Denne novellen er vist 13316 ganger.
Anna hadde vert eid av Pål i tre måneder nå og blitt vant med å tjene i det store huset hans. Dani var en kontant torn i siden, men Anna hadde Kasi å støtte seg til, og begge slavepikene var meget glade for hverandre. Anna hadde lært å bli glad i Mester Pål, men det var ikke på samme måte som med hennes gamle Mester. Men Mester Pål virket behaget av sin slave og det var jo det viktigste for Anna.
Denne morgenen gjorde Anna rent opp i Mester sin stue. Støvsugeren hummet og vinduene skinte etter at de hadde fått en skikkelig vask. Anna knelte og skrudde av munnstykket på støvsugeren, slik at hun kunne bruke slangen til å komme til inne i hjørnene. Anna strevde, for det var jo meningen at en kajira skulle være elegant og vakker hele tiden. Alle handlinger skulle gjøres på feminine og vakre måter, selv det å fjerne munnstykket i fra en støvsuger. Og alle som har forsøkt å støvsuge elegant, vet at det ikke er helt lett, men Anna gjorde nå så godt hun kunne. Anna bøyde seg og lot støvsugeren fjerne smuss i fra under et hjørnebord. Da Anna trakk hånden vekk i fra under bordet så merket hun en liten, skarp smerte i fingertuppen. "Au" mumlet slavepiken og inspiserte fingeren sin, en flis i fra enten bordet eller gulvlistene satt dypt inne i pekefingeren. Anna slo av støvsugeren og uten å tenke seg om satte hun seg i en stol i nærheten av vinduet for å trekke flisen ut. Det var fort gjort, men mens Anna satt der og sugde på fingertuppen kom Dani vandrende inn i rommet og Anna forstod feilen hun hadde begått. Den unge slave tøsen krympet seg innvendig. Slavene hadde en egen liten stue nede i kjelleren ved siden av rommene sine, den kunne de bruke som de ville, men her oppe fikk de ikke lov til å sitte på møblene hvis de ikke ble spesielt invitert av Mester, selv ikke førstepiken Dani fikk lov til det, og gnister av sinne lyste i den mørkhårede slave sine øyne da hun så Anna sitte der i stolen ved vinduet. Helvetet kom nå til å bryte løs.
Anna formelig kastet seg ned på kne foran Dani. "Frue! Jeg mente det ikke Frue, jeg fikk en flis og så." Begynte Anna tryglende, men Dani var ikke interessert. "Straffe posisjon!" Sa hun kalt. Anna følte frykten vokse i seg. Hun likte ikke smerte, likte ikke å bli pisket, men hun viste hun hadde vert ulydig og at hun fortjente det så hun adlød Dani sin ordre uten å mukke. Gorean posisjonen Straff, var en annen posisjon som de fleste slaver ble trent opp i, akkurat som Nadu, som hun brukte så ofte. Anna bøyde seg fra knelende til hun lå på gulvet med baken i været, håret la hun over hodet så ryggen var bar, armene var foldet rundt brystene for å beskytte dem mot slag som traff feil. Siden Anna tjente naken var hun nå helt blottet og vel anrettet for piskingen hun viste ville komme. Ingenting beskyttet den bleke, følsomme huden hennes mot læret sitt kyss.
Dani forlot rommet et lite øyeblikk og kom tilbake med en ni halet katt. "Kanskje dette vil lære deg å oppføre deg din skitne hore." Sa Dani og begynte å slå. Hun varmet ikke opp på noen måte men gikk rett på. Hvert slag eksploderte som smertenåler presset inn i huden. Anna stønnet og ynket seg, det var forferdelig vondt. Men hun viste jo at hun fortjente straffen. Slag etter slag traff. Huden på Anna sin rygg og bakende gikk i fra blek, til rosa til dekket med røde striper. Anna gikk i fra å stønne til å skrike høyt. Hun prøvde å holde igjen, hun ville jo ikke forstyrre Mesteren, men hun klarte ikke annet, smerten var grusom. Plutselig gikk døren til stuen opp og der stod Mester Pål med en bok i hånden. "Hva i helvete er det som skjer her, det høres jo ut som du slakter griser her inne Dani." Brølte Mester Pål, så fikk han øye på Anna på gulvet, hikstende og dekket av piskemerker. "Hvorfor merker du slaven min Dani?" Sa Mester Pål strengt. Dani la seg øyeblikkelig på kne for sin eier, redd for å ha gjort noe galt. "Dani fant Anna mens hun satt i stolen der borte Mester." Dani pekte på kurvstolen ved vinduet. "Hun bare satte seg til der, sa du ikke var tilstede så du kunne ikke se henne så hvorfor skulle hun da adlyde dine kommandoer. Dani bad henne flytte seg, men Anna bare lo hånlig av Dani, da hentet Dani pisken, for å lære Anna respekt for Mester."
Anna følte at det kokte i henne, Av alle tingene Dani hadde gjort mot henne, alle tingene Anna hadde måttet finne seg i på grunn av Dani sin posisjon som førstepike bleknet i forholdt til det at den Satans hora stod der og løy om henne til Mester. Uten å tenke seg om setter Anna seg opp, hun stirret sint på Dani og ropte. "Det er en løgn Mester, jeg satt i stolen, men det var ren forglemmelse, jeg fikk en flis i fingeren, jeg lo aldri av henne og jeg gjorde det ikke meg vilje, hun lyver Mester, hun lyver!" Anna holdt opp sin ømme fingertupp som bevis, men så la hun mørke til mørket i Mester sine øyne og hun senket hånden og klappet munnen igjen. Mester så i fra den ene slaven til den andre. "Nok horer! Jeg har hørt mer enn nok. Dani gå, sett i gang middagen, jeg vil ha den klar om 40 minutter." Dani sa ingenting, hun reiste seg og nærmest løp mot kjøkkenet. Mester gikk bort til Anna og grep tak i stål ringen hun bar rundt halsen, han stirret sint på henne og Anna følte seg helt frosset innvendig. Mester var rasende på henne. "Dani er min første slave og min favoritt, ikke glem det jente, hvis du mente hun snakket usant burde du ha kommet til meg etterpå og bedt om å få snakke med meg, ikke skrike ut at hun er en løgner, for hun er hundre ganger mer verdt en du er ditt lille krek. i tillegg så begynte du å snakke i førsteperson, og du brøt reglene mine. jeg er fryktelig skuffet over deg lille hore, ikke bare har du vert ulydig, og misrespektert første jenta min, du har også vist misrespekt mot meg. Vit at du vil bli straffet hard for dette, nå gå til rommet ditt og ikke en gang tenk på å forlate det annet enn for å gå på toalettet til jeg tilkaller deg." Dani ønsket å protestere, ville skrike at dette var urettferdig, men hun turde ikke åpne munnen, hun bare reiste seg og gikk ned i kjelleren, inn på rommet sitt og lukket døren.
Anna ble inne på det lille kottet i over en uke. Brød, vann og en ekkel grønsaks grøt ble levert på døren hennes tre ganger om dagen av Kasi. Anna ville så gjerne snakke med sin venninne, men Kasi bare så unnskyldende og trist på Anna og ristet på hodet, hun hadde ikke lov å snakke med henne. Så Anna ble sittende der i ensomhet og tenke på det hun hadde gjort. Først var hun sint. Ryggen gjorde så vondt at hun ikke orket å ligge på ryggen, hun måtte da ha blitt straffet nok. Men ettersom dagene gikk så ble Anna mer og mer skamfull i takt med at ryggen ble mindre øm. Jada dette var urettferdig, men livet til en slave var ikke ment å være rettferdig. Det spilte ingen rolle om Dani hadde løyet eller ikke, Anna burde ikke ha ropt opp slik, hun hadde misbehaget en fri mann, hadde misbehaget sin Mester, det fantes ingen unnskyldning for det. Hun fortjente hva nå enn straff hun fikk.
Anna satt der alene på rommet sitt, hun gråt mye, hun forsøkte å lese en bok eller arbeide med et broderi hun holdt på med, men hun klarte ikke å konsentrere seg, alt hun tenkte på var straffen som ventet henne, hun viste at hun fortjente hva nå enn som kom, men det gjorde henne ikke noe mindre engstelig. Det Anna fryktet aller mest var at Mester skulle sette henne fri. Finne ut at hun var uverdig som slave og sende henne vekk. Anna gråt hver gang hun tenkte på det, i sitt redde sinn ble hun mer og mer sikker på at akkurat det var hva som ventet henne. Hvorfor skulle Mester ville beholde en så udugelig og ulydig slave som henne. Nei hun hadde sikkert virkelig ødelagt for seg selv her.
Etter ni dager banket det på Anna sin dør. Anna gikk for å svare, hun viste det var Kasi, bare den lille rødtoppen brydde seg på å banke på døren hennes i dette huset. Anna antok det var var mer av den smakløse maten som kom, så hun ble litt overasket når hun så at Kasi ikke hadde noe brett. Enda mer overasket, og glad ble Anna når Kasi snakket til henne. For første gang på ni dager snakket noen til henne, og det var så deilig å høre en annen menneskelig stemme enn sin egen igjen. Overveldet av følelser slo Anna armene rundt Kasi og klemte den andre slave piken. Kasi klemte Anna tilbake, så holdt hun Anna på litt avstand og sa alvorlig. "Mester har sendt Kasi for å hente deg Anna, det er på tide med straffen din." Kasi så litt bekymret ut og Anna følte en klump i halsen som vokste. "Vil Anna bli satt fri og sendt vekk Kasi…er det det som vil skje med Anna?" Kasi sukket. "Kasi vet ikke, alt hun vet er at Mester har besøk av en kvinne og slavene hennes, kom nå, vi bør ikke la Mester vente. Og Anna, Kasi tror det vil gå bra. Kasi vet at Mester liker deg." Anna smilte nervøst og nikket. Hun var ikke så sikker på at ting ville gå bra, men Kasi hadde rett om en ting, de burde ikke la Mester vente.
Anna fulgte etter Kasi opp i stuen, der i sofaen satt Mester sammen med en fremmed kvinne. Kvinnen var pen, med brunt hår, grå øyne og så ut til å være i førti årene et sted. Hun var pent kledt i et feminint blomstrete, ankel langt skjørt og en anstendig hvit sateng bluse. Dani satt knelende ved Mester sine føtter, blikket hun sendte Anna var fullt av hat. Ryggen til den vakre første piken var fullt av piske merker så kanskje Mester ikke hadde kjøpt løgnen Dani hadde servert allikevel tenkte Anna, men hun følte ingen glede over dette, det betydde ingenting langere at Dani hadde løyet, alt som rørte seg i Anna sitt sinn var redsel og skam over å ha misbehaget Mester. kvinnen i sofaen så opp i det de to slavepikene kom inn i rommet. Først henvendte hun seg til Kasi. "Gå å sett på en ny kanne te lille tøs, og så går du og henter guttene mine." Kasi neiet og hvisket "Javel Frue." Før hun gikk for å utføre ordren. Så snudde den fremmede kvinnen seg mot Anna. "Er dette den ulydige tøsen du snakket om Pål? Hun er pen, guttene mine vil bli overlykkelig." Pål nikket. "Dette er Anna ja…Anna dette er Caroline Moen, hun er en Gorean fri kvinne, kom og hils pent på henne." Anna gikk bort til Caroline og knelte i nadu foran henne. "Hilsninger Frue, Anna er veldig glad for å treffe deg." Så bøyde Anna seg ned og kysset Caroline sine sko. "Glad for å møte deg også Anna. mester bøyde seg plutselig ned og tok et godt tak i Anna sitt hår, han tvang henne til å se på seg. "Så nå som dere kjenner hverandre, har tøsen hatt tid til å tenke over det hun har gjort?" Anna nikket så godt hun kunne. "Ja Mester. Anna misbehaget Mester, det er ingen unnskyldninger for det. Anna er veldig lei seg." Mester nikket. "Godt, og du forstår at forklaringer ikke betyr noe, hvis jeg er misbehaget har du gjort noe veldig galt samme hva." Anna fikk tårer i øynene. "Ja Mester, Anna forstår Mester." Mester Pål tok og tørket vekk Anna sine tårer med hånden. "Det vil bli nok av disse senere lille tøs, nå, bønnfalle meg om å straffe deg, så skal jeg tilgi deg etter straffen og beholde deg i min tjeneste." Anna ble så glad at hun kastet seg rundt Mester sine bene og takket ham igjen og igjen, hun ville bli tilgitt, Mester ville beholde henne, det var helt utrolig. Anna gråt av glede. "Åh takk Mester, takk. Vær så snill å straffe Anna, vær så snill å straffe Anna Mester. Anna har vert misbehagende, vær så snill å straffe henne." Mester strøk Anna kjærlig over håret, en sjeldent varm gest i fra hans side. "Du vil bli straffet og tilgitt slavetøs."
Anna var så lykkelig hun rent glemte å være redd, Mester ville tilgi henne. Dani bandt hendene hennes bak ryggen, stramt, litt for stramt, men Anna brydde seg ikke. Så ble Anna presset ned i kne og fru Caroline forklarte straffen for henne. "Din eier sier du trenger å lære ydmykhet lille Anna, du trenger å lære at du er en ubetydelig slave, ikke noe mer, din eneste funksjon er å behage de frie, og feiler du i det, da feiler du i alt du er. Jeg har tre slave gutter som arbeider for meg. For å vise at du ikke er noe annet enn et eid objekt skal de få lov til å bruke deg som de vil, forstått?" Anna stirret vantro på Caroline, å bli brukt av en mannlig slave, det fantes ikke noe mer ydmykende, og her skulle hun brukes av tre av dem. Anne klarte knapt og hviske frem. "Ja Frue." Dette var forferdelig, hun ville mye heller piskes, enn å brukes slik, av gutte slaver foran Mester og de andre. Men Anna ville ikke protestere, hun fortjente denne straffen, samme hvor ille den var. Hun var bare glad at Mester brydde seg nok om henne til å gidde å straffe henne.
Kasi kom inn med de tre slavene. Ivan var mørkhudet, pen og hadde varme, gode hender, Jan var slank og stirret nedlatende på Anna, som om hun var ingenting. Eik var en diger mann, med vakre brune øyne, men det som virkelig fikk Anna til å sperre øynene opp var størrelsen på kuken hans, den var skremmende stor og Anna krympet seg. De tre slave mennene diskuterte en liten stund om hvem som skulle bruke hvilket hull. Anna satt der knelende og skamfull, de snakke om hullene hennes som om hun ikke var tilstede, for dem var hun bare et sett med hull, ikke noe mer. Til slutt ble guttene enige. Kondomer ble tredt på struttende pikker og alle var klare.
"Du hore, ri meg." Befalte Ivan, han la seg ned på gulvet, pikken hans pekte mot taket, Anna krøp over til ham skamfullt og plasserte koken til slave gutten mot fitte åpningen sin og gled sakte nedover det stive skaftet, Ivan stønnet høyt i nytelse, og det var ikke fritt for at det kriblet litt i Anna sitt underliv også, til tross for skammen. Anna begynte å gå sakte opp og ned på den stive pikken, dette var egentlig ganske deilig. Så kom Jan og ville inn i Anna sin munn, Anna fikk bruk for suge treningen Dani hadde gitt henne for Jan kastet ikke bort tiden, han gikk rett til bunns og begynte å hardpule Anna sin hals. Anna brakk seg og gispet etter pusten, det var ikke så godt dette her. Anna forsøkte å konsentrere blikket på et punkt, hun valgte det fortsatt ferske brennemerket på Jan sitt lår, en kef, det samme som hun selv hadde, men Jan sin var mer kantete og maskulint enn Anna sitt elegante lille symbol. Inn og ut, inn og ut, to kuker brukte Anna hardt. Så ville Eik ha et hull også, og det var bare analen til Anna som ikke var i bruk. Så han spyttet i neven, gned kuken og begynte å tvinge det enorme lemmet inn i Anna sin lille åpning. Herregud tenkte Anna, han kommer til å drepe meg! Smerten var det verste Anna hadde opplevd siden hun ble brennemerket. Kuken bare rev inn i henne. Og med Ivan sin kuk i fitta ble det enda mindre plass til Eik sitt monster. Men slavegutten tvang kuken sin inn og Anna hylte inn i Jan sin kuk, men det kom ikke noe annen lyd ut enn gurgling.
I ti smertefulle minutter ble Anna pult av de tre slavene, de var brutale, ingen brydde seg om Anna, bare hullene hennes, og guttene brukte hvert sitt hull nådeløst. Anna skrek, brakk seg og følte som om hun skulle dø, hun hadde aldri hatt det så vondt. Tårene trillet og det verste av alt, kroppen hennes tente på behandlingen, hun tente på å bli brukt som et sett med nytelseshull av tre mennelige slaver. Plutselig skrek Jan i det han kom i munnen hennes, så drev Eik den enorme pikken dypt inn i Anna sin anal og brølte når han også kom. Anna hylte i smerte og i en øyeblikk svimte hun av. Da hun kom til seg selv igjen hadde Ivan lagt henne på rygg og drev den harde, mørke kuken sin ut og inne av den våte fitta hennes som besatt. Med et stønn kom han også, han trakk seg ut og etterlot Anna i en haug på gulvet. Fullstendig brukt, fullstendig ydmyket.
Den kvelden fikk ikke Anna sove, dels fordi alle hullene hennes var så såre, rumpe hullet hadde blødd litt og fitta føltes mørbanket ut, og hun kunne knapt nok svelge uten å ynke seg, ja smertene holdt henne våken, men mest av alt var hun våken fordi hun var lykkelig. Hun var tilgitt, hun var eid og hun var brukt. Hun var en kajira. En slave og det fulgte henne med glede.
