pseudonymet

1 (1)

«Og så trer jeg meg nedover den deilige kuken hans,» skriver hun. Jeg gisper og kjenner varm sæd renne nedover hånden min. Instinktivt støter jeg underlivet fram mens orgasmen, som har kommet overraskende og er i ferd med å overvelde meg, bølger gjennom kroppen min. Jeg lukker øynene og ser på nytt for meg den fremmede kuken bli smurt inn i kåte safter når hun sakte lar seg synke ned på den. Pulsen min er i ferd med å moderere seg etter å tilsynelatende ha nådd taket et lite øyeblikk, og i stillheten som råder hører jeg tunge klatter med sperm treffe laminatet på gulvet under meg. Jeg gløtter med øynene, akkurat nok til å kunne lese neste linje på skjermen foran meg, som i tur tar meg til neste avsnitt; det forsterker inntrykket; bekrefter mistanken jeg har hatt, og jeg tar meg selv i å tenke: det bare må være!

II

«Hysj! Hørte du det?» hvisket hun. Jeg kjenner pusten hennes blafre over ansiktet mitt, og kan så vidt ane konturene av ansiktet hennes i mørket.

«Nei,» lyger jeg. «Hva da?»

Hun sitter seg opp i sengen og lytter. Antakeligvis holder hun pusten slik at hun på nytt kan fange opp lyden hun er sikker på at hun har hørt. Selv har jeg problemer med å kontrollere mitt åndedrett.

«Jeg er sikker på at jeg hørte noe,» hvisker hun på nytt.

«Sikkert bare en gren som skrapet mot et vindu,» foreslår jeg, men jeg vet i det jeg sier det at hun nok ikke vil tro på den forklaringen, til tross for det røffe været ute.

Den første høststormen har nådd Vestlandet. Ute fosser vannet gjennom takrennen, og de spe plommetrærne, som vi har plantet for ikke så mange måneder siden, ligger mer eller mindre i vater i den sterke vinden. Inne suser det i ventilene over soveromsvinduene hver gang en vindkule runder hushjørnet, og fra tid til annen kan vi høre en av stormens lange fingre rote i sotet i skorsteinen.

«Nei, nedenfra!»

«Hvor da?» spør jeg på idiotisk vis, akkurat som jeg har planlagt.

«I stuen,» hører jeg henne hviske med opphisset stemme. «Du må gå og sjekke!»

I det jeg smyger meg ut av den halvåpne døren til soverommet, kikker jeg meg tilbake og ser den forskremte konturen av henne i mørket. Den alarmerte positur hennes gir meg plutselig dårlig samvittighet; en følelse jeg ikke har rom for i planene mine, tenker jeg i det jeg rister den av meg og tar fatt på trappen som leder ned til stuen.

Planen har vært klar lenge. Jeg har gått gjennom den flere ganger bare det siste døgnet; vært på nettet og lest der jeg vet den ligger til skue – ikke bare for meg, men for alle som måtte føle for å ta en titt – og smuglest på utskriften av den, som jeg har liggende i en konvolutt i skuffen på jobb. Planen har på sett og vis forfulgt meg i tre uker til ende; helt siden jeg kom over den ved en tilfeldighet ved hjelp av ett par tilfeldige tastetrykk.

Jeg gjentar for meg selv det jeg har tenkt utallige ganger de siste ukene; at det er en syk plan, dette. Og i det jeg tar meg selv i å tenke akkurat det, må jeg også bekjenne for meg selv at det er en plan, som til tross for sine sprøe elementer, gjør meg ufattelig opphisset. Det som i begynnelsen gav seg til kjenne som vantro har siden utviklet seg til en kåtskap jeg aldri før har følt maken til, for det er ikke hver dag en finner ut at ens kone har brettet ut sine innerste fantasier for nærmest alle og enhver mann; kanskje med unntak av meg selv, som hun nok ikke hadde forestilt seg ville komme til å bli en av hennes ivrigste lesere.

I det jeg når bunnen av trappen slår det meg derfor at planen, som jeg hittil har tenkt på som min egen, slettes ikke er min, men hennes; hun er forfatterinnen; den kreative sjelen bak fantasien, som har pirret meg og mange andre, og som nå, på mitt initiativ, er i ferd med å utspille seg i eget hus.

III

Pistolen føles kald og skarp, omtrent som en ekte ville gjort. Så er det ytterst få ulikheter mellom kopien jeg nå har presset mot ryggsøylen og ekte vare. Både størrelse og vekt stemmer. Det er den største av dem som holder pistolen. Utenfor soverommet gir han meg et puff slik at døren fyker opp og slår inn i stolen som er plassert like bak. Jeg hører henne kveppe til der hun sitter i sengen med dynen rundt seg, men blir samtidig overrasket over hvor raskt hun reagerer; nærmest på én-to-tre er hun ute av sengen. Hun stopper imidlertid brått opp i det hun hører den krasse stemmen til den fremmede bak seg i mørket: «Hei! Hvor har du tenkt deg?!» Jeg lurer på om hun har oppfattet det skinnende leketøysvåpenet som akkurat nå er rettet mot henne.

«Da får vi ta til takke med det nest beste, da,» flirer den laveste av inntrengerne. Jeg har fortalt dem at vi ikke har noen penger i huset, men at de kan ta akkurat det de vil ha; TV, stereoanlegg, sølvtøy – ja, hva som helst; «bare de ikke skader min kone og meg».

«Ja, bare ta det dere vil ha,» forsikrer jeg dem om på nytt. «Hva som helst.»

«Hva som helst,» gjentar den største av dem. Han har blitt stående ved siden av meg, og peker våpenet mot meg, slik jeg har instruert ham om å gjøre. «Hørte du det?» spør han den andre. «Han sa vi kunne ta hva som helst!»

Den laveste av dem har funnet fram til en lysbryter på veggen. Lyset på badet blir tent og kaster en lang stråle inn i soverommet gjennom den halvåpne døren. Hun krymper seg der hun står fanget i lyssøylen, omtrent slik en hjort må krympe seg når den stirrer inn i frontlyktene på bilen som er i ferd med å kjøre den ned. Det sparsommelige lyset kryper oppetter de nakne bena hennes og treffer den rosa trusen hun har på seg. Brystene hennes er nakne, og hever og senker seg i takt med pusten hennes. Hun gyser av de fremmedes øyne som farer over henne.

«Og jaggu tror jeg ikke vi nettopp fant det nest beste,» slår den laveste fast. Han trår inn i lyssøylen og blir stående framfor henne. «Er du redd?» spør han, men hun forblir taus. «Svar meg når jeg spør deg om noe,» irettesetter han henne umiddelbart.

«Litt,» hvisker hun.

«Det trenger du ikke være,» hører jeg ham si. «Ikke hvis du gjør som du blir fortalt. Skjønner du?»

«Gjør som han sier,» skyter jeg inn. Det later til å være det rette tidspunktet for å gi henne den støtte jeg kan.

«En smart type du har der,» repliserer den lave, som har vist seg å være den mest snakkesalige av dem. «Jeg ville hørt på ham om jeg var deg.»

Hun har dekket til brystene sine, og står fremdeles som lammet foran inntrengeren. Jeg kan se at hun skimter etter meg i mørket, men den spe lyssøylen fra badet lyser bare opp en liten del av soverommet, og rekker ikke bort til stolen ved døren hvor jeg sitter.

«Hva vil du jeg skal gjøre?» spør hun avventende.

Den laveste og mest snakkesalige av inntrengerne kikker i retning av den storvokste, som har satt seg på kanten av sengen. Blikket hennes blir også dratt mot den store kroppen, og hun ser ham klappe formanende på madrassen ved siden av seg. «Kom,» sier han til henne med dyp stemme. «Kom og sitt deg her,» gjentar han, og nølende gjør hun som han sier.

De grove hendene hans kryper oppetter bena hennes. Målbevisst når de trusen hun har på seg, hvorpå han utstøter et stønn som følge av følelsen av det myke stoffet mot fingertuppene. Han kan nok ane konturene av henne gjennom det tynne stoffet, tenker jeg.

«Vær så snill,» hører jeg henne hviske, men begge inntrengerne overhører henne. Den laveste av dem har krøpet opp i sengen bak henne og fått henne til å legge seg på rygg. På gulvet framfor henne har den store satt seg på kne. Han sprer bena hennes, og lirker samtidig en finger innunder trusekanten hennes.

Jeg skulle ønske at jeg kunne se bedre enn det jeg gjør. Aller helst har jeg lyst til å se alt; den deilige kroppen hennes som nå, om enn for ikke så altfor lenge, ligger forskremt og sårbar mellom de to fremmede; fingrene deres i det de utforsker henne; hvordan de farer over brystene hennes og opp langs innsiden av de nakne lårene hennes, helt til de møter de myke hudfoldene de lengter slik etter å berøre; og de voksende bulene i buksene deres etter hvert som de lar seg rive med av iscenesettelsen som er i ferd med å spille seg ut i øyeblikket.

Kroppen hennes rykker til i det den største av dem lar tungespissen sin røre ved det, som etter reaksjonen å dømme, må være klitten hennes. Hun stønner. Men det er et stønn ulikt de jeg er vant til å høre. Det er blandet med elementer av frykt og redsel, sentimenter jeg knapt holder ut lenger, og som jeg ivrer etter å erstatte med kåtskap, lik den som må ha rådet i henne på tidspunktet da hun skrev novellen som hun så publiserte på nettet.

«Vær så snill,» trygler hun enda en gang.

Den laveste av inntrengerne har lagt seg ned ved siden av henne i sengen. Han tar en av brystvortene hennes i munnen samtidig som han knar det andre brystet hennes grådig med den andre hånden. Pusten hennes går raskt og ukontrollert, og topper seg i skjelvinger som bukter seg gjennom kroppen hennes hver gang den storvokste lar tungen sin rulle over den følsomme klitten hennes. Igjen tenker jeg at jeg vil se mer enn det jeg gjør, og får lyst til å flytte meg nærmere dem. Jeg vil se det glattbarberte kjønnet hennes, klitten hennes som, til tross for redselen i henne, nok har vokst og knoppet seg, den grove skjeggveksten hans som må terge den nakne huden hennes (hun hater 3-dagersskjegg. Så hvorfor i alle dager gjorde hun et poeng av at en av de fremmede i fantasien hennes hadde det?), og tungen hans, som på drevent vis kjærtegner de mest følsomme plassene, og litt etter litt vekker lysten i henne.

IV

«Kom og hold bena hennes,» kommanderer den laveste meg. I det jeg kryper opp i sengen til dem merker jeg øynene hennes på meg. Jeg møter dem ikke, men tar raskt plass bak henne, akkurat slik jeg har blitt fortalt. Jeg tror et øyeblikk at jeg kan kjenne pulsen hennes. Men det går opp for meg at det må være min egen. Den slår som besatt; sikkert like raskt som hennes. Det er vågalt dette jeg har startet nå. Vet hun at hun er i ferd med å oppleve en nesten nøyaktig gjengivelse av sin egen fantasi? Eller sitter frykten fremdeles i henne slik at hun ikke er i stand til å innse det åpenbare?

Hun løfter hodet akkurat nok til å kunne skue ned på den storvokstes kuk, som han nå runker grådig framfor henne. Jeg følger blikket hennes og tar i øyesyn den grove redskapen han holder i hånden. Den er fryktinngytende stor, noe jeg er sikker på at hun også tenker. Rundt skaftet strekker det seg et nettverk av blodårer, som alle fører til samme plassen: til det pulserende kukhodet som akkurat nå bare er millimetre fra å berøre klitten hennes.

Han terger henne. Bevisst lar han tuppen av kuken sin gli over klitten hennes. Jeg har gjort det og vet hvordan det føles; hvordan den voksende knoppen hennes ruller lekent under kukhodet; hvordan det må terge, ikke bare henne, men også ham, som nå må sulte etter å kjøre den blopsprengte staken sin dypt inn i henne. Han sier ikke mye, den storvokste. Men det trenger han ikke gjøre heller. Tankene hans er lett å lese i ansiktsuttrykket hans og de flakkende øynene, som grådig farer over den deilige kroppen framfor ham.

«Er det ikke dette du vil?» hvisker jeg til henne. Jeg holder fremdeles bena hennes og sprer dem for den fremmede som troner framfor henne. «Er det ikke dette?» Enten hører hun meg ikke eller så er tanken på at jeg er med på dette som er i ferd med å utspille seg her og nå for mye å takle for henne. Jeg slipper tak i det ene benet hennes, og fører i stedet hånden opp mot halsen hennes, hvor jeg formerlig struper henne for å få øyekontakt. Og i det vi ser hverandre inn i øynene for første gang siden de to fremmede trådde inn i soverommet vårt gjentar jeg det jeg allerede har sagt to ganger. Men denne gangen passer jeg på å tilføre på slutten navnet jeg vet hun vil gjenkjenne: Monique. For hvem gjenkjenner ikke sitt eget pseudonym? «Er det ikke dette du vil, Monique?» hvisker jeg til henne.

Og akkurat da lar den grovbygde gjesten vår kuken sin trenge inn i henne, og i øynene hennes ser jeg hvordan den fyller henne opp. Hun stønner høylydt slik jeg visste at hun ville, og varm luft fra munnen hennes farer over ansiktet mitt. Vi holder øyekontakten mens den fremmede kuken finner veien helt inn i henne. «Aahh,» stønner hun på nytt i det den storvokste lar den pulserende redskapen sin hvile inni henne. Og sammen lar vi øynene våre krype ned mellom bena hennes hvor vi så ser den lange kuken gli ut av henne innsmurt i hennes kåte safter.

Han puler henne sakte, men rytmisk; støter så og si hver eneste centimeter av den imponerende redskapen inn i henne før han drar den like resolutt ut igjen. Nå tviler jeg ikke lenger; hun har for alvor begynt å nyte. Stønnene hennes, som inntil nylig var like redselsfulle som de var følelsesladde, uttrykker nå bare nytelse. Pusten hennes går tungt og like rytmisk som den fremmedes kuk glir inn og ut av henne. Hun minner nesten om en malende katt der hun ligger og lar inntrengerne «forgripe» seg på henne. For hvert støt han gir henne kjenner jeg kroppen hennes presse mot min egen ståpikk. Uoppfordret lar jeg den ene hånden min krype ned mellom bena hennes. Klitten hennes har, som jeg visste at den ville gjøre, knoppet seg, og jeg nyter følelsen av hvordan den ruller under fingertuppene mine.

V

I motsetning til sin kompanjong er den laveste av dem ganske middelmådig utrustet. Men det han mangler i gyldne centimetre sørabords tar han igjen i utholdenhet. Som et stempel, så og si, lar han kuken sin hamre inn og ut av henne. På alle fire har hun aldri vært blant de mest lydløse i sengen, og denne gangen er definitivt ikke noe unntak. Klaskene hver gang underlivet til inntrengeren møter bakenden hennes ruver i rommet, men stønnene hennes går de en høy gang. Jeg nyter synet av henne; hvordan ansiktet hennes vrir seg i nytelsesfulle grimaser, hvordan hun griper tak i sengeklærne for på den måten å bedre stå i mot de kraftige støtene han sender inn i henne; og hvordan de flotte puppene hennes disser i takt med hvordan han puler henne. Kuken min er i ferd med å sprenges, så kåt er jeg. Det er i hvert fall slik det føles, og for første gang siden dette bizarre rollespillet trådde i kraft tar jeg den ut, slik jeg også gjorde i fantasien hennes, og runker foran henne.

Den storvokste er kåt – på henne og på oppmerksomhet. Sittende på kne framfor henne byr han stolt og villig frem den harde kuken sin, som fremdeles er våt av safter hun har smurt den inn i. «Ta den i munnen,» kommanderer han, men selv om hun velvillig prøver å følge oppfordringen er det vanskelig for henne, for så hardt puler den andre henne. Ja, han knuller nesten pusten ut av henne, tenker jeg.

VI

Og så trer hun seg nedover den ruvende pålen av en kuk, som strekker seg sultent opp mot henne. Jeg vet i det hun gjør det at det ikke vil gå lang tid før hun kommer, slik hun alltid gjør når hun selv er på topp. Jeg vet også at det er vanskelig å unngå å komme selv når musklene i underlivet hennes er på sitt strammeste slik de er når hun er på topp. Da er nesten umulig å motstå fristelsen til bare å la seg melke tom av orgasmen som herjer i kroppen hennes. Overraskelsen er derfor ikke stor når det er nettopp dette som skjer med den storvokste. Med et brøl, midt i hennes orgasme, drar han kuken sin ut av henne og spruter satsen sin oppetter magen hennes.

Den laveste av dem har tydeligvis latt seg friste av scenarioet, som for et øyeblikk siden nådde et høydepunkt, og grådig etter å nå sitt eget klimaks begynner han derfor å runke den blodsprengte kuken sin framfor henne. Hun prøver å hjelpe ham med den ene hånden sin, men han bare føyser henne vekk. Og når han kommer, er også det med brøl. Sædspruten hans står som geysir ut av den stive kuken, og treffer henne midt på brystet før den renner, tjukk som den er, nedover de nakne puppene hennes.

VII

Det er ikke bare lett å avslutte fantasien slik hun vil; slik hun beskrev i novellen hun la ut på nettet; og slik hun oppfordrer meg til nå. «Kom for meg,» hvisker hun til meg. Og tro meg, det er ikke noe jeg heller vil i det jeg lar hånden fare som besatt opp og ned på skaftet på min egen pikk. Jeg strekker meg etter henne, men som gangene forut trekker hun seg unna. Jeg ser lengselsfullt på henne der hun ligger forførerisk i andre sengen og spriker med bena for meg, men jeg vet at så snart jeg gjør en bevegelse i hennes retning vil hun sette seg opp i sengen, samle bena, og riste avvisende på hodet. Jeg trygler til og med så smått: «Vær så snill,» men uten hell – selvfølgelig. For det er ikke slik fantasien slutter.