Denne novellen er vist 11891 ganger.
«Visste at jeg fikk se igjen Nina hvis jeg stilte som «dagens mann» for fjorten dager siden».
Ole kikket på Jørgen og meg, vi stirret på ham. Og på hverandre; Dette var nyheter! Ja, vi krysset fingrene – stadig vekk – for at han skulle få Nina tilbake. Ole heter Ole Cato Holm, alltid søt og pen og høy og mørk og passe kraftig. Sexy, jeg vet at damene stirrer etter ham, særlig i uniform. Kvartermester fra Sjøforsvaret; Så kuttet han ut. Ble sivilist, jammen gjorde han dét!
Men med lite flaks…
Jo, for han mistet sin elskede «highschool sweetheart» Nina, som han hadde vært kjæreste med helt fra videregående. Hun hoppet over på Preben, som var rik, mektig, manipulerende…og «flink med vordende svigerforeldre». Skjedde for tre år siden. Jo, Ole og Nina rakk å få mange år sammen. Men klart at vi lurte på hvorfor Nina giftet seg med Preben; Enhver idiot visste at Ole og Nina virkelig VAR sant. Ekte kjærlighet i høyeste potens, de elsket hverandre med stor E. Møtte Ole ofte etterpå, single, og i ulike triste fasonger. Nina så vi aldri. En snobb som levde i en annen verden enn vår. Men Ole? Flott gutt, flott fyr…mann, type! En sann ener, saken avgjort, for vi vennene vet det jo! Fuck Nina!
«Fortell», hvisket Jørgen og jeg åndeløst. Vi hadde fulle kaffekopper og ørene på stilker.
«Vel, jeg stilte som «dagens mann». Dere vet, jentefestene med damegjengen fra første videregående. Tiril, Eva, Agnes, Trude, Merete, Hege, Christina…ja, hele bølingen. Adele, selvfølgelig. Var nok hun som overtalte Nina til å komme».
Jepp, Jørgen og jeg kjente alle damene. Adele og Nina, venninner; Millionærdøtrene fra den gamle klassen vår. Stinkende rike. Og Adele, en «sosial dame med nettverk», typisk at hun kunne klare å hente Nina til en fest med gamle klassevenner som manglet posh faktor og gullsko.
Gjengen med venninner lagde sine egne regler for disse sammenkomstene. Festen begynte sånn ved åttetiden, og klokken ni ble «dagens mann» introdusert. Da stilte en av gutta fra den gamle klassen i dress og vartet dem opp hele kvelden. Var han mislykket ble han kastet ut ved ellevetiden. En vellykket «dagens mann» kunne oppnå uante goder. Ole var et gode uansett, vi visste det, men klart vi var spente! Frydet oss mens han fortsatte referatet…
«Så…dér jeg ringer jeg på døren, brunstekt og glad i kvartermesteruniform. Hjertet dunker litt, men Nina er jo et «oppgitt prosjekt». Adele åpner døren og roper ut «Ole? Guuud…så kjekk du er! Skal vi gifte oss»? Hun kaster seg om halsen på meg, og klemmer kurvene sine inntil. Ja, hun er jo vanvittig sexy med denne turnkroppen, det korte håret og modellkjolene. Snart er jeg omgitt av alle damene; Pyntede, sminkede, frekke…stilige! Men Nina! Sukk! Hun holder seg litt i bakgrunnen, kledd i en kjole av sort og en slags sølv. Ser at den er åpen i en fristende splitt på midten, lett å få øye på deler av brystene. Hjelpe meg! Og langt lyst hår selvfølgelig, nysminket, blå øyne, kinnbena, den søte nesen…dere vet jo…og øyenvippene….»
Ole pauset og prøvde seg på en kroppslyd.
«Ikke sukk, din tosk», ropte Jørgen og jeg, «og ikke stopp heller! Fortsett»!
Ole skjerpet seg. Nå kom hele strømmen av ord…
*
«Det ble stille i hallen, jentene satte kursen mot stuene, de skjønte at Nina og jeg måtte møtes alene. Første gang på tre år. Ja det vil si, Adele, dere kjenner henne; Hun ble stående da jentene var gått og sa at «vær så snille, kan ikke dere eks’ene klemme litt på hverandre? Ta dere en tur i haven…så begynner du jobben klokken elleve, Ole. Greit»?
Elleve? Nå var den ni! Skjønte null og niks. Adele sendte Nina et rart venninneblikk; Så hun streng ut før hun forsvant?
Vel, snudde meg mot Nina, rakte ut armene og hvisket «klem eller koselepper, men vær så snill å komme til meg»! En av våre gamle leker. Og Nina, hvilken lettelse, hun løp på høye hæler og kastet seg inntil! «Både klem OG koselepper, deilige du», hvisket hun. Kinnet hennes mot mitt, Preben ville hatet synet! Og så møttes leppene våre, klarte ikke å la være, vi kysset, ja, vi kysset ordentlig, som Ole og Nina skal. Fikk tårer i øynene begge to! «Elsker deg for alltid selv om du dumpet meg», stønnet jeg fram, «vi MÅ være venner. Kan vel treffes av og til, på tross av Preben»?
Heldigvis hadde jeg noen papirlommetørklær! Fikk reddet sminken hennes, måtte tørke mine egne øyne også. Hun nektet å flytte seg unna, trykket seg inntil meg, luktet champagne, men virket ikke særlig full. Nå kysset vi igjen, tunger og det hele! Hun sugde seg fast, og neste gang vi slapp for å puste hvisket hun «jeg visste at du var «dagens mann», derfor kom jeg hit. Jeg elsker deg, og du gjør meg superkåt».
Sjokk, hva var det jeg hørte?
«Hallo, hjelp, hva tror du jeg blir? La oss kjøle oss ned i haven, da!»
Adeles have er mer som en park, ja huff, typisk snobb grande. Kjempestor, og nederst ligger dét usjenerte kosestedet dere vet; Liten steintrapp, bak en flott hekk, ned forbi et skrått bed og så disse benkene og solstolene med trærne rundt og grill og… Vi gikk dit, jeg var først ned trappen, snudde meg på det nederste trinnet mot Nina som kom bak. Hun er jo bare det vakreste som finnes i to høyhælte sko. Løftet henne de siste trinnene i ren glede. Hun trykket seg inntil meg og ville tungekysse mer, mens hun skled nedover langs kroppen min. Merket hun hvor tent jeg var? Men hun bare smilte og kysset og kysset og kysset…
«Stopp litt», stønnet jeg, «jeg går av skaftet her! Og hva med Preben»?
«Preben? Vi er separert. Ferdig, kaputt, orker ikke mer. Jeg elsker bare deg, som jeg attpåtil har vært jævlig mot. Snakk om trist kaos»!
Satte oss på den ene benken, hun grep hånden min og tårene rant. Klarte ikke mer, jeg gråt selv også. Nå stammet hun fram «om forlatelse Ole, det med Preben var bare lille forvirrede meg og pappas maktgreier og Prebens maktgreier og totalt fake; Jeg skjønte det etter en stund. Og du visste det vel, og halve den gamle klassen….»
Ja, det stemte jo. Munnen min hvisket av seg selv. «Du er jo tilgitt, ikke gråt. Elsker deg! Og du er min sjelevenn, jeg er ikke sint….bare trist. De tre årene skulle vært våre».
Pang! Nå reiste Nina seg opp, dro kjolen høyt over hoftene og satte seg skrevs over meg! En slags hvit silketruse, den så mørkere ut i skrittet. Trykket puppene mot ansiktet mitt før hun bøyde seg ned og begynte å kysse helt vilt. Innimellom fortsatte hun å smågråte mens hun hvisket. Virket som om hun måtte lette hjertet, ja, nå kom det:
«Deilige Olemann, kan vi bli kjærester igjen? Vær så snill, jeg lover, du mister meg ikke en gang til, for nå vet jeg at jeg elsker deg, og du vet det også! Kjenn etter, da»!
Kjente etter. Noen fugler i brystet sang» ja» og hjertet og hjernen ropte «ja», hele kroppen formelig skrek «ja»! Vel, bortsett fra noen små hjerneceller med fornuft. Nå tok de styring over stemmebåndene.
«Men hva med mektig-pappa Stockinger? Han vil jo bestemme hvem du skal være sammen med»?
«Pappa døde for fire måneder siden, hjerteinfarkt. Cecilie og jeg har fått forskudd. Mer enn femti store blanke m’er på hver».
«Men….»
Klarte ikke å si noe. Ja, moren til Nina likte alltid meg, ingen hindring dèr. Så…her satt altså noen og tjue år gamle superrike Nina Stockinger med femti mill i banken og kunne få hvem hun ville. Meg også? Eller….kanskje ikke et trygt land for Olemann? Da vi var nybakte kjærester snakket vi også om rikdommen hun ville arve. Men dèn gangen var framtid og penger ufarlige greier, langt unna. Ikke nå lenger.
Nina kjenner meg så godt, hun visste hva jeg tenkte, og nå kom et nytt snufs; «Jeg blir trist av det du tenker på», hvisket hun, «men tror du virkelig jeg vil miste deg én gang til på grunn av en ny kapitalistfyr? Trenger ikke sånne menn, jeg trenger deg»!
Nye kyss, jeg fanget dem, ble dratt med, klarte ikke å la være, kysset henne tilbake. Med hjertet også, å ja da! Innvendig ropte et kor av glade stemmer. Ut av munnen kom det bare en slags åndeløs hvisking; «Jeg har villet ha deg hver dag siden jeg var seksten, ja vi nullstiller og begynner på nytt, hva annet kan vi gjøre»?
Fortsatte å kysse og begynte å gni oss inntil hverandre, helt vanvittig! Aldri opplevd maken. Nina rev seg litt løs, nå hvisket hun igjen; «Deilige Ole, jeg har savnet å få orgasme, du er den eneste som har gitt meg det. Åh…jeg er så kåt, så klissvåt, vet du hva jeg vil gjøre nå»?
«Mmmmm…..men kan vi kline litt først»?
Ble værende i en drøm i det fingrene begynte en dans på halsen hennes, opp og ned, og vi kysset med tunge og lepper som passet like perfekt som før. Hun svarte ivrig, kjente blondt hår daske mot ansiktet mens hun prøvde å vri seg over på et av lårene mine. Tvang henne tilbake til midten. I neste øyeblikk begynte fingrene mine å stryke henne utenpå en søkkvåt truse, helt av seg selv. De kjente seg igjen, visste hvor Nina ville ha dem. Opp og ned og i forsiktig sirkel over punktet. Nydelige glatte kjønnslepper under silkestoffet; Lette trykk! Nå begynte hun å småskrike orgastisk mens hun fomlet med uniformsbuksen; Og dér var den hardeste delen av meg i friluft. Hendene hennes strammet over, beveget seg, det flimret for øynene! Merket at koseknappen vokse under fingrene…mens følelsen i pikken var totalt ubeskrivelig god. Hun fortsatte å gni seg, bevege seg, småskrike, og plutselig kom det;
«Olé Cato»!
«Olé kåta», ropte jeg tilbake!
Hehe, hun husket altså alle gamle tullete Ole og Nina-greier. Dette ropet var «grønt lys» for å ha hud og kos. Lo og hikstet og skrek samtidig, mens ivrige hender beveget seg. Bølgene begynte å slå seg vei gjennom oss, synkront og samtidig, helt som før. Befant meg i en døs, akkurat som henne, og har vel aldri kjent noe så godt; Strømmen innvendig, alt var så vilt. Deilig vilt! Vet at hjertet til Nina ropte «ja, ja, ja», tostemt med mitt. Når vi klinte og elsket var det liksom bare med én kropp; Akkurat som om vi visste eller følte hvordan den andre hadde det!
Snart illskrek vi i kor med hodene oppover, ute av stand til å kysse mer. Vi kom begge to så vi nesten mistet pusten, men bevegelsene fortsatte og fortsatte; Jeg var konstant hard og klar og Nina var jo totalt overkåt! Hun hylte «åhhhh Ole» så alle i huset måtte høre henne; Steg og sank med store bølger, mens fingrene mine fortsatte leken. Lot trykket følge rytmene hennes, og så fikk jeg lurt flere fingre rundt trusen og inn i henne samtidig. Gjorde vinkebevegelsen med fingrene, akkurat som den gangen vi lå på maven hjemme hos henne og lette etter G-punktet. «Åh, fly mer, kom på G, deilige Nina», ropte jeg. Fingre over klitten, fingre som lekte seg innvendig; Hun steg mot toppen igjen, og skrek lykkelig hemningsløst. Men hun tisset ikke på seg, det bare kjentes slik ut!
Tung pust, hivende pust, våte kyss, kropper som endelig roet seg…
Vi hadde sprutet begge to, ut over benken og klærne…alt! Nå hikstet vi og lo og gråt av glede, mens vi kysset av og til. Totalt ute! Begge stammet fram små kollektive rop, sånne som «elskede kjæresten min». Energien tok en pause. Holdt armene rundt hverandre, hun satt fortsatt skrevs over meg; Var vel temmelig øm i bena? Løftet henne opp, reiste meg, og med én gang omfavnet vi hverandre på nytt. Pikken ble skjult av jakkeslaget, og trykket seg mot maven hennes. Flaks, for øverst i steintrappen lød en stemme, Adele, hun sa «kjære fine dere», og vi hørte at hun gråt litt.
Så kom hun ned. Fikk et kyss begge to. Ante ikke hvor lenge hun hadde stått der, brydde oss ikke. «Dumminger, dere hører jo sammen», hvisket hun, «Og Nina? Ikke flere omveier nå. Da vil jeg ha Ole»!
Nina så ikke på Adele, hun stirret på meg med et fløyelsblikk. «Hva tar du meg for? Du får ham aldri, jeg skal ha denne mannen til jeg dør»!
«Men ikke hele tiden», sa Adele. «Husk, han er «dagens mann». Herr kvartermester, din jobb som oppvarter begynner om en halv time. Hvil, tørk dere og bli litt presentable…»
Hun forsvant opp trappen.
Fortsatte å le lykkelig mens Nina prøvde å dytte pikken på plass etter et lite tørk. Nytteløst å redde trusen, den var strukket ut og søkkvåt. Hun måtte vel låne en ny av Adele eller være truseløs på sommerfest i kveld. Men plutselig fisket hun pikken ut igjen. «Å, min elskede Olemann», hvisket hun, «hjelp meg mer! Du gjør meg så kåt at jeg har en lekkasje, kan jeg få kjenne deg inni meg? Bare litt…»
Hun stilte seg opp på steinene rundt et blomsterbed, i passe høyde, dro kjolen opp, dér kom hviskestemmen tilbake med klarsignalet fra våre «gode gamle dager»:
«Olé Cato»!
«Olé kåta»!
Klart, jeg var konstant steinhard. Her var jeg gjenforent med Nina…som kjæreste. Utrolig! Bare å spre bena hennes, holde rundt baken og gli inn. Det surklet, hun var så glatt og våt som jeg aldri har kjent noen dame. Mens hun balanserte på steinene med høye hæler kom jeg nesten helt til bunns. Klarte å lure en finger inntil maven og leke med koseknappen hver gang jeg var litt ute av henne. Vet hva hun liker, totalt på autopilot. En deilig følelse! Hun begynte å skrike igjen, lykkelige og oppløste rop, uten kontroll. Noen løsrevne ord innimellom…som «elskede Ole» og «deilige Olemann…»
«Hysj, prøv å fly litt stillere», hvisket jeg, «de må ikke høre at vi jukser til oss ekstratid».
Nei, ordet «hysj» var nytteløst. På bare noen få strakser reiste Nina mot toppen igjen, hun sto og ristet og bød hele seg fram mot meg; Åpen, ærlig….kjærlig! Kjente at hun klemte rundt pikken mens bølgene raste gjennom henne; Bølger både fra underlivet og fra hjertet. Så trippelt nydelig å kjenne orgasmene hennes igjen; Denne ustyrlige kroppen med søte kurver, slank og smekker, bøyd mot meg. Klarte ikke å stanse, ikke nubbekjangs. Med et brøl tok bølgene oss begge, de tvang fram et kor av rop og stønning. Nina klatret opp på enda en topp og ropte «aaahhh…det går så deilig for meg hele tiden» mens hun fløy av gårde.
Forsøkte å roe oss enda en gang; Ny tørking, klærne på plass. Lette etter sexflekker, lo og tullet. Total lykke, det ER så enkelt!
Da vi kom opp i huset gikk Nina rett inn i kretsen og snakket høyt til alle sammen. Hun var et syn! Flekkete kjole, sminken rant, bustete hår; Utypisk Nina. Men søtt, jentene smilte, noen fikk tårer i øynene.
«Jeg kom med et håp i kveld, og nå har jeg fått igjen Ole selv om det er ufortjent», sa hun. Blikket vandret over kjente ansikter. «Og klart jeg oppførte meg jævlig, men dét skal jeg gjøre godt igjen. Og jeg elsker Ole og er glad i dere alle sammen, det er bare sååå kult å få være venn med dere i gjengen»!
De klappet i hendene! Hege og Christina mest. Men det var Agnes som sa dét mange tenkte; «Faen heller, heldiggriser! Kjærester fra videregående…som elsker hverandre ennå? Ikke slipp taket én gang til»!
«Aldri», sa Nina, «og vet dere, jeg blir så tent av denne mannen at det er helt sprøtt»!
«Skal vi gi Ole fri og la ham være «dagens mann» en annen gang», spurte Adele. Snudde seg, smilte mot oss. «Dere kan låne badet og gjesterom nummer to på venstre side i tredje etasje».
«Nei, men hør her……», begynte jeg.
«Jo, tusen takk», ropte Nina og dro meg mot trappen. De lo høyt, alle sammen!
I dobbeltsengen på gjesterom «to fra venstre» lå vi nakne inntil hverandre for første gang på årevis. Vet ikke hvordan vi koblet oss sammen, jeg bare gled inn i henne og vi begynte å skjelve og rope med én gang, begge to, mens vi svevet gjennom tilværelsen. Kroppene rullet seg rundt og kroet seg i nytelse som én skapning. En sterk påminnelse om hvem vi var…for hverandre. Har heller aldri kjent det slik med noen annen og aldri fått orgasmer på dén måten før; Å bølge i serier er vel mest en kvinneting? Vi skrek og ropte, totalt åndeløse og bortreiste, uten å ha noe begrep om tid. Husker bare at vi sovnet sammenfiltret i en klissvåt seng, for Nina sprutet som en fontene mens vi fløy sammen over skyene.
Ble vel borte en stund.
Våknet mens Nina snakket lavt i en telefon. Kjolen var kommet halvveis på, den så ikke helt god ut. Ansiktet, derimot, lyste opp da hun så at jeg var våken. Øynene sladret om at hjernen arbeidet med en masse planer; Typisk Nina.
Ble hentet i en stor sort bil. Resten av natten var vi i kjempehuset hvor moren bor med vaktmester og hushjelper i flertall. «Det er vi som skal ha denne kåken», hvisket hun da vi lå på siden, tett inntil, i hennes gamle seng, «for mamma ønsker seg noe mindre og mer sentralt. Og Cecilie vil ikke bo her».
Kjente grundig etter. Kunne ikke merke noe faderlig spøkelse i veggene. Bo her? Gjerne for meg, jeg kan bo på Nordpolen for å få Nina tilbake. Følte myke bryster klemme seg inntil og min egen hånd som strøk henne over baken. Hun sukket, vi begynte å kysse, jeg skjønte at hun ville elske mer. Men dér forsvant leppene, hun hvisket igjen:
«Deilige Ole, jeg snakker sant; Du var den første jeg lå med og den eneste jeg har fløyet med. Og du gir meg så mye nytelse at jeg nesten blir sprø! Preben skjønte hvor landet lå, men jeg var jo et trofé for ham».
«Samme her», hvisket jeg tilbake, «mine andre eventyr ble også feil. Derfor har jeg kjørt et løp med mye sølibat, og nå har jeg mye å ta igjen. Så bare pass deg»!
«Passe meg? Nei, åh, ta det igjen nå»!
Hun la seg over på ryggen, hvisket «Oleskatt, bare kom inn, jeg vil ha deg». Gled inn i henne, men holdt en liten avstand for å kunne leke med klitten. «Åh, det er så skjønt når du leker, men….aaaahhhh…..hjelp, har ikke kontroll, det kommer til å gå for meg»!
Klitten vokste under fingrene, jeg fikk verdens deiligste følelse mens pikken gled inn og ut. Klissvått over alt. Og sånn som hun kastet og bølget med kroppen; Hun er så søt! «Jaså, lille fru Ninen er ustyrlig i dag», hvisket jeg. Hun begynte å le og gispe og klynke samtidig; Dette med «Ninen» er vår gamle fleip om snobbene, de som ikke liker endelser på «a». «Ninen» er altså Nina…på riksmål!
Latteren forsvant, bevegelsene ble hardere, tøffere, mye mer frenetiske. Hun begynte å skrike «Åååhhh Oleeeee»!!!! Var så nær meg med munnen at det ringte i ørene mens jeg merket at hun slapp alt og begynte å fly som en fugl med en våt foss. En kjempebølge dasket meg vennlig i underlivet, innenfra, totalt overnydelig, og jeg slapp meg ut på dypt vann sammen med henne. Vi skrek og stønnet i kor, noen må kanskje ha hørt det, men Nina klarte aldri å beherske stemmen når vi elsket, aller minst i dag!
Hele natten og dagen etter ble en rar opplevelse; Noen timers søvn, dusjing og bading, litt mat…og tilbake til sengen; Elske mer! Elske og elske og elske til vi kjente at vi var trette, slitne; Men jeg har vel aldri vært så lykkelig sliten før? Nei. Og ekko, ekko, reprise, det er jo for godt til å være sant; Jeg hadde fått Nina tilbake. Min sjelevenn, min elskede, min utvalgte, min ungdomskjæreste…tilbake til meg! Fuck Preben!
Hun slapp meg ikke ut av syne. Moren var bare flott da vi møttes. Hun er like søt som Nina og fortalte at hun visste hele tiden hvem Nina hadde i hjertet sitt. Nå fikk hun oppleve datteren i lykkerus, i et superhumør; Nina var over alt og helt i hundre! Smilte og lo og spøkte med moren og søster Cecilie og gjengen av hushjelper og en gråhåret vaktmester. Ja, hun virket ydmyk også, mye mer ydmyk enn jeg kunne huske. Hjertet hamret; Jeg elsket henne bare enda mer.
Dén ettermiddagen løp vi hånd i hånd nederst i haven; Hun i bikini og jeg i boksertruse. Flådde av oss klærne under et epletre; Jeg på ryggen og hun oppå, fortsatt kåte som kaniner! Kjente fuktigheten fra åpningen mot huden, hvisket; «Du, jeg må få være litt inne i deg og spørre om noe, greit»?
«Åh, Olemann, bare kom».
Gled inn, alt gikk av seg selv, nå fikk det stå til; «Nina, du vet jo at jeg elsker deg, vil du gifte deg med meg»?
Neste øyeblikk må være et av livets beste…hittil. Hun ble blank i øynene og ynket seg av nytelse mens jeg beveget meg forsiktig inn og ut. Ja, det var jo et bakholdsangrep. Og hun var både skjønn og kåt i stemmen da hun svarte «ja, Ole, jeg vil, jeg vil»!
Tre dager etter forlovet vi oss. Limousin og vitner, ned til Rådhuset på fleip…for å ta bilder, stor middag på byen etterpå. Vi ble fulle på sjampis og hormoner og kysset spontant ved bordet på Bagatelle. Hun ropte «åh, jeg er så glad, vi skal gifte oss elskede» og ville knulle meg på toalettet der. Dén skandalen fikk jeg heldigvis avverget! Men nå er Nina min igjen, vi gifter oss når separasjonstiden hennes er over. Og jeg gjentar det bare: Fuck Preben»!
*
Jørgen og jeg våknet liksom, nikket, følte bare glede over alt vi hadde hørt. Jøss! Ole og Nina, superkjæresteparet, var sammen igjen! De fantes ikke spekulative, dette var ekte romantikk tuftet på et langt og ekte kjæresteliv!
«Hvordan ordner dere dén biffen som heter pengene», spurte Jørgen.
Jo, alt var ordnet. Han forlangte et styr med advokater og papirer, ville at Nina skulle ha særeie på alt som het penger. Hun ble litt snurt, men, som Ole sa; «Hvilken fyr vil gå rundt med et rykte om å ha giftet seg for pengenes skyld? Ikke jeg! Ja, særlig ikke jeg…etter denne historien»!
Vi skjønte ham. Men han svelget et par kameler til gjengjeld. Hvis de ble skilt ville hun gi ham tjue prosent av formuen, og de skulle bo «slik Nina ønsket».
«Skal dere slå dere ned i dén kåken? Herregud, hun er en snobb grande», stønnet Jørgen.
«Men en søt og sexy og flott og skjønn snobb», sa Ole. Vi nikket; «Ja, jo da. Klart».
En telefon pep høyt. Oles telefon, og Jørgen ropte «les for oss hvis det er fra Nina». Vi begynte å le alle tre, og Ole aller mest. Så leste han: «Elskede Ole, kommer du snart? Ligger ved bassenget, men det er jeg som er våtest… Hils Jørgen og Halfdan! Kåt klem fra Ninen din».
Han tastet tilbake; «Kommer og tar deg, er i farta. Smask»! Vi brøt opp, Ole tok regningen, skulle bare mangle! Forlovet med en gullfugl? Gikk mot døren. «Dagens mann» så lykkelig ut, men Jørgen og jeg var også lykkelige, det kan ikke sies på noen annen måte!
Da vi kom utenfor kafeen så vi et glis ved fortauet, bakpå sto det «SL 500». En Mercedes, millionmaskin antagelig, sølvgrå, nokså uhyrlig. Jørgen var imponert. «Ninas»?
«Nei, min. Gave fra Nina».
«Hva? Men du er jo miljøfreak og passer ikke i en sånn? Ligner dessuten ikke deg å flashe»?
«Nei», sa Ole, «men hva foreslår du? Jeg får tilbake min ungdoms store kjærlighet, mitt eneste lys; Nå er hun voksen, rik og angrende overfor meg. Hun kaller meg «livets Olemann» og sier at jeg gir henne alt som er bedre enn penger. Sånn føler jeg det også! Men så, en søndag morgen, forrige søndag, kommer hun i gjennomsiktig nattkjole, vekker meg og hvisker at «elskede, jeg er så glad; Det er så skjønt å ha fått deg tilbake, jeg bare MÅ gi deg noe, jeg er absolutt nødt»!
Hun lurer på meg en slåbrok og drar meg ut til morgensol og fuglekvitter. I oppkjørselen står denne doningen med en gigantisk silkesløyfe rundt; Henger et stort kort av papp over høyre dør, jeg leser linjen øverst; «Jeg elsker deg, og nå er du min! Og jeg er din og…denne er din»!
Og på linjen under står det bare «Olé Cato! Smask fra Olé K!»
Måtte le av lykke, men ikke over bilen! Over henne! Hva vi gjorde? Jeg takket så pent jeg kunne og kikket på bilen i et halvt minutt. Kysset henne, og hvisket «hvordan tror du den er å elske i»?
«Sengen vår er bedre», hvisket hun tilbake.
Så gikk vi inn og elsket i to timer, vi har så mye å ta igjen, flere tapte år…»
Ole tok en kunstpause. Øynene lyste av glede, først på meg og deretter på Jørgen, og så fortsatte han: «Det beste i livet er jo gratis»?
Jørgen så målløs ut. «Du får en millionbil og ser på den i et halvt minutt? Jeg må si du kommer med nyheter»!
Spontan latter fra alle tre!
«Nyheter? Ja visst», svarte Ole, «men så er jeg jo også «dagens mann», ikke sant»?
* *
* *
