Kronprinsen

Denne novellen er vist 18966 ganger.

Hotellobbyen er full av speil hvor jeg kan se meg selv i utallige versjoner. Luggen er krøllet av fuktighet, men dressen ser ut til å ha klart seg bra gjennom regnet fra taxien til døra. Jeg sjekker inn og går mot heisen. En kollega kommer løpende og jeg holder heisdøra åpen.
– Faens vær, kommenterer han. Jeg husker ikke hva han heter, bare den store magen og den blanke skallen. Skjorta ser ut til å sprenges under presset fra den innestengte vommen.
– Mhm, nikker jeg.
– Avdelinga i Tromsø har fått en ny kronprins. Aslaksen snakker ikke om annet enn den jævla lille spirrevippen.
– Mhm, nikker jeg.
– Han er ikke mer enn fireogtyve, men allerede snakker de om at han kommer til å overta når Magnussen går av neste år. Det er faen ikke rett!
Han går av i tredje, selv tar jeg heisen videre opp i femte. Ennå er det en time til det første møtet, så jeg rigger meg til med den lille bærbare. Jeg bruker tida til å skrive ferdig et par rapporter, surfer litt på nettet og ser ut av vinduet.
Egentlig skulle jeg vært i Nice nå, som en liten ferie før jeg begynte i den nye jobben. Alt var planlagt og Robert ventet på meg. Og så kom den her jævla konferansen. Jeg burde vel være glad til at Jens fikk influensa og måtte være hjemme. Ingenting er som konferanser når det gjelder å klatre oppover i systemet, det har jeg bevist. Dessuten er det bare to dager og det hender også at man kan ha det litt moro.
Før jeg går på møtet, tar jeg en siste sjekk i speilet. Luggen har tørka og det mørke håret ligger kledelig ned mot nakken. Jeg smiler til meg selv og går for å finne konferansesalen.
Jeg ser ham med det samme jeg kommer inn. Han sitter helt fremme ved siden av Aslaksen. Av holdninga og plasseringa skjønner jeg at dette er den forhatte kronprinsen, selv om han ikke ser ut akkurat slik jeg hadde forestilt meg. Han har langt, lyst hår som henger ned langs et smalt ansikt. Øynene er mørke og det er noe merkelig med dem. Det venstre har et trist uttrykk, mens det høyre gjenspeiler det litt ironiske smilet som kruser de fyldige leppene. Han er spinkel og hviler påfallende avslappet mot den mørkegrønne stolryggen. Man skulle nesten tro at han hadde kledd seg etter rommet. Buksa har samme farge som stolen, bare med en mer intens glød av dyrt stoff. Skjorta har rysjer langs knappene og rundt håndleddene. Han skinner som en smaragd på en grusvei og jeg må anstrenge meg for å gå raskt forbi ham uten å stoppe. Jeg tror ikke han engang legger merke til meg, men idet jeg går forbi møter jeg det triste blikket så jeg kjenner det i knærne.
Jeg er plassert like bak ham til høyre. Hvis jeg strekker ut hånda, kan jeg røre ved håret hans. Jeg kjenner duften av aftershaven og shampo hver gang han rører på seg. Jeg får ikke med meg noe særlig av møtet. Alle de andre menneskene i rommet forsvinner, selv de pedagogiske plansjene og PowerPoint-presentasjonene virker knapt nok forstyrrende. Alt jeg kan tenke på er de smale hendene med de lette bevegelsene, de smale skuldrene og nakken som skjuler seg bak gardinen av lyst hår.
Plutselig løfter han hendene bak hodet og skyver håret til side så en smal nakke med små lyse dun og en tydelig nakkegrop kommer til syne. Det varer bare et øyeblikk, men effekten er katastrofal. Dressbuksa strammer i lysken. Alt blodet samles og banker intenst. Og som om ikke det pirrende synet av nakken hans var nok, snur han seg så vidt og sender meg et ertende blikk. Jeg må være likblek og kjenner at jeg skjelver av lyst. Det er så vidt jeg kommer meg på beina og dekker bulen i buksa med dressjakken mens jeg åler meg langs stolraden og nærmest styrter ut døra.
Jeg blir stående med ryggen mot veggen ute i korridoren og hive etter pusten. Jeg prøver å tenke på den siste reklamen for Rema 1000, på frosne grønnsaker og blomstrete gardiner, men det hjelper ikke. Anstrengt rolig går jeg mot toalettet. Bak meg hører jeg at døra går opp og at noen kommer ut. Spenstige skritt følger etter meg, men jeg snur meg ikke. Bokseren gnisser mot den steinharde pikken min.
Inne på toalettet ser jeg meg ikke i speilet, men går rett inn i en bås, trekker ned buksa og setter meg på dolokket. Jeg skal til å låse etter meg da det banker forsiktig. Jeg åpner døra på gløtt og ser ham stå der med et skeivt smil.
Uten å si noe smyger han seg inn i båsen og låser døra. Så bøyer han seg ned mellom låra mine. Jeg ser den harde pikken forsvinne inn mellom leppene hans, kjenner hvordan den spente huden møter den varme, våte tunga hans. Han holder hodet helt stille mens han lar tunga gli opp og ned langs stanga, deretter i sikksakk. Det kiler langt inn i magen. Jeg bøyer hodet tilbake og lukker øynene. Noen stønner og jeg tror det er meg.
Lenge bare holder han det bankende kjønnet mellom faste, fuktige lepper. Det er ikke bare pikken som banker, hele kroppen min banker av utålmodighet og nytelse. Da han til slutt lar meg skli inn og ut mens tunga presser mot tuppen tar det bare noen sekunder før jeg eksploderer. Han svelger unna så godt han kan og fortsetter å suge til jeg er tømt og slapp og øm i hele kroppen. Da løfter han hodet og ser på meg med dette merkelig todelte blikket.
Det føles som om jeg skal besvime, men jeg gjør ikke det. I stedet kjenner jeg myke lepper mot mine faste og den salte smaken av min egen sæd. Jeg slikker leppene hans rene, stikker tunga inn og stryker den mot hans. Så rekker han fram hånda.
– Jeg tror ikke vi er blitt presentert. Jeg heter Johannes, men du kan kalle meg Jo.
Jeg gjenvinner kontrollen og presenterer meg. Det faller meg ikke inn å bruke et annet navn slik jeg pleier ved slike anledninger.
Ute i korridoren hører vi støy fra de andre som kommer ut til pause. Jeg vil trekke opp buksa, men Johannes peker på en tydelig våt flekk på den mørkerøde buksa. Han tørker så godt det lar seg gjøre, men flekken er fortsatt tydelig. Det ender med at jeg må dekke meg med dressjakka enda en gang. Idet jeg smetter ut av døra hvisker han:
– Si at du er syk. Hvilket rom har du? Jeg kommer opp.
– 508, mumler jeg og går ut i korridoren på føtter som skjelver som om de vil bøye seg under meg.
Jeg unnskylder meg og får medfølende blikk fra de andre. Sannsynligvis ser jeg ut som om jeg er døden nær der jeg vakler videre mot enden av korridoren og inn i heisen.
Inne på rommet kler jeg av meg alle klærne og legger meg naken på senga. Jeg stirrer opp i taket og tenker på engelen med pikken min i munnen. Langsomt merker jeg at den blir hardere og reiser seg som et tårn. Forsiktig griper jeg rundt den og beveger forhuden opp og ned over spiret. Jeg tenker på de voldsomme støtene og den hvite væsken som rant ut av de vakre munnvikene. Jeg tviler på om det kommer noe mer i dag. Likevel fortsetter jeg taktfast mens lysten vokser igjen.
Plutselig hører jeg at døra åpnes. Johannes kommer inn. Han smiler, men blir stående og se på meg.
– Bare fortsett, sier han bestemt.
Jeg gjør som han sier. Hver gang jeg ser på leppene hans må jeg tenke på følelsen av å omsluttes av dem, myke og våte og ivrige. Hånda mi beveger seg i raskt tempo opp og ned. Den andre griper hardt rundt pungen.
Først blir han bare stående og se på meg, sluker meg med blikket. Etter ei stund begynner han likevel å kle av seg. Den hårløse, magre brystkassen åpenbares knapp for knapp. Jeg vil stryke fingrene over den, la tunga gli rundt de små brystknoppene, men han står for langt unna. Fra magen min bryter dype stønn seg oppover halsen og ut mellom sammenpressede lepper.
Så åpner han buksa og viser meg ei lita, svart truse. Han slipper buksa ned rundt anklene og tråkker ut av den mens han lar hendene gli langsomt over brystknoppene, ned langs siden, over hoftene og streife den skarpt avtegna pikken under det tynne stoffet. Så snur han seg og griper om rompeballene. Langsomt skiller han dem så trusestrengen forsvinner inn i sprekken. Han begynner å bevege dem taktfast, skiller dem, samler dem. Pikken min banker intenst, men det er ennå lenge til det går for meg. Så trekker han av seg trusa med rompa mot meg. Da han snur seg ser jeg at pikken hans er mindre enn min, men nesten helt glatt. Den står ut som ei flaggstang, stram og hvit.
– Sett deg opp, kommanderer han og jeg adlyder.
Han skrever over meg. Jeg åpner munnen og tar imot det bankende kjønnet hans. Han griper rundt hodet mitt og presser det mot veggen. Hoftene hans presser pikken fort og hardt inn og ut mellom mine stramme lepper uten at jeg kan hindre det. Ikke vil jeg stoppe ham heller. Han ser ned på meg med et blikk som for en gangs skyld virker samstemt.
Like plutselig som han begynte stopper han og ser seg rundt. Et øyeblikk forsvinner han fra synsfeltet mitt. Så kjenner jeg at han tar tak rundt knærne mine og bøyer dem fra hverandre. Like etter treffer kulden meg med et sjokk. Fingrene hans roterer rundt hullet mitt, gjør det glatt og vått. Så setter han flasketuten rett i hullet og fyller meg med kald fuktighet. Jeg stønner høyt og utålmodig, men han masserer meg enda ei stund mens jeg merker hvordan jeg åpner meg.
Med ett kjenner jeg noe varmt mot åpninga og slipper ham inn. Han presser seg inn i det trange hullet og beveger seg forsiktig først, så hardere. Hele tiden ser han meg rett i øynene. Jeg tror ikke han blunker. Jeg kjenner hvordan han vokser enda litt inne i meg. Han er hard og varm og trenger stadig dypere. Bevegelsene blir mer intense og forventningen er uutholdelig.
Og jeg som trodde at jeg hadde tømt meg for ei stund kjenner at det nærmer seg for meg også. Hendene mine beveger seg i samme takt som hans inntrengning og vi går i ett. Rykningene begynner bakfra og nedenfra og vokser. Han roper overgitt og fyller meg med varme støt som sprenger min egen demning igjen og igjen og igjen til han synker over meg. Mellom oss er det varmt og klebrig og vått. Munnen hans møter min i et vått, sugende kyss som varer og varer mens han glir ut av meg, tilfreds malende.
Vi holder rundt hverandre, ser på hverandre, slikker hverandre langsomt. Hans lyserøde tunge stryker over min lysebrune hud, lager fuktige spor som kiler mens de avkjøles.
– Har du også sagt du er syk, spør jeg til slutt. Han ler og rister på hodet.
– Nei, jeg fortalte Aslaksen at jeg ikke syntes jeg fikk noe ut av seminaret og heller ville jobbe med den siste kampanjen.
Vi ler litt og går i dusjen. Den blå kysten av Frankrike er ufattelig langt borte og Robert er bare en liten prikk i bevisstheten.

Dagen etter, den andre og siste, våkner jeg mørbanka med en uvirkelig følelse i hele kroppen. Dyna ligger klistra til magen og sola skinner inn gjennom vinduet. Jeg bestemmer meg raskt for å sløyfe seminaret i dag også. Likevel får jeg ikke sove mer. Jeg blir liggende og stirre i taket. Innimellom ser jeg på klokka. De andre er nå ferdige med frokosten og setter seg på plassene sine. Jeg lurer på hvor Johannes er, hva han gjør.
Til slutt kravler jeg meg ut av senga og beveger meg inn på badet. Alt minner meg om ham og jeg kjenner at den etter hvert velkjente kåtheten vender tilbake. Jeg mumler navnet hans halvhøyt for meg selv mens jeg såper meg inn. Det er godt å si det. Snart merker jeg at jeg sier det høyt og at jeg smiler.
Plutselig syns jeg at jeg ser en skygge på utsida av dusjforhenget. Raskt trekker jeg det til side og kjenner en dirrende forventning i hele kroppen da jeg ser hvem det er. Johannes har kledd av seg og står lent mot badedøra og runker. Jeg spør om han vil komme innenfor, men han rister på hodet og smiler det skeive smilet sitt med de uimotståelige leppene.
Så jeg fortsetter å såpe meg inn, skumlegger den hårete, muskuløse brystkassen, lager skumtopper på brystknoppene. Langsomt fører jeg hendene lenger ned, over magen mot pikken som allerede har våkna. Jeg snur meg og fører hendene inn mellom de faste rompeballene. Skummet legger seg i ei stripe når jeg presser dem mot hverandre. Med pekefingeren samler jeg opp skummet igjen og lar den gli inn i det lille, stramme hullet.
Da jeg snur meg sitter han sammensunket med ryggen mot døra. Jeg drar ham inn i dusjen og såper han grundig inn. Øynene hans er smale striper, matte av lyst. Det lange håret hans legger seg i våte lokker nedover den glatte brystkassen hans. Staven hans er stiv og hard, men jeg rører den ikke.
I stedet bøyer jeg ham framover til håret når ned i gulvet og han må støtte seg med hendene. Så såper jeg inn rompa hans, lar fingrene gli langs sprekken hans, stoppe ved det lille sammenknytte hullet. Jeg fører pekefingeren rundt og rundt og ser hvordan det sakte åpner seg og blir større. Nå skrur jeg på dusjhodet slik at vannspruten samles i en eneste sterk stråle som jeg retter direkte mot det åpne, fuktige hullet som bare lengter etter å fylles. Han rykker til, men blir stående.
Raskt skyller jeg av ham skummet og nærmest bærer ham inn i senga. Jeg smører inn hullet hans til det drypper og i ett eneste hardt støt er jeg inne i ham. Han lager tynne klynk og jeg ser hullet hans flomme over av fuktighet. Den store, lysebrune pikken min støter seg hardt inn i det stramme hullet igjen og igjen og igjen. Det er stramt og deilig. Jeg ser kjønnet mitt forsvinne inn i den deilige faste rompa hans gang på gang, mellom de hvite rompeballene. Bare synet er nok til nesten å frata meg all kontroll, men jeg klarer å holde igjen.
Jeg blir stående helt stille før jeg bøyer meg over ham og kysser den dunete nakken. Hendene mine glir fra de smale hoftene hans, fremover, og finner en hard pikk som passer perfekt i hånda mi. Jeg ronker ham langsomt mens han vrir seg av utålmodighet under meg. Først mumler han det bare, men snart skriker han at jeg skal ta ham. Til slutt gir jeg etter og trenger inn i ham en siste gang. Han strammer til idet det går for meg og jeg fyller ham breddfull. Han gir fra seg et langtrukkent åååhhhh, men fortsetter å dirre. Jeg bøyer meg ned og slikker ham i sprekken til han presser seg bakover og kommer utover veggen.
Vi bryter umiddelbart sammen i latter og får ikke puste. Vi ligger og hiver etter pusten mens vi ser på hverandre og ikke klarer å slutte å smile.
– Vi sees vel, sier jeg.
– Vi gjør vel det, sier han.
Vi pakker sakene våre og reiser hver til vårt uten å tørke av veggen.

[Total: 0   Average: 0/5]

Legg igjen en kommentar