oppgave: Svalbard

Denne novellen er vist 8442 ganger.

Hva var det med dette landet her oppe? Hadde hun noen gang vært så liten før?
Fjellene var skremmende vakre rundt dem, det var stjerneklart, men det blåste, alt var blått og bitende,
og hun syntes hun kjente bakken gynge, var det ikke fast grunn her oppe? Fantes disse fargene på fastlandet? Hun trodde ikke det.
Dette var de ikke klar over da de bestemte seg for en weekend på Svalbard i februar. S og hun.
At de ble små og tomme for ord, de visste ikke at bakken ville gynge eller at dagen ville gå i ett med natten på denne måten. Visste verden at det fantes ukjente farger her oppe? Blå mørketid…

De sprang tynnkledde ut fra hotellet. De skulle ikke langt, det var fredagskveld og de var på vei til puben.
De hadde vært nakne hele dagen inne i varmen, værfaste. Stormen utenfor var ikke for mennesker.
Hun hadde stått der, naken i vinduet og sett på det med skrekkblandet fryd. Det hadde oppslukt henne og fått henne til å føle seg svimmel og våt. Og hun hadde latt kroppen gynge fra side til side, bøyd seg framover og støttet seg til vinduskarmen, skjøt rumpa bakover og lot seg knekke i ryggen. Ble en myk sving og laget små sirkler med baken.. Hun visste at han så på henne, nøt det. Han lot henne vente en stund, men ikke lenge.. Så hadde han tatt henne der, ved vinduskarmen, han hadde tatt tak i håret hennes og trengt inn i henne bakfra, slik hun sto. Han var hard, og han fylte henne, han tok hele rommet, og alt annet ble presset vekk, fulgt til døren. Stormen nådde ørene hennes, tordnet det der ute? De hadde glidd over i hverandre,
hun klarte ikke lenger å skille dem, visste ikke lenger hvor han sluttet og hun begynte, men hun kjente hendene hans, de hadde grepet etter noe og fått tak i huden hennes og der klamret de seg. Og hun tenkte; ikke mist meg nå, hold meg litt til, jeg kan klare det! Det var som om stormen presset seg inn og steg i henne, ble til drønn. Hun var vindusglasset som eksploderte.

De var på vei til puben. Stormen hadde stilnet, men det kunne blåse opp når som helst igjen. I henne også. Luften var som nåler i huden, kunne det være så mye som 30?
De skulle løpe ned til varmen da S stoppet henne med et grep om armen, og hun gjenkjente uttrykket, uttrykket som alltid førte til kanten av henne selv. Pusten hennes hadde allerede skiftet form og hun ante at hun frøs voldsomt, men det var heten som plaget henne mest. Feberhete.
Blikket hans holdt henne fast. Så vrengte han jakka av henne og hun stod foran han i en svakt gjennomsiktig bluse. Og han smøg hendene inn under tynt stoff og fant bh`en hennes. Rev den i stykker. Slet den av kroppen hennes. Den var ingen beskyttelse. Blusen. Den kunne like gjerne ha vært et annet sted.
Brystene hennes var så godt som nakne i februar, de knøt seg sammen i pine – og noe annet.
De var harde som to pikker, og hun tenkte…tenkte på hvordan han skulle ha åpnet blusen hennes og tatt dem i munnen, sugd dem slik hun elsket å suge han. De skulle komme inn i den varme munnen og tine, smelte der på tunga hans. Men han gjorde det ikke. Han snudde seg og gikk.

Vinden rev huden hennes i stykker, ga henne lyst til å skrike høyt. Og hun ville øke farten, puben lå jo der foran henne. Hvor mange skritt? Men han stanset henne, tvang henne til å gå rolig. Et skritt av gangen.
Han fulgte henne med blikket, nøt synet av de frosne brystene som kunne skimtes gjennom det tynne stoffet, nøt de hovne leppene og kåtheten i øynene hennes. Han så henne naken og hjelpesløs, desperasjonen kom og var et værsåsnill i munnen hennes, men hun visste ikke hva hun ville be om, hun svelget det i seg,
var trassig og stolt. Han sa ingenting og gikk videre, som uberørt. Hun kjente raseriet varme henne innvendig, gjorde den rene trusen klissvåt.

Hun lot han lede henne mot dansegolvet. Huden hennes verket og skrek i møte med varmen der inne. Pulsen var øredøvende. Og bakken gynget igjen. Men han skulle ikke danse. Han ga henne til en bredskuldret fremmed, presenterte henne som en venninne, fortalte at hun frøs, fortalte at kanskje en dans ville hjelpe, om ikke han kunne…….? Hun ville protestere, men hun var tom for lyd igjen, hun så han bare forlate henne, så han snu ryggen til og gå mot baren og cognacen uten og snu seg. Hun var etterlatt.
Rytmene var rolige, slepende, de krøp inn i henne og ble der. Den fremmede førte henne ut på golvet og trakk henne inntil seg. Han kunne ikke unngå å se hvordan det var fatt med henne, hun var avslørt og kjente at han presset henne hardt mot seg. Brystene var som nakne mot det brede varme brystet hans, og huden hennes begynte å tine, den var nytelse og smerte, den pulserte og hun bet seg hardt i leppa.
Hun kikket over skulderen hans, synet hennes sviktet og alt fløt ut foran henne. Hvor var han? Hun fikk øye på han ved baren, han sto og så på henne og blikket hans vek ikke fra henne et sekund. Han tok seg tid med cognacen, nøt den. Nøt henne.

***

Scooterne var mange rundt dem, svarte alle sammen. Turistene var som en sverm, falt de aldri til ro? De satt på scooteren, S og hun, hun satt foran og han satt bak. Guiden deres gikk rundt der framme, hun hadde fulgt han med blikket en stund, og hun tenkte at han var som en del av landskapet. Rått.
S hvisket i øret hennes, var varm pust med lyd, hun kjente den stemmen, kjente den helt inn. Den var som en inntregning, forventningene bredte seg med lyden av den. Han hvisket om guiden der framme, satte ord på det hun allerede hadde tenkt. Eller hadde hun bare ant det? At han, guiden, vekket henne, fikk henne til å tenke på svette, lær og smaken av pikk. Var han stor? S pratet i øret hennes og alt rant ut i henne. Var det lyden av han som hadde denne makten over henne? Eller var det ordene han fant? Ord om at han ville se henne med andre, se henne nyte. Nyte Svalbardguiden og den svette huden hans. Det knakk litt i henne, hun sank tilbake mot S, trengte støtte for å holde seg oppe.

Guiden kom bort til dem og forklarte, S pratet med han, men hun hørte dem ikke. Pratet de om henne?
Hun stirret rett inn i de myke hoftene hans, på nevene han støttet der, så dem på huden hennes, så dem ta hardt i henne. Hun fulgte han med blikket da han gikk, og hun måtte fukte leppene.
Det skinntrukne scootersetet var så deilig bredt mellom lårene hennes, hun måtte holde seg fast i scooteren og hun hadde bare lyst til å bøye seg ned og presse ansiktet mot det. Hun hadde en trang til å kjenne lukten av lær.

***

Kvelden kom med vinden, og de satt i en leid Subaru, den var rød. De ventet. S visste hva de ventet på,
hun visste bare at de ventet. Forventet. Hele hun var forventning. De sto parkert like utenfor sentrum, det var en stall der ute, ingenting annet. 5 islandshester stod ute, tett sammen mot uværet. Hun så en bil komme, lysene skjulte en Jeep. Den forsvant nesten i snøfokken fra bakken. Bilen stoppet ved stallporten og en mann steg ut og lukket seg inn. Han var alene. Hun så hoftene hans, mykheten i bevegelsene og gjenkjennelsen var et støt i underlivet. Det strømmet i henne. Angst, sinne, forventning, glede, vanvittig kåthet. Guiden deres, scooterguiden gikk rundt der inne og drev hestene sammen, var trygg og vant mellom dyrekroppene. Drev dem til stalldøra, slapp dem inn i varmen. Han virket upåvirket av kulda og vinden,
han gikk uten lue, og hun tenkte at den tykke ullgenseren umulig kunne holde vinden ute. Hun så han forsvinne inn i stallen etter hestene, etterlot vinden uten noen å gripe i.
Kle av deg!
S satt og så på henne, øynene hans var uklare. Feber. Ordene hans sank ikke inn, hun så ut på uværet utenfor bilvarmen. Uforstående. Hun var et varmt sted, i solveggen, naken med S mellom lårene, han sugde henne sakte og pinsomt deilig. De var begge våte, svette og myke. Hun var i en døs, utenfor rekkevidde.
Han måtte gjenta ordene. Kle av deg!
Hun kvakk til og begynte mekanisk og løsne på klærne, det var vanskelig å holde hendene rolige.
Så var hun naken i den trange bilen og S sa hun var deilig som alltid, og han bøyde seg fram for å kjenne, hun var i en rus, spredde lårene og lot han presse et par fingre opp i henne, hun var klissvåt og han var fornøyd. Hun tok de våte fingrene hans i munnen og sugde i seg smaken av seg selv og hun så at han mistet taket et øyeblikk og elsket å være den som gjorde dette med han. Men han hentet seg inn og smilte fort mot henne. Så kastet han henne ut av bilen. Ta han! Det var det han sa. Gå å ta han! Og det var ikke et spørsmål.

Hun gikk omsider, ville fryse i hjel utenfor bilen om ikke. Hun så seg usikkert tilbake, møtte forsikringer i blikket hans. Åpnet porten og trådte inn i hestehagen, bakken var isfrossen og hestemøkka var skarpe steiner under nakne føtter. Så sto hun der. Foran stalldøra. Nummen av frost. Hun løftet hånda og banket på. Det var 25 minus og vind og hun sto utenfor en stalldør på Svalbard i februar og det var en varm mann der inne og hun banket på.. Hvor kom denne opphisselsen fra? Var det friheten med å være naken utendørs? Tanken på guidens reaksjon når han fant henne der? Eller var det vissheten om at S satt i bilen og knullet henne med blikket? Nøt henne.
Døra gikk opp. Han ruvet over henne og var grå øyne som gikk tvers gjennom huden hennes.
Men han holdt maska, munnen bare åpnet seg en anelse. Han var sexy! Ansiktet var småskjeggete og værbitt, han var som landskapet der oppe, tenkte hun igjen. Og noe forandret seg i øynene hans, noe glitret og den ene munnviken hans hadde begynt å røre på seg. Det var noe frekt over han, syntes hun.
Noe øredøvende maskulint. Hun brant i kulda.
Gå å ta han.
Stallen var mørk og lun, og lyden fra hestene gjorde henne tryggere.
En sal lå over en kiste, hun gikk bort og satte seg overskrevs over den. Han stod igjen ved døren, avventende. Hun satte blikket i han, utfordret han, ertet han. Og hun beveget seg på salen, hun var våt og skled lett over skinnet. Hun så at blikket hans fulgte henne, så at det fantes et mykt punkt i det grå.
Hun vinket han til seg, fikk han ned på huk og de var på høyde med hverandre. Pågikk det en kamp i han?
Dette er vel ikke skadelig for skinnet, er det vel?
Hun satte opp et frekt fjes og pekte ned på de varme våte flekkene på salen. De luktet av henne.
Hun likte den lukta. Det lukter nok litt. Har du kjent lukten av våt fitte og lær før? Det er deilig. Kjenn!
Han tapte kampen. Bøyde seg ned og la ansiktet rett foran fitta hennes og snuste inn. Han stakk en varm tunge fram, prøvde å smake henne. Men hun tok tak i håret hans og tvang han tilbake. Det var hun, hun som skulle ta han, slik S hadde sagt. Reis deg!
Han var motvillig lydighet, øynene hans fikk henne til å tenke på knivblad. Metall. Hun bandt han fast mot den ene båsen, kjente at det fantes motstand i han, men hun var urokkelig. Hvor fikk hun denne styrken fra?
Så var hun naken ovenfor han, tett inntil han uten berøring, strakte seg opp og pustet mot leppene hans,
lot blikket hans stikke seg. Stive og kalde brystvorter mot ullgenserbrystet, hun hørte at han glapp i et stønn. Hun kledde av han. Han var vakker. Var stor mot henne. Hard.
Så var hun tilbake på salen, red den for han, fingrene hennes var pikken hans som trengte inn i henne, gjorde henne til varme og svette, lydene hennes var allerede på utsiden uten at hun visste hvordan de kom dit, det var som om hørselen hennes var klippet vekk. Hun løftet seg opp, ville at han skulle se, tankene hennes forlot henne og hun kom. Hun kom. Hun var en bue i salen, hun vætet den, var uten hørsel,
uten syn. Da hun sank sammen og kunne høre igjen lå det et skrik i lufta. Var det hennes?
Hun lå på kne ved salen, hentet krefter til å legge ansiktet mot den og slikke det våte læret men hun fant blikket hans. Hun fant grå galskap.

Hun krøp over golvet og tok han i munnen, han var steinhard og hun så ikke klart, klamret seg til smaken av han. Sugde skrikene ut av han. Spyttet hennes var varmt nedover den fremmede huden, hun kjente pulsen hans mot leppene, små drønn mot tungespissen. Hun lot han ikke komme, nøt å plage litt.
Boksen på golvet med smurning.. Den som gjorde seletøyet glatt og mykt og fikk det til å lukte så deilig.
Hun strøk den i tykke lag utover huden, masserte inn rumpa, brystene, lårene mens hun pustet mot pikken hans. Hun gned inn ballene hans, myknet læret. Han tryglet henne.
Så stod hun foran han med ryggen til, bøyde seg framover og lot han se hvordan hun presset en nysmurt finger inn der bak, hun beveget seg litt på den, pulte seg langsomt, lot han se alt, helt nært. Og hun hørte han hikste. Hun tok et skritt bakover og presset seg inn på han, lot han komme til bunns. Og han støtte i mot, rev henne nesten over ende. Hun knullet han langsomt, tvang tålmodigheten inn i han med seige tak. Eller knullet hun seg selv? Hun tenkte på S, kanskje han kikket inn på henne gjennom et vindu eller satt med den nakne harde pikken i hånda der ute i bilen. Han skulle sett henne nå. Sett henne miste vettet over den fremmede og pikken hans, sett henne være våt og trang, nysmurt fitte over steinhard pikk. For et syn det måtte være! En fremmed som hun hadde naglet fast til veggen, hun kjente at hun ble våt av lydene hans, støtene hans var som ris, lydene var harde klask mot baken hennes, forsterket av smurningen som fikk henne til å gli så lett over han. Hun økte tempoet, hørte at han var ved begynnelsen av noe, hun ble vanvittig og dro han med seg. Han brølte i det han falt utfor og mer visste hun ikke.
Hennes eget skrik var en jubel, en ordlyd. Ville det høres ut til bilen?
Hun skrek ut navnet hans, ropte ut en S.

Legg igjen en kommentar