Haikeren: Brannmannens versjon

Denne novellen er vist 15296 ganger.

Han står langs en smal vei med skog på alle kanter…
Bilen har han gitt opp å få liv i, intet liv å spore under panseret…
Det begynner å bli sent, denne varme augustkvelden, og han ser mørkt på situasjonen.
Midt uti villmarken uten bil og mobil – og milevis til nærmeste tettsted…
Han er 30 år, men føler seg hjelpeløs som et barn, der han står og haiker i skogen.
Det passerer omtrent en bil i kvarteret, og det rekker å bli mørkt før en av dem endelig stopper. En stor Caravelle med et par 60-åringer i forsetet, og en diger bikje i baksetet.
Han forklarer sin fortvilte situasjon for det gamle ekteparet.
De er på vei til hytta si, bare en time unna, der kan han få overnatte, og han kan få ringe til nærmeste verksted neste dag…
«Bare hopp inn helt bakerst, det er noen klappseter der bak.» sier fruen, og han rusler bak bilen for å hoppe inn.
Da han åpner bakdøra blir han overasket over ei smilende dame på hans egen alder. «Hei, Astri her, skal jeg hjelpe deg inn?» spør hun og reker ham en hånd.
Han hopper inn, lukker døren etter seg, og bilen starter å kjøre.
Han smiler litt beskjedent, setter seg ovenfor Astri, og sier forsiktig «jeg visste ikke at det var flere her». Astri smiler selvsikkert tilbake, «må være med foreldrene mine på hytta av og til vettu, kjekt med litt avkobling fra hverdagen».

Hun har på seg en kort sommerkjole som stopper ved knærne, og han kjenner at hun lukter ufattelig godt selv om hun sitter helt på motsatt side av bilen.

De prater litt om dumme biler, jobb, hverdagsliv og litt etter litt går praten letere og lettere etter hvert. Etter bare 20 minutter bak i bilen med Astri føler han at han kjenner henne litt. Han kan ikke hjelpe for at han til stadighet ser på leggene og knærne hennes som ikke dekkes av den lette sommerkjolen.

Plutselig skrur ekteparet i forsetet opp lyden på radioen, gammeldans må være favoritten, for det formelig fyller bilens kriker og kroker.
Det blir helt umulig å fortsette samtalen med Astri, de bare ser på hverandre og smiler.
Helt uten forvarsel glir bena til Astri sakte mer og mer fra hverandre. Kjolen sklir opp langs lårene, som blottes stadig mer. Han ser henne inn i øynene, og møter et lekent blikk.
De i forsetet er oppslukt av gammeldansen, og kan ikke se dem der de sitter i skjul bak baksetet.
Han klarer ikke holde blikket vekk fra lårene, og kjolen som sklir lenger og lenger opp…
Han svelger dypt, og kjenner at det begynner å banke mellom bena, og bli ganske trangt i buksa av denne bizarre situasjonen. En deilig dame som blotter seg foran ham, bak sine foreldrenes rygg…

Han kan skimte en lys truse selv om det er mørkt i bilen… hun har trukket kjolen opp til midjen, og skrever lett for å komme bedre til med fingrene…
ja, til hans store forskrekkelse og glede har hun har begynt å fingre med seg selv utenpå trusa…

Han ser nok litt forskremt ut der han sitter. Han vil jo helst ikke bli kastet ut av bilen, men han liker samtidig svært godt det han ser foran seg.

Hun skyver trusen til side, lukker de lekne øynene, og lar fingrene sin gli inn i kjønnet sitt, sakte bevegelser, roterende, inn og ut.

Han klarer ikke sitte å se på lenger, han bare må prøve å nærme seg Astri, koste hva det koste vil, og setter seg på kne foran hennes dampende kjønn.
Han kysser hennes lår, og merker at hun liker det.
Hun tar sine fingre vekk, og dytter hodet hans like inn i himmelen.

Han leker med tungen sin i det våte varme deilige landskapet, sakte men bestemt. Lydene hun lager overdøves heldigvis av gammeldans fra bilens mange høyttalere, men han hører en del av godlydene allikevel.

Han slikker i seg saftene hennes, og stikker et par fingre inn i henne mens han fortsetter å slikke klitoris.

Etter en liten stund rister hele kroppen hennes der hun sitter i klappsetet, og han skjønner at det gikk for henne.

Rett etterpå blir det stille i bilens høyttalere, og de svinger av veien over på en humpete grusvei.
Han hiver seg tilbake i setet sitt, redd for at de ble oppdaget.

«Nå er vi framme» roper de fra forsetet før bilen stanser helt.
Han puster lettet ut, tørker seg raskt rundt munnen, og ser at Astri hiver trusa si i sekken hans.
Hun visker «jeg henter den i natt», og smiler lurt til ham.

Hun ordner litt på kjolen før bakdøren åpnes, og hopper elegant ut.

Han er nesten litt svimmel av den berusende opplevelsen, og passer godt på å holde sekken foran den enorme bulen i buksa når han går ut av bilen.
Inni seg smiler han bredere enn noen gang før, og gleder seg til en spennende natt i ei fremmed hytte…

Legg igjen en kommentar