Helt ut av det blå, del 1

Denne novellen er vist 14800 ganger.

Vi har ikke snakket på dager, og plutselig står du der som om ingenting har hendt, og lurer på om vi skal finne på noe hos deg etter skolen. Jeg ser dumt på deg en liten stund, som om du ikke egentlig er der. Du derimot, stirrer dumt tilbake og lager noen merkelige bevegelser så jeg begynner å le. Da smiler du lett og sier «kan jeg ta det som et ja?». Jeg smiler og nikker.

Du venter på meg utenfor klasserommet etter siste time, vi har hatt tilvalg, et av de kjedeligste fagene. Du retter deg opp litt når jeg kommer ut, smiler og vet ikke helt hva du skal si. Vi går.

Når vi kommer inn i gangen hjemme hos deg, kjenner jeg den ene hånden din lett på rumpa, den stryker lett over den. Jeg snur på hodet og smiler lett til deg. Du gjengjelder det med å legge armen fast rundt meg og trekke deg innat meg. «klem?» «klemmer du meg plutselig frivillig?» «ja?, jeg trudde du likte det jeg.» «jeg gjør jo det, men du har ikke snakka med meg på aldri så lenge, så jeg blir litt redd.»

Du ser bare dumt på meg. Skjønner liksom ikke hva det er jeg mener. «kan vi ikke bare glemme det?» sier du og tar sekken min å setter den innefor gangen. Jeg smiler lett og kler av meg yttertøyet.

Vi går opp på datarommet ditt. Du skrur på dataen og setter på noe musikk. Ser på meg og sier jeg kan sette på tv-en om jeg har lyst. Jeg ser på deg en liten stund, smiler og spør om vi ikke kan spille litt wii eller noe i stedet. Du nikker og slår det på.

Etter en stund finner du ut at det er helt nytteløst å spille mot meg fordi jeg er utrolig dårlig. Så du stiller spillet slik at vi kun behøver en konsoll. Du setter deg bak meg i sovesofaen, legger en hånd rundt min. så starter du spille og lærer meg hvordan jeg skall gjøre det.

Vi vinner.

Du blir kjempeglad, akkurat som meg. Begge smiler og klemmer den andre. Og etter på blir alt bare merkelig.

Vi slår av wii og setter på musikk, og skal liksom snakke sammen om alt som har skjedd, men det ender med en kile/poke kamp, som da selvfølgelig nok ender med at jeg ender opp på kuken din. Noe du alltid har likt ganske godt. Du lager en liten bevegelse med underpartiet så jeg kjenner utrolig godt at du er stein hard.

Ser bare på deg og rister på hodet, legger armene rundt deg og kysser deg lett på halsen, før jeg blåser mot den og begynner å kile deg igjen. Du blir lett fornærmet og tar igjen ved å fange meg i armene dine, men du er dum nok til ikke å holde meg hardt fast så jeg geiper til deg og vrir meg løs før jeg stikker av.

Du fanger meg ikke før vi er nede i stuen, og da ender vi på sofaen, lekeslåssende og du ender på gulvet. Jeg ler av deg, noe du hater. Så du krabber deg opp igjen og fanger meg, holder meg fast og kiler meg under føttene, noe jeg hater. Tilslutt bare ligger vi på sofaen litt opp på hverandre og kosesnakker.

Etter en stund lurer du på om vi skal bevege oss opp på rommet ditt. Jeg bare nikker, for jeg er trøtt og elsker å ligge i dine armer.

Når vi er kommet opp i sengen legger vi oss i sengen din. Du legger deg helt innat meg og visker; «har du vondt i kroppen nå vennen min?». jeg kommer bare med ett svakt «mhm..». Da legger du deg enda nærmere og kysser meg lett i nakken. Jeg smiler og kommer med et svakt, lite og lekent stønn. Jeg kjenner at det tenner deg enda litt mer. Det er fantastisk å vite at jeg tenner deg. Det tenner meg faktisk litt også.
Jeg tror du merker at det tenner meg at du er tent på meg, for du biter meg forsiktig i øreflippen mens du kiler meg lett på maven. Før du hvisker at du vil ha meg om jeg tillater det. Jeg klynker bare svakt, mens du begynner å tegne på magen min og ber meg forsiktig om å legge meg sånn at du kan kile meg på ryggen. Noe du vet veldig godt at jeg setter sterk pris på.

Etter en stund med et svakt, men høyt satt forspill, sniker du en hånd under meg slik at du langsomt kan føre den ned på venusberget mitt. Pusten min dirrer, når jeg forsiktig snur meg rundt på ryggen i armene dine. Jeg trekker pusten med et svakt *pip* når øynene våre møtes.
’å gud han har fine øyne, og fy så vanskelig det er å ligge stille nå, men jeg må ellers får jeg ingen ting av ham i dag og da kommer jeg til å sprekke.’ tenkte jeg, mens jeg med smerte husker hva han sa forrige gang vi var bare ham og meg alene; » om du så mye som legger en hånd, seksuelt sett, på fitta di, de kommende ukene skal jeg straffe deg så hardt at du aldri gjør det igjen.»

Jeg grøsser ved tanken og du ser undrende på meg, som om du prøver å lese tankene mine. Det er ekkelt så jeg ender med å se bort. Da stryker du meg på kinnet og hvisker; «redd for ikke å få noe nå?». Jeg ser på deg igjen og nikker, du ler å sier at nå er du så kåt selv etter å ikke har runket på aldri så lenge at nå tar du meg samme hva jeg har gjort. Men at du har vurdert en passende straff fordi jeg var så frekk her om dagen.

Det ender med at du finner lærbeltet ditt og kommanderer meg ned på kne på kanten av sovesofaen inne på datarommet ditt. Du ser jeg er rennende våt der jeg står, og at jeg skjelver aldri så lite i bena. Du ler. Jeg krymper meg til den latteren du kommer med for den er rå av sinne og irritasjon.

Jeg kan høre at du svinger på beltet før du lar det gli over rumpa mi. Du løfter det igjen og denne gangen slår du. Jeg hyler av smerte, og du ler igjen. Bøyer deg ned. Tar tak i håret mitt. Drar hodet mitt litt bakover, og sier inn i øret mitt; «du hadde rett i at det er jævlig godt å slå deg. Gjorde det vondt forresten?» jeg svarer ikke bare biter tennene sammen og strammer kjeven. Du slår meg en gang til før du igjen tar meg i håret, men denne gangen heiser du meg bare opp i sengen, og gir meg ett rått og krevende tungekyss.

Jeg vrir meg vekk, og kjenner tårene presse på. Det er fryktelig vondt å sitte, og du vet det jævlig godt.

Jeg hører at du går ut av rommet og ned trappen.
Du åpner utgangsdøren.
Det er noen der, men jeg klarer ikke å høre hvem det er.
Dere kommer opp trappen og inn i rommet.

Jeg gisper når jeg ser hvem det er du har i hælende…

Fortsettelsen kommer om noen måneder eller mer.

Skrevet av:

Christypus^_^

P. S vil gjerne ha kommentarer..

Legg igjen en kommentar