Restauranten. Del 3: Linn0 (0)
Det var en kveld vi jobbet overtid i banken, Karen og jeg. Vi kjente hverandre, men ikke spesielt bedre enn de fleste i et firma gjør. Jeg er dessuten en skrekkelig sjenert kvinne. Karen var likevel en av de jeg hadde lettest for å komme overens med, ettersom hun har denne evnen til å få de hun prater med til å bli trygge på seg selv.
Det var også en annen grunn til at jeg hadde bitt meg merke i henne – bortsett fra at jeg syntes hun var vakker og et forbilde og alt sånt. Hun tok aldri avstand fra våre spøkefulle bemerkninger om at hun og Sara, servitøren på Comina, tilsynelatende aldri kunne ta øynene fra hverandre. Hun innrømmet heller aldri at det hadde skjedd noe seksuelt mellom dem. Hun lot det være åpent, og brydde seg ikke om hva folk tenkte. Kanskje syntes hun det var gøy å erte oss kolleger.
Jeg tenkte i hvert fall mitt. Og det var helt vidunderlige tanker. Jeg kunne ha seksuelle fantasier der jeg overrasket de to i en het omfavnelse utenfor Comina, hvorpå de inviterte meg med hjem til en av dem. Nå var jeg alene med Karen, og visste at jeg alltid ville komme til å angre om jeg ikke i det minste ymtet frempå om mine tanker. Jeg gikk bort til henne.
«Kan jeg ta med en kaffe til deg fra automaten?» spurte jeg.
«Gjerne det,» sa hun.
Da jeg kom tilbake, lente hun seg bakover i stolen og gjorde tegn til å ville ta en pause. Jeg satte meg på pulten hennes. Deretter snakket vi om jobb og vær og vind før jeg endelig følte meg trygg nok til å ta opp spørsmålet.
«Du Karen… om jeg kunne spørre om noe?»
«Hva som helst.»
«Altså, jeg er veldig redd for å støte deg på noen som helst måte, så du må først love meg at du blir sint om jeg blir for nærgående. Okei?»
Hun fniste. «Okei. Jeg lover.»
Dermed var det ingen vei tilbake. Nå var det bære eller briste. Jeg kunne ikke vært mer nervøs om jeg skulle gått over Beseggen for første gang på en vindfull og tåkete dag.
«Jo… det er slik… jeg har jo altså sett at du og Sara – på Comina – ikke er så sjenerte overfor hverandre og at… ja, jeg vet ikke om det er noe mellom dere, men nå er det altså slik at jeg selv føler meg tiltrukket av kvinner – tror jeg – og vet ikke helt hvem jeg kan spørre… altså, det jeg prøver… hvordan…»
Jeg ønsket dypt og inderlig at jeg aldri hadde åpnet munnen. Setningene bare nektet å la seg fullføre. Ansiktet mitt må ha vært dyprødt. Jeg følte at jeg på en utrolig klosset måte hadde beveget meg inn i en annen kvinnes privatsfære, men Karen så heldigvis ikke sint ut, og hun hadde lent seg forsiktig fremover.
«Gud… dette blir jo bare r-r-rot,» stammet jeg.
«Neida,» sa Karen. «Eller jo,» lo hun. «Likevel – jeg skjønner veldig godt hva du mener.»
Stemmen hennes var mild og trygg. Hun reiste seg opp.
«Jeg skjønner deg veldig godt,» gjentok hun med et trøstende smil, «og nå må du love meg noe. Greit?»
«Greit.»
«Du må love at du blir sint på meg om du synes jeg går for langt.»
Jeg nikket til svar. Karen målte meg liksom noen sekunder med øynene, så strakte hun hodet frem og kysset meg. Det tok noen sekunder før jeg forsto hva som var i ferd med å skje. Øynene sperret seg opp på vidåpent. Hele kroppen min stivnet; jeg kunne ikke løfte en finger. Hjertet mitt galopperte.
Da kysset var over, hadde Karen lagt hendene på skuldrene mine.
«Hvordan var det?» spurte hun.
«Jeg… vet ikke,» svarte jeg. «Men… det var i hvert fall ikke så… ille.»
Jeg strakte tungen ut for liksom å smake på leppene. Karen holdt blikket mitt fast mens hun smilte ømt.
«Ikke så ille? Nei… du er jo helt stiv,» sa hun og klemte skuldrene mine. Jeg fikk ikke frem et ord.
«Vil du prøve igjen?»
Jeg nikket.
«Men da må du selv ta initiativet.»
Hun lukket øynene og lot munnen være halvåpen. Synet av de dyprøde leppene var en fristende invitasjon. Jeg pustet dypt inn, prøvde å slappe av og la munnen min mot hennes. Karen var helt rolig. Jeg kysset henne. Hun kysset tilbake. Jeg merket hvordan armene mine strakte seg frem til de lå rundt hoftene hennes. Karen la sine hender over mine. Så kom hun sakte mot meg til jeg kjente kroppen hennes mot min.
Da jeg følte de myke brystene hennes berøre mine, begynte kroppen min endelig å løsne – så vidt. Som om Karen glødet og varmet meg. Og først nå merket jeg hvor bløte og velsmakende leppene hennes var. Hvor godt det duftet av parfymen hennes. Hendene hennes la seg rundt ryggen min og låste oss fast i det som nå var et lidenskapelig kyss. Tungen hennes skjøt inn i munnen min som åpnet seg motstandsløst, sulten på denne utrolige kvinnen, ivrig etter å suge og nappe i den faste, vesle tungen, etter å la den leke med min egen. De mange kjærtegnene fra Karen sørget for at nervøsiteten min vek for en svimmel og berusende følelse.
Nå var jeg endelig der mine fantasier hadde vært så lenge. Men alle drømmene – de virket som oppvarmingen et orkester gjør før stykket tar til. Sammenlignet med den velklingende symfonien av ren nytelse Karen nå førte meg inn i, fortonet de seg som skjærende falske og famlende.
Jeg sto stakkåndet tilbake da kysset ble brutt. Ansiktsuttrykket mitt må ha fullstendig røpet hva jeg følte. Karen fniste.
«Se det, ja. Det var en jente som kunne kysse.»
Hun strøk hånden over kinnet mitt. Jeg grep forsiktig tak i den med en av mine egne hender, og førte den frem foran munnen min for å kysse den.
«Hvordan har du det, Linn?» spurte hun.
«Hmm… veldig, veldig fornøyd,» svarte jeg til slutt.
«Fornøyd… og litt kåt?»
Det var ikke et ord jeg pleide å si høyt. Men jo; det var akkurat det jeg var. Og rett foran meg sto en kvinne jeg var glad i og begjærte. Hun hadde kysset meg. Betød det at hun også ville elske med meg? Hvor langt ville hun ta meg med? Kanskje var hun trofast mot Sara, og lot meg kysse henne bare som en venninnetjeneste? Jeg lukket øynene og håpet og ba om at hun ville ta av meg blusen. Da kjente jeg den andre hånden hennes beføle brystene mine.
«Ja,» hvisket jeg til henne, «ikke bare litt… kåt.»
Med det stakk hun fingrene inn i munnen min. Jeg sugde på dem og lot tungespissen leke med de lange neglene hennes. Ansiktet hennes kom helt inntil mitt. Hun kysset meg på kinnet og nesetippen. Hun kysset meg på øyelokkene og hvisket hvor vakker hun syntes jeg var. Hun tok av meg jakken og blusen. På en og samme tid var det som om jeg sank ned i teppet og svevde oppunder taket.
«Kom, bli med meg,» sa hun og tok hånden min. Hun ledet meg gjennom det tomme kontorlandskapet.
«Hvor skal vi?» spurte jeg nysgjerrig.
«Sjefens kontor.»
«Hvorfor det?»
Hun smilte lurt. «Har du ikke sett den store sofaen hun har der inne hos seg?»
Noe slikt hadde aldri jeg våget. Men Karen gjorde. Da vi kom inn på kontoret, bød hun meg med en håndbevegelse å legge meg ned på sofaen – «om du fremdeles har lyst.» Jeg la hodet mot de myke putene og strakk meg ut så lang jeg er. Karen satte seg overskrevs meg, og bøyde seg ned for å kysse meg igjen. Hun kysset meg over hele ansiktet og deretter nedover mot halsen og kravebenet.
Da hun kom til brystholderen min, løftet hun ryggen min forsiktig for å kneppe den opp.
«For et vakkert par,» sa hun, «får jeg lov?»
«Vil du?» spurte jeg.
Hun svarte ikke. Hun bare bøyde seg ned og fylte munnen med mitt venstre bryst. Tungen sirklet rundt brystknoppen min som lenge hadde struttet av lyst. Ilinger for som et lyn derfra og rundt i resten av kroppen min. Det var som om Karen hadde ild i munnen. Jeg kunne ikke huske sist noen hadde gitt mine bryster en slik form for oppmerksomhet. Det var umulig å ikke gi fra seg et lite klynk av vellyst. Da så jeg de røde leppene hennes sprekke i et smil. Jeg svarte ved å legge hendene mine bak hodet hennes og stryke det mørke håret. Dette var så usigelig godt. Min eneste kilde til en liten sorg var at jeg ikke hadde spurt om dette for lenge siden allerede.
Karen kneppet opp buksene mine, trakk ned glidelåsen og dro de av meg. Da hun la munnen mot trusene mine og blåste varm luft gjennom dem, var det så jeg måtte holde meg fast i hendene hun hvilte mot hoftene mine. Nå var kroppen min så het at det ble vanskelig å ligge stille under alle hennes kjærtegn. Hun så opp på meg og holdt blikket fast. Hun kysset meg mellom bena og så opp på meg igjen mens hun trakk trusene av meg.
Deretter beveget hun seg inn. Hun sugde kjønnsleppene mine inn i munnen og lot tungen stryke lett som en fjær opp og ned mot min klitoris. Neglene hennes gravde seg inn i lårene mine for å få meg til å ligge stille og ikke kaste henne av.
«Slik,» sa hun, og la det ene benet mitt over sofaryggen, «og hvorfor holde hendene dine i ro? Jeg er sikker på at de vakre brystene dine ville sette pris på litt oppmerksomhet.»
Og med det forsvant hun igjen. Den nydelige tungen hennes strøk hurtig og sikkert borti alle de sensitive delene mine. Jeg gjorde ikke som hun sa; jeg lot ikke hendene beføle brystene mine – det var allerede for mye det hun gjorde med munnen. Alt var bare så inderlig skjønt, og jeg var nesten på gråten. Jeg kjempet mot orgasmen jeg følte med hver fiber av kroppen at var på vei. Kunne jeg bare få det hele til å vare litt til, litt til, litt til… men det var nytteløst.
Kroppen min stivnet slik den hadde gjort ved vårt første kyss, før jeg med et høyt skrik lot Karens tunge løfte meg gjennom en hard og voldsom orgasme. Da hun fortsatte å slikke merket jeg hvordan hoftene danset mot munnen hennes – og jeg kom igjen. Kom slik jeg aldri har kommet for andre gang. Da saktnet hun endelig av og trakk seg ut. Hun krabbet oppover kroppen min, slo armene rundt meg, holdt meg og kysset mens jeg lå der og snufset.
«Så ja,» hvisket hun, «så ja… Hvordan har du det, kjære?»
Jeg var redd hun skulle tro hun hadde gjort noe galt, så jeg fikk samlet meg nok til å si at det hele var rent for vidunderlig.
«Men… jeg vil ikke at det skal være over,» nærmest hikstet jeg.
«Linn, din idiot. Det er ikke over,» sa hun. «Tror du jeg vil la deg forlate kontoret uten å gjøre meg gjengjeld?»
Med det greide jeg å smile til henne. Vi kysset og strøk hverandre enda noen minutter, før jeg kledde av henne og gledet en kvinne for første gang i mitt liv. Siden lå vi og kjærtegnet hverandre utover natten – kanskje ble det både en og flere orgasmer der inne på kontoret – før vi med en trist mine tok fornuften fangen og bega oss på hjemvei. Til slutt ba jeg henne hilse Sara. Da blunket hun og kysset meg god natt.
Og nå er det ikke bare Karen og Sara det går rykter om på kontoret. Enkelte har bitt seg merke i hvordan Karen og jeg plutselig er blitt et team som tilfeldigvis jobber overtid nøyaktig de samme kveldene. Det har jeg ikke noe imot. Kanskje fører det til at en nysgjerrig, men usikker, kollega en dag kommer til meg med noe på hjertet.
