Denne novellen er vist 11517 ganger.
Det er sommerlørdagskveld. Arne sitter over en andre drink inne i Bibliotekbaren på Hotell Bristol, og forsøker å stresse ned. De siste månedene har han arbeidet nesten i døgndrift med å avvikle alle løpende saker i advokatfellesskapet. Det neste året skal han arbeide i Brussel og samtidig lære mer EU-rett. Han har bare ikke hatt mot til å fortelle samboer Annabeth det. Hun er forresten bortreist denne helgen, Arne er i baren for å trøste seg selv. Finner han hjelp til trøsten, vil det være et pluss i dagboken.
Det er ikke kjente å se der, egentlig bare få gjester ved bordene. En velbygget kvinne rundt 40 sitter alene, med en drink, sender et kjapt blikk mot Arne, eller to.. Arnes jaktinstinkter vekkes. Han kan ikke huske å ha sett henne før. Da damen tar håndvesken og lar drinken stå, skjønner han at hun skal ut for å røyke. Arne følger etter henne kort tid senere og nærmer seg på tradisjonelt vis, for å sondere terrenget. Hun har en kanskje en lighter? Hun tenner for ham og Arne kommer med en av sine standardreplikker om hvor deilig det er å bli oppvartet av en kvinne… De kommer i snakk og Arne oppfatter at dette garantert ikke er et en-times-ludder, men en gjest på hotellet. Så jaktinstinktet ble ikke tent forgjeves, kjøpesex hadde aldri vært noe for ham.
Hva Arne først dager senere skjønner, er at Else er der som et agn, nettopp for å fange ham. Psykiateren Else er medlem av et engere nettverk, som går inn for å sette menn med overdrevent sex-ego på plass. Nettverket er kontaktet av Berit, sekretæren som Arne nærmest voldtok på siste julebord og som nå lar nettverket utøve hevnen. Berit har holdt Arne under oppsikt ganske lenge for å finne tid og sted.
Arne mangler i likhet med mange andre menn visse antenner. Han går rett på; tar et nei for et ja. Han går forresten også alt for tidlig når han utøver sine sexaktiviteter. Så Arne er ikke mye tess i sengen nå til dags. Her i Bibliotekbaren viser han seg fra en trygg god side, den som lett får piker til å falle. Arne er en slags tikkende bombe, han kan bli ubehagelig nærgående når han har fått nok å drikke. Else ser på klokken, hun sier at hun hadde avtalt å møtes med noen venninner. Men skulle ikke Arne og hun ta en ny drink på hennes værelse, mens hun venter på venninnene. Arne lot seg ikke be to ganger, gjorde opp regningen og ble med.
Else tilbød egenprodusert brennevin, bygget på sykehussprit og urter. Hun fortalte hun arbeidet for Helse Sør og at brygget var laget på jobben. Men fortalte ikke at det var LSD og Viagra fra konsultasjonen imellom urtene. Arne måtte bare ikke brygge seg en for sterk drink. Det hørte han selvfølgelig ikke på, tvert imot. Drinken smakte fortreffelig. Selv tok Else bare en Farris fra kjøleskapet. De hyggesnakket i dempet belysning og Arne følte at de ble behagelig intime i snakken, så nå var sjansen på fitte ganske stor. Stilig dame også, voksen og sikkert sugen på et realt mannslem, siden han var bedt med på rommet. Tanken påvirket ham behagelig.
Etter en stund følte han kåtheten komme tilsyne også, kjente at lemmet strittet i buksene. Han gjorde ingenting for å skjule det. Else så det, lo og sa hun følte seg smigret. Nå måtte de visst bruke tiden til litt felles hygge; kunne han ikke kle av seg mens hun stelte seg litt på badet? Og det gjorde vel ikke noe om hennes venninner ville bli med i leken med om de dukket opp? Arne var lykkelig, villig dame, kanskje flere… Så han svarte overmodig og ør at selvsagt var eventuelle venninner velkomne.
Arne var ikke sen om å komme seg til køys og under en dyne. Han hørte det banket på korridordøren. Else kom ut fra badet, lukket opp og hvisket litt med de ankomne. I det dempede lyset så Arne at de kledde av seg. Da de kom bort til den store dobbeltsengen hadde de kattemasker som eneste antrekk. Dette var voksne kvinner med gode runde former og også voksen behåring i ymse farger over og i skrittet. Han visste ikke lenger hvem som var Else. De trakk dynen av ham, omfavnet ham, klemte han, kysset ham, befølte ham. Arne følte seg overveldet av all nakenheten og kvinneligheten rundt seg og jublet innvendig. Hans armer prøvde å nå det hele, ganske forgjeves. Plutselig oppdaget han at armer og bein var bundet til sengens fire hjørner og at han lå flatt på ryggen, nærmest korsfestet.
LSD-en virket som tilsiktet av Else, Arne visste ikke om han drømte eller var våken. Han syntes at han svevde i verdensrommet. Hadde en følelse av at noen hadde sagt, "Lille Arne, bare se men ikke røre.." Viagraen virket også, lemmet hans stod rett til værs som en stokk, for han ble pirret og kjælt for. Han kjente mer enn han så at han ble ikledd kondom.
Kvinnekroppene gjorde ham himmelsk yr. De var alle steder rundt ham, rundt om ham uten at han kunne nå dem. Han fikk kyss, prøvde å kysse tilbake, ble kysset mer, de suget seg fast på ham og masserte ham blidt og hårdt. En satt over ham, han kjente fuktigheten fra kjønnet hennes på magen og følte seg vanvittig kåt. Antagelig ba han om fitte høyt og tydelig, selv om han egentlig bare hadde tenkt tanken. Ønsket ble oppfylt. Snart satt kvinnen litt lenger ned på kroppen og red ham, knullet ham. Det var nesten som han ble tatt med vold, så intenst var det. Så gikk det for Arne. Han kjente at kondomet ble tatt av, at han ble vasket ren, tørket og hisset opp til han fikk ny stor kuk. Nytt kondom kom på. Det ble trukket et slags teppe under kroppen hans, Arne skjønte ikke at det var som sikkerhet mot å ødelegge hotellets sengetøy.
I sitt drømmeland så han bare levende katter, kvinner med dissende former, kvinnebryster, kvinnekjønn, kvinnerumper, alt uten at han kunne nå noe eller noen. Han mottok nye kyss, kjente han fikk nye sugemerker. Kjente at fittesafter ble tørket av på ham. En annen av kvinnene tredde seg ned på ham og red ham i et nytt tempo. Det var slett ikke behagelig lenger. Dette var over grensen for hva Arne tålte så han skrek ut et stopp.. Han ble omgående plastret for munnen. Og deretter føltes alt som tortur. Berøring uten å kunne berøre tilbake, kyss uten å kunne kysse tilbake, kiling, pirring, sug og slikk. Alt var ubehagelig, nesten smertefullt.
Viagradosen hadde vært stor, for kuken hans vokste hurtig opp igjen. Den føltes stor og tung; det var nesten som lemmet skulle sprenges i stykker, der det strittet rett opp. Arne måtte oppleve to nye ritt før kvinnene gav seg. Alt som han ellers pleide å nyte, var nå motbydelig. Dette var ikke noen god måte å ha sex. Før det siste rittet fikk han spesialbehandling, en penisring rundt lemmet og en batteridrevet dildo inn i rumpen.
Kuken svulmet og verket, dildospissen ble presset mot prostatakjertelen hans av en av kvinnene mens en annen red ham; men det visste jo ikke Arne. Han var fortsatt smertefullt, besatt kåt og helt uten egen styring., Han hørte stemmer som spurte om han ville ha flere omganger, som spurte om han ikke nøt sin store kuk, som spurte om han skjønte hva det ville si å bli påtvunget sex… Han vekselvis ristet på hodet eller forsøkte å nikke svar han skjønte noen ville ha. Svarte han noe de ikke likte, ble han virkelig grafset på, klemt på ballene, hårdhendt runket; dildoen vibrerte fortsatt inne i rumpen. Arne var bevisstløsheten nær.
En eller annen sa at nå var det visst nok i denne omgang. Nå trengte de bare et realt mannfolk å avreagere med..
Arne oppfattet bare så vidt at han ble vasket på nytt og fikk kuken runket opp igjen. Så ble hele lemmet og pungen smurt inn. Behagelig følelse av kjølig væske og lemmet kom seg ned i normal fasong. Han kjente at han ble vasket og stelt med på overkroppen, men var nå ute av stand til å se noe som helst annet enn svevende katter i et farvesprakende himmelrom. Han hadde nådd toppen av LSD-rusen, forsterket av drinkene.
***
Søndag ettermiddag våknet Arne i sin egen seng, naken, svett, med følelsen av uendelige mareritt, med avføring og urin i sengen. Han skjønte det stinket om ham. Hadde han blitt så full at han ikke husket noe? Var han fortsatt full? Arne kunne ikke huske at han var kommet hjem, i alle fall ikke ennå. Husket bare kvinnekropper og kvinnekjønn, sin egen svulmende, såre kuk og et deilig ritt avløst av uhyggelige mareritt. Han søkte etter stellet sitt, det var der da i alle fall. Men ubehagelig ømt. Øm i resten av kroppen også, spesielt rumpen. Hodet banket som en tømmermann var der inne eller kanskje heller som en stor smie med bankende grovsmeder..
Arne kom seg ut på badet og i dusjen. Og fikk nye sjokk. Kroppen var full av sugemerker, fra halsen til nede på leggene. I tillegg hadde han påmalte røde hjerter hist og her. Brystkassen hans, hvor han hadde "skrytematten" sin, den lodne sorte pelsflaten, var nå barbert. Både der og på høyre skinke var det laget store, røde Cu-tegn, kvinnetegnet. Også stellet hans var knall rødt, hele lemmet og hele pungen. Arne forsøkte å vaske av, forgjeves. Vann og såpe hjalp ikke. Naken gikk han rundt i huset, fant frem terpentin, fargen satt like godt.
Så han hadde ikke drømt, han var blitt voldtatt og skjendet. Sikkert av Else som han hadde blitt med på rommet og venninnene hennes, hvem de nå var. Hva kunne han gjøre? Anmeldelse var utelukket. Fra Politihuset lakk de som en sil og "hele byen" ville få vite om dette i løpet av timer.
På kjøkkenbordet fant han en seddel, dataskrevet "Viagra, LSD, Anilinfarge. Nesten ufarlig ! » Fargen slites kanskje av i løpet av 3-5 måneder. Nå skjønner du kanskje hvordan kvinner føler dine uønskede tilnærmelser."
Herregud. Hva skulle han si til Annabeth, at han hadde fulgt med en kvinne på hotell og blitt dopet og voldtatt? Beskjeden måtte hun ikke få se. Hun måtte heller ikke få se ham.
Neste sjokk kom straks etterpå, på oppslagstavlen i kjøkkenet var festet noen laserprintede fotografier. Da han så dem, husket han mer av nattens begivenheter. Han var jo blitt sluppet fri, hadde blitt behagelig stelt med, blitt kysset ømt og plutselig begynt å like livet igjen. Så hadde han da visst også bedt damene med hjem på nachspiel, eller hadde de invitert seg selv? En av damene hadde hatt bil parkert i Bristols garasje.
Hjemme hadde de kledd av seg igjen, både han og damene, helt spontant trodde han. Og hadde klint og danset, alle sammen. Husket at det ble fotografert og at han gjerne poserte med katter og damer der i hans private himmelrom. Han hadde plutselig blitt søvnig igjen og husket nå vagt at han ble lagt i sin egen seng.
De to første bildene var nærgående, fra navlen og en halvmeter ned; på det ene fikk et stort knallrødt lem rullet kondom på. Det andre viste ingen kjønnsdeler, men helt klart at en kvinne ble knullet bakfra av samme mann. De to bildene var, isolert sett, ganske lekre, nøytrale pornobilder. Slike han ofte hentet inn fra nettet i trengende stunder for å bli runkekåt av. Han kjente at synet påvirket ham momentant nå også. Her stod han på kjøkkenet med et voksende lem og ble nesten kåt av å se seg selv.
Det tredje bildet viste i all tydelig at det var tatt inne i deres egen stue med Annabeths portrett i bakgrunnen. Et oversiktsbilde. Det viste Arne og to nakne damer, begge med kattemasker. Selv så han lykksalig ut, dessverre; han hadde en hånd dypt inne i et kvinneskritt. Det store Cu-merket på skinken lyste opp. Det gjorde også den samme formidable strittende knallrød kuken, med en damehånd rundt. Hjelp ! Sammen med dette oversiktsbildet viste nærbildene tydelig at det var Arne som var i aksjon og sammen var de som dynamitt… Tanken på skandale fikk lemmet til å krype sammen igjen. Bildene hadde dato og klokkeslett og var tatt i løpet av bare noen minutter. Bak bildene enda en dataprintet seddel: "Smaksprøve. Det er mange søte bilder av deg, Arne. Om nødvendig blir de offentlige."
Forretningsadvokaten Arne Hugo var rystet i sitt innerste. For han husket mer og mer hva det var som var blitt fotografert i hans stue. Og poseringen hadde da sannelig vært frivillig. Knullet var jo bare et stunt med lemmet mellom to lår, men det kunne ikke ses av bildet at det ikke var tilbunns inne i en fitte. Og det var mange positurer som var meget verre enn disse. Arne frøs. Det ville ellers bli lenge til han kunne knulle igjen, fargen på stellet kunne ikke forklares for noen. Arne skjønte ikke hvorfor lørdagskvelden hadde blitt slik. Ikke da, men dager senere, når ettertankens ro nådde frem til ham.
Denne søndagsettermiddagen var det behov for konsentrert handling. Arne ryddet i leiligheten, kastet tilgriset sengetøy. Han avsluttet forberedelsene til Brussel natt til mandag på kontoret. Før det hadde han sikret seg flybillett til Brussel neste ettermiddag. Alt ble klart før Annabeth kom fra jobb for hun måtte bare ikke se få ham eller bilder eller skjønne hva som hadde skjedd.
Arne var sikker på at Annabeth i berettiget vrede kunne spre rykter til hans firma og i resten av advokatverdenen. Da ville helvetets porter stå åpne.
Mandag, hjemme etter jobben fant Annabeth et langt unn-skyldende brev fra Arne. Med dype, faktisk ærlige, beklagelser fordi han ikke hadde hatt mot til å fortelle at han måtte reise til Brussel.
Tirsdag leste Annabeth en e-post som hun svarte på…