Tyven, tyven skal du hete…

Denne novellen er vist 10150 ganger.

Jørgensen hadde skaffet seg det beste alarmsystemet som kunne kjøpes for
penger.
Ihvertfall sa reklamebrosjyren at det var det beste.
Nina koblet det ut på under 15 minutter.

15 minutter med kaldsvette, og bankende hjerte, man allikevel bare 15 minutter.
Hun smilte bredt idet det klikket i den siste sikkerhetslåsen, og alt som sto igjen var å presse ned klinken, før hun kunne gå inn i det som Jørgensen tenkte på som sitt lille hjem.
Hun bøyde seg ned, løftet opp bagen, og gikk over dørterskelen før hun lydløst lukket døren bak seg.
Vel inne tente hun den lille magliten.
Ledet av den tynne lys strålen gikk hun med forsiktige skritt over det flisebelagte gulvet i foajeen.
De myke tennis skoene laget ikke en lyd der hun med lette skritt gled frem.
Kroppen hennes var dekket av en tettsittende sort drakt, av flere grunner.
For det første var hun ikke så lett og legge merke til i sort, dessuten, når den satt så tett mot huden var det ingen fare for at den skule huke seg fast i noe, og rive ned noe.
Men aller viktigst var at den kjentes som et ekstra lag hud.
Og det var viktig, hun nøt følelsen av å føle seg nesten naken, hun trengte ikke å gjøre dette, penger hadde hun nok av, men spenningen tente henne voldsomt.
Det hadde hendt et par ganger at hun hadde satt seg ned i offerets hus og onanert, og utallige ganger hadde hun gjort det etterpå, når hun tenkte tilbake på hva hun hadde gjort.
Hun valgte seg med vilje ut hus som var vanskelige å komme seg inn i, som dette.
Jørgensen var kjent for sin samling av klassisk kunst, og minst like kjent for sitt innfløkte alarmsystem, og Nina fant det uhyre opphissende å sette sine egne evner opp mot dette anlegget.
Dagen i forveien hadde hun sørget for å skaffe seg litt ekstra informasjon om hvordan huset så ut innvendig, og hun smilte for seg selv idet hun skred forbi den myke sofaen som sto i det første rommet hun gikk igjennom, på vei mot trappen som ledet opp til andre etage, der det store skattkammeret lå.
Tankene gikk tilbake til kvelden i forveien når hun hadde ligget på rygg på sofaen, og nytt Jørgensen tunge.
Det hadde vært deilig, men ikke på langt nær som dette.
Hun hadde latt ham slikke, og nyte smaken av henne en liten stund, men så hadde det blitt for vanskelig for henne å konsentrere seg om det hun egentlig var der for, så hun hadde reist seg, bedt om unnskyldning og gått sin vei.
Jørgensen hadde sittet igjen med et tåpelig smil, og sikkert ikke helt skjønt hva som skjedde.
Nina skrittet hurtig opp trappen, ned den lange korridoren og forbi døren til hjemmekontoret hans, hvor døren sto på gløtt.
Hun var overhodet ikke interessert i safen som var der, det var ikke noe virkelig spennende der.
De virkelige godsakene lå i safen som var fellt inn i veggen bak Rembrandt bildet på soverommet.
Klikk.
Nina ble stående helt stille, lyden sendte bølger av sjokk igjennom kroppen hennes.
Den ene foten hennes hang i luften, men hun satte den ikke ned, hun ble bare stående å lytte med hamrende hjerte.
Sekundene gikk, og til slutt slo hun seg til ro med at det bare var en av alle de lydene som store, tomme hus frembringer av seg selv.
Nina trakk pusten dypt, for første gang på nesten et minutt, og fortsatte mot soverommet.
Nå som hun hadde overbevist seg selv om at lyden var ufarlig nøt hun hvordan adrenalinet fosset igjennom kroppen.
Med ett lurte hun på hvorfor hun gjorde dette, hun hadde gjort dette mot flere andre de siste månedene, først forført dem, så robbet dem.
Den eneste hun egentlig hadde likt var Jørgensen, alle de andre var som forvokste guttunger, de tenkte bare på penger, og dumme idretter.
Dessuten var de alle elendige elskere.
Jørgensen skilte seg klart ut.
Han hadde interesser som henne, og han var himmelsk i sengen.
Med ett bestemte hun seg for at hun først skulle tømme safen for edle steiner, og metaller, for så og returnere det igjen om noen dager.
Det var tross alt ikke pengene, men spenningen som tente henne.
Anonymt selvsagt.
Nina løftet ned bildet fra kroken det hang på, og satte det stille opp mot veggen ved siden av.
Hun tok et skritt tilbake, og ble stående å vurdere hvordan hun skulle angripe safen.
Ikke at hun trengte å angripe den, denne gangen var det enkelt, Jørgensen snakket i søvne, og var ualminnelig villig til å svare på spørsmål.
Hun begynte å taste inn koden, og med et hydraulisk klikk åpnet døren seg.
Nina fuktet underleppen, og strakte hendene inn i safen, og tok ut et stort tre skrin.
Med skjelvende hender åpnet hun det, og der, drapert på sort fløyel lå ett sett med diamant øredobber, et kjede, og en ring.
Store diamanter, verdt enorme summer om de var blitt solgt på det åpne markedet, men det kom de aldri til å bli.
Jørgensen hadde heller ikke kjøpt dem, han hadde arvet dem etter en eller annen kongelig.
Forsiktig la hun kjedet rundt sin egen smale hals, og nøt følelsen av å bære det.
Skrinet inneholdt også noen mindre smykker, de tømte hun bare i baggen, før hun satte den tomme esken tilbake.
Idet hun strakte ut armen for å lukke igjen safen, slik at ingen kunne se at noen hadde vært der, Ihvertfall ikke før de så inne i den, kjente hun noe kaldt og hardt mot kinnet.
Samtidig brøt en mørk stemme stillheten:
– Og hva gjør du her?
Nina snurrer sjokkert rundt, men ser ikke hvem det er i mørket.
Stemmen er kjent, men hun greier ikke å plassere hvem den er sin med en gang.
Og før hun får snudd lommelykten, blir den revet ut av hånden hennes.
Den treffer det teppebelagte gulvet med et knapt hørbart smell, før den ruller bortover, og blir liggende inntil det ene sengebenet.
Hånden som slo lykten ut av hånden hennes lukker seg rundt håndleddet hennes, og med rå kraft blir armen tvunget opp imellom skulderbladene hennes.
Hun faller fremover, og blir liggende på maven.
Hun ynker seg svakt, men det virker ikke som om det gjør noe som helst inntrykk på personen som setter seg overskrevs på ryggen hennes.
Den harde gjenstanden blir fjernet fra kinnet hennes, og hun kan høre personen som sitter overskrevs over ryggen hennes romstere.
Med et kjenner hun kaldt stål klappe rundt håndleddet.
Håndjern.
Febrilsk prøver hun å presse den andre armen under seg, slik at han ikke skal få lenket dem sammen, men nytteløst.
Mannen presser hånden hennes enda litt lengre opp mellom skulderbladene, og med et halvkvalt stønn legger hun også den andre armen på ryggen.
Nok et klikk, og mannen reiser seg opp.
Han tar et godt tak i skulderen hennes, og trekker henne opp på føttene, før han presser henne ned i en godt polstret stol.
Først nå bøyer han seg ned, og plukker opp lommelykten.
Strålen treffer ansiktet hennes, og hun lukker øynene halvveis, i ren refleks.
– Hei Nina
Med ett går det opp for Nina hvem det er.
Jørgensen.
Han fortsetter:
– Denne gangen skal det ikke bli så lett for deg å reise deg opp å gå din vei.
– Men er ikke du bortreist? Prøver Nina seg
Han begynner å le:
– Ikke tro alt du hører, og jeg snakker forresten ikke så mye i søvne som du syntes å tro.
Nina føler seg lurt, og med rette.
Jørgensen fortsetter:
– Jeg har hatt mine mistanker til deg en stund, og du gikk rett i fella, med begge bena, men spørsmålet er heller hva skal vi gjøre med deg?
Et øyeblikk henger Nina seg opp i bruken av «vi» ordet, men feier det fort vekk.
Jørgensen sier ikke mer, men stryker forsiktig over Nina’s bryster.
Pulsen hennes roer seg ned, om han vil ha sex for å la henne slippe unna, så er det helt greit, hun kunne uansett godt tenkt seg å erfart flere av hans ferdigheter.
Jørgensens hender blir ivrigere, med et par fingre klyper han henne lett i brystvortene, som reiser seg umiddelbart.
De presser mot stoffet og vil ut.
Med ett ser Nina lyset bli reflektert i en saks.
Jørgensen klipper et par ganger med den, i løse luften, før han sakte og truende lar den nærme seg brystene hennes.
Med et par fingre trekker han stoffet litt ut fra brystene, før han lar saksen gape over, og klipper et lite hull.
Først ved den ene brystvorten, så ved den andre.
Brystvortene ser nesten hvite ut i forhold til det sorte stoffet.
Så bøyer han seg frem, og lar munnen omslutte den ene brystvorten, han suger den inn i munnen, hvor en ventende tunge umiddelbart begynner å massere den.
Nina kan ikke noe for det, et lavt stønn slipper over leppene hennes, og hun kjenner hvordan det brenner i buksa.
En hånd legger seg på innsiden av kneet hennes, og glir oppover.
Klyper henne lett på veien, før den legger seg over musa hennes, og begynner å massere henne hardt igjennom stoffet.
Den andre brystvorten blir sugd inn i munnen, og får den samme behandlingen, før han trekker seg litt unna, og hun kan kjenne hvordan han presser saksen mot innsiden av låret hennes.
Han har vel ikke tenkt å…
Tenker Nina.
Men det er akkurat det han har tenkt.
Med forsiktige fingre trekker han stoffet litt ut, før han lar tuppen på saksen gjennomborre det, og han klipper et rundt hull rundt fitta hennes.
– Ingen truse, konstaterer Jørgensen tørt.
Fingrene hans glir over den gjennomvåte fitta, og en finger syntes å ha til hensikt å trenge inn i henne, men den glir unna i siste liten.
Med ett tennes lyset i rommet.
Nina blunker, og hjertet holder på å sette seg fast i halsen, når hun åpner dem og ser seg rundt.
Abrehamsen, Johannesen, Svindal og Lund står alle i rommet.
De fire siste hun har «besøkt»
Og de ser ut til at de vil ha hevn.
Alle fire står de med hver sin pikk i hånden, og det ser ikke ut til at de har til hensikt å bare se på.
– Jeg tror vi har noen felles venner, fastslår Jørgensen tørt, før han kneler mellom bena hennes.
Nina blir sittende, sjokkert, og ute av stand til å tenke klart.
Som ett menneske nærmer de seg henne ale sammen, omringer henne.
Hender begynner å stryke over hele kroppen hennes.
Nedover maven, over brystene, skuldrene og nedover armene.
Med et tar en hånd et godt tak i håret hennes, og trekker hodet til siden.
En pulserende pikk streifer borti nesen hennes, før hun villig gaper litt mere og lar de kraftige leppene omslutte den.
Abrehamsen stønner umiddelbart, og Nina husker ham som en som kom med en gang hun berørte ham.
Så også denne gangen, ikke før hadde hun funnet takten, før hun kjente hvordan pikken hans svulmet opp i munnen hennes, og han sendte satsen sin rett i ganen hennes.
Et forsøk på å trekke hodet litt vekk, blir kontant avvist.
Hånden som holder håret hennes, nekter å slippe.
Nina svelger så godt hun kan, og knapt en dråpe går til spille.
Hodet hennes blir trukket til den andre siden, og akkurat idet en ny pikk, Lund sin denne gangen, glir over leppene hennes, kjenner hun en tunge borre seg inn i henne.
Bare såvidt innenfor åpningen, men langt nok til at det pirrer voldsomt.
Munnender nede legger seg om de oppsvulmede kjønnsleppene hennes, og suger dem inn.
Lund tar et godt tak i håret hennes, og begynner å bevege hodet hennes frem og tilbake, litt for hardt etter hennes smak, så hun lar ham såvidt kjenne at hun har tenner.
Umiddelbart slipper han håret hennes, og overlater til henne å styre tempoet.
En hånd glir ned langs ryggen hennes, og noen fikler med håndjernene.
Med ett spretter det ene opp, og hendene er fri.
Men ethvert forsøk på å flykte vil være fåfengt, det vet hun, hun vil aldri greie å løe fra disse karene.
Isteden lar hun den ene hånden omslutte Lund’s pikk, og runker ham samtidig som hun suger ham.
Den andre hånden legger seg rundt johannesen enorme pikk.
Den største pikke hun kunne huske å ha kjent.
Men akkurat som Abrehamsen hadde han problemer med å holde seg, før han fyrte løs.
I øyekroken kan hun skimte Svindal stå og runke febrilsk med en hånd, samtidig som han med den andre hånden masserer det ene brystet hennes.
Hvem som masserer hvor på resten av kroppen har hun ingen formening om, hun kan bare kjenne hvordan det er hender som glir over det hele.
En finger presser mot fitte åpningen hennes, og glir nesten uten motstand helt inn.
En finger til.. og enda en.
Tre fingre begynner sakte å gli ut og inn av henne, først sakte, så hurtigere, og hurtigere.
Lund stønner høyt, det samme gjør Johannesen.
Med et kan hun kjenne varm sæd sprute oppover underarmen, hun gir slipp på Lund sin, og lar munnen omslutte Abrehamsen sitt kukhodet akkurat tidsnok til å få tatt imot den siste spruten, før hun kjenner hvordan den begynner å skrumpe sakte inn.
Lund tar tak i håret hennes igjen, og trekker hodet hennes vekk, før han presser det mot sitt eget pulserende lem.
Egoistiske rikinger.
Jørgensen lar tungen sin spille hurtig over klitten, og hun kjenner musklene i underlivet begynner å trekke seg sammen.
Med ett kommer hun som en rakett.
Pikken til Lund greier hun ikke å tenke på overhodet, men hun kjenner den såvidt dunke borti leppene hennes når han runker seg selv.
Med et brøl kommer han, og sender den ene strålen, etter den andre rett inn i det åpne gapet til Nina.
Hun greier ikke å svelge unna, til det er hun for borte, så det renner ut av munnen igjen, nedover haken, hvor det blir hengende, før det sakte drypper nedover brystet, og maven hennes.
Utmattet blir hun sittende å hive etter pusten, men det er ikke lenge før hun kjenner hender ta tak rundt kroppen sin, og hun blir løftet opp, og båret bort til sengen.
Der blir hun plassert på ryggen, og Jørgensen stiller seg mellom de løftede knærne hennes.
Svindal stiller seg på kne ved siden av hodet hennes, med pikken vippende ut i luften rett foran nesa hennes.
De andre står rundt, ved senge kanten, som om de skal passe på at hun ikke skal flykte.
Med et borrer Jørgensen pikken sin inn i henne.
Helt inn til roten, i ett eneste langt støt, som sender sjokkbølger igjennom hele kroppen hennes.
Dypt begravet inne i henne blir han liggende helt stille, før han begynner å rotere svakt på underlivet.
Nina strekker ut en hånd, og får vippet Svindal sin pikk litt ned, slik at hun rekker den med tungen.
Hun slikker prøvende litt frem og tilbake på undersiden av kukhodet, og svelger i seg noen dråper som har presset seg frem, før hun presser den litt lengre ned, og lar munnen omslutte kukhodet.
Svindal stønner, og bøyer seg litt lengre ned og gjør det lettere for henne å få mere av pikken i munnen.
Johansen begynner å bevege seg ut og inn av fitta hennes, og hun lar støtene forplante seg igjennom kroppen, hun beveger hodet opp og ned langs det svulmende skaftet i samme takt som Jørgensen støter.
Jørgensen begynner å puste tungt, og støtene blir hardere, og raskere.
Nina beveger underlivet opp og ned, hun gjør sitt beste for å møte støtene hans, og med et langtrukkent hves, blir Jørgensen stående helt stille.
Nina fortsetter å bevege seg opp og ned, samtidig som hun kjenner hvordan sæden hans spruter ut dypt inne i henne.
Ring… Ring
Med et rykk våkner Nina.
Hun reiser seg opp i sengen, ser seg rundt, og roer seg ned når det går opp for henne at hun er alene.
Det hele var en drøm.
Hun kaster et kort blikk på klokken, før hun reiser seg opp, og kler på seg den sorte, tettsittende drakten. Resten av utstyret pakker hun hurtig i baggen, før hun kipper på seg treningskoene.
Nina går ut i mørket, mot Jørgensens hus, for å prøve om hun kan greie å komme seg inn der…..

Legg igjen en kommentar