Begynnelsen av mitt bdsm liv

Denne novellen er vist 1842 ganger.

Startet med at jeg prøvde min søsters kjole. Det var en kjole med grønt langt og trangt skjørt med blomster. Overdelen var i sort velur med lange armer i samme stoff som skjørtet og høy hals med rynker oppe. En typisk pen kjole fra 70 tallet. Denne hadde jeg veldig ofte på meg. Det var også den jeg brukte første gang jeg bandt meg i skogen. Og sikkert di neste 100 gangene også. Så fant jeg masse tau i kjelleren, det var ikke behagelig tau. Det var hampetau så stakk veldig når det var mot bar hud. Fant også noe garn hos min søster som var fingerheklet til lange remser. Di var ypperlig til å binde rundt hode og øynene så det ble umulig å se noe. Hadde mange turer ut i skogen hvor jeg bant meg med magen mot et tre, og hendene på ryggen.
Men etter hvert måtte jeg finne nye metoder. Og fikk en ide som kanskje kunne få armene stramt fra værandre. Jeg bøyd ned to trær som sto i god avstand fra hverandre og til det tredje som sto mitt imellom. Måtte virkelig bruke kreftene mine får å få bøyd dem. Hadde leget et tau som gikk fra foten av det tredje treet og til hode høyde. Festet tauet fra dem bøyde trærne der, med en knute som lett kunne trekkes ut. Bandt bena strekt ut så langt skjørte tillot til roten av vært sitt bøyde tre. Bant også et tau rundt magen og strammet alt jeg kunne. Festet det med en del slakk til det tredje, før jeg bant rundt håndleddene til endene på tauet som kom fra vært sitt bøyde tre. Det var ikke noe problem siden jeg kunne gjøre det med hendene samlet. Hadde gjort knuten som hold trærne så liten som mulig, så jeg fikk festet håndleddene så nærme som mulig. Nå var det bare og dra litt i armene så løsnet tauet. Sto der en stund og nølte, men til slutt strakk jeg armene opp og knuten gikk opp og trærne reiste seg. Det gikk veldig mye fortere enn jeg hadde forventet. Og dem gikk også lenger opp. Armene forsvant til vær sin side og kjente kroppen og bena ble løftet fra bakken med et kraftig rykk. Og ble presset enda lenger ut. Og tauene strammet noe ekstremt. Dette var første gang jeg svimte av.
Når jeg kom til meg selv hang jeg som en filledukke uten bakkekontakt. Jeg prøvde å trekke til meg armene uten hell. Fikk fullstendig panikk og hylskrek etter hjelp. Ingen kom så ble å samle alle krefter jeg hadde å få av tauene rundt håndleddene. Mye jobb med første siden jeg måtte få hendene sammen. Fikk tak i en ende og dratt hendene sammen. Og fikk bundet den fast så dem ikke forsvant. Fikk av tauet rundt den første hånden, men da løsnet tauet som holdt dem sammen. Så nå hang jeg mellom høyre hånd og venstre ben. Men hadde nå en løs hånd så det skulle være mulig å komme løs fra, men brukte en evighet på det. Men følelsen av å ikke ha kontakt med bakken ble en del av bindingen etter dette. Ble en del binding til kraftige grener med kroppen og bena bundet opp på ryggen. Så fant jeg trær som hang ut over noen skrenter og hengte meg opp etter bena. Spenningen med det ble bare bedre.
Prøvd mye, men hadde i bakhode at jeg også måtte komme meg løs. Hadde noen seanser som jeg slet med å komme løs, men klarte det så lenge jeg holdt meg rolig. Mye av det jeg gjorde lærte meg å slappe av under mye press. En egenskap jeg har dratt med meg videre. Og fant ut at det også var veldig god trening fysisk også.
Det begynte å bli en besettelse og måtte utforske mere. En morsom måte å holde seg i form. Men når jeg fikk førerkort eskalerte det mye. Gikk til innkjøp av tau som ikke gjorde så vondt mot bar hud. Fikk også kjøpt inn en gag til munnen. Den var ganske stor og ubehagelig når den ble strammet hardt rundt hode. Hadde masse utstyr til å binde med etter vært under sengen. Måtte også prøvde alt av klærne til min søster når hun ikke var hjemme. Men den lange kjolen var en favoritt. Hadde funnet sted det var lett å komme til og lite innsyn. Det var der jeg mistet bakke kontakte første gang. Litt lenger inn gikk det en bekk forbi og ideen om å bade med klær og bundet tok form. Når det var tørt gikk det ikke mye vann i bekken, men etter kraftig regn vær var det ganske mye. Så en gang etter å ha kledd på meg kjole satte jeg meg på kanten av bekken. Det var bra med vannføring da. Så jeg bandt et tau rundt livet under armene og andre enden til et tre, for å ikke forsvinne for langt nedover. Dett var noe nytt så kjente hele kroppen skalv når jeg bandt bena sammen. Festet på meg gagen også. Så bandt jeg et tau rundt livet og festet håndleddene i det på ryggen. Dro meg med bena forsiktig ut i bekken. Det gikk bra til jeg var kommet med rompa ned i vannet. Plutselig bare tok vannet tak i meg og førte meg med stor fart nedover. Ble bråstopp når tauet var stramt, og ble kastet rundt av vannet. Klarte ikke å snu meg selv, måtte bare puste når vanne snudde meg med hode over vann. Jeg ble kastet rundt av vannet som en filledukke. Overkroppen hang jo i treet, men bena virket som dem fungerte som propell. Dette var første gang jeg kjente hvordan ekstrem panikk kjennes ut. Prøvde å få fotfeste i bunnen, men bena ble stadig dyttet bort av strømningene. Men etter hva jeg hadde prøvd tidligere klarte å holde hode kaldt så jeg fikk løs armene og dratt meg opp av vannet.
Så fant jeg inne på loftet en del kåper som tilhørte min mor. Kunne nå gjøre ting ute selv om det var litt kaldt. Under alle kåpene fant jeg brudekjolen hennes også. Og den måtte prøves selvfølgelig. Den passet perfekt så hver gang jeg var alene hemme kledde jeg meg i den. En enten gikk jeg rundt bare i den, eller bant meg til noe. Etter vært ble det for kjedelig så da måtte jeg ta den med meg ut i skogen. Som oftest bandt jeg meg stående med ansiktet mot et tre. Bandt da fra knærne og opp til halsen. For da kunne jeg med et tau fra et annet tre dra opp anklene så jeg hang i tauene. Og binde armene på ryggen. Hvis det ikke gjorde alt for vondt, ble jeg hengende lenge før jeg tenkte på å komme meg løs. Husker godt følelsen av at tauet strammet mot kroppen og at jeg ikke fikk beveget meg. Jeg hadde ikke lyst til å begynne med å få løs tauene. Så en av gangene ble jeg hengene en hel natt, og løsnet meg først når det begynte å bli lyst. Gagen ble brukt flittig hver gang jeg var ute.
Så måtte jeg prøve å henge etter bena. Fant et tre som hang utover en fjelskrent. Måtte krabbe litt opp i treet for å feste tauet til en gren lengst mulig utenfor kanten, og kjenne at treet sto godt nok fast. Det rørte seg ikke så fant ut at det var sikkert nok. Tauet dro jeg over grenen så det var dobbelt på den ene siden, og enkel på den andre. Kledde meg i brudekjolen og en lang kåpe. Bandt så sammen anklene og sørget for at løken det ble av tauet over grenen kom på innsiden av tauet rund anklene. Og den enkle kunne jeg stramme så bena ble heist opp, og festet det når bena var godt over bakken. Tauet gikk ganske skrått opp til grenen, så kom til å henge ganske langt fra kanten jeg satt på. Det var noe jeg hadde sett for meg, så hadde et tau bundet til roten av treet. Bandt så rundt knærne så kjolen og kåpen holdt seg på plass. Så bandt jeg enden av tauet som var festet til roten av treet rundt magen. Strammet gagen godt og vurderte om jeg skulle binde et belte til en av kåpene rundt øynene. Det droppet jeg fordi det kom til å ta bort mye av effekten. Når jeg begynte å binde fast håndleddene på ryggen begynte jeg også å skjelve kraftig. Men bandt hendene med mange halvstikk. Ble sittende på kanten lenge og ble mer og mer engstelig. Prøvde å dra til meg bena, med resultat at jeg kom nærmere kanten. Nå lå jeg på ryggen og hendene mine, med rompa utenfor kanten. Nå fikk jeg ikke løsnet hendene fordi jeg lå på dem, så utfallet var satt seg selv. Var bare å fortsette, så trakk bena lenger mot meg og kroppen forsvant utfor kanten. Det strammet godt rundt anklene når hele kroppen hang etter dem. Jeg lukket øynene når jeg begynte å pendle. Jeg pendlet frem og tilbake en god stund. Når det stoppet bøyde jeg hode bakover så jeg ville se rett ned. Når jeg åpnet dem, prøvde jeg å skrike og prøvde å heise meg opp. Der hang jeg nesten 3 meter fra kanten, og så 55 metter ned til en steinrøys under meg. (Høyden er noe jeg har funnet ut senere) Jeg ble så redd at jeg prøvde å bøye meg opp til kanten. Tenkte ikke på å løsne hendene. Dette holdt jeg på med en god stund, men klarte å samle meg litt. Ble hengende en stund og tittet på fjelskrenten og stenrøysa under meg. Utrolig nok så begynte jeg å nyte hjelpeløsheten. Det tok lang tid å få av tauet rundt håndleddene. Fikk løs hendene og trukket meg opp på kanten. Løsnet tauet som gikk ned til anklene fra grenen. Så måtte jeg sette meg opp mot et tre å vente på at blodet rant riktig vei. Hadde fått litt mye der etter å ha hengt opp ned. Men opplevelsen var et ekstremt adrenalin bombe.
Det ble mange turer med både svømming og henging etter dette. Det var også steder som ikke var så uforstyrret. Som kumringer som stod på passer lett synlig. Og mange turer om vinteren. Det var litt kaldt, men holdt det varmt både når jeg bandt meg og når jeg prøvde å komme løsne. Men kjolene tålte ikke badingen så godt. Så til slutt var de oppbrukt. Heldigvis hadde jeg fått førerkortet mitt, så det var lettere å komme seg rundt. Ble mange turer til Fretex som selger brukte klær. Var der og kjøpte en ny garderobe. Etter mange turer hadde jeg 10 kjoler og egne kåper. Fikk også tak i høyhælte støvler og sko. Så var bare å fortsette med det jeg likte. Det var også noen turer til sexleketøybutikker. Fant mye jeg måtte utforske der. Blant annet øyebind og masker. Her kjøpte jeg også håndjernene mine. Men etter en tur til militæret hvor jeg fant et håndjernsett som noen på politiskolen mistet, kastet jeg de dårlige jeg hadde kjøpt. Jeg har fortsatt dem håndjernene.

[Total: 15   Average: 1.8/5]