Landsmøteminne – eller kanskje fra asken til ilden

Denne novellen er vist 12141 ganger.

        For noen tiår siden var Gunnar sammen med mange andre fagpersoner samlet til et flerdagers bransjemøte i fjordbyen, med utflukter, seminarer, foredrag og interne årsmøter og til sist en felles avslutningsmiddag.
     "Alle" var der, også noen av de kvinner han har hatt mest lyst på her i livet. Men å ha lyst på, betyr ikke at man kommer lenger enn til en dans eller to.  Det er ikke slik som de gamle trodde, at hadde man danset med noen, så var man fortapt.  Heller ikke slik som i Tyskland, hvor noen av Gunnars venner hadde studert, at danset man tre ganger med samme pike en kveld, var man allerede uformelt forlovet og skulle hjem til mor og far for en godkjennelse av forholdet.
     Som en dårlig danser, ble det sjelden altfor mange danser på ham.  Gunnar gikk riktignok på danseskole som barn og ung-dom, men ufrivillig.  Og uten viten om at en dans kunne føre frem til både kyss og klem og kanskje mer til – på et noe senere stadium i livet.  Den piken som han virkelig attrådde under dette møtet, hadde han alt en gang for lenge siden vært betatt av.  Jo, han hadde vært i samme seng som Ellen, men det var bare blitt til uforpliktende petting med klær på. Nå var han i tankene sine langt innenfor trusene hennes og håpet å bli skjenket en natt. Hun ville fått ham til å falle for seg bare med et ord.  Og kanskje hadde de trolldomsbånd som Gunnar stadig følte hun hadde på ham, da forsvunnet. 
     Det ble til flere danser, men bare et svalt kyss på kinnet og så god natt.  Ellen hadde ikke vært jomfru, selv da han møtte henne første gang.  Og ettersom de hadde felles venner, visste han at hun fortsatt var uforlovet men med flere dype forhold bak seg.  Året før hadde de tilfeldig møttes på en båttur i Oslofjorden og hatt et hyggelig, fuktig nachspiel, de to, hjemme hos henne.  Selv hadde hun mensen, men Ellen syntes nok synd på ham den gangen, eller …   Båtturen  hadde endt med at Ellen ønsket seg en full kroppsmassasje inkludert på sine yppige formfaste bryster.
     Gunnar måtte bare holde seg utenfor trusekantene. Hun hadde ikke pålagt seg selv noen restriksjoner, så han var blitt suget av som første rett.  Og etterpå koserunket hun ham til han ble stiv igjen for hun ville teste virilitet og sædegenskaper. Monntro hun gjorde det med "alle" sine menn ? Hun tok den helnakne Gunnar med ut på altanen i 12. eller var det 10. etasje ?  Men ingen av dem så hvor langt ut på plenen den ladningen de i fellesskap runket ut, nådde.  Det var for langt ned.  Men de var enige om at det sikkert var et tredvemeters runk.  Hun erklærte ham i alle fall omgående som viril nok til et knull "en annen gang", et annet sted.  Gunnar var glad han ikke kjente  noen av naboene..
     Den gangen var Ellen forresten midt i et forhold, så de hadde ikke  møttes igjen før på bransjemøtet.  Han var da som nå vel-signet med kone og barn hjemme, men lot som noen ganger før, tilfeldighetene råde.  I fjordbyen valgte Ellen altså en annen lekekamerat.  Kanskje av hensyn til Gunnar, kanskje av hensyn til hans familie, kanskje mest av hensyn til seg selv.  Det er sånt man aldri får vite. Og lysten på henne ble holdt vedlike i årevis…  Kanskje ville han sagt "ja, takk, gjerne" om hun også i morgen hadde kommet og spurt om de nå skulle ha det knullet. 
      Men det var da andre damer på festen, i det minste å danse med.  En av dem var, Gunnar kalte henne det, "den fristende" Eva.  Den kvelden han ikke var den foretrukne lekekameraten, gikk han misstrøstig alene hjem til sitt hotell.  Han visste ikke da at Eva allerede hadde siktet seg inn på å forføre ham på lørdagskvelden, etter den store festen.
     Hun hadde ikke latt seg merke med at han fysisk hadde blitt tydelig påvirket av henne på allerede under fredagsdansen.  Gunnar hadde alltid satt pris på at piker og kvinner ikke har dratt seg unna hvis eller når lemmet hans reiste seg under dansen og presset på ved skambenet og/eller nedre del av maven.  Han har privat tolket det som at om de ikke akkurat søker det, i alle fall liker også den form for komplimenter, uten at de dermed kvitterer for dem. 
     Det ble lørdag kveld, maten var spist, skålene drukket, talerne blitt tyste og dansen kunne begynne.  Hele denne delen av kvelden var som i en tåke for Gunnar, for det er det som hendte etterpå som tok all plass i erindringen.  Kanskje det er like godt å komme seg innenfor på hennes hotellrom, for det var dit hun ledet ham som et annet offerlam , da danseorkesteret hadde gitt seg.
     Nesten rett til alteret, nå ja, sengen.  Klærne bare forsvant av dem.  De måtte ha hatt usynlige hjelpere.  Kondom plukket Eva elegant opp av vesken sin, undret bare hvem av dem som skulle tre det på…  Det hadde aldri hendt ham før at "hun" tok initiativet så overlegent, Eva var også overlegen i teknikken å få det på.  Her var det ingen blyg tukling, her var det noen hurtige bevegelser for å få lemmet stort og stivt og så en kyndig rulling ned så langt kondomet rakk.   Eva sa bare at det var da greiest å ha det på fra starten så de slapp å avbryte aktivitetene.
     Hun var et fenomen i sengen. Og Gunnar følte seg vel med henne, rundt henne, på henne, under henne, i henne.  Hun var som en drøm.  I mange år deretter var hun nettopp det, en drøm, en dagdrøm.  Men mang en natt drømte han om henne også.  Et år reiste han på et landsmøte bare for å se henne, være nær henne, men det var året hun ikke deltok.  De sås bare sammen med andre, flørtet litt på telefon, ingen ting skjedde på 13 år.
     Eva inviterte seg selv på middag, Gunnar inviterte på et veldig enkelt nachspiel, de utvekslet kyss og enkle intimberøringer. Han savnet hotellsengen og sa det og tilbød henne en delt hotellseng om det ville passe henne, bare noen uker senere.
     Eva slo til, de hadde en lang, herlig weekend sammen utenfor landet, hun var fortsatt som en drøm.  Men nå er hun ikke bare en drøm, selv om han dagdrømmer om kjæresten sin hver eneste dag.  For det er det hun er nå, denne praktfulle kvinnen, kjær-esten hans, den kåte elskerinnen hans, hans muse og hans mus…   
     Evas tilfredse morgensmil når han har muligheter for å se det, minner ham om katten som har fått et luksusmåltid og slikker seg om munnen for å få det siste med.  Gunnar er lykkelig over at det er han som gir henne disse impulsene. Smilet som han noen ganger stiller på jobb med, er sikkert like håndfast bevis på at de forfører hverandre så ofte de kan.

Legg igjen en kommentar