Jeg hater deg!

3.7 (3)

Jeg forstår meg ikke på menn, og i hvert fall ikke på Tore.

Tore, som jeg hadde et sånt intenst forhold til i nesten 2 år. Vi var venner og elskere. Kjemien var utrolig, vi snakket lett sammen, ofte sa vi de samme tingene i munnen på hverandre, og humoren og interessene hadde vi felles. Han var en rolig mann, skulle en del til for å få ham sint, men når man først fikk ham sint, da eksploderte han. Mens jeg var den hissige som buste ut med hva jeg mente før jeg rakk å tenke.

Sexen var heftig, vi begjærte hverandre. Et blikk, et kyss, eller berøring var nok, og vi kunne ikke holde oss unna hverandre, noe som resulterte i en del opplevelser på helt ville plasser, hvor vi nesten, men bare nesten, ble oppdaget. Jeg kunne nyte sex med ham i timesvis og ønske at det aldri var over. Han fikk meg til å brenne av lyster og ga meg orgasmer jeg bare hadde drømt om med tidligere elskere.

Men så forandret ting seg, og noe kom i veien: følelser! Det mest skremmende som kan skje frihetselskende mennesker… I hvert fall to som fikk frysninger når noen nevnte ekteskap. Så det som begynte så brått med et snublende møte i en butikk, endte også brått.

Ukene som fulgte ble det en heller aggressiv stemning i SMS-meldinger. Han var som menn flest, han skjøv meg unna, mest for å selv komme over de følelsene som hadde oppstått. Og jeg var som kvinner flest, jeg reagerte med sinne og sorg over å føle meg avist og frøset ut, og jeg passet på at han fikk høre det i enormt lange utredninger på mail eller SMS. Hvordan kunne han være slik når vi hadde vært så nære hverandre? Hadde han glemt det som hadde vært? Hva med følelsene han sa han hadde for meg, som skremte slik?

Så jeg snudde også. All ømhet jeg hadde for ham forsvant, og det eneste jeg tenkte om ham nå var: For en følelsekald djevel han er, idiot!! Og jeg passet på å såre ham med ord når jeg kunne det. Så vi hadde vel et heller surt og kontant farvel i den siste meldingen, hvor to sta og ikke minst egenrådige mennesker sa noen heller stygge ting til hverandre. Jeg følte nesten et hat, jeg ville aldri ha noe mer med den mannen å gjøre, bestemte jeg meg for.

5 måneder senere skulle jeg ut på byen med noen venninner. Jeg var nok litt påseilet når vi kom inn i en liten, intim bar. Jeg kjente det støkk i meg når jeg så Tore stå ved siden av på bardisken. Han fikk øye på meg, men hilste ikke en gang. Kjente jeg ble sur. Enn å være så frekk at han ikke hilser en gang, tenkte jeg. Jeg fulgte etter de andre, og vi satt oss ved et bord.

Jeg tittet litt bort på Tore. Fy, så kjekk han er ennå. Den åpne skjorta viste litt av brystkassa hans, og jeg fikk nesten lyst til å kysse ham bak i nakken på det punktet jeg visste han elsket å bli berørt på. Men jeg slo tanken fra meg fort da en dame kom bort til Tore. Hun iglet seg innpå ham, og når jeg så han tittet bort på meg før han begynte å stormkline med henne, forsto jeg at han gjorde det for å få meg sjalu.

Det kokte inni meg. Jeg peilet meg inn på toalettet, som selvsagt var døra bak Tores rygg. Gikk fort forbi uten å si noe, men passet på at igla fikk et litt puff. Håper hun satte tennene i underleppa hans, tenkte jeg med skadefryd, før jeg lukket døra igjen etter meg.

Jeg hadde ikke vært der inne mange minuttene før det banket på.
«Må da gå an å vente vel,» ropte jeg lettere irritert.
«Åpne, det er Tore!»

Jeg åpnet døra på gløtt.
«Hva vil du?»
«Slipp meg inn, må snakke med deg!»

Jeg lar ham komme inn, og der står han tett ved meg. Jeg kjenner duften av den velkjente after shaven hans. Han låser døra og ser på meg med de grå øynene sine.
«Jasså du er ute da, mannfolkhungri eller?» sier han småspydig.
«Det har da søren ikke du noe med vel,» svarer jeg krast. «Du ser nå ut som du har klart å stikke tunga di inn i noe allerede!» sier jeg spydig.
«Hurpe,» hveser han surt.
«Har du ikke noe bedre å si til meg enn det? Jeg som trodde du var en mann av store ord, blitt redusert til lite og ingenting, forstår jeg!» svarer jeg og smiler stygt mot ham. Nå ser jeg han blir sint, for øynene er ikke gråe lenger, de er svarte. Han tar tak i armene mine og sier:
«Du klarer ikke la være, du må bare være så infernalsk spydig, di fitte!»
Jeg bare ser trassig på ham og svarer:
«Du er ikke akkurat mye til mann når du må stå der å kalle meg ting.»

Nå hører jeg det kommer, dypt fra strupen hans, nærmest en knurring. Han snur meg rundt og tvinger meg fremover, og drar opp skjørtet mitt.
«Skal vise deg mann jeg!» snerrer han.

Han tar tak i håret mitt og tvinger meg til å se ham i øynene. Jeg kjenner noe hardt og pulserende mot baken, og han trenger hardt og brutalt i meg.
«Di fordømte hore!! Skal vise deg hva en mann er jeg, kansje du klarer holde kjeft for en gangs skyld, så slipper jeg høre skvaldret ditt!»
Han begynner å ta meg med harde, seige tak, og jeg stønner frem:
«Jeg vet du hater meg! Si at du hater meg!»
«Ja, jeg hater deg,» sier han og lar pikken jage ut og inn av meg, enda fortere og hardere.

Han stopper opp, tvinger meg enda mer fremover, og begynner å smøre inn rumpehullet mitt med saftene fra meg selv.
«Si det igjen,» sier jeg.
«Jeg hater deg!» sier han idet han begynner å presse pikken sin inn i det trange hullet. Jeg ynker meg litt, for med det samme gjør det nesten vondt.
«Hold kjeft! Du får som du fortjener nå,» sier han skarpt og rykker til i håret mitt.

Jeg kjenner han er dypt i meg, og det begynner å kjennes deilig ut. Han tar meg litt fortere og hardere nå, og jeg hører ham stønne av lyst og kåtskap. Kansje hele denne situasjonen tenner ham? Jeg støtter imot og lar en hånd gli ned mot fitta mi, og jeg gnir hardt klitten i runde bevegelser og vrir hodet mitt slik at jeg får kysset ham. Idet leppene våres møtes, biter jeg leppa hans, jeg ser en dråpe blod renne ned haken hans.
«Si det!» hvisker jeg.

«Jeg hater deg,» stønner han, men ordene lyder ikke så sterke nå.

Jeg kjenner det bygger seg opp mot en orgasme. Fingrene gnir febrilsk på klitten, og jeg kjenner rumpa er fylt av en deilig hard pikk. Orgasmen slår innover meg som en varm bølge, og jeg kjenner han fortsetter å knulle meg. Jeg rister av orgasmen, klarer nesten ikke stå på bena. Jeg hører den velkjente lyden fra Tore når han kommer, og jeg kjenner varme strømmer av sæd komme inni meg.
«Si det!» roper jeg nesten.

«Jeg elsker deg.»

Der kom de forløsende ordene. Jeg kjenner han trekker seg ut, sæden renner nedover lårene mine. Han snur meg rundt, kysser meg igjen, og jeg sier til ham:
«Jeg elsker deg også…»