Denne novellen er vist 9045 ganger.
KABOOM.
Tordenskrallet, og lynet som splintrer himmelen inntreffer samtidig, og ett kort øyeblikk blir Nina som blindet.
Lenge nok til at den skarpe svingen, som knapt er synlig igjennom de fossende vannmassene fra himmelen blir usynlig for henne.
Den skjærende lyden av metall som blir forvridd overdøver musikken i bilen, i det hun sklir av veien, og bilen fortsetter ferden noen meter ned i skråningen.
Sikkerhetsbeltet strammer seg over brystet hennes, hodet hennes blir kastet frem, og hendene låser seg krampeaktig om rattet.
Den singlende lyden av glasset i frontruten som faller sammen, bringer henne tilbake.
Med skjelvende hender åpner hun døren, vakler ut av bilen, og tar ett par skritt, før hun faller om.
Øynene hennes er åpne, stirrende opp mot himmelen, og syndefloden som fosser ned mot henne.
Øynene fylles av vann, og den engang så vakre røde kjolen suger opp gjørmen hun ligger i.
Hutrende begynner hun å bevege seg, og sakte kommer hun seg på bena igjen.
Ustødig vakler hun opp til veien, ikke en bil er å se.
Den ene skoen hennes er forsvunnet, men hun enser det knapt.
Fortumlet går hun bortover veien, det er midt på natten, og lite trafikk, spesielt på denne veien som knapt nok er i bruk lenger.
Halvt i ørska får hun øye på ett hus som ligger litt trukket vekk fra veien.
Hus er egentlig ikke ett dekkende utrykk, det var nok ett flott herskapshus engang i tiden, men nå er det forfallent, og minner mest om en rønne.
Malingen er skallet av, og ett par av vinduene på forsiden er knust.
Men det er ly mot regnet.
De to trinnene opp til døren vakler idet hun trår på dem.
Døren er ikke låst, hengslende knirker truende idet hun skyver den opp.
Innenfor er det helt mørkt.
– – Hallo?
Nina fryser, og stemmen skjelver.
Ingen svarer, bare regnet som hamrer mot bakken på utsiden høres.
Med famlende fingre finner hun frem en lighter fra håndvesken, som hun overhodet ikke kan huske å ha grepet fatt i idet hun vaklet ut av bilen.
Etter et par forsøk tenner den, og kaster et svakt lys utover de nærmeste omgivelsene.
Sakte beveger hun seg innover i huset, nervene er i helspenn.
Det knirker i en planke, det er nok til å få henne til å fare sammen.
På høyre side av henne kommer en dør til syne, ett lett press på klinken åpner den, og avslører en stue.
Møblene er dekket av hvite lakener, som igjen er dekket av ett tynt lag med støv.
I ett hjørne av rommet står en peis.
Med raske skritt går hun over til den, og oppdager med glede at noen har lagt i den, alt som skal til er en liten gnist, så vil det brenne lystig.
Lighteren brenner mot fingertuppene, kjapt, før hun må slippe den, bøyer hun seg frem, og setter fyr på papiret som ligger i bunnen.
Flammene slikker oppover de grove bjørke kubbene, og det knitrer behagelig.
Igjen braker det utenfor, lynet kaster skygger av vindus sprossene utover gulvet, og hun rekker så vidt å registrere omrisset av ett kors, før de forsvinner igjen.
Veden i peisen tar ordentlig fyr, og varmen begynner å spre seg.
Kjapt kipper hun av seg skoen, først nå er hun rolig nok til å legge merke til at hun har bare en.
Etter å ha kastet et par kjappe blikk rundt seg, glir hun ut av den gjennomvåte kjolen.
Hun nøler ett øyeblikk, før trusa, som er like våt, forsvinner samme veien.
Naken stiller hun seg foran peisen, og nyter varmen.
Det damper av henne, etter hvert som kroppen hennes tørker opp.
Hun snur seg med rompa mot peisen, og varmen stryker henne opp etter ryggen, samtidig som blikket hennes sveper over rommet.
Hun fester seg ved sin egen skygge, som strekker seg utover gulvet, og veggen.
Brystene ser voldsomme ut, og bena ser enda lengre ut enn de egentlig er.
Fasinert stirrer hun nedover sin egne nakne kropp.
Igjen blir hun slått over hvor vakker hun er, brystenes fine kurve, den flate maven, som først går litt ut der hårveksten begynner.
Den vesle hårveksten som er igjen.
Nina er nøye med utseende sitt, også trimmingen av hårveksten på sine edlere deler.
Forsiktig stryker hun en hånd over det ene brystet sitt.
Brystvorten reagerer umiddelbart, og reiser seg mot den kalde håndflaten hennes.
Hånden glir videre nedover, over maven, napper litt i ett par hårstrå, før langfingeren finner veien nedover revnen mellom bena hennes.
Det er glatt, og hun kan kjenne hvordan blodet strømmer til den lille knappen idet hun forsiktig stryker over den.
Med skjelvende ben setter hun seg ned, sprer bena, og nyter varmen fra peisen som slikker oppover innsiden av lårene hennes.
Kollisjonen, sjokket, det skremmende med å befinne seg i dette gamle huset, alt har bygd seg opp i henne, og hun kjenner hvordan hun trenger å løsne på trykket.
En orgasme er hva hun trenger.
Sakte begynner fingrene hennes på den omfattende oppgaven.
Øynene hennes glir igjen, og hun lener seg bakover til skuldrene hennes berører det harde tregulvet.
Ett spikerhode som stikker opp av gulvet presser mot det ene skulderbladet, og hun vrir seg litt til siden.
En finger finner åpningen, hun nyter å plage seg selv ved å ikke la den gli inn, men stryke lett som en fjær rundt åpningen, før hun sakte lar musa si omslutte den.
Mavemusklene strammer seg, hun kaster hodet til siden, og stønner svakt.
Ett par av de andre fingrene griper om den lille perlen, klemmer og stryker over den, koser den slik ingen andre enn hun kan kose den.
Hun blir overveldet av nytelse, kroppen hennes spenner seg, og reiser seg i bro.
Fingertuppen finner det lille området dypt inne i hennes, og presser mot det, slapper av, og presser igjen.
Forpinte stønn slipper frem over leppene hennes, hodet går fra side til side, og det er like før hun kommer.
Lyset spiller over kroppen hennes ett øyeblikk før det smeller utenfor, hun rykker til, faller sammen, og åpner øynene.
Hørte hun en lyd rett før smellet?
Ett lavt smell, fulgt av ett stønn?
Hun blir liggende helt stille og lytte.
Igjen hører hun en lyd, denne gangen er hun sikker, det er ytterdøren som knirker, før den med ett dempet smell glir helt igjen.
Hun kryper sammen, og kryper sammen bak en stor stol.
Hun blir sittende å skjelve en liten stund, men det forblir stille.
Nølende reiser hun seg, og går bort til vinduet.
Utenfor står det parkert en bil, den sto ikke der da hun kom, det er hun helt sikker på.
Hun trekker et laken av den nærmeste stolen, og pakker det rundt seg, før hun kjapt krysser rommet, og kaster ett forsiktig blikk ut i korridoren.
Tomt.
Men det er en skygge som ikke er riktig som den skal.
I det hun kommer nærmere ser hun at det er en dør, som hun ikke registrerte første gangen hun gikk forbi den, nå er den lett synlig, den står på gløtt.
Hun bøyer seg ned, og på gulvet kan hun se de siste restene av sine egne våte fotspor.
En frysning strømmer igjennom kroppen hennes idet hun legger merke til de ferske fotsporene over sine egne.
En person i høyhelede sko, med ganske små føtter.
En annen i boots, og adskillig større føtter, sansynligvis en mann.
Begge sporene stanser ved døren.
Døren knirker svakt når den glir til side, idet hun nølende griper dørhåndtaket, og trekker det mot seg.
En trapp som forsvinner ned i mørket kommer til syne..
Et øyeblikk blir hun stående å se ned i mørket, vet med seg selv at de som var her, gikk denne veien.
Nysgjerrigheten overvinner redselen, hun bestemmer seg for å gå ned, pakker lakenet tettere rundt seg, og setter foten på det øverste trinnet.
Treverket kjennes ut til å ville gi litt etter under vekten av henne.
Hun holder nervøst pusten, og puster først ut når hun kjenner det kalde stengulvet mot føttene igjen.
Hun snur seg rundt, og kan så vidt skimte omrisset av døren på toppen av trappen.
Hengslene piper svakt idet den sakte glir igjen, og stenger henne inne.
”Et varsel,” tanken farer igjennom hjernen hennes.
Hun er etterlatt i mørke, bare en smal strime med lys slipper ut av en dør, som ikke er helt lukket, lengre ned i gangen.
Med forsiktige, lette skritt går hun mot den.
En stemme høres, hun greier ikke å fange ordene, men det er en mørk manns stemme.
En kvinnestemme svarer, hun oppfatter ”vær så snill”, resten av ordene greier hun ikke å skille fra hverandre.
Hun stanser ett øyeblikk, men nysgjerrigheten driver henne videre.
Helt frem til døren, før hun bøyer seg frem, og legger øyet mot sprekken.
Blikket hennes sveper over rommet, fanger inn de nærmeste omgivelsene, og hun gisper lavt over hva hun ser.
Veggene består av grovt tilhuggede stenblokker, gulvet av det samme.
Midt på veggen er det en peis, litt mindre enn den oppe, og det knitrer lystig i den.
Stearinlys er spredd rundt på gulvet, og kaster et flakkende lys utover rommet, og alt i det.
Men det er ikke noe av dette som sjokkerer henne, det er det som utspiller seg mindre enn to meter på innsiden av døren.
To mennesker, en mann, og en kvinne, begge i slutten av 20 årene, er i ferd med å utøve en meget privat lek..
Kvinnen kneler rett foran mannen, de står begge på et stort mørk skinn, eller kanskje det er ett tykt teppe.
Hendene hennes er lenket sammen bak ryggen, og foran øynene har hun et øyebind.
Hun er naken, brystene hennes duver fritt, bare delvis dekket av det lange, ravn sorte håret som flommer nedover skuldrene hennes.
Mannen står oppreist foran henne, han har på seg en lang kjortel, og fra hånden hans henger en lenke som er festet i en rem som løper rundt kvinnens hals.
– – Fortjener du det?
Mannes stemme er dyp, og streng, men likevel syntes Nina å sanse begjæret som bobler like under overflaten.
– – Ja, Kvinnen skjelver i stemmen, og munnen hennes fortrekkes i en grimase idet hun svarer.
Med den ledige hånden stryker mannen seg over ereksjonen sin, som er klart synlig for Nina, der den spenner ut kjortelen som ett telt.
Han nøler, trekker den til side, og med hånden griper han om skaftet på manndommen sin.
Med stø hånd stryker han den over kvinnens panne, nedover kinnet hennes, men rykker den vekk idet hun beveger hodet, og prøver å fange den mellom leppene sine.
– – Har jeg gitt deg lov?
Kvinnen rister på hodet, samtidig som hun slikker seg sultent om leppene.
– – Kan jeg få lov, bare litt?
Igjen nøler mannen, før han fører pikken mot kvinnens lepper.
– – Sitt stille.
Stemmen hans er kommanderende, og Nina kan se hvordan det rykker i kvinnens kropp idet tuppen stryker over overleppen hennes.
Uten å bevege hodet glir leppene hennes glir fra hverandre, tungetippen hennes kommer til syne, og mannen gnir tuppen mot den.
Hånden hans glir nedover skaftet, blottlegger hodet, før han rolig trekker forhuden frem igjen.
Forsiktig lar kvinnen munnen omslutte hodet, før leppene hennes glir oppover skaftet.
Nina stirrer fasinert på den svulmende pikken som glir inn mellom kvinnens lepper, på denne avstanden kan hun tydelig se blodåren på undersiden.
Hva ville hun ikke gitt for å få kjent en slik inne i seg akkurat nå.
Ubevist har hånden hennes funnet veien ned mellom bena, og sakte glir ett par av fingrene rolig frem og tilbake i spalten.
Igjen trekker mannen seg litt tilbake, kvinnen hever underlivet opp fra underlaget, som for å følge etter, og Nina måper idet hun ser vibratoren gli ut av kvinnen og bli liggende på gulvet og dure.
Mannen ser det også, og han smiler idet han bøyer seg ned og plukker den opp.
Kvinnen bøyer nakken, tydelig klar over at hun har gjort noe galt, den var ment å forbli inne i henne til hun fikk beskjed om å reise seg.
Han trekker i lenken, og kvinnen synker fremover.
Ansiktet hennes blir liggende mot skinnet, og blir stående på knærne med rompa hevet.
Den strutter mot Nina, skyggene skjuler det meste, men i ettertid er hun villig til å sverge på at hun kunne se det glinse i kvinnens kjønnsafter.
Mannen går rundt kvinnen, hun beveger hodet og følger lyden av skrittene hans.
Med hendene skiller mannen kvinnes ben, før han synker ned på kne bak henne, fremdeles med dildoen i hånden.
Han bøyer seg frem, og presser ansiktet sitt ned mellom rompeballene hennes.
Kvinnen stønner av vellyst idet han borrer tungen sin inn i rompa hennes.
Nina måper, hun har aldri sett noe slikt før, men skal hun dømme etter kvinnes lyder, og utrykk er det en opplevelse hun bør unne seg.
Nina gir slipp på lakenet, det sklir ned over skuldrene hennes og blir liggende rundt føttene hennes på gulvet.
Nina fantaserer frem en mann, eller kanskje en kvinne, kjønnet spiller mindre rolle, som kneler foran henne.
Hånden hans, eller hennes, er varm, fingrene er lange og følsomme der de masserer henne mildt.
En finger inn i henne, sakte, alt for sakte, og Nina senker underlivet, møter fingeren på veien.
En annen hånd glir oppover maven hennes, favner om brystet, og idet den forsiktig klyper tak i brystvorten hennes, må hun bite seg i leppa for ikke å stønne ut.
Øynene hennes glir igjen, kroppen hennes faller bakover, men møtet med den kalde stenveggen får henne til å se opp igjen.
Nå har mannen der inne funnet frem en liten dildo, kvinnen er tydeligvis ikke klar over det enda, men smiler idet han stryker den nedover rompesprekken hennes.
Ansiktet hennes skifter utrykk, i ett øyeblikk ser det ut som hun har vondt, idet han presser den inn i rompa hennes, men så smiler hun igjen.
Sakte beveger han den ut og inn av henne, hun ynker seg, og i ansiktet hennes kan Nina tydelig se nytelsen stå skrevet.
Hun ynker seg høylydt, og idet mannen trykker vibratoren inn i fitta hennes skriker hun ut, ikke i smerte, men i ren vellyst.
Mannen smiler bredt, kjortelen har glidd til siden, og ereksjonen hans er klart synlig for Nina. Det peker svakt oppover maven hans, og Nina lengter etter å gå frem og berøre den.
Hun vil kjenne ham svulme enda mer opp, i sin munn, men tør ikke.
Isteden gir hun seg over til fantasi personen som bruker fantasi fingrene sine på henne, det er en mann, hun er sikker nå.
En mann med veltrent kropp, og ett brunt vakkert ansikt, rammet inn av kort sort hår.
Men det viktigste er fingrene hans, de lange følsomme fingrene hans som stryker over henne, og driver henne til galskap.
En av fingrene sirkler rundt rompa hennes, truer med å borre seg inn, han vil vel ikke…
Han vil, og han gjør det.
Nina kneler, hun kjenner ikke engang gulvet mot knærne, overkroppen hennes faller fremover, og hun greier ikke lenger tie, et sammenbitt stønn kommer over leppene hennes.
Fingre, fingre overalt, hun hiver etter pusten, og begynner å skjelve.
Det rykker i kroppen, alt eksploderer rundt henne, igjen og igjen, det syntes ingen ende å ta.
Endelig blir hun sittende stille, hendene hennes er slappe, og fingrene som for ett øyeblikk siden befant seg dypt inne i henne glir ut.
Fantasi mannen er borte, hun er igjen alene, han vil først komme tilbake neste gang hun trenger ham.
Nina blir sittende stille, hiver etter pusten, og reiser seg først idet hun hører mannen i rommet stønne høyt.
Forsiktig kikker hun frem, og smiler utmattet for seg selv.
Kvinnen står fortsatt i samme stillingen, fremdeles med hendene på ryggen.
Øyebindet er også fortsatt på plass, det samme er dildoen i rompa, men han har stilt seg bak henne, og vibratoren er erstattet av pikken hans, som jager ut og inn av henne som ett stempel.
Sekunder senere roper han ut igjen, Nina kan tydelig se hvordan hele kroppen hans spenner seg idet han kommer, men han fortsetter i samme tempoet enda litt til.
Så faller han sammen, skjelvende bøyer han seg frem og kysser kvinnen på kinnet.
Med ett innser Nina at de når som helst kan risikere å se henne, og kjapt trekker hun seg tilbake samme veien som hun kom fra.
Først etter at hun igjen sitter foran peisen i stuen husker hun lakenet som fremdeles ligger på gulvet, rett utenfor døren i kjelleren.
Ett sekund nøler hun, før hun bestemmer seg for lynraskt å gå tilbake å hente det.
Hånden hennes ligger på dørklinken idet hun hører det knirke i kjeller døren, tett fulgt av lyden av lette skritt.
Hånden som ligger på klinken fryser til, og hun blir stående helt stille.
Håpet om at vedkommende skal gå forbi døren brister som ett skjørt vinglass idet dørklinken begynner å bevege seg under hånden hennes, og døren sakte glir til siden.
MindCrime & Line
Mai-juni 1999
