Huset, del 1

3 (1)

KABOOM

Tordenskrallet og lynet som splintrer himmelen inntreffer samtidig, og et kort øyeblikk blir Nina som blindet. Lenge nok til at den skarpe svingen, som knapt er synlig gjennom de fossende vannmassene fra himmelen, blir usynlig for henne. Den skjærende lyden av metall som blir forvridd, overdøver musikken i bilen idet hun sklir av veien, og bilen fortsetter ferden noen meter ned i skråningen. Sikkerhetsbeltet strammer seg over brystet hennes, hodet hennes blir kastet frem, og hendene låser seg krampeaktig om rattet. Den singlende lyden av glasset i frontruten som faller sammen, bringer henne tilbake.

Med skjelvende hender åpner hun døren, vakler ut av bilen og tar et par skritt, før hun faller om. Øynene hennes er åpne, stirrende opp mot himmelen og syndefloden som fosser ned mot henne. Øynene fylles av vann, og den engang så vakre røde kjolen suger opp gjørmen hun ligger i. Hutrende begynner hun å bevege seg, og sakte kommer hun seg på bena igjen. Ustødig vakler hun opp til veien, ikke en bil er å se. Den ene skoen hennes er forsvunnet, men hun enser det knapt.

Fortumlet går hun bortover veien, det er midt på natten og lite trafikk, spesielt på denne veien som knapt nok er i bruk lenger. Halvt i ørske får hun øye på et hus som ligger litt trukket vekk fra veien. Hus er egentlig ikke et dekkende uttrykk, det var nok et flott herskapshus engang i tiden, men nå er det forfallent og minner mest om en rønne. Malingen er skallet av, og et par av vinduene på forsiden er knust. Men det er lys mot regnet.

De to trinnene opp til døren vakler idet hun trår på dem. Døren er ikke låst, hengslene knirker truende idet hun skyver den opp. Innenfor er det helt mørkt.

«Hallo?»

Nina fryser, og stemmen hennes skjelver. Ingen svarer, bare regnet som hamrer mot bakken på utsiden høres. Med famlende fingre finner hun frem en lighter fra håndvesken, som hun overhodet ikke kan huske å ha grepet fatt i idet hun vaklet ut av bilen. Etter et par forsøk tenner den, og kaster et svakt lys utover de nærmeste omgivelsene. Sakte beveger hun seg innover i huset, nervene er i helspenn. Det knirker i en planke, det er nok til å få henne til å fare sammen.

På høyre side av henne kommer en dør til syne, et lett press på klinken åpner den og avslører en stue. Møblene er dekket av hvite lakener, som igjen er dekket av et tynt lag med støv. I et hjørne av rommet står en peis. Med raske skritt går hun over til den og oppdager med glede at noen har lagt i den, alt som skal til er en liten gnist, så vil det brenne lystig. Lighteren brenner mot fingertuppene, kjapt før hun må slippe den, bøyer hun seg frem og setter fyr på papiret som ligger i bunnen. Flammene slikker oppover de grove bjørkekubbene, og det knitrer behagelig. Igjen braker det utenfor, lynet kaster skygger av vindussprossene utover gulvet, og hun rekker så vidt å registrere omrisset av et kors før de forsvinner igjen. Veden i peisen tar ordentlig fyr, og varmen begynner å spre seg.

Kjapt kipper hun av seg skoen, først nå er hun rolig nok til å legge merke til at hun har bare en. Etter å ha kastet et par kjappe blikk rundt seg, glir hun ut av den gjennomvåte kjolen. Hun nøler et øyeblikk, før trusa, som er like våt, forsvinner samme veien. Naken stiller hun seg foran peisen og nyter varmen. Det damper av henne etter hvert som kroppen hennes tørker opp. Hun snur seg med rompa mot peisen, og varmen stryker henne opp etter ryggen, samtidig som blikket hennes sveper over rommet.

Hun fester seg ved sin egen skygge som strekker seg utover gulvet og veggen. Brystene ser voldsomme ut, og bena ser enda lengre ut enn de egentlig er. Fasinert stirrer hun nedover sin egen nakne kropp. Igjen blir hun slått over hvor vakker hun er, brystenes fine kurve, den flate magen, som først går litt ut der hårveksten begynner. Den vesle hårveksten som er igjen. Nina er nøye med utseende sitt, også trimmingen av hårveksten på sine edlere deler.

Forsiktig stryker hun en hånd over det ene brystet sitt. Brystvorten reagerer umiddelbart og reiser seg mot den kalde håndflaten hennes. Hånden glir videre nedover over magen, napper litt i et par hårstrå, før langfingeren finner veien nedover revnen mellom bena hennes. Det er glatt, og hun kan kjenne hvordan blodet strømmer til den lille knappen idet hun forsiktig stryker over den.

Med skjelvende ben setter hun seg ned, sprer bena og nyter varmen fra peisen som slikker oppover innsiden av lårene hennes. Kollisjonen, sjokket, det skremmende med å befinne seg i dette gamle huset, alt har bygd seg opp i henne, og hun kjenner hvordan hun trenger å løsne på trykket. En orgasme er hva hun trenger.

Sakte begynner fingrene hennes på den omfattende oppgaven. Øynene hennes glir igjen, og hun lener seg bakover til skuldrene hennes berører det harde tregulvet. Et spikerhode som stikker opp av gulvet presser mot det ene skulderbladet, og hun vrir seg litt til siden. En finger finner åpningen, hun nyter å plage seg selv ved å ikke la den gli inn, men stryke lett som en fjær rundt åpningen, før hun sakte lar musa si omslutte den. Mavemusklene strammer seg, hun kaster hodet til siden og stønner svakt. Et par av de andre fingrene griper om den lille perlen, klemmer og stryker over den, koser den slik ingen andre enn hun kan kose den. Hun blir overveldet av nytelse, kroppen hennes spenner seg og reiser seg i bro. Fingertuppen finner det lille området dypt inne i hennes og presser mot det, slapper av og presser igjen. Forpinte stønn slipper frem over leppene hennes, hodet går fra side til side, og det er like før hun kommer. Lyset spiller over kroppen hennes et øyeblikk før det smeller utenfor, hun rykker til, faller sammen og åpner øynene.

Hørte hun en lyd rett før smellet? Et lavt smell, fulgt av et stønn?

Hun blir liggende helt stille og lytte.

Igjen hører hun en lyd, denne gangen er hun sikker, det er ytterdøren som knirker, før den med et dempet smell glir helt igjen.

Hun kryper sammen og kryper sammen bak en stor stol. Hun blir sittende å skjelve en liten stund, men det forblir stille. Nølende reiser hun seg og går bort til vinduet.

Utenfor står det parkert en bil, den sto ikke der da hun kom, det er hun helt sikker på. Hun trekker et laken av den nærmeste stolen og pakker det rundt seg, før hun kjapt krysser rommet og kaster et forsiktig blikk ut i korridoren. Tomt.

Men det er en skygge som ikke er riktig som den skal. I det hun kommer nærmere ser hun at det er en dør, som hun ikke registrerte første gangen hun gikk forbi den, nå er den lett synlig, den står på gløtt. Hun bøyer seg ned, og på gulvet kan hun se de siste restene av sine egne våte fotspor.

En frysning strømmer igjennom kroppen hennes idet hun legger merke til de ferske fotsporene over sine egne. En person i høyhelede sko, med ganske små føtter. En annen i boots, og adskillig større føtter, sannsynligvis en mann. Begge sporene stanser ved døren.

Døren knirker svakt når den glir til side idet hun nølende griper dørhåndtaket og trekker det mot seg. En trapp som forsvinner ned i mørket kommer til syne. Et øyeblikk blir hun stående å se ned i mørket, vet med seg selv at de som var her, gikk denne veien. Nysgjerrigheten overvinner redselen, hun bestemmer seg for å gå ned, pakker lakenet tettere rundt seg og setter foten på det øverste trinnet.

Treverket kjennes ut til å ville gi litt etter under vekten av henne. Hun holder nervøst pusten og puster først ut når hun kjenner det kalde stengulvet mot føttene igjen. Hun snur seg rundt og kan så vidt skimte omrisset av døren på toppen av trappen. Hengslene piper svakt idet den sakte glir igjen og stenger henne inne. «Et varsel,» tanken farer igjennom hjernen hennes.

Hun er etterlatt i mørke, bare en smal strime med lys slipper ut av en dør, som ikke er helt lukket, lengre ned i gangen. Med forsiktige, lette skritt går hun mot den. En stemme høres, hun greier ikke å fange ordene, men det er en mørk manns stemme. En kvinnestemme svarer, hun oppfatter «vær så snill», resten av ordene greier hun ikke å skille fra hverandre. Hun stanser et øyeblikk, men nysgjerrigheten driver henne videre. Helt frem til døren, før hun bøyer seg frem og legger øyet mot sprekken.

Blikket hennes sveper over rommet, fanger inn de nærmeste omgivelsene, og hun gisper lavt over hva hun ser. Veggene består av grovt tilhuggede stenblokker, gulvet av det samme. Midt på veggen er det en peis, litt mindre enn den oppe, og det knitrer lystig i den. Stearinlys er spredd rundt på gulvet og kaster et flakkende lys utover rommet og alt i det. Men det er ikke noe av dette som sjokkerer henne, det er det som utspiller seg mindre enn to meter på innsiden av døren.

To mennesker, en mann og en kvinne, begge i slutten av 20-årene, er i ferd med å utøve en meget privat lek. Kvinnen kneler rett foran mannen, de står begge på et stort mørkt skinn, eller kanskje det er et tykt teppe. Hendene hennes er lenket sammen bak ryggen, og foran øynene har hun et øyebind. Hun er naken, brystene hennes duver fritt, bare delvis dekket av det lange, ravnsorte håret som flommer nedover skuldrene hennes.

Mannen står oppreist foran henne, han har på seg en lang kjortel, og fra hånden hans henger en lenke som er festet i en rem som løper rundt kvinnens hals.

«Fortjener du det?»

Mannens stemme er dyp og streng, men likevel syntes Nina å sanse begjæret som bobler like under overflaten.

«Ja,» kvinnen skjelver i stemmen, og munnen hennes fortrekkes i en grimase idet hun svarer.

Med den ledige hånden stryker mannen seg over ereksjonen sin, som er klart synlig for Nina, der den spenner ut kjortelen som et telt. Han nøler, trekker den til side og med hånden griper han om skaftet på manndommen sin. Med stø hånd stryker han den over kvinnens panne, nedover kinnet hennes, men rykker den vekk idet hun beveger hodet og prøver å fange den mellom leppene sine.

«Har jeg gitt deg lov?»

Kvinnen rister på hodet, samtidig som hun slikker seg sultent om leppene.

«Kan jeg få lov, bare litt?»

Igjen nøler mannen, før han fører pikken mot kvinnens lepper.

«Sitt stille.»

Stemmen hans er kommanderende, og Nina kan se hvordan det rykker i kvinnens kropp idet tuppen stryker over overleppen hennes. Uten å bevege hodet glir leppene hennes fra hverandre, tungetippen hennes kommer til syne, og mannen gnir tuppen mot den. Hånden hans glir nedover skaftet, blottlegger hodet, før han rolig trekker forhuden frem igjen. Forsiktig lar kvinnen munnen omslutte hodet, før leppene hennes glir oppover skaftet.

Nina stirrer fasinert på den svulmende pikken som glir inn mellom kvinnens lepper, på denne avstanden kan hun tydelig se blodåren på undersiden. Hva ville hun ikke gitt for å få kjent en slik inne i seg akkurat nå. Ubevisst har hånden hennes funnet veien ned mellom bena, og sakte glir et par av fingrene rolig frem og tilbake i spalten.

Igjen trekker mannen seg litt tilbake, kvinnen hever underlivet opp fra underlaget, som for å følge etter, og Nina måper idet hun ser vibratoren gli ut av kvinnen og bli liggende på gulvet og dure. Mannen ser det også, og han smiler idet han bøyer seg ned og plukker den opp. Kvinnen bøyer nakken, tydelig klar over at hun har gjort noe galt, den var ment å forbli inne i henne til hun fikk beskjed om å reise seg. Han trekker i lenken, og kvinnen synker fremover. Ansiktet hennes blir liggende mot skinnet, og hun blir stående på knærne med rompa hevet.

Den strutter mot Nina, skyggene skjuler det meste, men i ettertid er hun villig til å sverge på at hun kunne se det glinse i kvinnens kjønnsåpning. Mannen går rundt kvinnen, hun beveger hodet og følger lyden av skrittene hans. Med hendene skiller mannen kvinnes ben, før han synker ned på kne bak henne, fremdeles med dildoen i hånden. Han bøyer seg frem og presser ansiktet sitt ned mellom rompeballene hennes. Kvinnen stønner av vellyst idet han borrer tungen sin inn i rompa hennes.

Nina måper, hun har aldri sett noe slikt før, men skal hun dømme etter kvinnes lyder og uttrykk, er det en opplevelse hun bør unne seg. Nina gir slipp på lakenet, det sklir ned over skuldrene hennes og blir liggende rundt føttene hennes på gulvet. Nina fantaserer frem en mann, eller kanskje en kvinne, kjønnet spiller mindre rolle, som kneler foran henne. Hånden hans, eller hennes, er varm, fingrene er lange og følsomme der de masserer henne mildt. En finger inn i henne, sakte, alt for sakte, og Nina senker underlivet, møter fingeren på veien. En annen hånd glir oppover magen hennes, favner om brystet, og idet den forsiktig klyper tak i brystvorten hennes, må hun bite seg i leppa for ikke å stønne ut. Øynene hennes glir igjen, kroppen hennes faller bakover, men møtet med den kalde stenveggen får henne til å se opp igjen.

Nå har mannen der inne funnet frem en liten dildo, kvinnen er tydeligvis ikke klar over det enda, men smiler idet han stryker den nedover rompesprekken hennes. Ansiktet hennes skifter uttrykk, i et øyeblikk ser det ut som hun har vondt idet han presser den inn i rompa hennes, men så smiler hun igjen. Sakte beveger han den ut og inn av henne, hun ynker seg, og i ansiktet hennes kan Nina tydelig se nytelsen stå skrevet. Hun ynker seg høylydt, og idet mannen trykker vibratoren inn i fitta hennes skriker hun ut, ikke i smerte, men i ren vellyst. Mannen smiler bredt, kjortelen har glidd til siden, og ereksjonen hans er klart synlig for Nina. Det peker svakt oppover magen hans, og Nina lengter etter å gå frem og berøre den. Hun vil kjenne ham svulme enda mer opp i sin munn, men tør ikke.

Isteden gir hun seg over til fantasipersonen som bruker fantasifingrene sine på henne, det er en mann, hun er sikker nå. En mann med veltrent kropp og et brunt vakkert ansikt, rammet inn av kort sort hår. Men det viktigste er fingrene hans, de lange følsomme fingrene hans som stryker over henne og driver henne til galskap. En av fingrene sirkler rundt rompa hennes, truer med å borre seg inn, han vil vel ikke… Han vil, og han gjør det.

Nina kneler, hun kjenner ikke engang gulvet mot knærne, overkroppen hennes faller fremover, og hun greier ikke lenger tie, et sammenbitt stønn kommer over leppene hennes. Fingre, fingre overalt, hun hiver etter pusten og begynner å skjelve. Det rykker i kroppen, alt eksploderer rundt henne, igjen og igjen, det syntes ingen ende å ta. Endelig blir hun sittende stille, hendene hennes er slappe, og fingrene som for et øyeblikk siden befant seg dypt inne i henne glir ut. Fantasimannen er borte, hun er igjen alene, han vil først komme tilbake neste gang hun trenger ham. Nina blir sittende stille, hiver etter pusten og reiser seg først idet hun hører mannen i rommet stønne høyt. Forsiktig kikker hun frem og smiler utmattet for seg selv.

Kvinnen står fortsatt i samme stillingen, fremdeles med hendene på ryggen. Øyebindet er også fortsatt på plass, det samme er dildoen i rompa, men han har stilt seg bak henne, og vibratoren er erstattet av pikken hans, som jager ut og inn av henne som et stempel. Sekunder senere roper han ut igjen, Nina kan tydelig se hvordan hele kroppen hans spenner seg idet han kommer, men han fortsetter i samme tempoet enda litt til. Så faller han sammen, skjelvende bøyer han seg frem og kysser kvinnen på kinnet.

Med ett innser Nina at de når som helst kan risikere å se henne, og kjapt trekker hun seg tilbake samme veien som hun kom fra. Først etter at hun igjen sitter foran peisen i stuen husker hun lakenet som fremdeles ligger på gulvet, rett utenfor døren i kjelleren.

Et sekund nøler hun, før hun bestemmer seg for lynraskt å gå tilbake å hente det. Hånden hennes ligger på dørklinken idet hun hører det knirke i kjellerdøren, tett fulgt av lyden av lette skritt.

Hånden som ligger på klinken fryser til, og hun blir stående helt stille.

Håpet om at vedkommende skal gå forbi døren brister som et skjørt vinglass idet dørklinken begynner å bevege seg under hånden hennes, og døren sakte glir til siden.