Froskeprinsen

Denne novellen er vist 6146 ganger.

Det var en gang en vakker prinsesse som bodde i et stort slott. Slottet var kledd av gull og sølv og diamanter, for kongen var fryktelig rik, må vite. Nedenfor slottet var det en andedam hvor kongens hvite ender svømte. Vakre vannliljer fløt i overflaten og om kveldene kunne en høre frosker kvekke muntert i mørket.

Hver dag gikk prinsessa for å mate endene i dammen. Hun satte seg på benken i sin nydelige gullkjole og så på de hvite endene og de vakre vannliljene som duppet i vannet, mens hun kastet brød til endene. Prinsessa var både rik og vakker, men hva hjalp vel det når hjertet hennes verket? Hun lengtet så inderlig etter å finne den rette, en hun kunne elske og ære hele livet og som ville elske og ære henne like hett. Derfor var prinsessa ofte så trist, så trist når hun satt på benken ved andedammen og matet endene.

Rett som det var fikk hun se en stor frosk som hoppet bortover. Da frosken fikk øye på prinsessa, satte den kursen mot benken. Prinsessa ble rent fælen, for frosken var så stor og stygg, men da hun ville til å reise seg og løpe sin vei, ropte frosken fortvilet etter henne:
– Å, kjære prinsesse, bli ikke redd. Jeg trenger hjelpen din! Så satte den opp farten for å nå henne igjen.

Prinsessa trodde ikke sine egne ører. Hun stoppet og snudde seg, og stirret på den stygge frosken. Så gikk hun forsiktig tilbake og bøyde seg ned til den slimete amfibien.
– Kan du snakke? spurte hun storøyd.
– Jeg er ikke en frosk, men en prins. Ei ond trollkjerring forhekset meg, og forhekselsen blir bare brutt hvis ei prinsesse kysser meg.
– Men stakkars deg, sa prinsessa og følte medynk med frosken, for det var en snill prinsesse.
– Hvis du hjelper meg, skal du få hele mitt hjerte, ja, både min kropp og min sjel, sa frosken og så bedende på henne med store øyne.
– Det er klart jeg skal hjelpe deg, sa prinsessa. Hun løftet opp frosken med begge hender og holdt den slik at den satt i håndflatene hennes. Så lukket hun øynene for å slippe å se på alle vortene den hadde på ryggen, satte trutmunn og kysset frosken på munnen.

Plutselig lød det et voldsomt tordenbrak fra en skyfri himmel, lyn gnistret rundt prinsessa og en kraftig virvelvind føk rundt henne så hun slo hendene for ansiktet for å skjerme øynene. Det lange, glatte, mørke håret hennes føk rundt i virvelvinden og bølger kruste seg på overflaten i den lille andedammen.

Da det ble stille igjen, senket hun hendene langsomt mens hun målløs stirret på den vakre prinsen som sto foran henne. Like naken som frosken hadde vært, foruten en gnistrende krone strødd med rubiner og safirer. Det var ingen tvil om at han var prins! Og det var heller ingen tvil at han aktet å gi henne det han hadde lovt, i alle fall kroppen; for det kongelige septeret sto rett ut og pekte mot prinsessa, som ble helt mør i kroppen av å se et så stort utstyr på en prins som nettopp hadde vært en stygg, vortete amfibie.

Prinsen smilte blendende mot prinsessa og rakte ut en hånd som prinsessa møtte med sin egen, ør i hodet over de uvante følelsene som vibrerte i henne ved synet av denne nakne prinsen. Det pulserte så deilig mellom bena, og hånden som grep hans, skalv av lidenskap. Aldri hadde prinsessa følt seg så kåt. Da blikket gled nedover den flotte kroppen, så hun at en dråpe vibrerte ytterst på tuppen av lansen, og synet fikk blodet til å strømme ned til underlivet, hvor det allerede pulserte alvorlig.

Det sang i kroppen ved synet, og da prinsen begynte å kneppe opp kjolen hennes sa hun ikke et ord, men lot det skje. Brystene ble blottet og endene kvekket muntert i andedammen. Vannliljene duppet lystig i vannskorpa mens prinsen langsomt kledde av prinsessa. Til slutt sto hun foran prinsen, like naken som ham, og de møttes i en tett omfavnelse, i et hett kyss. Mot venusberget ble det harde lemmet presset så det sang muntert i prinsessas kropp. Sammen sank de ned i gresset og ga blaffen i kvekkende ender og duppende vannliljer.

Prinsessa kunne ikke bare seg, men måtte ta på prinsen. Da hun lukket hånden rundt det stive septeret, stønnet hun og presset munnen sin mot hans igjen mens prinsen knadde et bryst og kysset det andre grådig med lang tunge. Da prinsessa kjente tunga hans, tenkte hun på hvor lange tunger froskene hadde. Kanskje noe hang igjen etter forhekselsen, og hva gjorde vel det? For prinsen var på vei nedover magen hennes, hvor våte striper gikk i sikksakk ned til venusberget. Til slutt la prinsen seg mellom prinsessas lår, og fikk henne til å vri seg i lidenskap og nytelse da tunga fant veien mellom hennes royale folder.

Det suste og bruste i blod og kropp og sjel. Prinsessa jamret mot himmelen og flettet fingrene inn i prinsens hår mens hun vred seg. Tunga gled opp og ned, rundt og rundt den lille gledesknappen hennes, og til slutt snodde den seg innover i hennes våte grotte så det gnistret i underlivet. Han sugde seg fast med sin store, deilige munn og lot tunga vibrere fort og lett over knappen så prinsessa eksploderte innvendig med et utvendig hyl!

Da prinsen så hvordan det var fatt, klarte han ikke bare seg lenger. Han krabbet opp i knestående, skjøv prinsessa rundt så hun ble stående på alle fire og kjørte en finger dypt inn i henne så hun jamret langtrukkent som en katt på frierferd. Musklene klemte rundt fingeren hans. Den nette baken hennes med den rosa spalten fristet så alt for mye, for ikke å snakke om musklene som melket fingeren hans!

Han grep rundt septeret sitt, gned hodet mot prinsessespalten så hun hvinte av nytelse og fulgte hans bevegelser motsatt med hoftene. Så gikk det ikke bedre enn at han gjøv inn i prinsessa. Jomfru eller ikke, inn skulle han. Prinsessa skrek i ekstase, for det var ikke første gang hun smakte kuk, må vite, men det var første gang hun hadde en forhekset prins, en eksfrosk mellom bena.

Prinsen pumpet som en helt mens han holdt prinsessa godt fast med sterke never rundt hoftekammen. Det klasket for hver gang de møttes, hans lysk og hennes rumpe. Prinsessa måtte presse ansiktet ned i gresset, det ble for deilig og hun var på god vei til en himmelfart nummer to. Hun førte den ene hånden mellom bena, ville egentlig til å massere seg selv men så kjente hun prinsens nøtter dingle så kjekt og det fristet for mye. Hun grafset tak i dem og holdt dem fast mens prinsen satte opp tempoet.

Bølge på bølge med begjær overmannet prinsessa mens hun knadde prinsenøttene. Det gikk rundt for henne, blodet suste og bruste i ørene og så skrek hun ned i gresset mens hun kjente musklene i pungen trekke seg sammen da prinsen sprutet. Sammen nådde de begjærets høyder i en deilig eksplosjon, for deretter å dale andpustne og lykkelige ned til virkeligheten igjen.

Prinsessa sank ned på magen i gresset med prinsen tungt over seg. De pustet ut og lot både hjerteslag og pust finne normal rytme igjen, før prinsessa trykket ham ut og snudde seg i armene hans. Hun strøk prinsen over håret og sa til ham med tårer i øynene, selv om hun smilte:
– Min elskede prins, nå kan vi gifte oss. Jeg er så lykkelig, for jeg har ventet på deg hele livet.

Ikke mange dagene etter sto det forelskede paret til alters, for når man har ventet hele livet på den rette, haster det med å binde ham til evig tid!
– Vil du ha denne prinsen som hos deg står? spurte presten.
– Ja, smilte prinsessa lykkelig mens hun svulmet av forelskelse og lidenskap. Presten snudde seg mot prinsen.
– Vil du ha denne prinsessa som hos deg står? spurte han igjen. Prinsen smilte lykkelig, så forelsket på prinsessa med tårer i øynene og sa:
– Kvakk, kvakk…

Hvem vet? Kanskje prinsessa har gått ned i dammen sammen med prinsen og lagt eggene sine der? Det vet du når du ser rumpetrollene. De som er prinsessas, de har en bitteliten krone på hodet.

Og snipp, snapp, snute var eventyret ute.

Av: Berit Hagen

Legg igjen en kommentar