hvin da hun nådde orgasmen, hun også. Hun klemte rundt direktør Jensens lår mens han knadde brystene hennes grundig.

Hun sank sammen så han måtte slippe brystene. Han klemte bena sammen slik at hun ble liggende og hvile med skuldrene mot lårene hans. Hele tiden klynket hun og hvinte søtt mens ukontrollerte rykninger skjøt gjennom henne. Da frøken Andersen igjen fikk kontroll over seg selv, løftet hun hodet og så på direktør Jensen. Kroppen hennes vugget svakt i takt med direktør Kaspersens støt. Svettedråper rant fra tinningen hans. Takten økte og til slutt kunne han bore pikken sin til bunns i frøken Andersen med et langtrukkent stønn.

Da direktør Kaspersen trakk ut den halvslappe pikken sin, reiste frøken Andersen seg uanfektet og grep en serviett fra kaffebrettet. Hun dyppet servietten i den lunkne kaffen, tørket vekk sæden på brystkassen og rundt brystene før hun tørket seg i skrittet. Så kastet hun servietten i søppelkurven, dro skjørtet ned fra livet og fikk brystene på plass i behåen før hun kneppet igjen blusen. Det var en elegant sekretær som trippet bort til døren, snudde seg i døråpningen og neide mot de to direktørene før hun gikk ut og lukket døren etter seg.

«Du har en virkelig gæern sekretær,» gliste direktør Kaspersen til Jensen. «Er hun slik hjemme også?» «Å, som samboer er hun rimelig normal,» gliste direktør Jensen tilbake. «Dessuten ville hun aldri gjort noe sånt i den vanlige arbeidstiden.» «Sikkert ikke,» gliste Kaspersen. «Takk for ‘kaffen.'» «Takk sekretæren min, det var hennes idè.»

«Hva er det du si…» Kaspersen avbrøt seg selv da det banket på døren. «Kom inn,» sa direktør Jensen med et lite smil i stemmen. Døren gled opp og frøken Andersen tittet inn. «Jeg lurte bare på om direktørene ønsket et lite forretningsmøte over en kopp kaffe på samme tid i morgen?» Frøken Andersen smilte uskyldig og strøk den ene hånden nedover hoften før hun grep tak i det trange skjørtet og dro det litt opp.

Direktør Jensen så avventende på direktør Kaspersen, som svelget tungt da kanten på strømpen kom til syne. «Det… kunne vært hyggelig.» «Da skriver jeg det i avtaleboken Deres, herr direktør,» sa frøken Andersen og lukket døren. De trippende skrittene hennes lød bortover gangen. «Du har virkelig en herlig sekretær. Heldiggrisen!» gliste direktør Kaspersen. «Jepp,» gliste direktør Jensen. «Og på toppen av alt, er hun flink til å skrive på maskin!»