Denne novellen er vist 15087 ganger.
Det lå en aura av ramp og lek rundt henne.
Hun følte det kunne sees på lang avstand.
Små gliste for seg selv. Hun var nemlig i det rampete humøret, leken og denne lett gjennkjennelige rastløsheten hun så altfor godt kjente igjen..
Denne gangen lot den ikke til å stoppe opp. Denne gangen ville det ikke roe seg. Hun visste hva som måtte til, men hun visste også at det ikke lot seg gjøre. Å få. Det hun trengte.
Hun trengte å kjenne henda hans. Hun trengte å føle pusten hans som en kald deilig vind på leppene sine. Hun trengte å høre den kåte sexy stemmen hans i øret sitt, føle hvordan tunga hans kysset, og små slikket seg nedover halsen hennes, etterlate henne skjelven,rødmende og varm.
Fra å være Skogsjenta, hvor trær og månen var de eneste som visste hva som bodde inni henne, ble det, uten å være klar over det, betongvegger, og kald asfalt som skulle bli hennes redning… for denne gang.
Rastløsheten ville aldri ta noen ende. Igjen var den over henne. Som om hun hadde noe annet valg? Enn å bare la den komme, og ta henne.
Igjen fikk hun disse skylappene, som gjorde at hun måtte gjemme seg bort. I musikken, i månen, i bilder bare hun og lærlingen delte..
En jentekveld, med høy champagnefaktor, resulterte i det som vanlig var. Altfor bedugget, men ikke bedugget nok, til å la begjæret få roet seg ned. Begjæret lot ikke til å dempes av den berusende effekten. Hun ville ha han. Hun var kåt, så ulidelig kåt. Denne pulserende følelsen i mellomgulvet som var helt hinsides sterk, og denne følelsen av maktesløshet over det som igjen lot til å ta henne tilbake til de klørne hun gang på gang falt i.
Fikling med mobilen. Taster ord bare han skjønner meningen med. Hun vet hun ikke får svar. Alikevel gir det henne en teit tilfredstillelse av å la han få vite hvordan hun har det nå. Hvor mye han er i hodet hennes akkuratt nå, og hvor mye hun gjerne ville kjent han.
«Hei, skjønningen. Skogsjenta på tur, rotet seg bort i betong og kald asfalt. Ville hatt deg her. Trenger deg. Kline?»
Med målløse skritt, i sko hun virkelig ikke burde hatt på seg, vandrer hun gatelangs. Uten mål og mening. Setter seg på en benk. Bedugget, og helt klar for å ta kvelden, egentlig.
Dunk. Dunk.
En kjent lyd fra telefonen, midt i natta. «Hei, skjønningen. Kan ikke ha deg gående rundt i asfalt og betong. Kline… ;-)»
Kjente sommerfugler, og en liten forventing som bygget seg opp idet hun så hvem meldingen var fra.
Jasså, tenkte hun. Han er våken. Han vet hva hun vil. Han vet hun mener alvor.
Og hun vet at han vet, at han ikke kan svare sånt uten å mene det!
«Kom?»
Ett lite ord, men full i alvor.
Hun har vel aldri blitt edru så fort, og i ly av sommernatten, fant hun et passende møtested, langt fra faren ved å bli oppdaget. Det var tilløp til steiner, og langt fra skogen, og litt morbid at en kirkegård skulle få se nakne romper og høre kåte lyder denne natta. Men i nøden lærer fanden og spiser fluer, og hun tenkte «sånn får det bare bli».
Skogsjenta gikk så langt hun kunne inni den mørkeste delen av kirkegården, og kun opplyst med mobilen, fant lærlingen henne.
Hun klarte ikke å ytre ett eneste ord, men falt nesten i armene på han, tungene deres møttes, og hun kunne nesten se stjerner når svimmelheten nesten tok henne. Det var så etterlengtet, det var så deilig. Henda hans fant fort bhèn, og som i et trylleslag var den av. Han begravde hodet sitt mellom puppene hennes, og hun stønnet høyt ut i lufta. Fingrene kløyp brystvortene hennes, og småbitingen var intens og pirrende. Han hvisket i øret, vel vitende om hva det gjør med henne, «du driver meg til vannvidd». Hun ville svare, men det ble bare til stønning. Henda hans strammet håret hennes til en hestehale, og dro hodet hennes bakover, kysset halsen hennes, øreflippen, før leppene fant munnen igjen. De sto sånn lenge, og smakte hverandre, og virkelig kjente opphisselsen ta overhånd.
Henda hennes førte seg nedover beina hans, hvor beltet ble lett dratt av, og buksa datt samme vei. Hånda hennes oppi bokser´n, og pusten hennes som stoppet opp, idet hun fikk kjenne reaksjonen hans i henda sine. Ahh, han var så deilig hard, og pikken nærmest ropte etter munnen hennes. Hun var ikke istand til å ta det rolig, kroppen gikk etter det som måtte få utløp. Kroppen skrek etter han. Hun gikk ned på kne, dro av bokser`n, fant blikket hans i månelyset, trakk pusten dypt, og lot munnen sin dekke pikken hans, helt inn til skaftet. Ut. Inn. Hun stønnet. Han stønnet. Det var så hinsides deilig å suge han. Den følelsen idet hun legger munnen sin over hans harde sexy pikk, er ubeskrivelig. Med sirklende bevegelser lot hun tunga få smake hver cm av han, og lett lekende med ballene, masserte hun de forsiktig. Han tok tak i hodet hennes, og presset henne langt inn, før hun sakte slapp opp igjen. Langt inn. Og sakte ut igjen.
Hun visste at han ikke klarte denne behandlingen lengre, og det klarte ikke hun heller. Hun ville holde på det lengst mulig, men fingrene som hadde lekt med seg selv, gjorde at hun var mer enn klar…
Hun reiste seg opp, og snudde rompa til han. «Gi meg», sa hun.. «Trenger du noen klask?». Hun svarte ikke, men hørte det suste gjennom lufta, når det første klasket kom. «Mer?», igjen ingen ord. Tre harde klask på rompa, og ufattelig frekt deilig sviende. Han nærmeste la seg over henne, fant puppene hennes, og masserte de, kløyp de, mens han presset seg mot rompa. I bevegelser det ikke var til å ta feil av, spredde han beina hennes, fingrene inni fitta hennes. Hun stønnet høyt. «Ja»..
«Får jeg knulle deg?»
Hun kjente pikken hans finne veien inni fitta hennes, og som om verden sto stille, knulla han henne hemningsløst.
Der på kirkegården.
Hardt, ut, inn. Fingrene hans lekte med fitta hennes, og hun sugde smaken av seg selv, når hun fikk fingrene i munnen sin. «Smak deg selv», stønnet han… Og en og en finger ble slikket. Et susende slag over rompa, før henda fant halsen hennes. Hun kjente han strammet til, og pulsen sin dunket hardere og hardere i henda hans. Pikken banket han inni henne, grepet om halsen ble strammere og strammere… «Mer», stønnet hun, knapt hørbart.
Han slakket av grepet, og hun var på lang vei inn i orgasmens grep. Som ett teppe bredde det seg over henne, og hun kjente seg kald og varm om hverandre. I hver celle i kroppen, fant orgasmen et rom, og lot henne få det kroppen så etterlengtet trengte, for å la feberen og rastløsheten finne litt ro. Lærlingen støtet med kraftige bevegelser mot rompa hennes, og henda som holdt et fast tak om hoftene hennes, mistet taket. Han stønnet, «jeg kommer inni deg», og når han skjelvende ble ligende, halvt stående over henne, visste hun at han fått det deiligste han åsså..
