Kapprunk med trollet

Denne novellen er vist 6049 ganger.

Det var en gang en bonde som hadde tre sønner; han var i små kår og gammel og skrøpelig, og sønnene ville ikke ta seg noe til. Til gården hørte en stor, god skog, og den ville faren at guttene skulle hogge i, og se å få betalt unna noe på gjelden.

Langt om lenge fikk han dem også på det travet, og den eldste skulle ut og hogge først. Da han var kommet bort i skogen og hadde tatt til å hogge på en skjegget gran, ble han litt yren og satte seg ned for å runke. Da kom det et stort, digert troll til ham.
«Dersom du runker i min skog, skal jeg drepe deg!» sa trollet. Da gutten hørte det, pakket han pikken på plass, så kastet han øksa og la hjem igjen det beste han kunne. Han kom rent andpusten hjem og fortalte det som hadde hendt ham; men faren sa han var et harehjerte; trollene hadde aldri skremt HAN fra å hogge da han var ung, og ikke fra å runke heller, mente han.

Dagen etter skulle den andre sønnen avsted, og da gikk det nettopp like ens. Da han vel hadde hogget noen hogg i grana, ble han litt yren og satte seg ned for å runke, og da kom trollet til ham også, og sa:
«Dersom du runker i min skog, skal jeg drepe deg!» Gutten torde snaut se på ham, han pakket pikken på plass og kastet øksa, og tok til sprangs likesom broren, og vel så fort. Da han kom hjem igjen, ble faren sint, og sa at han aldri hadde latt trollene skremt HAM da han var ung.

Tredje dagen ville Taskeladden i vei.
«Ja, DU,» sa de to eldste, «du skal vel klare det, du som aldri har vært utom stuedøra.» Han svarte ikke større på DET, Taskeladden, men bad bare om å få dugelig niste med seg. Moren hadde ingen sul, og så hengte hun på gryta for å breste litt til ham, og to oster fikk han også med seg; det fikk han i skreppa og la av gårde.

Da han hadde hogget en liten stund, ble han yren og satte seg ned. Og da han hadde runket en liten stund, kom trollet til ham og sa:
«Dersom du runker i min skog, skal jeg drepe deg.» Men gutten var ikke sein; han sprang bort til skogen etter den ene osten og krystet den så mysa skvatt.
«Tier du ikke still,» skrek han til trollet, «skal jeg klemme deg, som jeg klemmer vannet av denne hvite steinen!»
«Nei, kjære, spar meg,» sa trollet, «jeg skal hjelpe deg å hogge.» Ja, på det villkår sparte gutten ham, og trollet var dyktig til å hogge, så de fikk felt og avhogget mange tylfter den dagen.

Da det led mot kvelden, sa trollet:
«Nå kan du følge med hjem, det er nærmere til meg enn til deg.» Ja, gutten ble med, og da de kom hjem til trollet, skulle HAN gjøre opp varme på peisen, mens gutten skulle gå etter vann til grautgryta; men det sto to jernbøtter der, så store og tunge at han ikke orket å lee på dem engang. Så sa Taskeladden:
«Det er ikke verd å ta med seg disse fingerbølene; jeg går etter hele brønnen, jeg.»
«Nei, kjære vene,» sa trollet, «jeg kan ikke miste brønnen min; gjør du opp varme, skal jeg gå etter vann.»

Da trollet kom tilbake med vannet, kokte de opp en dugelig stor grautgryte, og så spiste de i lag og ble gode og mette.
«Det er det samme,» sa gutten,» men syns du som meg, skal vi kapprunke, for jeg blir så dugelig kåt etter å ha spist godt. Den som spruter mest, har vunnet.»
«Å ja!» svarte trollet, for DET tenkte han alltid han skulle stå seg i. De satte seg til rette ved bordet når grautgryta var ryddet unna, og tok fram det utstyret de hadde. Taskeladden passet på å ha skreppa si stående ved bordbeinet. Trollet fant fram en dugelig pikk, den var like så stor som det siste treet de hadde hogd. Når trollet runket, var det som å se mosen på det gamle grantreet bli dratt opp og ned stammen og hodet var så stort som en kampestein. Når trollet dro hånden opp og ned, hoppet ballene som to digre, mosegrodde steiner. De var nok fulle av sperm og sprut i både bekker og fosser, og Taskeladden grep etter skreppa si da de hadde runket en stund. Der fant han fram den siste osten.
«Nå kommer den første spruten,» stønnet gutten og så grep han kniven som lå på bordet og lot som han skar av seg pikken sin, men så var det bare osten han holdt opp. Han krystet mysa ut så det rant mellom fingrene hans, det så rent ut som sperm som rant ned på bordet. Så kastet han osten i grua og vipps hadde han pikken i hånden igjen. Trollet så på ham, men sa ikke noe.

Da de hadde runket en god stund til, sa gutten:
«Nå kommer den andre spruten,» og så skvatt spermen opp fra pikken som om det var osten han satt og krystet.
«Nei, jeg orker ikke to sprut,» sa trollet.
«Å, gjør du som meg, kan du sprute så mange ganger du vil,» sa gutten, «for pikken vokser alltid ut igjen. Men du må gjøre det akkurat når du skal til å sprute.»
«Men det gjør vel gruelig vondt?» spurte trollet.
«Å, ikke noe å tale om,» svarte gutten. «Det er heller tvert om, det kjennes best ut da.» Så gjorde trollet som gutten sa, og så kan en vel vite han satte livet til, for det var mye blod i en stiv trollpikk. Men gutten tok alt det sølv og gull som i berget fans, og gikk hjem med. Med det kunne han alltid få betalt unna noe på gjelden.

Av: Berit Hagen

Legg igjen en kommentar