Kuldegrader

Denne novellen er vist 3968 ganger.

Frostdisen stiger sakte og mystisk opp fra den kalde elva når jeg går over brua. Kulda har ikke klart å ta fullstendig kvelertak på vannet, men isen ligger et par meter ut fra elvebredden. Det vil ikke gå mange dagene med slik kulde før isen går helt over.

Det er tidlig på morgenen, det er vinter og det er kaldt. Jeg har kledd godt på meg og føler meg som en lubben figur der jeg går mot bussholdeplassen for å komme meg på jobb. Jeg hater å føle meg slik. Med tykk strømpebukse under vinterskjørtet, to gensere under boblejakken og en tykk lue tredd godt ned over ørene, føler jeg meg lite sexy. Særlig når skjerfet dekker munnen min og er fullt av frosne duggdråper fordi jeg puster gjennom det, og en smertelig visshet om at nesen min er knallrød, ulmer i bakhodet.

Jævla kulde. Femten speik og os fra elven. Jeg stapper de behanskede hendene mine ned i jakkelommene, men det føles som om kulden sprenger seg gjennom klærne og setter seg langt inn i kroppen min. Inn til margen og jeg hater det. Hater å stå opp om morgenen og krype ut av de varme dynene. Og jeg hater den kalde veien jeg må gå til bussen hver fordømte morgen.

Jeg legger brua bak meg og nærmer meg bussholdeplassen med taktfaste, kalde, knirkende skritt. Røyken fra pusten min trenger gjennom skjerfet og jeg ser at det er tre frosne sjeler som står og venter på bussen fra før.

Det vil si to frosne sjeler, for jeg ser med en gang jeg ankommer holdeplassen at den tredje sjelen ikke ser frossen ut. Uten verken lue eller skjerf står han med ryggen mot meg og speider etter bussen. Han har hendene i lommene på den varme, røde jakken han har på. Det mørke håret passer godt til jakken, og jeg lurer på hvordan han ser ut. Med en så sparsommelig bekledning er det rart at han ikke heiser skuldrene så langt opp til ørene som mulig, for å holde varmen. Jeg retter litt på skjerfet mitt og ruller det ned fra ansiktet for å puste litt frisk vinterluft, akkurat idet han snur seg og ser på meg.

Jeg stivner. Stirrer på ham, trekker pusten dypt og gripes av forundring midt i opphisselsen som jeg strever med å skjule. Så drar jeg blikket til meg og ser ned i snøen, kanskje for å se etter om den er i ferd med å smelte under meg.

Hvordan kan et tilfeldig blikk sendt av to isblå øyne gjøre meg så ufattelig varm? Strømninger risler gjennom kroppen og gjør meg nummen mellom bena. Kinnene blir varme da jeg merker at brystvortene langsomt trekker seg sammen og stivner ivrig. Og da jeg kjenner at safter begynner å sive ut mellom bena og feste seg i trusene, ønsker jeg desperat at bussen skal komme snart, selv om jeg elsker den tilstanden som denne ukjente så akutt har klart å sette meg i.

Tenk om jeg speiker mellom bena? Men da jeg våger å løfte blikket og se på ham igjen, skjønner jeg at varmen min er sterkere enn vintermorgenens kulde. Og nå er blikket et annet. Han har oppfattet tilstanden min og blikket er ikke tilfeldig lenger. Et lite smil ligger så vidt og lurer i den ene munnviken hans, sammen med glimtet i øynene. Begjær.

Det er tidlig på morgenen, det er vinter og det er kaldt. Og her står jeg, forfrossen og venter på bussen mens kroppen langsomt tør opp i kåthet og begjær. Bare ved hjelp av blikket fra en ukjent. Og jeg forbanner kulden som har tvunget meg til å kle den velformede kroppen min så usexy og fornuftig. Det kan umulig være mulig å få lyst på en lubben figur som meg. All bekledning demper selvfølelsen min og jeg føler meg smertelig kåt og lite attraktiv.

Jeg vet ikke om søkket i magen min er av lettelse eller skuffelse når jeg ser at bussen kommer over bakketoppen. Fingrene, som jeg fryktet skulle være stivfrosne og numne av kulde når jeg fisker fram månedskortet fra jakkelommen, er varme og fullt ut i bevegelig stand. Vi fire på bussholdeplassen stiller oss ved fortauskanten, venter til bussen har stoppet og åpnet dørene. Og jeg trenger ikke snu meg og se, kroppen vet hvem som står bak meg. Jeg kjenner varmen fra kroppen hans. Slik kulden synes å trenge gjennom klærne mine, slik trenger også varmen hans gjennom og inn til kroppen min.

Kjære Gud, la det være ledig plass helt bakerst, ledig plass til to. Og la ham sette seg ved siden av meg, vær så snill…

Det bakerste setet er tomt for folk. Jeg følger midtgangen helt inn, spent, setter meg inntil vinduet og ser med sidesynet at han kommer etter og setter seg ved siden av meg.

Jeg tar av meg luen, hanskene og løsner på skjerfet før jeg åpner jakken. Bussen er varm i forhold til utetemperaturen og turen vil vare litt over tyve minutter. Jeg stapper hanskene nedi lua, legger den mellom veggen og meg og plasserer den ene foten på en forhøyning nede ved gulvet. Behagelig. Så ser jeg ut av vinduet, betrakter de vinterkledte omgivelsene og venter.

Det er plass til seks personer på det bakerste setet. Vi to sitter alene, allikevel ligger låret hans tett inntil mitt. Og heten han startet på bussholdeplassen har slett ikke stilnet. Det sitrer under huden ved tanken på at han sitter så nær at jeg bare kan strekke ut en hånd, åpne buksesmekken hans og…

Tankene blir avbrutt av hans hånd, som stryker meg oppover låret. Stryker meg og tar i samme slengen med seg skjørtet oppover. Jeg gløtter rundt meg, ser at de fleste sitter langt framme i bussen, utenom et par stykker midt på. Jeg puster tyngre og er nummen i skrittet igjen, kjønnet er bankende og svullent.

Det er sprengkaldt ute og her sitter jeg inne på bussen og er sprengkåt.

Da hånden hans smyger seg under genseren og kalde fingre berører bar hud på magen min, trekker jeg pusten og lukker øynene, skiller leppene for pusten går for fort til at neseborene klarer å ta unna nå. Dessuten puster jeg mye mer lydløst når jeg puster gjennom munnen. At fingrene hans er kalde, gjør opphisselsen større. Huden nupper seg i området hvor han stryker og jeg fukter leppene da fingrene kommer seg under den tykke strikken i strømpebuksen og videre under trusekanten. Jeg merker ikke at jeg sitter og tviholder i bussetet, merker ikke at bena mine langsomt glir lenger fra hverandre mens fingrene hans stryker de stive kjønnshårene. Lenger ned, ned til begynnelsen av sprekken min, leppene glir villig fra hverandre under trusene, varmt og vått, verkende av kåthet. Fingrene finner fuktighet, de er fremdeles kalde og nytelsen er svimlende nå.
“Gjør det,” tenker jeg tåkete og verker i kjønnet av kåthet. “Stryk meg, bòr fingeren inn…” Bussen og de andre passasjerene er så langt borte. jeg må konsentrere meg for ikke å gi fra meg et nytefullt stønn da han treffer klitorisen, sveiper så vidt over og ned til åpningen, glir litt inn, sakte ut igjen, tar med seg fuktighet og finner klitoris på ny. Og når leppene hans lukker seg rundt øreflippen min mens fingeren masserer forsiktig og deilig, åpner jeg øynene og oppdager hvor jeg er mens en langsomt oppbyggende bølge begynner å vibrere i underlivet.

Faen, svarteste faen også. En holdeplass igjen og klitoris brenner, nærmest svir av tent begjær som kommer til å ligge og ulme uslukket i hele dag. Jeg kommer til å være irritert og kåt, og kjønnet vil brenne og minne meg om det jeg gikk glipp av på bussen. Faen. Hånden min har ikke det minste lyst til å løftes opp og trykke på stoppknappen, den kjennes blytung ut og tungen hans er varm og myk og våt mot halsen min. Fingeren hans masserer litt fortere nå, men like irriterende lett, akkurat sånn som skaper ørsmå rykninger i hele kroppen min og som jeg blir skjelvende kåt av. Pokker ta ham. Jeg vil ha ham, vil lukke fingrene rundt lemmet hans og smake på det, vil sette meg på ham, spidde meg. Ta ham, knulle ham, ri ham, gi faen i jobben og bare bruke dagen til å nyte ham.

Idet et muntert pling lyder framme i bussen da jeg trykker på knappen, trekker han hånden til seg og bretter skjørtet mitt ned igjen. Jeg kremter svakt og banner hett innvendig, hektisk rød i kinnene og blank i øynene. Jeg unnlater å se på ham. Tuller skjerfet rundt meg igjen, drar glidelåsen opp på jakken og finner luen med hanskene stappet oppi. Så reiser jeg meg mens han flytter litt på seg for å la meg komme lettere fram.

Idet jeg smyger meg forbi ham, griper han hånden min og holder meg igjen. Jeg ser på ham, litt forbauset. Er fremdeles kortpustet og bankende varm i kinn og kjønn. Blikket er like isblått og direkte som da han først så på meg på bussholdeplassen.
“Vi sees på bussen på vei hjem,” sier han lavt og slipper hånden min. Dvelende, ufrivillig. Jeg trekker pusten dypt og vet at kåtheten ligger godt synlig i ansiktet mitt.

Jeg rekker å smile fort før jeg må skynde meg ned midtgangen før dørene går igjen. Da bussen kjører videre, ser jeg at han har satt seg på min plass. mens han ser på meg med et blikk tungt av begjær, skiller han leppene og stikker tungen litt ut, slikker fingeren ren for de kjønnsduftende saftene mine. Jeg stønner da kåtheten dirrer i kroppen ved synet, må tvinge meg til å gå videre.

Det er tidlig på morgenen, det er vinter og det er kaldt. Men tanken på hjemturen vil varme meg, helt til jeg treffer ham igjen og kan fullføre det vi begynte på.

Med et varmt begjær bankende i kroppen begynner jeg å gå mot bygningen jeg jobber i. Jeg er godt påkledd og føler meg mer sexy enn noensinne

Legg igjen en kommentar