Denne novellen er vist 9055 ganger.
Kjenner alle det søte eventyret om reven som lurte bjørnen til å tro at han hadde brukt halen til å isfiske med? Det var når bjørnen hadde lang hale. Bjørnen trodde på reven og satte seg på isen med halen i et hull i isen, og så frøs han fast og når han reiste seg, ble halen sittende fast og bjørnen endte opp med evig kort hale. Sånn var det med den historien. Jeg har fremdeles ikke begynt å skrive erotiske eventyr om dyr, derfor har jeg omskrevet dette eventyret en smule mer enn ellers. Vel bekomme.
Det var en gang en dreng som hadde så lang en pikk. Han var snill og rolig og kort i toppetasjen, og litt av en branne og derfor passet navnet hans godt også. Bjørn var det navnet mor hans hadde skjenket ham, og diger og sterk som en bjørn var han. Bjørn ble alltid brukt til det tyngste arbeidet på garden, og det trivdes han med. En annen ting han trivdes godt med, var at jentene i bygda var så begeistret for ham. De kunne ikke få nok av ham og den lange pikken hans, derfor var det også en god del sjalusi og misunnelse rundt og gikk blant de andre drengene i bygda.
Ivar het han, men han var lur som en rev og gikk ofte under navnet Revar. Revar var dreng på nabogården til Bjørn og de møttes ofte og snakket om jenter og gardsbruk og slikt som drenger snakket om når de møttes. Men alltid hadde Bjørn mer å fortelle enn Revar når det gjaldt jente-eventyr, og til slutt bestemte Revar seg for å få slutt på dette. Han visste at når Bjørn var kåt, var han – med fare for å fornærme et edelt bakverk – dum som et brød.
Det var en kald og klar vinterdag da Revar gikk langs veien som for lengst var kjørt opp av hest med brøyteskjær. Rett som det var møtte han Bjørn, og de stanset og slo av en prat.
– Det er da svært så fornøyd du ser ut i dag da, sa Bjørn og så på Revar der han sto med et bredt smil.
– Ja, jeg er da fornøyd, jeg, svarte Revar med hendene godt nedi bukselommene, det var kaldt, må vite. – Man blir jo fornøyd når man har hatt femti sugende jenter rundt pikken.
– Hæ? sa Bjørn og slo opp øynene. – Hvor fant du dem? Du vet, hvis du har plass til femti, har jeg alltids plass til hundre til, så lang som pikken min er.
– Å, du ville nok gjort stor lykke, smilte Revar. – Men jeg har oppdaget at den lille sjøen inne i skogen, den er forhekset.
– Forhekset? Bjørn gjorde store øyne og klødde seg i skrittet, tanken på femti pluss hundre jenter til hadde fått pikken hans til å vokse i buksene.
– Å ja. Du skjønner, jeg var der nede i går og fisket på isen. Jeg lagde bare et lite hull, men ingen napp var det å få. «Det var da svært så vrange dere skulle være i dag da,» tenkte jeg da det aldri nappet. Men jeg visste råd, trodde jeg. For beit de ikke på agnet mitt, kunne det jo hende at de beit på pikken. Dermed la jeg meg på magen på isen med pikken i hullet. Den er jo ikke så lang som din, smilte Revar unnskyldende og trakk på skuldrene mens Bjørn måpte storøyd. – … men jeg fikk da duppet kukhodet nedi det kalde vannet. Men det var ikke fisk som beit på, ser du. Nedi sjøen bor det nemlig hundrevis av havfruer og de kom og sugde seg fast med det samme de så hva det var for slags besøk de fikk.
– Sugde de seg fast? måpte Bjørn mens det murret plagsomt av kåthet i lysken.
– Ja visst. Jeg rakk ikke engang å bli kald på tuppen før en munn sugde seg fast, og jeg telte godt over femti i alt før jeg sprutet ned i sjøen. Hvis du tror at jentene i bygda kan suge, så er det ingenting i mot det havfruer kan! Varme, myke tunger snodde seg rundt pikken i ett sett og når jeg sprutet, så kranglet de om å få i seg dråpene. Etterpå hørte jeg stemmene til havfruene i hullet, de takket meg så mye for skvetten og fortalte meg at de hadde blitt forhekset av en slem heks. De måtte være i sjøen til de hadde fått pikk nok. Først da blir de fri. Jeg lovte å hjelpe dem. Så nå kan jentene i bygda bare løpe etter deg og den lange pikken din, for jeg har funnet lykken i den forheksede sjøen. Og når jeg har sprutet mange ganger nok nedi der og havfruene har fått pikk nok, så har jeg massevis av fornøyde, befridde havfruer som jeg kan knulle resten av livet.
– Ja, du får ha lykke til da, sa Bjørn mens han tenkte for seg selv: – Vi skal nå se på hvem som gir havfruene pikk nok, vi da. Og så skilte de to drengene lag og gikk hver sin vei.
Revar hadde ikke gått mange meterne før han snudde og listet seg etter Bjørn. Og akkurat som han hadde ventet, hadde Bjørn svingt av fra veien og fulgt sporet etter Revar da han hadde gått for å fiske på isen dagen før. Revar gjemte seg bak et tre og så på Bjørn der han sto midt på isen og kikket nedi hullet som Revar hadde fisket i. Det var frosset litt igjen, men det var ikke noe problem for en kåt bjønn av en kar med sterk pikk. Bjørn dro fram pikken og svingte den litt rundt før han dunket den i isen og stappet den nedi hullet. Han hutret da pikken ble omfavnet av kaldt vann.
– Ja, nå må dere sugde dere godt fast, for dette var kaldt, mumlet Bjørn. Men det varte og det rakk uten at noen havfruer kom og bet på agnet. Til slutt ble det godt og vel kaldt å ligge slik med pikken i isvann, så Bjørn ga opp. Men da han ville til å trekke pikken opp av hullet igjen, hadde isen lagt seg rundt og hullet var frosset tett. Han nøkket og rev og slet, men fast var han og fast ble han. Til slutt sperret han opp øynene da noe strøk borti pikken.
– Jasså, dere har bestemt dere for å suge meg likevel da, mumlet Bjørn. – Det var vel lengden på utstyret som skremte dere. Men det Bjørn ikke visste, var at det var storgjedda som strøk forbi og ble fristet. Gjedda glefset over kukhodet så Bjørn skrek: – Au au, da! Han spratt opp så fort at pikken fulgte etter med en fin krans av is i pikkrota, og på tuppen hang gjedda og sprellet. Men kan du tenke deg hvor stort sjokket var da Bjørn oppdaget at isvannet hadde fått pikken til å krympe? Selv om den fremdeles var stiv, var den bare halve lengden og slik ble den for resten av livet. Iskald og stivfrossen av kulde og sjokk, og bare halvparten så lang. Ikke var han særlig populær blant jentene lenger heller, for selv om det var spennende å bli knullet av en pikk som hadde dratt opp storgjedda fra sjøen, så var det ikke så godt allikevel når pikken var kald som is!
Dermed var Revar fornøyd fordi han hadde like lang pikk som Bjørn, men mye, mye varmere. Og snipp, snapp, snute var i alle fall gjedda ute… av sjøen.
Av: Berit Hagen
