Stopp sa jeg

2 (2)

Jeg tror alltid jeg har skjønt at jeg ikke var som alle andre. Jeg fant aldri ord for det, eller klarte å forklare det. Å når jeg da prøvde, syns alle jeg måtte mangle noen skruer. «Seriøst Angie, vil du la en mann behandle deg sånn?». Inni meg tenkte jeg ofte JA, det er så sykt turn-on. Men dempet den følelsen om igjen og om igjen. Jeg lot det være, og jeg lot det gå. Konsekvensene var store. Jeg klarte ikke holde meg til en mann. Jeg ble aldri tilfredsstilt. Jeg var utro i søk om å få en tilfredsstillelse jeg ikke en gang klarte å sette ord på.

Så tiden gikk. Venner kom og gikk. Og jeg levde livet akkurat sånn det passet meg. Nå sto jeg der, på fest og hadde det egentlig ganske bra. Jeg var småbrisen. Nei, egentlig litt full. Og han der i enden av bordet kikket på meg mens han snakket med andre. Jeg tenkte, er det meg du kikker på? Nei, helt sikkert ikke. Jeg er sikker, bare full. Samtalen flyter rundt bordet og du er ganske kontrollert mann. Veldig klart at de fleste liker deg, men sånn er det med meg også. Så jeg får min oppmerksomhet, og du får helt klart din. Men du kikker på meg, stirrer på meg mens du prater med de andre. Hvorfor gjør du det?

Fuck it, jeg er tøff. Jeg skal si det til deg. «Hvorfor kikker du på meg men du snakker ikke?». Han stopper å prate med de andre. Ser meg rett inn i øyene, sier fremdeles ingenting. Mine øyne har truffet dine. Alle rundt bordet merker en stemning som kan se og tas på. Det er helt rolig.

«Angie, noen burde banke den underdanige personen inn i deg, for den ligger der. Jeg ser den og kan ta på den, men alle andre her tror du er så tøff». Jeg tar meg en stor slurk av øl glasset mitt, smiler til deg og tenker på noe sinnssykt bra jeg kan svare tilbake til deg så du og ikke alle andre ser på meg som idioten. Det svimler ut av munnen min: «Åja, den var ny. Var dette et sjekketriks? For det funker sykt dårlig!». «Nei», svarer han. «Det var sannheten, og tro meg, jeg kommer til å gjøre noe med det».

Nå begynner folkene rundt bordet å bli ukomfortable. Inkludert meg, men ikke ham. Alle prøver å le det vekk, musikken blir høyere. Og festen forsetter. Ordene dine satt en kribling i musa mi, istedenfor å bare gjøre meg sint. Noe som sitert virker det mest logiske.

Kvelden går mot slutten. Vi alle skal nedover til byen. Det er varmt, solen har ennå ikke lagt seg over sommerkvelden. Lette kjoler og godt humør trasker vi jenter først, og guttene bak. Vi fniser ennå over det idiotiske greiene du sa. Noen av jentene sier at bare glem det Angie. Han skal bare virke tøff. Uansett der står vi på busstoppet. Jeg kan kjenne øyene hans som stirrer på meg bakfra. En følelse av forakt mot han, men en tiltrekning jeg aldri har kjent på før.

Bussen kommer og alle går inn. Jeg og du er de siste som skal inn. Men da grabber du tak i meg, og sier til de andre at vi ikke skal på bussen allikevel.

Bussen kjører, og jeg er uten ord. «Er du seriøst klar over hva du gjorde? Dette er siste nattbuss, min kveld ut. Jeg kjenner deg ikke sånn, hvordan kan du gjøre dette?». Han svarer veldig rolig med strengt tilbake at jeg må bare være rolig og snu og gå hjem igjen. Hvis ikke bærer han meg hjem. Jeg ler av deg og sier at jeg er tung, så du kunne bare prøvd.

Før jeg får grabbet tak eller tenkt meg om, ligger jeg over skulderen din og du peser deg opp bakken tilbake til huset. Du mumler i forbannelse på at jeg er så jævla sta. Og inn tar du meg, nå med håret først. Døren smelles igjen bak meg. Og du ber meg så helt rolig. Jeg tørr ikke snakke lenger, eller slenge drite kommentar tilbake. Beina mine skjelver av myndigheten du tar over meg. Du går rundt og henter tau, gaffateip, og et belte. Jeg aner ikke hva du driver på med. Nå i dag hadde jeg vært mer redd enn den gangen. Nå vet jeg ihvertfall.

Opp trappene drar du meg, jeg faller. Men du drar meg opp. Kjøkkenbordet er fullt av flasker etter kveldens kos, og du hiver det ned på gulvet.

«Slutt», sier jeg. «Du som skal rydde det der eller?». Han svarer meg ikke. Jeg fortsetter å kjefte, mens han er opptatt med å binde tauene rundt spisebord beina. Sinnet bruser opp i ham. Jeg ser jo det. Jo sintere han blir jo sintere blir jeg. «Angie, hold kjeft, ellers får jeg deg til å holde kjeft».

Jeg skriker og kjefter på ham. Nå har han bundet tau rundt alle de 4 bordbeina, gaffateipen legger han i munnen, river av en stor bit. Klapper den over munnen min, og legger meg ned. Først et bein er bundet fast. Nå er jeg ferdig. Du kan gjøre hva du vil, for du kommer til å gjøre det uansett. Så neste. Nå er jeg bundet fast.

«Angie, jeg skal begynne rolig med deg. Men du skal ikke si stopp, for det jeg skal gjøre med deg kommer du til å elske. Du må stole på meg». Jeg bare ligger der og tar imot. Inn kommer en finger, så en til. Jeg krymper meg, nå kan du gjøre hva du vil. Hendene dine så store over puppen min, du klyper tak i brystvorten min mens du leker med meg.

«Angie, når jeg kikker på deg, så hold kjeft. Når jeg løfter blikket mitt mot deg, så kikk ned. Når jeg sier kom, ikke spør meg hvorfor. Gjør det jeg sier og om noen sier til deg at du er kontrollert av meg, så smil og si at du liker det».

Sannheten var at jeg likte det. Sannheten var at hans mørke, dominante stemme skremte meg, men jeg ville ikke vært uten det. Og sannheten var at jeg aldri hadde følt meg så liten før, men så trygg.

Inn går hele hånden din, du stønner mens jeg skriker. Og du sier, i dag skal du komme sånn som du aldri har kommet før. Og når jeg sier du er ferdig er du ferdig, ikke før.

Inn og ut, og jeg klarer ikke puste. Kroppen min skjelver, jeg vrir meg i håp om å komme løs, men samtidig vil jeg ikke det. Noe skjer med kroppen min, jeg har aldri opplevd det før. Og der skjer det, jeg spruter over hele deg. Du smiler fra øre til øre. Jeg trygler deg om å stoppe. Mens du sier dette klarer du en gang til.

Jeg vet ikke lenger hva som skjer, du gjør dette igjen og igjen. Og jeg mister totalt bevissthet. Jeg våkner opp av at du slår meg i ansiktet, kikker på meg og drar fingeren din rundt øyet mitt. «Faen, sminken din er over alt og du ser ut som en jævla hore. Elsker du det eller ikke?». Teipen henger ennå fast, men jeg nikker til deg at jeg liker det. Og han sier: «Er du klar igjen?». Tårene mine kommer, jeg er ikke klar. Men han ler. «En gang til skal vi nok klare».

Jeg våkner opp av at håret mitt er vått og jeg ligger i sengen. Du har armene dine rundt meg og stryker fingeren din rundt øret mitt. Stop, har fått en helt annen betydning for meg nå.