Fransk fantasi

1 (1)

Jeg var sliten, vannvittig sliten, og allerede møkklei franskmennene. Turen ned hadde gått greit fram til Charles de Gaulle, men der startet helvetet. Ignorante franskmenn, lange køer og en utrolig varme gjorde at forsinkelsene fyrte opp utålmodigheten som gnister i tørt krutt. Etter endelig å ha kommet gjennom passkontrollen og ut av det verste menneskemylderet, startet det som virkelig skulle fortone seg som et helvete. Metroen stod. Ikke bare stod den, men den kom til å bli stående hele denne uka jeg skulle tilbringe i Paris.

Det var streik; de jævla franskmennene streiket igjen. Nesten 30 graders varme og ingen metro sendte hundretusenvis av franskmenn ut i trafikken. Som små eksplosiver raste de rundt i trafikken, lett antennelige over å ha blitt rammet av sin egen streik. Da jeg, flere timer forsinket, kom inn på hotellrommet, ramlet jeg om på senga og ble liggende som en fille noen hadde slengt fra seg i vanvare.

Det tok en stund før jeg fikk samlet meg såpass at jeg kom meg i dusjen. Det hjalp. Jeg fikk barbert meg, og jeg tok også høvelen et par tak over pungen. Det er så godt med en nybarbert, glatt pung. Jeg smurte meg inn med deilig lotion, og slang meg ned på senga igjen.

Jeg hadde et flott rom med et vindu og en balkongdør ut mot bakgården. Det var en sånn balkongdør uten balkong, men med et gjerde som man ofte ser folk henge teppene sine på når de skal luftes. Jeg trives med bakgårder; det er ofte mer sjel i en bakgård enn på fasaden. Man kommer liksom mer under huden på stedet der man bor. Derfor hadde jeg også bedt om å få et rom med «utsikt». Denne bakgården likte jeg.

Her kunne jeg sitte i vindusposten i timevis, røyke, la tankene flyte og se. Å se på folks gjøren og laden trivdes jeg med; jeg var en observatør uten deltakelse eller innflytelse. Naken lå jeg på rygg på senga og kjente trekken fra den åpne døra stryke over meg. Kremen gjorde at det ble litt kjølig, men ikke kaldt. Jeg døste av og forsvant inn i en fargesprakende drømmetilværelse.

En myk, duvende kvinnestemme nådde meg, og i en døs registrerte jeg at den gjorde noe med meg. Jeg ble varm, og bildene tok andre formasjoner. Ansikter dukket opp for mitt indre, ansikter av kvinner jeg hadde elsket. Pikken min ble varm, den fyltes og satte seg i bevegelse. Den strakk seg litt lenger, så videt den seg ut, og forhuden gled sakte tilbake. Rolig løftet den seg fra pungen for så å vippe rundt og ligge opp over magen min.

Det var godt, og jeg kjente at det var godt, selv om jeg nesten sov. Med dovne hender tok jeg tak rundt pungen og kjente hvordan den skrukket seg i hånden. Kremen gjorde det nybarberte lemmet glatt og deilig å kjenne på. Pikken struttet, og det rant blankt fra den. Jeg dro en finger over hodet, smurte den inn med det blanke, og fortsatte nedover den tilbaketrukne forhuden som lå på glansens underside, nedover skaftet og helt til den skrukkete pungen, slik at hele pikken var innsmurt.

Jeg lå med hodet til siden og våknet langsomt opp, varm, kåt og god. Jeg åpnet øynene og myste ut mot bakgården. Det sterke sollyset, reflektert i vinduet og den lyse fasaden, blendet meg. Mens jeg lot blikket gli over villvin i blomst, rustne taknedløp og åpne vinduer, runket jeg meg selv rolig, men med et godt tak rundt pikken. Det var en ubeskrivelig følelse.

En kvinne stod i balkongdøren sin midt imot, kanskje to etasjer opp. Hun røyket en sigarett som satt i et langt munnstykke, mens hun så på meg. Direkte og uten blygsel stirret hun på meg, røyket bare og stirret. Jeg skvatt til, en liten sjokkbølge rammet meg, og blodet forsvant fra pikken. I en brøkdel av et sekund bestemte jeg meg for å fortsette, å ta utfordringen hennes, for det var det hun gjorde: hun utfordret meg til å gjøre meg ferdig.

Ikke lenger alene for meg selv, men nå sammen med henne, ble jeg kåtere enn noen gang. Varmen var mer intens enn noen gang før, og jeg brant. Blodet fosset vilt, og det brant i meg. Jeg var nær ved å revne. Jeg så på henne mens hun røyket. Hun sugde i seg et kraftig drag på munnstykket, ekstremt vakker med kraftig mørkt hår, skjørt, høye hæler på støvlettene, og jeg la merke til at hun pustet tungt nå, at hun var kåt. Hun var så vakker som kun franske kvinner kan være, og akkurat nå trudde jeg at jeg elsket henne.

Hun holdt blikket mitt, veket ikke en millimeter, men jeg visste at hun også så på pikken min. Jeg runket hurtigere nå, hardere, og jeg kjente at jeg nærmet meg; jeg ville ikke, men jeg greide ikke å stoppe, redd for at hun skulle forsvinne, gå, at jeg hadde misforstått. Men hun ble stående, så på meg og oppmuntret meg stilt. I et fyrverkeri av en eksplosjon revnet jeg, gikk opp i bue, og all min kraft skøt ut av meg, oppover og på meg.

Jeg så på henne. Sigaretten hadde slukket. Hun så på meg, smilte svakt, og jeg visste at det ville bli en fantastisk uke i Paris.