Markjordbær

0 (0)

Planeten bevegde seg med rasende fart, dog lydløst igjennom himmelrommet. Snurret døsig rundt sin egen akse i en evig runddans. Maya satt og funderte over dette mens hun satt under en stor gammel eik, og knasket på et eple hun hadde tatt med seg for anledningen. Tatt med seg for anledningen, vil for Maya si og gjøre et passe høyt byks på rett tid for så og få fatt i et av eplene til gamle fru Hansen. En burde dele på livets goder var et av hennes mottoer, selv om kanskje ikke fru Hansen var helt enig.

Hun kastet epleskrotten alt hun hadde, ned mot elva som buktet seg like nedenfor eika. Og med et frydeylt plopp brøt den vannflata med et plask. Maya stod og fulgte med ringene i vannet som bredte seg utover og utover i det hun plutselig skvatt til. Hun så ned og smilte. Godt plantet over begge brystene hennes var et par mannehender. Martins hender. Det var et ganske morsomt syn syntes Maya, hendene hans som formet seg rundt brystene som en organisk rustning. Oi, en masserende rustning i så måte.

«He, he. Så du er ute i det fine været Martin?» sa hun og snudde seg smilende.
Han var et godt hode høyere enn henne og hadde rufsete mørkt hår. Hun tittet opp i ansiktet hans og smilte. Han smilte tilbake, og en rekke hvite tenner skinte i det solbrune ansiktet. Maya elsket det smilet, det var så varmt, og så fordømt fandenivolsk, på en god måte. Et par øyne som gnistrer av viten, et smil fra en person som vet godt hvem han er og hva han står for. Martins smil, mannen som vet han er Mayas mann!

Hun lot hendene gli over brystkassa hans, den som resten av ham var nøttebrun av farge, med et jevnt lag av hår, som var blitt bleket av sola. Og hun tok seg i å undre om han noen sinne hadde på seg klær på overkroppen i løpet av sommerhalvåret. Alt han hadde på seg var en slitt kortbukse som var klippet av ved knærne, og et lærkjede om halsen, slank om midjen og med en atletisk overkropp. Hun lot hendene gli ned til hoftekammen hans, og strøk dem langs buksekanten, og som alltid kunne hun konstatere at han ikke hadde noe undertøy på seg, bare en kortbukse som satt passe løst på. Hun lot hånda gli ned på rompa hans og kløyp ham i den ene rompeballa, allerede før hun kløp, bare ved tanken om å gjøre det, kjente hun en deilig kribling fare gjennom kroppen. I neste øyeblikk befant hun seg i løse lufta, like etter satt hun godt planta med begge beina slynget rundt livet hans og armene rundt skuldrene hans.

«Jasså, du prøver deg?» sa han mens hele kroppen hans rista av latter. «Hvis du forventer at jeg skal holde fingrene av fatet må du kle anstendig på deg vet du,» sa hun med et smil.
Til dette bare lo han, og tok et bedre tak med begge hendene om rompeballene hennes, og løftet henne opp så hun fikk festet taket med beina rundt hoftene hans. Så trasket han lett av gårde ned mot elva. Selv hadde hun på seg en lett sommerkjole, av den korte typen som stopper litt ovenfor knea, og et par hvite sko som passet til, ikke noe mer.

De var to av samme ulla, hun og Martin. Hun slappet av, lukket øynene og skjerpet sansene. Kjente på den stille sommerbrisen som strøk forbi, sola som varmet, og den deilige kroppen som uproblematisk jobbet under henne. Den bølgende bevegelsen som gjentok seg hele tiden, kroppen hennes som hele tiden gynget svakt opp og ned, det nakne kjønnet hennes som frydet seg over det hele. Deilig deilig. Tankene hennes begynte å vandre, lukten av sommer blandet seg med lukten av mann, og hofter. Tiden ble en veldig abstrakt ting, og hun bare lot følelsene strømme på, opp ned, opp ned.

Han gikk langs elva, helt til den gjorde en krapp sving og lagde en liten bukt. Her var det langs kanten av elva grønt frodig gress helt ned til bredden. Små stønn unnslapp Maya, og han kjente det krible i kroppen av å ha henne så nær. Han hadde savnet henne.

«Vi er fremme,» sa han og slapp henne ned. «Kjøre mer,» sa hun og gliste mens hun rettet på skjørtet. Martin så ikke noen grunn til å rette på noen ting i det hele tatt, og lot ganske enkelt med et par bevegelser buksa falle til bakken. Han så på henne mens han lot boksa falle, det slo aldri feil, øynene hennes forlot hans sporenstraks og søkte seg ned til hans dovne lem. Hun elsket synet av en feit kuk før den strekker seg mot himmelen. Han tok to lange byks mot elva og stupte uti, fór gjennom vannflata og kjente hele kroppen reagere på det kjølige vannet.

Før han igjen brøt overflata var Maya allerede naken og på full fart ut i vannet. «Hva er det for noe uhøffeligheter,» ropte hun etter ham. «Vifte med varene sånn og stikke av før man før så mye som prøvesmakt?» «Nei gutt, denslags vil vi ha oss frabedt.» I et par svømmetak var hun ute hos ham og tok straks et tak rundt staken hans. Og med den ene hånden melket hun ham med dovne bevegelser mens hun strakte seg fram og kysset ham lidenskapelig. Følelsen av kåtskap var til å ta og føle på. Han lukket øynene og kjente hvordan han sakte ble melket og tungen hans som forsiktig utforsket ham, mer og mer krevende.

De vasset på land, og uten å ha sagt noen ting satte Maya seg ned og tok tak i kuken hans med begge hender, lot den ene hånda gli ned og rundt ballene samtidig som hun tok hodet mellom leppene. Han stønnet høyt, og kjente hele kroppen fylles av en umåtelig kåtskap. Følelsen av å bli så regelrett tømt. Maya var en mester til dette. Han kjente hvordan hun tok et godt tak rundt skaftet, og ballene og sakte runket ham, rukket ham, det begynte å bli vanskelig å konsentrere seg om noe konkret, en tunge som sirklet rundt hodet og ned på undersiden av skaftet, og under hodet, den kjente følelsen i kroppen av hvordan det bygget seg opp.

Følelsen av å ville bli ett med en eksplosjon, følelsen av en kvinne som med fryd sugde ham, og han visste at han kunne la seg rive med hvis han ville, han kunne gi etter og tømme seg, hun ville bare blitt glad. Han visste hvor godt det ville bli, å bli sakte sugd etter at han hadde kommet. Å se ned i et stort smil, et smil som sier nå skylder du meg en. Men han visste at det gjorde han fra før, best å ikke få for mye gjeld. Han løftet henne opp på beina. «Hva skal jeg gjøre med deg?»

«Det vet du utmerket godt mannen min. Du skal ta dette deilige skaftet ditt,» sa hun og tok et grep tak rundt staken. «Å så skal du kjøre det inn i meg til du ikke ser så mye som en centimeter av det selv. Det er en fin dag, og du, du skal knulle meg.» Han lo, så hodet rista, og håret danset rundt på hodet hans. Maya strøk over kroppen hans med grådige fingre, kjente på alle musklene som spilte under fingrene hennes. Kjente hendene hans som begynte å kjærtegne kroppen hennes. Hørte pusten hans i det han bøyde seg fram og kysset henne i halsgropa. Kjente tunga leke seg nedover mot det ene brystet hennes.

Hårene på kroppen reiste seg i forventning. Fremdeles holdt hun godt tak i lemmet hans. Det var så deilig å holde i, som om hun fremdeles hadde noe makt, mens hun frydet seg ved tanken over hvor lite hun nå hadde å si. Det banket mellom fingrene hennes, og hun svarte med å klemme svakt. Hele dette deilige lemmet, og denne kroppen ville snart ta alt av styring, og hun gledet seg. Hun ble ført ned på kne, og han satte seg ned bak henne. Hendene hans fór lett over ryggen hennes, og så ned til hoftene og tok tak rundt dem.

Hun presset seg bakover med traff ikke på noe, men hun visste det var der, og hun sitret av spenning. Så kjente hun at han førte kukkhode intil sprekken hennes og lot den gli et par ganger fram og tilbake, leppene åpnet seg villig og smurte inn hodet hans, et stønn unslapp henne, og like etter kjente hun at hun ble sakte fylt helt opp, og hun presset seg tilbake helt til hun kjente rompa presse seg mot låra hans. Sånn sto de en stund, mens hun kjente hvordan det pulserte inni henne, før han sakte begynte å pumpe henne bakfra.

«Ååhh… ikke stopp.»
«Ja det kan du jo drømme om,» sa han og lo, hun skulle til å svare men stoppet brått i det han satte opp farten og kjørte helt inn i henne. Hun var i ferd med å komme allerede, og frydet seg over hvert støt, kuken som nesten gikk helt ut av henne, for så å fylle henne helt opp. Hun likte den kuken. Hun kjente en finger som sakte strøk henne over rumpehullet, og hun lente seg lenger frem med et stønn. Så utrolig deilig. Martin fortsatte å pumpe, samtidig som han svakt presset på rumpehullet hennes med tommelen. Maya elsket når han gjorde det. Og ganske riktig kom hun veldig fort. «Ta meg!!» ropte hun, i det han kjente at underlivet hennes pulserte og strammet seg rundt ham. Han gjorde et par kraftige støt, og hun falt sammen og snudde seg rundt på ryggen.

«Hmm,» sa hun og klukklo. «Det var deilig!» Han la seg ned over henne og trengte inn.
«He he… trodde du var ferdig jeg, ah… digg, vet du det er ganske rart egentlig dette her.»
«At det skal være så godt mener jeg, hm… å kjenne deg fylle meg opp… oh… vet du… ahhh jeg har tenkt…» Martin tok tak i beina hennes og holdt de opp foran seg sånn at hun ble liggende med baken opp fra bakken og bore seg helt ned i henne. Maya var allerede i gang med en ny orgasme så fort han kom til bunns. Han hevet hele kroppen og kjørte med full kraft inn igjen. Fortere og fortere og hennes kropp tok vel i mot. Maya var ør i hode og var bare bevisst at hun ble knulla, og det med begjær. I denne stillingen fylte han henne helt opp og hun frydet seg over hvert støt, følelsen av å bli tatt. Ballene som klasket over rompa hennes. Han kom med et brøl, og hun kjente hvordan han rykket til et par ganger langt inne i henne.

De gikk langsmed stien opp mot mølla. Det var Martins forslag, det er en omvei, men det er markjordbær der, hadde han sagt. Og ganske riktig var det ikke det. Hun gikk med den ene lomma full, spiste små søte markjordbær mens hun gikk. Martin var et stykke foran der han gikk, vel svinset var vel mer riktig å si om ham. Han var nemlig høyt og lavt, opp i busker, lange sprang over bekker. Han var en mann, ja for han var 25 år, hele 7 år eldre enn henne selv. Men en mann med en lekenhet hun aldri hadde møtt på før. Men likevel veldig reflektert og kyndig på mange områder. Og ikke mist tenkte hun for seg selv mens hun spiste et markjordbær, og studerte ham der han gikk, solbrun og atletisk, ikke mist en mann med en deilig kropp. Og hun lo av seg selv når hun kjente hun rødmet.

«Hva sa du?»
«Nei jeg, jeg sa ikke noe jeg… men kom hit skal du få en markjordbær.»