Kanskje ikke helt rett3 (1)
For noen år tilbake var jeg ansatt som vekter på et mindre kjøpesenter her i byen. Det er jo ikke akkurat den mest spennende jobben jeg har vært borti, men vi fikk noen fine muligheter til å få spenning i hverdagen. Jeg skal her fortelle en hendelse som var av de fine – for meg.
Vi gikk stort sett i sivil rundt i butikkene for å følge med på hva som foregikk, og dersom vi oppdaget at noen forsøkte seg på butikktyveri var det vår oppgave å forhindre tap for butikkene og sende saken videre til politiet. Det er utrolig hvor gode menneskekjennere vi blir av å se på mennesker hele dagen. Og oss vektere imellom så var det en sport å peke ut de potensielle butikktyvene allerede når de kom inn i senteret.
Denne dagen som jeg forteller om så kom det en pent antrukket dame, trolig rundt 40, og der følte jeg meg sikker på at er et «emne». Jeg fulgte etter på passelig avstand og kikket kanskje mer på damen enn hva hun foretok seg. Hun var ganske enkelt pen, til tross for at hun var en hel del år eldre enn meg. Hun var inne i mange klesbutikker, og var en aktiv prøver som gjerne kvinner er. Og uten tvil – hun hadde god smak. Etter hvert ble jeg sikrere i min sak – det flakkende blikket både før og etter besøket i prøverommet var ikke å ta feil av.
Jeg bestemte meg for å satse alt på ett kort, jeg gikk bort til kvinnen og ba henne bli med til vaktrommet vårt for en samtale. Først ble hun forskrekket og deretter ble hun sint. «Om jeg viste hvem du var?» Nei, det viste jeg ikke, men det var best hun ble med, for jeg hadde klare mistanker om at hun hadde noe som hun ikke hadde betalt for i vesken sin. Fortsatt protesterte hun. Nå måtte jeg satse – da ba jeg henne vente her til politiet kom. Da bestemte hun seg for å bli med.
Inne på vaktkontoret har vi god plass og flere rom. Så vi gikk inn i det innerste avlukket. Nå var det helt tydelig at hun var usikker. «Jeg vil bare notere ned noen opplysninger før jeg ringer til politiet,» sa jeg. «Men vi forsøker i det lengste å unngå å koble inn politiet, vi kan jo løse det på annen måte.» Og som ventet så spurte hun ganske snart om det ikke var mulig å løse dette uten at politiet ble innkoblet. For å gjøre meg kostbar så trakk jeg på det og sa dette var vanskelig osv. Etter hvert begynte hun å trygle – vær så snill. Da er det på tide å legge om taktikken. «Jo, vi kan ordne det, men det krever at du er totalt samarbeidsvillig. Først må du gi en total og skriftlig tilståelse av hva du har stjålet, deretter må du skrive under på at alle undersøkelsene som ble gjort var frivillige og etter hennes ønske.» Da ser jeg at hun blir usikker. «Det er helt greit,» det sier jeg og tar opp telefonrøret. «Nei, vent,» sier hun, «jeg skriver under.»
Når hun skriver navnet sitt og viser legitimasjon viser det seg at det er kona til en kjent politiker i byen, så da skjønner jeg godt at hun ikke vil en tur innom politiet. Det er helt utrolig, men det er bare varer for småsummer hun har stukket unna. «Vel, dette er det vi ser, men kanskje du har gjemt noe på kroppen, så du må ta av deg – alt.» «Nei, vær så snill,» sier hun. «Ikke flere protester, gjør som jeg sier.» Nå vet jeg at jeg har makten, og den har jeg tenkt å benytte meg av.
Hun begynner forsiktig å åpne på jakken, men det går ikke raskt. «Det er helt greit,» sier jeg, «det er mye mer opphissende når du gjør det langsomt, men du skal snu deg mot meg, hele tiden, og klærne kaster du bort til meg.» Du hadde helt rett, hun var pen. En godt stelt kropp, en deilig og fast rumpe og pupper som nok har fått litt ekstra. Jeg setter meg godt tilbake og nyter synet, og det er ikke fritt for at jeg har fått en stiv en. Hun er totalt ydmyket der ett og ett plagg blir sluppet på gulvet foran meg. Til slutt står hun i en pen blindetruse med en tilsvarende BH. «Er det nok nå,» spør hun. «Nei, alt.» Og uten å mukke fortsetter hun. Jeg har litt problemer med å sitte rolig, men jeg vet at dette skal nytes etterpå.
Når hun er helt naken tar jeg frem kamera og beordrer henne å stille seg opp mot veggen. Med armene forsøker hun å dekke seg så godt hun kan, men bryskt sier jeg at hun skal ta armene rett ut. «Du må ikke ta bilde av meg,» sier hun. «Det er det ganske enkelt ikke du som bestemmer dersom du ikke vil at vi skal lekke hele saken til avisen.» Armene faller ned og hun er ydmyket totalt. Jeg knipser i vei og sier at vi må sende bilde rundt til de andre vaktselskapene slik at de også kan være på vakt, og kanskje får seg en fin opplevelse. Da brister hun i gråt. Nå har jeg fått henne helt ned, så da legger jeg armene rundt henne og begynner å stryke henne, først over ryggen, i nakken, ned over rumpen, og godt inn i sprekken.
Jeg kjenner hun blir avslappet og begynner etter hvert la meg slippe til videre. Jeg knar brystene hennes, lar ene hånda gli ned over magen og inn i buskaset mellom beina. Nei, her har det ikke vært trimmet, men jeg finner selvsagt frem til hennes aller helligste. Nå er det fritt frem, og da jeg tar frem pikken siger hun på kne og gir meg et herlig sug. Deretter legger hun seg på mage på kontorpulten og jeg kan kjøre pikken inn i grotten og knulle henne rått.
Jeg lovet å slette bildene – og det gjorde jeg.
