pseudonymet

Denne novellen er vist 8626 ganger.

I

"Og så trer jeg meg nedover den deilige kuken hans,"
skriver hun. Jeg gisper og kjenner varm sæd renne
nedover hånden min. Instinktivt støter jeg underlivet
fram mens orgasmen, som har kommet overraskende og er
i ferd med å overvelde meg, bølger gjennom kroppen
min. Jeg lukker øynene og ser på nytt for meg den
fremmede kuken bli smurt inn i kåte safter når hun
sakte lar seg synke ned på den. Pulsen min er i ferd
med å moderere seg etter å tilsynelatende ha nådd
taket et lite øyeblikk, og i stillheten som råder
hører jeg tunge klatter med sperm treffe laminatet på
gulvet under meg. Jeg gløtter med øynene, akkurat nok
til å kunne lese neste linje på skjermen foran meg,
som i tur tar meg til neste avsnitt; det forsterker
inntrykket; bekrefter mistanken jeg har hatt, og jeg
tar meg selv i å tenke: det bare må være!

II

"Hysj! Hørte du det?" hvisker hun. Jeg kjenner pusten
hennes blafre over ansiktet mitt, og kan så vidt ane
konturene av ansiktet hennes i mørket.

"Nei," lyger jeg. "Hva da?"

Hun sitter seg opp i sengen og lytter. Antakeligvis
holder hun pusten slik at hun på nytt kan fange opp
lyden hun er sikker på at hun har hørt. Selv har jeg
problemer med å kontrollere mitt ånderett.

"Jeg er sikker på at jeg hørte noe," hvisker hun på
nytt.

"Sikkert bare en gren som skrapet mot et vindu,"
foreslår jeg, men jeg vet i det jeg sier det at hun
nok ikke vil tro på den forklaringen, til tross for
det røffe været ute.

Den første høststormen har nådd Vestlandet. Ute fosser
vannet gjennom takrennen, og de spe plommetrerne, som
vi har plantet for ikke så mange måneder siden, ligger
mer eller mindre i vater i den sterke vinden. Inne
suser det i ventilene over soveromsvinduene hver gang
en vindkule runder hushjørnet, og fra tid til annen
kan vi høre en av stormens lange fingre rote i sotet i
skorsteinen.

"Nei, nedenfra!"

"Hvor da? spør jeg på idiotisk vis, akkurat som jeg
har planlagt.

"I stuen," hører jeg henne hviske med opphisset
stemme. "Du må gå og sjekke!"

I det jeg smyger meg ut av den halvåpne døren til
soverommet, kikker jeg meg tilbake og ser den
forskremte konturen av henne i mørket. Den alarmerte
posituren hennes gir meg plutselig dårlig
samvittighet; en følelse jeg ikke har rom for i
planene mine, tenker jeg i det jeg rister den av meg
og tar fatt på trappen som leder ned til stuen.

Planen har vært klar lenge. Jeg har gått gjennom den
flere ganger bare det siste døgnet; vært på nettet og
lest der jeg vet den ligger til skue – ikke bare for
meg, men for alle som måtte føle for å ta en titt – og
smuglest på utskriften av den, som jeg har liggende i
en konvolutt i skuffen på jobb. Planen har på sett og
vis forfulgt meg i tre uker til ende; helt siden jeg
kom over den ved en tilfeldighet ved hjelp av ett par
tilfeldige tastetrykk.

Jeg gjentar for meg selv det jeg har tenkt utallige
ganger de siste ukene; at det er en syk plan, dette.
Og i det jeg tar meg selv i å tenke akkurat det, må
jeg også bekjenne for meg selv at det er en plan, som
til tross for sine sprøe elementer, gjør meg ufattelig
opphisset. Det som i begynnelsen gav seg til kjenne
som vantro har siden utviklet seg til en kåtskap jeg
aldri før har følt maken til, for det er ikke hver dag
en finner ut at ens kone har brettet ut sine innerste
fantasier for nærmest alle og enhver mann; kanskje med
unntak av meg selv, som hun nok ikke hadde forestilt
seg ville komme til å bli en av hennes ivrigste
lesere.

I det jeg når bunnen av trappen slår det meg derfor at
planen, som jeg hittil har tenkt på som min egen,
slettes ikke er min, men hennes; hun er
forfatterinnen; den kreative sjelen bak fantasien, som
har pirret meg og mange andre, og som nå, på mitt
initiativ, er i ferd med å utspille seg i eget hus.

III

Pistolen føles kald og skarp, omtrent som en ekte
ville gjort. Så er det ytterst få ulikheter mellom
kopien jeg nå har presset mot ryggsøylen og ekte vare.
Både størrelse og vekt stemmer. Det er den største av
dem som holder pistolen. Utenfor soverommet gir han
meg et puff slik at døren fyker opp og slår inn i
stolen som er plassert like bak. Jeg hører henne
kveppe til der hun sitter i sengen med dynen rundt
seg, men blir samtidig overrasket over hvor raskt hun
reagerer; nærmest på én-to-tre er hun ute av sengen.
Hun stopper imidlertid brått opp i det hun hører den
krasse stemmen til den fremmede bak seg i mørket:
"Hei! Hvor har du tenkt deg?!" Jeg lurer på om hun har
oppfattet det skinnende leketøysvåpenet som akkurat nå
er rettet mot henne.

"Da får vi ta til takke med det nest beste, da,"
flirer den laveste av inntrengerne. Jeg har fortalt
dem at vi ikke har noen penger i huset, men at de kan
ta akkurat det de vil ha; TV, stereoanlegg, sølvtøy –
ja, hva som helst; "bare de ikke skader min kone og
meg".

"Ja, bare ta det dere vil ha," forsikrer jeg dem om på
nytt. "Hva som helst."

"Hva som helst," gjentar den største av dem. Han har
blitt stående ved siden av meg, og peker våpenet mot
meg, slik jeg har instruert han om å gjøre. "Hørte du
det? spør han den andre. "Han sa vi kunne ta hva som
helst!"

Den laveste av dem har funnet frem til en lysbryter på
veggen. Lyset på badet blir tent og kaster en lang
stråle inn i soverommet gjennom den halvåpne døren.
Hun krymper seg der hun står fanget i lyssøylen,
omtrent slik en hjort må krympe seg når den stirrer
inn i frontlyktene på bilen som er i ferd med å kjøre
den ned. Det sparsommelige lyset kryper oppetter de
nakne bena hennes og treffer den rosa trusen hun har
på seg. Brystene hennes er nakne, og hever og senker
seg i takt med pusten hennes. Hun gyser av de
fremmedes øyne som farer over henne.

"Og jaggu tror jeg ikke vi nettopp fant det nest
beste," slår den laveste fast. Han trår inn i
lyssøylen og blir stående framfor henne. "Er du redd?"
spør han, men hun forblir taus. "Svar meg når jeg spør
deg om noe," irettesetter han henne umiddelbart.

"Litt," hvisker hun.

"Det trenger du ikke være," hører jeg han si. "Ikke
hvis du gjør som du blir fortalt. Skjønner du?"

"Gjør som han sier," skyter jeg inn. Det later til å
være det rette tidspunktet for å gi henne den støtte
jeg kan.

"En smart type du har der," repliserer den lave, som
har vist seg å være den mest snakkesalige av dem. "Jeg
ville hørt på ham om jeg var deg."

Hun har dekket til brystene sine, og står fremdeles
som lammet foran inntrengeren. Jeg kan se at hun
skimter etter meg i mørket, men den spe lyssøylen fra
badet lyser bare opp en liten del av soverommet, og
rekker ikke bort til stolen ved døren hvor jeg sitter.

"Hva vil du jeg skal gjøre?" spør hun avventende.

Den laveste og mest snakkesalige av inntrengerne
kikker i retning av den storvokste, som har satt seg
på kanten av sengen. Blikket hennes blir også dratt
mot den store kroppen, og hun ser han klappe
formanende på madrassen ved siden av seg. "Kom," sier
han til henne med dyp stemme. "Kom og sitt deg her,"
gjentar han, og nølende gjør hun som han sier.

De grove hendene hans kryper oppetter bena hennes.
Målbevisst når de trusen hun har på seg, hvorpå han
utstøter et stønn som følge av følelsen av det myke
stoffet mot fingertuppene. Han kan nok ane konturene
av henne gjennom det tynne stoffet, tenker jeg.

"Vær så snill.," hører jeg henne kviskre, men begge
inntrengerne overhører henne. Den laveste av dem har
krøpet opp i sengen bak henne og fått henne til å
legge seg på rygg. På gulvet framfor henne har den
store satt seg på kne. Han sprer bena hennes, og
lirker samtidig en finger innunder trusekanten hennes.

Jeg skulle ønske at jeg kunne se bedre enn det jeg
gjør. Aller helst har jeg lyst til å se alt; den
deilige kroppen hennes som nå, om enn for ikke så
altfor lenge, ligger forskremt og sårbar mellom de to
fremmede; fingrene deres i det de utforsker henne;
hvordan de farer over brystene hennes og opp langs
innsiden av de nakne lårene hennes, helt til de møter
de myke hudfoldene de lengter slik etter å berøre; og
de voksende bulene i buksene deres etter hvert som de
lar seg rive med av iscenesettelsen som er i ferd med
å spille seg ut i øyeblikket.

Kroppen hennes rykker til i det den største av dem lar
tungespissen sin røre ved det, som etter reaksjonen å
dømme, må være klitten hennes. Hun stønner. Men det er
et stønn ulikt de jeg er vant til å høre. Det er
blandet med elementer av frykt og redsel, sentimenter
jeg knapt holder ut lenger, og som jeg ivrer etter å
erstatte med kåtskap, lik den som må ha rådet i henne
på tidspunktet da hun skrev novellen som hun så
publiserte på nettet.

"Vær så snill..," trygler hun enda en gang.

Den laveste av inntrengerne har lagt seg ned ved siden
av henne i sengen. Han tar en av brystvortene hennes i
munnen samtidig som han knar det andre brystet hennes
grådig med den andre hånden. Pusten hennes går raskt
og ukontrollert, og topper seg i skjelvinger som
bukter seg gjennom kroppen hennes hver gang den
storvokste lar tungen sin rulle over den følsomme
klitten hennes. Igjen tenker jeg at jeg vil se mer enn
det jeg gjør, og får lyst til å flytte meg nærmere
dem. Jeg vil se det glattbarberte kjønnet hennes,
klitten hennes som, til tross for redselen i henne,
nok har vokst og knoppet seg, den grove skjeggveksten
hans som må terge den nakne huden hennes (hun hater
3-dagersskjegg. Så hvorfor i alle dager gjorde hun et
poeng av at en av de fremmede i fantasien hennes hadde
det?), og tungen hans, som på drevent vis kjærtegner
de mest følsomme plassene, og litt etter litt vekker
lysten i henne.

IV

"Kom og hold bena hennes," kommanderer den laveste
meg. I det jeg kryper opp i sengen til dem merker jeg
øynene hennes på meg. Jeg møter dem ikke, men tar
raskt plass bak henne, akkurat slik jeg har blitt
fortalt. Jeg tror et øyeblikk at jeg kan kjenne pulsen
hennes. Men det går opp for meg at det må være min
egen. Den slår som besatt; sikkert like raskt som
hennes. Det er vågalt dette jeg har startet nå. Vet
hun at hun er i ferd med å oppleve en nesten nøyaktig
gjengivelse av sin egen fantasi? Eller sitter frykten
fremdeles i henne slik at hun ikke er i stand til å
innse det åpenbare?

Hun løfter hodet akkurat nok til å kunne skue ned på
den storvokstes kuk, som han nå runker grådig framfor
henne. Jeg følger blikket hennes og tar i øyesyn den
grove redskapen han holder i hånden. Den er
fryktinngytende stor, noe jeg er sikker på at hun også
tenker. Rundt skaftet strekker det seg et nettverk av
blodårer, som alle fører til samme plassen: til det
pulserende kukhodet som akkurat nå bare er millimetre
fra å berøre klitten hennes.

Han terger henne. Bevisst lar han tuppen av kuken sin
gli over klitten hennes. Jeg har gjort det og vet
hvordan det føles; hvordan den voksende knoppen hennes
ruller lekent under kukhodet; hvordan det må terge,
ikke bare henne, men også han, som nå må sulte etter å
kjøre den blopsprengte staken sin dypt inn i henne.
Han sier ikke mye, den storvokste. Men det trenger han
ikke gjøre heller. Tankene hans er lett å lese i
ansiktsuttrykket hans og de flakkende øynene, som
grådig farer over den deilige kroppen framfor ham.

"Er det ikke dette du vil?" hvisker jeg til henne. Jeg
holder fremdeles bena hennes og sprer dem for den
fremmede som troner framfor henne. "Er det ikke?"
Enten hører hun meg ikke eller så er tanken på at jeg
er med på dette som er i ferd med å utspille seg her
og nå for mye å takle for henne. Jeg slipper tak i det
ene benet hennes, og fører i stedet hånden opp mot
halsen hennes, hvor jeg formerlige struper henne for å
få øyekontakt. Og i det vi ser hverandre inn i øynene
for første gang siden de to fremmede trådde inn i
soverommet vårt gjentar jeg det jeg allerede har sagt
to ganger. Men denne gangen passer jeg på å tilføre på
slutten navnet jeg vet hun vil gjenkjenne: Monique.
For hvem gjenkjenner ikke sitt eget pseudonym? "Er det
ikke dette du vil, Monique?" hvisker jeg til henne.

Og akkurat da lar den grovbygde gjesten vår kuken sin
trenge inn i henne, og i øynene hennes ser jeg hvordan
den fyller henne opp. Hun stønner høylydt slik jeg
visste at hun ville, og varm luft fra munnen hennes
farer over ansiktet mitt. Vi holder øyekontakten mens
den fremmede kuken finner veien helt inn i henne.
"Aahh," stønner hun på nytt i det den storvokste lar
den pulserende redskapen sin hvile inni henne. Og
sammen lar vi øynene våre krype ned mellom bena hennes
hvor vi så ser den lange kuken gli ut av henne
innsmurt i hennes kåte safter.

Han puler henne sakte, men rytmisk; støter så og si
hver eneste centimeter av den imponerende redskapen
inn i henne før han drar den like resolutt ut igjen.
Nå tviler jeg ikke lenger; hun har for alvor begynt å
nyte. Stønnene hennes, som inntil nylig var like
redselsfulle som de var følelsesladde, uttrykker nå
bare nytelse. Pusten hennes går tungt og like rytmisk
som den fremmedes kuk glir inn og ut av henne. Hun
minner nesten om en malende katt der hun ligger og lar
inntrengerne \'forgripe\' seg på henne. For hvert støt
han gir henne kjenner jeg kroppen hennes presse mot
min egen ståpikk. Uoppfordret lar jeg den ene hånden
min krype ned mellom bena hennes. Klitten hennes har,
som jeg visste at den ville gjøre, knoppet seg, og jeg
nyter følelsen av hvordan den ruller under
fingertuppene mine.

V

I motsetning til sin kompanjong er den laveste av dem
ganske middelmådig utrustet. Men det han mangler i
gyldne centimetre sørabords tar han igjen i
utholdenhet. Som et stempel, så og si, lar han kuken
sin hamre inn og ut av henne. På alle fire har hun
aldri vært blant de mest lydløse i sengen, og denne
gangen er definitivt ikke noe unntak. Klaskene hver
gang underlivet til inntrengeren møter bakenden hennes
ruver i rommet, men stønnene hennes går de en høy
gang. Jeg nyter synet av henne; hvordan ansiktet
hennes vrir seg i nytelsesfulle grimaser, hvordan hun
griper tak i sengeklærne for på den måten å bedre stå
i mot de kraftige støtene han sender inn i henne; og
hvordan de flotte puppene hennes disser i takt med
hvordan han puler henne. Kuken min er i ferd med å
sprenges, så kåt er jeg. Det er i hvert fall slik det
føles, og for første gang siden dette bizarre
rollespillet trådde i kraft tar jeg den ut, slik jeg
også gjorde i fantasien hennes, og runker foran henne.

Den storvokste er kåt – på henne og på oppmerksomhet.
Sittende på kne framfor henne byr han stolt og villig
frem den harde kuken sin, som fremdeles er våt av
safter hun har smurt den inn i. "Ta den i munnen,"
kommanderer han, men selv om hun velvillig prøver å
følge oppfordringen er det vanskelig for henne, for så
hardt puler den andre henne. Ja, han knuller nesten
pusten ut av henne, tenker jeg.

VI

Og så trer hun seg nedover den ruvende pålen av en
kuk, som strekker seg sultent opp mot henne. Jeg vet i
det hun gjør det at det ikke vil gå lang tid før hun
kommer, slik hun alltid gjør når hun selv er på topp.
Jeg vet også at det er vanskelig å unngå å komme selv
når musklene i underlivet hennes er på sitt strammeste
slik de er når hun er på topp. Da er nesten umulig å
motstå fristelsen til bare å la seg melke tom av
orgasmen som herjer i kroppen hennes. Overraskelsen er
derfor ikke stor når det er nettopp dette som skjer
med den storvokste. Med et brøl, midt i hennes
orgasme, drar han kuken sin ut av henne og spruter
satsen sin oppetter magen hennes.

Den laveste av dem har tydeligvis latt seg friste av
scenarioet, som for et øyeblikk siden nådde et
høydepunkt, og grådig etter å nå sitt eget klimaks
begynner han derfor å runke den blodsprengte kuken sin
framfor henne. Hun prøver å hjelpe han med den ene
hånden sin, men han bare føyser henne vekk. Og når han
kommer, er også det med brøl. Sædspruten hans står som
geysir ut av den stive kuken, og treffer henne midt på
brystet før den renner, tjukk som den er, nedover de
nakne puppene hennes.

VII

Det er ikke bare lett å avslutte fantasien slik hun
vil; slik hun beskrev i novellen hun la ut på nettet;
og slik hun oppfordrer meg til nå. "Kom for meg,"
hvisker hun til meg. Og tro meg, det er ikke noe jeg
heller vil i det jeg lar hånden fare som besatt opp og
ned på skaftet på min egen pikk. Jeg strekker meg
etter henne, men som gangene forut trekker hun seg
unna. Jeg ser lengselsfullt på henne der hun ligger
forførerisk i andre sengen og spriker med bena for
meg, men jeg vet at så snart jeg gjør en bevegelse i
hennes retning vil hun sette seg opp i sengen, samle
bena, og riste avvisende på hodet. Jeg trygler til og
med så smått: "Vær så snill.," men uten hell –
selvfølgelig. For det er ikke slik fantasien slutter