Denne novellen er vist 16535 ganger.
Da klokken ble fire sa tannpleieren og assistenten takk for i dag og adjø, og Carsten hadde èn pasient igjen. Måtte få tatt unna litt, og hjemme ventet ingen, han var single og total eneboer. Barna bodde hos eks’en i nabolaget på Skedsmo. Nå vasket han hendene og kikket på seg selv i speilet. Noen og førti, men holdt seg bra; Flott faktor av «høy og mørk», markert fjes, passe stor nese, kortklippet sort hår. Noen ville si «en vakker mann», andre ville si «sikkert homse». Tja, det første stemte, men Carsten hørte hjemme i rubrikken for «heterofile fagidioter». Han levde og åndet for karies, tannsykdommer og en halv professorstilling i odontologi. Hvis han kom borti damer het de «pasienter», han likte å ha vanlig praksis også.
Et blikk på LCD-skjermen fortalte at neste pasient var ny, Inger Lise Bloch, født 1957. Timeavtale kvart over fire; Carsten gikk ut i venterommet. Dér satt en liten søt dame i en sort høstdrakt; Dressjakke, sort bluse, sort skjørt, sorte støvletter. Rødt silkeskjerf i halsen som matchet en rød munn. Den smilte forsiktig mot ham. Han så smilet og tenkte at hun ville bli hans vakreste pasient på lenge. Virkelig femti år gammel? Så ikke slik ut. Jo, håret, sølvgrått og kortklippet, men resten måtte være «pent brukt». Lite rynker. «Carsten», sa han og rakte hånden fram, «velkommen. Alltid hyggelig med nye pasienter».
Hun kom på plass i stolen, den gled i posisjon nedover og bakover med en summelyd. Carsten ordnet plasthanskene og festet munnbindet, justerte lyset og sa «gap opp» så hyggelig han kunne. Den røde munnen sluttet å smile. Rullet stolen nærmere, og lente seg over henne, flyttet lampen litt til. Plutselig begynte hun å skjelve helt vanvittig, og øynene ble fulle av tårer. Carsten løftet munnbindet, smilte beroligende og brukte onkelstemmen; «Men snille deg, dette skal da gå veldig bra, ikke vær redd. Jeg er både flink og forsiktig. Klyp meg i armen hvis noe gjør vondt».
Nytt forsøk med et «gap opp igjen, da». Dér kom skjelvene som på et klarsignal, hun kastet overkroppen opp mot ham og øynene sang en trist sang om redsel. Trakk seg tilbake, reiste seg, forsøkte å smile, nesten forbauset over hvor redd hun var.
«Du, får jeg kalle deg Inger Lise»?
Nesten uhørbart, hun hvisket. «Mmmmm…ja da».
Carsten tenkte seg om. «Hør, vi gjør to ting. Røntgen først, myke sensorer i munnen, ikke stiv papp. Bare digitale bilder, greit? Og etterpå prøver vi å dempe skrekken».
Nytt nikk, det kom like stille, «tusen takk, jeg betaler for alt».
Hva, skalv hun også når han festet sensorene i munnen? Utrolig, men her hjalp ikke Carstens digitale investeringer, hun var livredd. To ganger kom han borti brystene mens de hevet og senket seg. Hørte han et «åh», et gisp? Hun flyttet urolig på bena også, og urolighetene forplantet seg til Carstens bukser. Skjerpe seg! Følte seg opphisset og satt ut av denne dirrende kvinnen, så søt og skrekkslagen. Hun åpnet munnen mindre og mindre for hvert bilde.
Bare èn fotografering igjen. Men nå var munnen lukket, en slags psykisk sperre, hodet vred seg mot siden, ingen sjanse til å få flyttet sensoren. Carsten ble pinlig berørt, nærmest flat; Virket han så jævlig farlig? Nå tenkte han ikke, bare snakket.
«Vet du hva, kan vi gjøre noe ulovlig? Jeg gir deg en liten klem og når du kjenner kinnet mitt så puster du dypt tre ganger. Er det all right»?
Blanke øyne, skjelvende munn, hun nikket.
Bøyde seg fram og la kinnet mykt inntil hennes mens han strøk henne på halsen med høyre hånd. Kjente varm pust, før hun plutselig vred hodet mot ham. Leppene streifet hverandre og Carsten syntes at det gnistret. Og så sa det pang!
Uten styring begynte de å kysse hverandre febrilsk, mens fingrene fortsatte over en slank feminin hals. Begge hadde øynene åpne, de så hverandre tenne på alle pluggene. Han rev seg løs for å puste. Hvisket mens han prøvde å ha så snill stemme som mulig.
«Du, blir du kåt av å være redd meg, eller»?
Hun gispet og ga ham et stumt nikk. Kinnene fikk røde flekker. Han bøyde seg fram, et nytt bløtt kyss. Klarte å fiske den siste sensoren ut av munnen hennes mens hjernen arbeidet med å vurdere risikoen. Dèn var høy, men hun var så nydelig; Følte at han måtte ha henne. Og nå fikk han en idé!
«Vi kan bruke to øvelser og jobbe med frykten din, men alt må bli mellom oss. Vent litt».
Kanskje hun oppdaget pikken under tannlegefrakken mens han tok en runde, slo av mye lys, dempet en lampe og skjøv instrumentene vekk? I neste øyeblikk hevet han stolen til maks høyde, bøyde den bakover og fulgte etter med ansiktet for å kysse munnen hennes mer. Hun lå nesten flatt mens hun fikk flere varme kyss, før han hvisket igjen.
«Husk at jeg vil deg bare godt. Vi skal dempe spenningene. Nå….hvis du merker noe veldig deilig skal du skrike «aaahhhh» og øve deg i å gape høyt. Tenk på at tannlegefingrene er veldig snille, er du med»?
Nytt nikk, øynene lynte. Nytt kyss, et vått smask.
«Dette er gapeøvelse nummer èn», hvisket Carsten mens han senket sin egen stol og rullet seg foran tannlegestolen. Forsiktige fingre dyttet skjørtet oppover og begynte å stryke seg langs leggene. Hoftene beveget seg, han hørte ynk og koselyder. Fingertuppene gled videre, kjærlig fram og tilbake over innsiden av lårene. Carsten bøyde ansiktet etter. Virket som om hun ble kåtere og kåtere mens fingrene nærmet seg skrittet. Tynn sort strømpebukse, tynn truse under, måtte være sort den også. Nå sirkulerte fingertuppene rundt og rundt skrittet uten å komme helt inntil, hoftene forsøkte å fange dem. Med et mykt tannlegegrep reiste fingrene plutselig over kjønnsleppene og trykket i sirkel mot klitten. Strømpen og trusen var ikke bare våte, de var søkkvåte. Carsten visste hvordan hun var skapt og fingrene trykket der de skulle. Han kunne jo kjenne alle følsomme punkter.
Hun begynte å rope «aaahhhh….så deilig» og Carsten svarte «ja, og så fin du er, flink, men nå må du huske å gape ordentlig»! Bøyde hodet helt fram og lot tungen presse og rotere utenpå våt nylon, direkte mot kosetappen. Fingrene flyttet seg og trykket hardt mot åpningen for å tirre mest mulig. Kom ikke særlig langt inn. Ropene økte i styrke mens han fortsatte i en jevn rytme. Plutselig slapp hun alt og kroppen kastet på seg mens hun illskrek! Tungen og fingrene stanset ikke, de holdt samme jevne rytme, styrt av hennes bevegelser. Carsten var i en slags døs av opphisselse og sanseinntrykk. Så flott hun var; Hans nye pasient…kåt og åpen og nydelig!
Hun sendte nye signaler, tungen roet seg, tannlegefingrene også. De strøk av sted, opp over navlen, trykket på brystene, landet på munnen. Carstens lepper kom etter. «Smak på deg selv», hvisket han mens han kysset og stakk fingrene forsiktig borti munnen hennes, «du er jo bare kjempedeilig. Husket du å gape, da»?
Hivende pust, blanke øyne, hun nikket ivrig, klarte ikke å snakke, de kysset igjen.
«Nå tar vi gapeøvelse nummer to. Men den må gjøres i naborommet og vi kan dessverre ikke ha klær på. Tror du det går greit, eller»?
Nytt nikk, like ivrig, og nå sendte hun ham et lykkelig smil!
I naborommet hadde Carsten en Tempurseng, dempet belysning og diskret pianomusikk av Brian Eno. «Music for airports», beregnet på å hindre frykt hos flypassasjerer, men han visste at den fungerte mot tannlegeskrekk også. Ja, utstyret var ment som en slags terapi for reddharer. Hun skalv og trykket seg inntil ham mens han fjernet plagg etter plagg. BHen forsvant med et øvet grep, trusen og strømpebuksene også. Som naken var hun bare enda vakrere! Han la henne bakover på Tempursengen og justerte ryggen oppover. Fant halogenlykten på skrivebordet og flådde av seg sine egne klær. Og dèr kom fingrene og ansiktet oppover lårene igjen, mye nærere enn sist. Varmere, mer intimt; Hud mot hud. Og mer snill stemme.
«Bare slapp av, jeg undersøker hulen her nede først og munnhulen etterpå. Husk å øve på å gape hvis du skriker «aaahhh», ikke sant»?
Hun smilte enda mer mot ham og onkelstemmen hans, lente seg tilbake. Carsten lot hendene stryke over maven, nedover lårene og sakte mot det barberte skrittet. Både hørte og så at hun ble kåtere igjen. Lente seg fram og slikket henne på brystvortene; Små pupper, deilige og søte. Hun stivnet under tungen hans før han hvisket at «nå får vi se, da».
Ansiktet flyttet seg og landet tett inntil åpningen, og han begynte å smake på henne. Trengte ikke halogenlys til denne undersøkelsen. Tungen lekte seg og kjente at hun var helt normal og nydelig; Veldig åpen og våt og glatt og med en struttende klitt som likte ham. Deilige klynk fylte rommet. Plutselig strakte Carsten armene oppover, løftet hodet og hvisket «du, la oss holde hverandre i hendene og bli trygge». Kjente at hun grep hendene og klemte dem hardt, mens hun lot hoftene danse mot ansiktet hans. Han roterte og presset med tungen fra åpningen og over på klitten, frem og tilbake. Hardere, og enda litt hardere…og enda litt hardere.
Skjelvene begynte, først litt forsiktige og med flere klynk fra en halvåpen munn. Nå gled tungen inn og ut og over lystpunktet med større fart; Han trykket både hardt og følsomt på èn gang. Og så kom kjempeskjelvene tilbake, mens hun skrek og kastet på seg, helt tydelig med munnen vidåpen. Carsten fulgte rytmene hennes med hodet og tungen i tett bevegelse; Hun ble liggende og vri seg selv fra orgasme til orgasme uten å slippe unna. Lårene dirret, kroppen var ustyrlig, de reneste spasmer, men så begynte hun å roe ned. Ropene ebbet ut, alt var klissvått rundt ham og det hørtes ut som om hun ikke fikk luft nok.
Snart strøk han over kinnene med et lunkent håndkle, fortsatte på halsen og nedover kroppen. Brystvortene knoppet seg igjen! Stanset og tok kyssepauser. «Du er jo blitt flink til å gape opp», smilte han, «kanskje jeg kan få se munnhulen nå? Jeg vet hvordan jeg skal få det til».
Nytt åndeløst nikk, blanke øyne, tunge gisp, ett eneste ord på utpust; «Elskede».
Carsten valgte å ikke svare. Brrrrrr! Dér gled sengeryggen bakover og han la seg oppå så mykt han kunne; Hard, kåt og utrolig spent. Hun løftet hoftene automatisk og møtte ham, like våt og åpen som før. Kastet hodet tilbake og stønnet «aaahhhh herregud, du er så skjønn» da han gled langsomt inn. Bevegelsene begynte i en nydelig rytme mens hun hørte hvisking i øret; Innsmigrende ord om hvor deilig hun var. Ja, søte ord, og deretter en aldri så liten bønn…
«Snille du, kan du ikke gape opp litt mer? Si «aaahhhh» så jeg får tatt en titt.»
Han økte bevegelsene enda mer og presset mot klitten hver gang han var inne. Og dèr økte ropene, nærmest ukontrollerte; «Aaahhhh, aaahhhh, aaahhhh».
«Å, så flink, bare hold munnen åpen», ropte Carsten entusiastisk. Halogenlyset flommet inn og tannlegeøynene fikk oversikt med èn gang; Hun var jo kjempefin i munnhulen, velstelte tenner, ingen misfarging, de var kritthvite, neppe mye karies her. Hm, tannlegeskrekk?
Han merket en innvendig fryd som oppløste seg i kåthet uten kontroll, for uansett årsaken så var denne deilige damen naken, her, på kontoret hos ham! Halogenlykten datt i gulvet, han klemte hardt rundt henne, kysset på halsen og økte elskebevegelsene mens hun ble dratt med i en enda sterkere strøm. Lår som skalv vilt mot hverandre; Spenningene slo ut fra pikken mens Carsten ropte og tømte seg i vanvittige rykk! Fantes ikke hemninger, hun skrek hun også, enda villere, og klamret seg til ham. Hun var så god og nær at pikken holdt seg stor; Carsten fortsatte å elske, hard og stimulert. Heiste seg opp langs kroppen hennes og bøyde pikken i en krøll fra over klitten og inn i henne. Presset alt han kunne og tvang fram en roligere rytme. Strøk henne over håret og hvisket «så så, deilige du» mens han holdt presset og gnikkebevegelsen i gang.
Inn og ut, press og nærhet, kysset henne på halsen mens hun kastet hodet fram og tilbake og skalv under ham. Hun fortsatte å rope og dirret i en slags varig bølgedal; Han visste at hun var totalt bortreist i nye orgasmer. Hivende pust, søte klynk, enda flere rop. Det rant ut av henne, og innimellom stønnene kom noen små ord. «Åhhh….du får det til å gå for meg hele tiden»!
Da kroppene stanset føltes rommet som utladet. De la seg over på siden, pustet og kysset og klemte. Carsten klarte ikke noe annet enn å hviske lykkelig.
«Hjalp det? Er du mindre redd»?
«Mmmmm….ja, jeg skal klare undersøkelsen nå. Du er jo så deilig mot meg! Og snakk om kriseflaks, for jeg har tannlegeskrekk…»
Han kysset henne igjen. Bare måtte. Tunge lekte med tunge, smil varmet smil.
*
Hun satt mye roligere da klærne kom på og tannlegekontoret våknet til live igjen. Carsten fikk flyttet sensorene, tatt sine 3D-bilder og konstatert at hun hadde et lite mikroangrep med karies; Et eneste lite hull. Stemte vel ikke med ordet «tannlegeskrekk»? Hun burde sett mye verre ut!
Og dèt sa han også.
Vakre øyne så på ham, nå hadde de fått et mykt slør. Jo, men hun snakket sant, hun hadde tannlegeskrekk. Holdt tennene rene og spiste aldri slikkeri, dèr hadde han grunnen. I fjor døde mannen og tannlegen hennes omtrent samtidig. Hun avgjorde at hun i hvert fall trengte en ny tannlege, om enn ikke en ny mann. Carsten var hennes første forsøk, og nå var hun ikke redd ham. Tusen takk! Og så fint at hun hadde truffet ham; Ja, nettopp kriseflaks! De kunne gjerne ta det ene hullet med èn gang!
Carsten kikket på klokken og fikk sjokk. Tenkte på kjørelengden fra Skillebekk til Skedsmo og at neste pasient kom til morgentime klokken ni. Tok en titt på LCD-skjermen og foreslo neste behandling om tre uker.
«Tre uker»? Hun tittet på ham, et nydelig blikk av nytelse og helt ny forskrekkelse.
Han måtte smile. «Ja, du skjønner, de fleste pasientene er ikke redd meg. Og jeg er populær».
Nytt fløyelsblikk, røde lepper som kruset seg mot ham.
«Å snille du, kan du ikke sove hos meg? Så får du kort vei til jobben i morgen»?
«Hvor bor du da», spurte Carsten nærmest automatisk mens hjernen forsøkte å rydde opp i et innvendig kaos av tanker. Hun pekte ut av vinduet på den fasjonable bygården vis à vis. Det ble helt stille. Så hvisket hun igjen.
«Og du? Jeg elsker deg og du gjør meg så kåt! Men bare bli med, det er trygt, du trenger ikke fylle flere hull i dag».
Trengte og trengte, fru Blom.
Nei, Carsten hadde aldri vært borti et hull som ville bli fylt så ofte som nå. De elsket seg gjennom det meste av natten. Hun seilte oppå ham og madrassen mens hun ropte og sprutet vilt av lykke. De sovnet tett som tenåringskjærester. Forresten endte de opp med å bli voksne kjærester, forelsket begge to, med et vått pang!
Morgenen etter fikk han frokost i en elegant spisestue med utsikt til tannlegekontoret. Mens hun hentet kaffe i en kort og gjennomsiktig nattkjole kastet han et blikk mot vinduskarmen. Hva var dèn dingsen…en kikkert?
Og dèr kom hun, satte kannen på bordet, dro stolen hans ut til siden. Satte seg skrevs over og rett imot ham, hvisket søtt «åh, du…kan vi elske»? Puppene trykket under flortynt stoff, leppene var myke, tungen søkte mot hans…
De kysset hverandre mens han strøk henne oppover lårene; Hun fulgte blikket hans mot vinduet og dèr kom stemmen;
«Ja da, jeg klarte å fange deg, elskede! Åh…snakk om kriseflaks»!
En liten søt hånd fikk åpnet smekken i både trusen og buksene. Hun var glatt og åpen og varm mens hun trykket seg mot ham. Han gled inn mens hun hvisket henført; «Så skjønt…»
Og lykkelige Carsten fylte enda et hull før han gikk på jobben for å fylle flere.
* * *
* * *
