Rævenka

Denne novellen er vist 8220 ganger.

«Gå ut du, Korsje, og se hvem det er¼»
Det finnes mange kjente og kjære folkeeventyr, ikke bare norske. Heldige var vel vi som hadde foreldre som likte å lese høyt for ungene sine. Eventyr gjør sitt inntrykk, enten det er via høytlesning eller fra Ivo Caprinos geniale dukkefilmer. Reve-enka er vel en av de eventyrene mange husker best, ikke bare fra Barnetv, men også fra eventyrbøkene.
Her har du Reve-enka i en litt annen versjon.

 

Det var en gang ei vakker enke som just hadde mistet mannen sin i en tragisk ulykke ute i skogen. Gubben hadde fløtet tømmer og kommet i klemme, og druknet gjorde han på gubbers vis. Jenta, stakkar, ble sittende igjen med hus og heim, med tjenestejenta Bæsje på garden og med sterk hug etter mann.
Nå hadde det seg slik at det gikk gjetord om den enslige enka i bygda. Ikke bare var hun ven og vakker, men hun hadde også behov for et skikkelig bakstikk og derfor ble hun kalt for Ræv-enka. Det var mang en kar i bygda som hadde hug for den vakre Ræv-enka og som kunne tenke seg å gi henne et realt stikk i bakdøra hennes, derfor manglet det heller ikke på friere da enkas sørgeperiode endelig var over. Hjemme i stua satt den vakre enka og strikket i en stol. Tjenestejenta Bæsje svinset og svanset som tjenestejenter flest. Bekymret var hun, den snille tjenestejenta, for husmor hennes virket så rent for trist disse dager.
Rett som det var banket det på døra. Ræv-enka så på døra med glitrende øyne.
«Gå ut du, Bæsje, og se hvem det er.»
«Ja, frue.» Den lubne, lille tjenestejenta gikk mot døra, åpnet den og kikket ut.
«God dag i stua.» Bonden på nabogården sto utenfor med lua i hånden. «Er husmora di hjemme?»
«Å, hun gråter nesa sår og rød for sin husbond som er død. Og aldri går hun med rumpa bar, hun har jo ikke noen kar.»
«Vil du si til henne at hvis hun vil la meg ræva hennes få, så skal det nok bli ei rå.»
«Ja vel.» Bæsje neide og lukket døra. Så gikk hun inn til husmor sin, som tørket sine tårer.
«Hvem var det?»
«Det var bonden på nabogården her. Han sa at hvis du vil la ham ræva di få, så skal det nok bli ei rå.»
«Du får prøve ham du da, Bæsje.»
Tjenestejenta slapp bonden inn og gikk rett inn på kammerset sitt med ham. Hun dro ned buksene hans, men vel inne i hus kjente hun nok hvordan det var stelt med bonden. Det var ikke bare til middags potetene hans gikk. Hun gikk ned på knær og tok den halvfeite pikken i munnen, og med dyp munn og sugende kinn sokket hun den fornøyde bonden til kremen strømmet. Bonden rettet ryggen og brølte mot taket mens Bæsje runket ham tom på sin velutrustede utringning. Pent ble de hvite klasene liggende i kløfta mens hun reiste seg og gikk ut på stua.
«Denne fyren har sans for spriten, jeg syns at pikken hans virker for slapp og liten.»
«La ham gå, la ham gå. Jeg trenger ikke hans rå,» sa Ræv-enka. Bæsje neide og gikk inn til bonden, og mens hun leide ham ut på gangen og ut døra, sa hun:
«Husmora mi ber deg gå, hun trenger ikke din arme rå.» Døra slo igjen bak bonden, som brummet og sparket sint i døra før han gikk fra garden med bestemte skritt.
Tiden gikk som tiden gjør og dagen etter kom en ny frier til gards. Da det banket på døra, kikket Ræv-enka opp.
«Gå ut du, Bæsje, og se hvem det er.»
«Ja vel, frue.» Bæsje tasset bort til døra, åpnet den og tittet ut.
«God dag i stua, er husmora di hjemme?» Det var drengen på nabogården som var ute i samme ærend som hans egen husbond hadde vært dagen før.
«Ja, hun gråter nesa sår og rød for sin husbond som er død. Og aldri går hun med rumpa bar, for hun har jo ingen kar.»
«Vil du si til henne at hvis hun vil la meg ræva hennes få, så skal det nok bli ei rå.»
«Ja vel,» neide Bæsje. Så gikk hun inn til husmor sin, som satt og tørket tårer.
«Hvem var det?»
«Det var drengen fra nabogården. Han ber om å la ham ræva di få, så skal det nok bli ei rå.»
«Du får prøve ham du da, Bæsje.»
Tjenestejenta slapp drengen inn og ledet ham rett inn på kammerset sitt. Der dro hun buksene av ham og løftet opp serken. Uten å mukke la hun seg på rygg i senga og så på drengen. Men han ble stående midt på gulvet med buksene rundt anklene. Han stirret og stirret på Bæsjes våte mus som lå foran ham på vid vegg. Selv ikke da tjenestejenta skilte leppene og blottet alt for ham, ble det reaksjon. Bæsje sukket og reiste seg fra senga. Serken ble dratt ned, og så gikk hun ut på stua.
«Her var det visst noe som glapp, for pikken til drengen er jo aldeles for slapp.»
«La ham gå, la ham gå, jeg trenger i hvert fall ikke slappe pikker nå,» sa Ræv-enka. Bæsje neide og gikk tilbake til kammerset. Mens hun leide ham ut på gangen og ut døra, sa hun:
«Husmora ber deg gå, hun trenger ikke slappe pikker nå.» Døra slo igjen bak drengen, som bannet og svor mens han smatt bukseselene på plass. Han dundret neven i døra og ga den et spark så det sang i huset, og så labbet han med sinte skritt vekk fra gården mens han hyttet med neven mot døra.
Tiden gikk som tiden gjør og dagen etter kom en ny frier til gards. Da det banket på døra, kikket Ræv-enka opp.
«Gå ut du, Bæsje, og se hvem det er.»
«Ja vel, frue.» Bæsje tasset bort til døra, åpnet den og tittet ut.
«God dag i stua, er husmora di hjemme?» Det var kroverten nede i bygda som var ute i samme ærend som bonden og drengen på nabogården hadde vært dagen før.
«Ja, hun gråter nesa sår og rød for sin husbond som er død. Og aldri går hun med rumpa bar, for hun har jo ingen kar.»
«Vil du si til henne at hvis hun vil la meg ræva hennes få, så skal det nok bli ei rå.»
«Ja vel,» neide Bæsje. Så gikk hun inn til husmor sin, som satt og tørket tårer.
«Hvem var det?»
«Det var kroverten nede i bygda. Han ber om å la ham ræva di få, så skal det nok bli ei rå.»
«Du får prøve ham du da, Bæsje.»
Tjenestejenta leide kroverten inn på kammerset sitt. Hun rakk ikke engang å dra buksene hans ned, før han var over henne med en glød og iver hun sjelden hadde sett. Ned i senga bar det og opp med serken, og der stupte kroverten mellom Bæsjes frodige lår. Hun hvinte da en tunge boret seg mellom våte lepper og fant en plaskvåt brønn å kose seg i. Bæsje stønnet og bar seg mens kroverten slikket henne, og så krabbet han opp og sto på alle fire over henne mens noe hardt og stort snuste der tunga nettopp hadde vært. Men da kroverten trengte inn, måtte Bæsje ta et fast tak i sengekanten for ikke å skrike. Pikken presset seg inn, et grovt og stort lem hadde kroverten, et brød som var aldeles for stort for Bæsjes lille høne. Han pumpet i seige tak og gryntet av lyst og nytelse mens Bæsje jamret seg og vred seg under ham. Da han endelig kom, støttet han seg på strake armer og ulte som en ulv mens han tømte seg i Bæsjes såre mus, sprengt vid åpen av en diger kropikk.
Da kroverten langt om lenge trakk seg ut, reiste Bæsje seg opp fra senga si og trakk serken ned. Så gikk hun inn på stua med bredbent gange, musa var øm.
«Nå tenker jeg at Bæsje fikk, fyren er ivrig og har en rent for diger pikk.»
«La ham gå, la ham gå, store pikker er da ingen rå,» sa Ræv-enka. Bæsje neide og gikk tilbake til kammerset. Mens hun leide kroverten ut på gangen og ut døra, sa hun:
«Husmora ber deg gå, for store pikker ser hun ingen rå.» Da døra slo igjen bak kroverten, brølte han av raseri og dundret og hamret på døra, men slåen var for og han kom ikke inn igjen. Rasende forlot han garden med sinte skritt mens han bannet og hyttet med neven til døra.
Tiden gikk som tiden gjør og dagen etter kom en ny frier til gards. Da det banket på døra, kikket Ræv-enka opp.
«Gå ut du, Bæsje, og se hvem det er.»
«Ja vel, frue.» Bæsje tasset bort til døra, åpnet den og tittet ut.
«God dag i stua, er husmora di hjemme?» Det var småbonden nede i lia som var ute i samme ærend som bonden og drengen på nabogården, og kroverten nedi bygda hadde vært dagene før.
«Ja, hun gråter nesa sår og rød for sin husbond som er død. Og aldri går hun med rumpa bar, for hun har jo ingen kar.»
«Vil du si til henne at hvis hun vil la meg ræva hennes få, så skal det nok bli ei rå.»
«Ja vel,» neide Bæsje. Så gikk hun inn til husmor sin, som satt og tørket tårer.
«Hvem var det?»
«Det var småbonden nedi lia. Han ber om å la ham ræva di få, så skal det bli ei rå.»
«Du får prøve ham du da, Bæsje.»
Tjenestejenta leide småbonden inn på kammerset sitt. Hun dro ned buksene på ham og skulle til å gripe rundt hans småbondeutstyr, da to sterke hender grep rundt Bæsjes håndledd. Hun stirret storøyd på småbondens pikk før han dro henne opp.
«Vil du si til din husmor at jeg foretrekker at hun prøver meg selv, og at det skal skje i kveld?» Småbonden smilte til Bæsje, som stirret inn i hans fengslende blikk. Hun neide og gikk ut på stua, rød i kinnene.
«Han sier at han foretrekker at du prøver ham selv, og at det skal skje i kveld.» Bæsje neide og så på Ræv-enka.
«Hva er det du sier? Hvordan ser han ut?»
«Ven, vakker, passe stor, just som din husbond som så brått til himmels for!» Bæsje neide igjen da Ræv-enka gikk forbi henne og ut på tjenestejentas kammers for å se. Hun sperret opp øynene da hun så den nakne småbonden, han hadde brukt ventetiden godt mens Bæsje var ute. Han smilte til Ræv-enka, men smilet var ikke vennlig. Heller ikke fiendtlig, men det gikk i hvert fall rett i sjela på den vakre enka. Hun lot blikket gli ned til den struttende staken og kjente lysten renne gjennom kroppen. Mer rakk hun ikke å kjenne før småbonden grep tak i henne, snudde henne rundt, bendte henne over ryggstøtten på en stol og løftet serken hennes. Ræv-enka var for sjokkert til å protestere mens småbonden sank ned på knær bak henne og boret tunga dypt inn i ei sitrende mus som lenge hadde lengtet etter mann. Tunga til småbonden dro saftene opp fra brønnen og til rosen som sitret av spenning, så lenge siden var det. Så reiste småbonden seg opp, grep tak i Ræv-enkas skinker, dro dem til side og trengte dypt inn i den våte brønnen så hun stønnet skjelvende av nytelse. Stolryggen skar inn i magen hennes mens hun støttet seg på stolsetet og nøt og nøt. Småbonden pumpet med harde, seige tak en lang, deilig stund. Da han trakk seg ut, holdt Ræv-enka pusten mens det harde hodet snuste på rosen og hendene hans skilte rumpeballene enda mer. Så presset han på, og bit for bit forsvant småbondens pikk inn i Ræv-enkas mest lengtende hull. Han tok henne i rumpa mens Ræv-enka skalv i orgasme og hulket og jamret om nåde. Arbeidsnevene holdt henne hardt fast, småbonden viste ingen nåde. Saftig jukket han inntil han stivnet og tømte seg i den stramme enkerumpa med et langtrukkent, gryntende stønn av ren nytelse. Da han trakk seg ut, var han ikke verre enn at han ga henne et par solide klaps på skinkene så de brant.
Ræv-enka lot serken falle og gikk ut på stua med forsiktige skritt fordi knærne skalv. Hun smilte til Bæsje mens sperm tøt ut av den bakerste åpningen og rant liflig nedover innsiden av lårene hennes.
«Ja, han skal ræva mi få, for nå skal det nok bli ei rå!» Og så sang Ræv-enka av hjertens lyst mens Bæsje danset og jublet: «Ta nå av mine truser små, jeg vil gjerne det skal gå. Ta nå av mine sko og sokke, jeg vil gjerne med ham jokke.»
Og så ble det bryllup, kan du tro, som varte i tre dager til ende. Småbonden og Ræv-enka levde lykkelig i alle sine dager. Og har de ikke sluttet å jukke nå, så driver de på enda!

Av: Berit Hagen

Legg igjen en kommentar