Denne novellen er vist 7559 ganger.
Lene og jeg hadde gått i samme klasse på videregående. Hun hadde kommet flyttende med foreldrene sine til huset rundt svingen fra mitt på slutten av ungdomsskolen, og omtrent fra da av var jeg forelsket. Det var Lene som gjorde at jeg gledet meg til å gjøre lekser hele videregående, siden det passa så greit at vi gjorde dem sammen etter skolen. Selv om hun nok aldri så på meg som noe mer enn han litt keitete, kraftige gutten i klassen sin, ble det da et slags vennskap ut av det. Mellom norsk, samfunnsfag og matematikk ble det også mange anledninger til å smugkikke på den fyldige rompa, eller studere hvordan de digre puppene hennes la seg på bordet da hun lente seg framover for å skrive. Det var nok takket være Lene at jeg klarte videregående såpass greit som jeg gjorde, og kunne begynne på ingeniørstudier etterpå. Hun ville bli sjukepleier, og flyttet vekk i sommerferien etter tredje klasse. Det var det, tenkte jeg, og etter hvert som årene gikk uten noen særlig spenning, falmet minnet av Lene. Jeg flyttet for meg selv, fikk meg fast jobb, var ikke lenger lubben og keitete – uten at jeg klarte å holde på ei dame av den grunn. Og så flytta Lene hjem igjen.
Minnene kom strømmende tilbake, og jeg tok meg i å fantasere om henne igjen; den deilige rompa, puppene som lå over bordet… og da vi endelig møttes igjen – på butikken, ved en tilfeldighet – ble jeg så satt ut at jeg bare sto og gapte. Hun var blitt enda flottere med årene, en frodig og nydelig kvinne. Det lyse håret satt som alltid i en stram hestehale, det milde ansiktet var mer definert enn hos nittenåringen jeg husket. Og kroppen hennes… herregud. Der jeg så henne i det grelle butikklyset, så det nesten ut som om hun glødet. Jeg, på min side, hadde på meg flekkete olabukser og en sur flanellskjorte, og hadde ikke stelt skjegget på en uke. Men nå var jeg ikke den usikre nittenåringen lenger. «Hei, Lene! Det var lenge siden!» Hun så opp på meg, og det var åpenbart at hun ikke kjente meg igjen. «Ja…? Unnskyld, men har vi møttes før?» Jeg introduserte meg. «Åh! Herregud, er det deg!» Hun brøt ut i en liten latter. «Det var jammen lenge siden, ja… jøss, du har jammen forandra deg på åtte år!» Vi lo sammen. Jeg unnskyldte ufliddheten min med at jeg kom rett fra vedhogst i skogen (som sant var), og fortalte kort hva jeg hadde holdt på med siden sist. Hun sa at hun var sjukepleier, men mistrivdes i byen og hadde flytta hjem for å være nærmere foreldrene sine. Og så sa hun det som gjorde at det sank i brystet mitt: Hun hadde med seg mannen sin.
Gunnar het han. Han var en dott. Tynn, flere år eldre enn henne, jobba med regnskap. Jeg mislikte ham fra første stund. Men det var prisen jeg måtte betale for å kunne være sammen med Lene igjen. Tilfeldighetene ville ha det til at Lenes foreldre hadde ei hytte som lå et par kilometer lenger oppe i åsen enn hytta jeg hadde kjøpt meg, og dermed hadde jeg muligheten til å treffe Lene med jevne mellomrom – hun og Gunnar var ofte på foreldrenes hytte. Det gamle vennskapet kom tilbake, og ble sterkere. Vi var begge glade i å ta oss et glass vin utpå kvelden, og det var ofte god stemning når vi var på hytta sammen (til tross for at Gunnar satt i stolen sin og leste). Jeg hadde aldri sett noe så vakkert som Lene, etter to glass, lattermild og rød i kinnene, i en kort og generøst utringet sommerkjole. Det var bare så vidt jeg klarte å skjule ereksjonen den kvelden. Nattaklemmen ble mottatt med krum rygg, så jeg ikke skulle klemme den stive pikken mot magen hennes. Hun må nesten ha lagt merke til det, egentlig. Hun åpnet munnen for å si noe, men ble avbrutt av en gretten kommentar fra Gunnar, som sto ved døra og ville gå. Smilet hennes forsvant og hun trakk seg unna. Så ikke på meg lenger.
Uansett var jeg håpløst forelska igjen. Men jeg kunne jo ikke akkurat gjøre noe med det. Gå etter en gift kvinne, risikere å miste vennskapet? Nei, jeg fikk holde det inni meg, leve som før. Leve på minnene og drømmene. Men… det tæret på meg. Etter en fin sommer kom høsten, grå og ullen, sigende over den vesle byen. Jeg orka ikke å være hjemme i helgene lenger, dro bare rett på hytta etter jobb på fredag. Den gamle hytta hadde jeg fått billig, og det var ikke rart å skjønne hvorfor. Ikke strøm eller vann, to rom og kjøkkenkrok, stort vedlikeholdsbehov. Men for meg var det perfekt: Noe jeg kunne bruke krefter på å sette i stand. Snekre, sage, beise og flikke. Etter hvert ble hytta riktig så koselig, med nytt tak, ny isolasjon i veggene, alle spor av råte fjerna. Støpejernsovnen varmet godt, og jeg hadde to sengeplasser i tilfelle jeg fikk besøk. Så en grå, sur og kald lørdag i oktober sto jeg på tunet i silende regn og hogde ved. Været var så elendig at det ikke var stort annet å gjøre. Fyre måtte jeg konstant for å holde varmen, og vedhogsten gjorde at jeg slapp å sitte inne og sture. Plutselig kvapp jeg til da jeg hørte en stemme rope navnet mitt.
Og der sto Lene, klissvåt i regnværet. «Hva i alle dager gjør du her? Hvor er Gunnar?» spurte jeg. «Han er hjemme,» fikk jeg som svar. «Men herregud, kom deg inn, du må være iskald,» sa jeg. «Varm deg så godt du kan, så kommer jeg med mer ved straks.» Hun stotret fram et takk og gikk inn. Uroen steg i meg mens jeg kløyvde de siste kubbene. Hadde det skjedd noe? Hvorfor sto hun plutselig her, aleine, uten ordentlig yttertøy? Jeg stablet sammen et favne med ved og gikk inn i hytta. Synet som møtte meg fikk meg til å hikste fram et «Oi!»; Lene sto foran ovnen, med armene over hodet og ryggen til meg. Hun tørket håret med et håndkle jeg gjenkjente som mitt, og ellers var hun helt naken.
«Skremte jeg deg?» sa hun over skuldra. Jeg klarte ikke annet enn å stotre fram et «Neida», snudde hodet pliktskyldigst vekk, og la fra meg veden i kassa. «Beklager, men jeg er altså våt helt inn til skinnet… og sekken min med alt oppi er klissvåt den også. Du må bare tåle at jeg går rundt i bare dette håndkleet, er jeg redd,» sa hun og knyttet håndkleet stramt over brystet. «Du, det går helt fint altså,» sa jeg mens jeg reiste meg opp. Jeg prøvde meg på et smil. «Jeg ble bare litt satt ut. Dette er en veldig hyggelig overraskelse, Lene.» Lenger kom jeg ikke før hun omfavnet meg. «Tusen takk! Jeg… jeg bare håpte at du var her nå. Jeg føler meg helt jævlig.» Hun holdt meg hardt inntil seg. Varmen fra ovnen gjorde at det nærmest dampet av den røde, kalde huden hennes. Jeg strøk henne over ryggen og ba henne sette seg i sofaen. «Jeg skal ordne litt mat til oss,» sa jeg og fant fram jerngryta. Hun smilte takknemlig bort til meg fra sofaen mens jeg vurderte hvilken av de billige hermetikkboksene mine som ville være best å servere.
Spaghettiboksen ble ikke så aller verst med litt brød, smør og – ikke minst – vin inntil. Lene tygget rolig på andre siden av bordet mens jeg tok en slurk av glasset mitt. «Mmm. Dette var faktisk veldig godt,» lo hun. «Ja, alt smaker bedre på hytta, vet du,» fjaset jeg tilbake og fikk en kort latter i retur. Hun så meg inn i øynene, ble alvorlig. «Men du… tusen takk. For at du var her, og for at jeg kunne varme meg, og få noen å snakke med,» sa hun plutselig. Og fortalte. Vi flyttet oss over i sofaen. Jeg fikk høre hvordan det egentlig var å være Gunnars kone. Hvordan han hadde begynt å skulle ha kontrollen over henne, ikke med makt, men ved å gi – eller ikke gi – tillatelse til alt hun skulle. Iallfall følte hun det sånn. Tankene mine gikk til Gunnar som satt i ørelappstolen og liksom leste mens Lene og jeg snakka sammen i seine sommerkvelder. Det hadde toppa seg i går; tross alt ville Lene stifte familie, og som så mange andre helger forsøkt å få med seg ektemannen til sengs – bare for å få et surt nei slengt tilbake. Hun hadde krevd å få høre hvorfor, han svarte at han ikke likte hvor tjukk hun var blitt. Forståelig nok tente Lene på alle pluggene av dette. Det hadde toppa seg med at hun hadde pakka sammen tingene sine og reist til hytta neste morgen, uten å tenke på været. Og nå satt hun her, gråtende, og lot alt endelig slippe løs. Jeg gråt også, og strøk henne over ryggen. Mine egne følelser, dem jeg hadde lagt lokk på og båret på i flere år, føltes plutselig ikke så viktige. Eller… kanskje det kom av at dette var terapi for meg også. Lene ga slipp på sin sorg, sinne og frustrasjon, og jeg følte liksom at det åpnet seg inne i meg også, uten at jeg trengte å si et ord. Klokka var ti på kvelden før vi hadde pratet og grått oss ferdige. Hun omfavnet meg og sa takk for at jeg orka å høre på henne. Jeg svarte ikke, bare klemte henne tilbake. «Kan jeg ligge litt i fanget ditt?» spurte hun plutselig. «Selvfølgelig,» svarte jeg og møtte de smilende øynene hennes.
Så satt jeg der, da. I bare boksershortsen (jeg hadde fyrt jevnt og trutt), med den vakreste, godeste kvinnen jeg visste om, naken i fanget mitt. Eller, fortsatt i håndkleet, da. Hun lå sidelengs i fanget mitt med lukkede øyne, og jeg hvilte hånda på hoftekammen hennes. Jeg var varm i huden, og inni meg brant det. Jeg følte meg så forelska som jeg aldri hadde vært. Og stolt, over at jeg hadde vært der for Lene da hun trengte meg. Hun hadde vært så sårbar denne kvelden, fortalt meg ting jeg følte at hun aldri hadde sagt til noen andre. Og… likevel. Likevel klarte jeg ikke å styre blikket unna rompa, unna de svære puppene som tilsynelatende holdt på å sprenge seg ut av håndkleet. Pikken strammet seg under hodet til Lene. Hun snudde på seg i søvne, la seg litt lenger over på ryggen – og det var mer enn hva håndkleknuten klarte. Den gikk opp, håndkleet falt ned, og den høyre puppen til Lene flommet utover. Det brant i kinnene mine. Den melkehvite puppen og den digre, rosa brystvorten lå der, rett foran meg. Lene lå fortsatt med lukkede øyne og pustet rolig. Jeg klarte ikke å styre meg, pikken verket, sammenklemt mellom lårene mine og hodet hennes. Jeg lente meg forsiktig framover, strøk puppen hennes med hånda, tok forsiktig tak i den. Knadde den litt, strøk brystvorten. Plutselig sperret Lene opp øynene, så strengt på meg: «Hva faen driver du med?!»
Hånda mi skvatt unna som om jeg hadde brent meg. «Unnskyld, unnskyld! Jeg… jeg…» stotret jeg. Lene låste blikket mitt. I omtrent fire sekunder, før hun brøt ut i latter. «Hahah! Nå skulle du sett deg selv!» Lettelsen fikk meg til å le med. Hun så på meg igjen, nå var blikket et helt annet. «Se her, skal jeg vise deg et annet sted du kan legge hånda,» sa hun før hun sakte snudde seg mot meg og spredte beina. Mellom de kraftige lårene til Lene åpenbarte det seg en glissen trekant av kortklipt kjønnshår, hun hadde øyensynlig barbert seg der nede sist for et par uker siden. Vulvaen hennes var rød og svulmet under det tynne pelslaget. Jeg slapp ut et kort stønn og førte hånda ned mot den nydelige fitta hennes. Hun grep tak rundt nakken min, trakk meg mot seg og kysset meg med åpen munn.
Fingrene mine gled over den ru fitta og fant sprekken hennes. «Mmm,» sa Lene og smilte mens vi klinte. Hun stakk tunga i munnen min mens langfingeren min forsiktig gled inn i skjeden hennes. «Åååh…» Hun var varm og våt, og jeg fikk inn en finger til. «Mmmh… ja…» Tommelen min masserte klitten hennes, og fingrene mine gled inn og ut av henne. Det surklet mens jeg fingret fitta, vi slafset mens vi klinte, og hele tiden små stønn. Pikken min var nå hard som stein, og det begynte å gjøre ordentlig vondt at Lene lå oppå den. Heldigvis løsnet hun grepet, reiste seg halvveis opp og hvisket i øret mitt at hun ville suge meg. Jeg begynte å skulle ta av meg bokseren, men Lene var allerede nede i fanget mitt og dro fram pikken. Hun likte tydeligvis det hun så, smilte, tok et godt tak rundt den kraftige staken min, og begynte å kysse pikkhodet. Jeg dro ned bokseren og fikk satt meg godt til rette i sofaen. Lene krabbet ned på gulvet og satt på huk foran meg, mellom beina mine. Hun gjorde klar spytt, stakk ut tunga og slikket pikkhodet så det rant nedover staken min. Det grøsset på ryggen av fryd, hun blåste på pikken min og gjorde meg varm og kald samtidig. Så åpnet hun munnen og slukte hodet i ett jafs. Hadde jeg vært noen år yngre, hadde det gått for meg der og da. Jeg klarte å holde meg, og Lene så lurt på meg mens hun dro leppene opp og ned på den harde staken min. Jeg stønnet og smilte tilbake mens jeg strøk hånda gjennom det gyldne håret hennes. Plutselig slapp leppene hennes pikken, og hun reiste seg opp. «Nei, nå er det tid for å pusse tennene,» sa hun med et flir.
«Pusse tennene, ja?» sa jeg, undrende. «Jeg vil legge meg,» svarte hun. «Og jeg gidder ikke å ligge og tenke på at jeg må opp igjen for å pusse tennene etter at vi har hatt sex. Du må ikke tro at du får sprute meg i munnen og så er vi ferdige for i kveld,» lo hun. Jeg lo tilbake og reiste meg. Vi fant fram tannbørstene våre og sto og så på hverandre mens vi pussa. Gløden i huden hennes var tilbake. Hun var rød i kinnene, og smilte mot meg mens tannkremen skummet over tennene. Hun strøk meg over pikken før hun spyttet ut skummet. Jeg spyttet også, omfavnet henne og klemte henne inntil meg for et kyss. Pikken min lå og banket mot magen hennes, hun fniste. «Lene?» sa jeg forsiktig. «Mm?» «Du er den vakreste dama jeg noensinne har sett.» Smilet hennes strålte. «Du er ikke så verst selv», sa hun ertende og strøk meg over brystet. Vi kysset igjen og jeg knadde puppen hennes. Vi sto sånn i noen sekunder før hun løsnet grepet. «Kom,» hvisket hun bestemt og tok hånda mi. Hun leide meg inn på soverommet. «Legg deg ned,» kommanderte hun. Jeg adlød, og la meg rett ut med pikken til værs.
Det var mørkt på soverommet. Stearinlysene hadde vi blåst ut, og det eneste lyset i hytta strålte fra glørne i ovnen gjennom den åpne soveromsdøra. Jeg kunne bare se konturene av Lene i mørket, og kanskje derfor følte jeg nærværet hennes så sterkt. Lyden av henne: Små stønn, pusten, den vakre, frodige kroppen hennes som strøk mot sengetøyet og min hud. Lukta av henne: Den gode, friske svettelukta, den salte eimen av våt fitte. Følelsen av henne: Å få stryke henne over den varme huden, klemme rundt puppen, kjenne på den lubne magen, føle den ru vulvaen mot håndbaken, klaske henne på rompa. Gripe tak i henne i det hun skrevet over meg. Holde lårene hennes fast. Flytte grepet opp til hoftene idet hun senket underlivet ned mot den bankende pikken min. Bite forsiktig i puppen mens hun spredte kjønnsleppene sine. Lene stønnet svakt og la hodet bakover mens pikken min gled inn i skjeden hennes. «Ååååhhh…» Den varme fitta hennes omsluttet surklende pikken min. Lene stønnet grådig idet hun satte seg helt ned på meg. Hun ble sittende stille, lente seg sakte ned mot meg. Jeg følte den varme pusten hennes mot ansiktet rett før hun kysset meg intenst. «Du…?» sa hun etter en kort stund. «Ja?» «Mmm… hva tenker du… om å…», hun lette etter ord. Jeg kjente skjeden hennes stramme rundt pikken min. «Hva tenker du om å- å komme inni meg?» «Å komme inni deg? Uten kondom?» spurte jeg henne. «Ja… jeg har jo veldig lyst på barn… Vær så snill?» Hun gjorde til stemmen sin, ga den en barnslig, sutrende tone. Jeg måtte flire. Istedenfor å svare, grep jeg henne over ryggen med venstre hånd, mens jeg klasket rompa hennes med den høyre. Jeg presset pikken lenger inn i skjeden hennes og kysset henne hardt. «Ah!» Hun mistet nesten pusten av reaksjonen min, men hentet seg fort inn og begynte å mmm-e fornøyd. Hun tok over kontrollen og begynte å ri meg, nå var det min tur til å stønne. Hun gled raskt opp og ned på pikken, så en gang sakte, saaakte – akkurat idet pikken skulle til å gli ut av henne, trædde hun fitta bestemt på igjen. Vi gispet begge to idet den glatte, varme skjeden hennes på et øyeblikk ble fylt av hard pikk.
Nå var hun nærmest i sin egen verden. Hun red meg hardt og fort. Jeg grep puppen hennes med leppene, strakk hånda over rompa hennes, fant åpningen, kilte rumpehullet hennes. «Åh-åh-åh» – hun pustet fortere. Den ledige puppen lagde gode, tunge klaskelyder i takt med at den glinsende, deilige kroppen hennes buktet seg taktfast oppå meg. Jeg tok sjansen, slikket på lillefingertuppen min, og smøg den forsiktig inn i rumpehullet hennes. Det dype, grove stønnet Lene ga meg i retur fortalte meg at dette var noe hun satte pris på. Jeg måtte legge meg litt bakover, få igjen pusten, nyte følelsene – det varte et øyeblikk, så kjente jeg en varm pupp bli dyttet i ansiktet mitt, og jeg hadde ikke noe annet valg enn å suge videre. Jeg slikket svette av den tunge puppen mens jeg fortsatte å massere rumpehullet hennes. Lene stønnet stadig høyere. «Åååååhhhh… herreguuuuud…..» – hun kastet seg bakover, puppen forsvant ut av munnen min. Lårene hennes holdt meg i et jerngrep. Jeg kjente rykningene i fitta hennes over hele pikken. Mørket rundt meg ble plutselig mangefarget. Hun peste, langt inne i orgasmen. Jeg brølte, kløp meg fast i rompa hennes, mens jeg også kom. Det gnistret for øynene mine mens jeg rykket til, to ganger, tre, fire, sæden pumpet ut av meg og dypt inn i Lenes vibrerende skjede. Vi stønnet nesten på likt, slapp taket i hverandre, hun ramlet ned ved siden av meg.
Vi lå ved siden av hverandre i mørket, bare pustet tungt sammen. Jeg snudde meg mot henne, det oransjegule skjæret fra ovnsglørne fikk konturene hennes til å gløde. Den søte nesetippen, de gode runde kinnene, haka, de svære puppene som fløt ut over brystet hennes og hevet og senket seg. Den fine magen hennes, i takt med pusten. Kurven langs hoftekammen, fra midjen og ut, ned mot hoftene, med røde flammer der jeg hadde holdt henne. Kjønnshåret på den deilige vulvaen. De sterke, kraftige lårene hennes. Hun møtte blikket mitt, smilte mot meg, vi kysset. Jeg strøk henne forsiktig mellom lårene. Hun fant den halvstive pikken min, strøk den ømt. Slik lå vi og koste til vi sovnet, sammen.
Vi våknet sammenfiltret i hverandre neste morgen. Vi sa ikke så mye den morgenen, men vi smilte, kysset, strøk. Kroppen hennes var nesten som ny igjen i det bleike morgenlyset, som snart ble sterkt og klart, en herlig, solrik høstdag. Det kalde soverommet ble snart varmt igjen. Jeg slikket klitten til Lene helt til hun var på nippet til å sprekke. Da snudde jeg henne rundt, fikk henne opp på alle fire, tok henne hardt bakfra. Ga henne mer av sæden min. Dype stønn fra Lene idet fitta hennes igjen strammet til rundt pikken. Kyss og kos på den deilige rompa hennes. Stryke henne i gropa ved korsryggen. Møte smilet hennes, kjenne smaken av henne, vite, uten å måtte si, at hun elsket meg slik jeg elsket henne. Frokosten etterpå, nakne, sammen. Etterpå, påkledd, på parkeringsplassen (vi måtte jo kjøre hver vår bil) – et kyss og en sammensvergelse. Nå var vi allierte, og planen var klar.
Da datteren vår ble født, hadde vi bodd sammen i en måned. Gunnar ga seg lettere enn vi hadde trodd. Det viste seg at han hadde ei på si, noe han triumferende slo i bordet med da Lene konfronterte ham. Reaksjonen ble nok ikke slik Gunnar hadde ventet seg. Det er uansett ikke noe vi tenker på nå lenger; men det hender vi, etter at veslejenta har lagt seg, mimrer tilbake til den første kvelden vår sammen, da hun ble unnfanget. Og det er gode sjanser for at hun ikke får være enebarn så veldig mye lenger.
