Denne novellen er vist 34174 ganger.
«Ha det!» sa Jenny og vinket farvel til en kunde. Hun kastet et blikk rundt i butikken fra sin plass bak disken, ingen flere kunder å se. Jeg får benytte anledningen til å tisse en skvett, tenkte hun. Akkurat da stanset en buss foran forretningen. Den så ut til å være full av gutter fra en gutteskole. Jeg får vente med å tisse for å se om de vil kjøpe noe, tenkte hun.
Jenny var butikkens ekspeditrise. Varene var suvenirer laget av lokale brukskunstnere og kunstnere. Butikken lå i en idyllisk landsby, som var et populært turistmål.
Sola bakte mot butikkens sørvendte fasade denne pene sommerdagen. Jenny hadde erfaring med at det ble varmt i forretningen på slike dager. Da hun hadde hørt den gode værmeldingen på radioen kvelden før, hadde hun bestemt seg for ikke å ha på seg underbukse under skjørtet neste dag. Hun hadde tatt sjansen på at lukten av fittesvette ikke skulle bre seg i butikklokalet.
Det viste seg at alle guttene ville ha suvenirer. De kjøpte presanger til hver søster, mor og tante Etty, Letty og Netty og hver bror, far og onkel Tom, Dick og Harry! Og så lang tid guttene brukte på å bestemme seg! Og læreren deres var ikke bedre.
Det gikk i ett i 2 timer, og hun ble mer og mer tissetrengt. Etter hvert ble det så ille at hun småtrippet der hun sto med den nedre delen av kroppen sin i skjul bak skranken. Hun krysset bena så ofte hun kunne, og noen ganger snek hun hånden ned forbi den ugjennomsiktige platen i skranken foran henne og trykket den mot fitten. Endelig, der skyflet læreren den siste gutten ut av butikken! Læreren smilte og blunket til henne; hun skjønte ikke helt hvorfor, men hun brød seg ikke om det – halvparten av butikken var tømt for varer, men hun var full – av tiss!
Med bena i kryss bak skranken og med et stivt, men tappert smil om munnen vinket hun til guttene i bussen idet bussen kjørte bort. De vinket alle tilbake, og noen sendte henne et slengkyss. De virket usedvanlig fornøyde alle sammen – tenk, så hyggelig!
«Gud bedre meg for en sexy jente!» sa en gutt til ham som satt ved siden av ham i bussen. «Ja,» svarte den andre og fortsatte, «Så irriterende at læreren skulle bestemme at vi skulle dra akkurat nå. Hvis vi hadde blitt bare fem minutter til, hadde hun pisset rett foran oss. For et show det hadde blitt!» «Og la du merke til fittelukta?» sa den første, «Hele lokalet stinket jo av fitta hennes!» «Om jeg gjorde!» sa den andre, «Når vi kommer hjem til skolen må vi arrangere runke-konkurranse. Jeg vedder på at noen vil sette ny rekord!»
Bussen forsvant ut av syne, og Jenny sluttet å vinke. Hun kastet et tilfeldig blikk ned på disken foran seg. Plutselig slo en skremmende tanke ned i henne, og hun bøyde seg raskt ned og så inn i glass-hyllene under diskplaten. «Å, nei!» sa hun. Hun trodde hun hadde vært trygt i skjul bak den ugjennomsiktige diskplaten og gjenstandene i hyllene, men nå var hyllene helt tomme. Guttene og læreren hadde alle sammen sett henne mens hun småtrippet, krysset bena og holdt hånden på fitten! Hun stønnet. Ja, ja, nå er de borte, får håpe de aldri kommer tilbake, trøstet hun seg selv. Hun bet seg i leppen idet hun tvilte på det siste. «Glem det,» sa hun bittert til seg selv og rettet seg opp, «etter all den tiden med å betjene en hel gutteskole fortjener jeg å lage en foss av piss!»
Raskt plasserte hun en hånd på skjørtet rett foran fitten og grep fatt i den nakne fitten gjennom det tynne kjolestoffet. Fingrene hennes kløp hardt på fitten slik at fitteleppene ble trengt tett sammen foran tissehullet i fitten. Dette vil hindre tiss i å komme ut av fitten hvis noe skulle lekke ut av tissehullet, tenkte hun. Med dette faste grepet på fitten styrtet hun mot papirkurven. Det kommer sikkert ingen på denne tiden, tenkte hun, det er i hvert fall ingen å høre eller se. Imidlertid virket det som om det ikke var noen ende på Jennys ulykker denne morgenen …
Enda en hadde lagt merke til Jennys tissetrengthet, nemlig Spencer Pipp-Thompson, en lokal mann. Han hadde stått utenfor og tittet inn i suvenirbutikken den siste halve timen. Han sto halvveis i skjul ved siden av forretningens utstillingsvindu. Han hadde fri sikt over området bak skranken der Jenny oppholdt seg.
«Der bøyer Jenny seg og tar frem papirbøtten!» observerte Pipp-Thompson, «Hun har vært tissetrengt lenge nå – bare én tanke i hodet på henne, ha, ha! Hun er min type pike! Der setter hun seg i en hylle med papirbøtten i hånden. Hun sprer bena og løfter skjørtet. Å, hun har ikke underbukse på seg – så stor busk på en så ung jente! Er det fittesprekken som ses mellom de svarte fittehårene? Vanskelig å si. På tide å gjøre sin entré, he, he …»
Ved å bruke bare en hånd manøvrerte Jenny den tomme plastikkbøtten til en posisjon rett foran fitten slik at alt tisset skulle havne i den. Så løsnet hun grepet på fitten og lukket øynene. Hun sukket og slappet av mens hun ventet på at tisset skulle komme.
Akkurat da ringte dørbjella. Hun skvatt til, åpnet øynene og så til siden, mot inngangsdøra.
Det sto en mann i døråpningen! Det er jo Pipp-Thompson, tenkte hun, også Pipp-Thompson, da, som sitter i kommunestyret og allting. For en ulykke!
Au, der ser hun meg, tenkte Pipp-Thompson, da blir det nok slutt på seansen. Men jeg kan ikke klage, for det har vært en flott oppvisning, tenkte han videre. Men da skjedde noe mer.
En kraftig, vislende lyd hørtes. Det var lyden av tiss som sprutet ut av Jennys fitte. «Å, nei!» utbrøt hun. Raskt flyttet Jenny blikket tilbake til bøtta. «Å – å – å – å,» fortsatte hun mens hun febrilsk flyttet bøtta hit og dit for at alle de to-tre tissestrålene som sto ut av fitten hennes, skulle treffe bøtta.
For en fantastisk sprut hun har, tenkte Pipp-Thompson forbløffet, og for en sydende tisselåt! Et smil bredte seg over ansiktet hans idet hans forbløffelse ble erstattet av en lykkefølelse mens Jenny fortsatte å konsentrere seg om å fininnstille posisjonen til bøtta.
Så begynte Jenny å få kontroll over situasjon. Tiss begynte å tromme fast og sikkert mot bunnen av bøtta.
Lyden av tisset som traff bøtta, var det eneste som hørtes; lyden fylte lokalet. Tonehøyden sank etter hvert som mengden av tiss i bøtta økte.
Jenny flyttet blikket tilbake til Pipp-Thompson. Han sto fortsatt ved inngangsdøra. Blikket hans var rettet mot bøtta foran henne.
Jenny tenkte: hva gjør man når man sitter og tisser med sprikende ben, og en mann kommer på en? Det sto ingenting om det i de skikk og bruk-bøkene hun hadde lest. Dessuten måtte da en verdensvant herre som hr. Pipp-Thompson vite at av og til må bare en jente tisse! Hun håpet at han visste det, og at det ville fungere som en unnskyldning for hennes oppførsel. Og hva skal jeg si, tenkte hun, at været er pent for eksempel, men var kanskje litt kjølig i morges? Jo, det hadde passet bra for meg, tenkte hun, for det luftet godt rundt fitten i morges! Hun måtte fnise, men tok seg raskt inn igjen ved å bite seg selv i leppen.
«God morgen, hr. Pipp-Thompson,» sa hun, «Unnskyld meg, jeg håper De ikke har altfor mye imot det – det som skjer, mener jeg. Det var ikke tid til å gå på toalettet, forstår De.» Så stirret hun bare på ham – hun visste ikke hva mer hun skulle si.
«Hei, Jenny,» sa Pipp-Thompson vagt. Han flyttet blikket fra bøtta til fittehårene hennes, som han kunne skimte rett under den delen av skjørtet som lå i fanget hennes.
Jenny så at blikket hans nå var rettet mot maven hennes – det virket som han knapt hadde hørt det hun hadde sagt. Hun så nedover seg selv, på de bredt spredte lårene og strålen som kom ut fra under skjørtekanten og slo ned i bøtta. Å, den store fittebusken sto ut mellom bena hennes under skjørtet hun hadde klemt opp mot maven! Jeg kan i hvert fall få fitten i skjul for blikket hans, tenkte hun og trakk raskt skjørtet litt bortover lårene.
Au, der forsvant fitten, tenkte Pipp-Thompson, men ikke vislelyden fra den for heldigvis fortsetter hun å tisse. Så lenge det er liv er det håp …
Tilfredsstillelsen ved å la tisset bare strømme fritt ut av fitten fylte Jenny. Hun kunne ikke stoppe. Hun lukket øynene og håpet at Pipp-Thompson ville være borte når hun åpnet dem igjen når hun var ferdig. Abrakadabra, dra til Kandelabra, tenkte hun. Forresten, det er nesten som han har stått utenfor forretningen og ventet. Nei, kan ikke tenke slike tanker om den ærverdige hr. Pipp-Thompson!
Så var fitten tom, og hun åpnet øynene. Til sin forbløffelse så hun at Pipp-Thompson ikke var borte, men tvert imot sto på alle fire like ved siden av henne med hodet stukket ned i bøtta!
Hmm, bøtta er nesten halvfull av tiss, tenkte Pipp-Thompson. Så imponerende!
«Hva kan jeg gjøre for Dem?» sa hun forvirret. Pipp-Thompson løftet hodet, så på henne og smilte. «Vel, jeg kan se at du nettopp er ferdig, min kjære Jenny, ellers ville jeg bedt deg å gjøre det samme om igjen,» sa han.
Jenny la merke til at han var rød i ansiktet og hadde et stirrende blikk. «Jaså! Han er blitt kåt av tissingen min, den godeste hr. Pipp-Thompson!» tenkte hun, «Det forandrer situasjonen.» Hun smilte. Som blåst bort var den beklemmende følelsen av å være ydmyket foran Pipp-Thompson. Hennes ulykke var i ferd med å endre seg …
Hun smiler, tenkte Pipp-Thompson, dette går bedre enn jeg hadde håpet på. Å smake litt på tisset kunne kanskje være det neste å forsøke seg på …
Kanskje situasjonen kan utnyttes til å bli bedre kjent med ham, tenkte Jenny. Hun kastet et blikk ut av forretningen – ingen mennesker å se som kunne forstyrre dem. Da merket hun at bøtta beveget på seg.
Hun så ned på Pipp-Thompson og så at han var i ferd med å ta bøtta ut av hendene hennes. Nå løfter han bøtta, observerte hun, det virker som det neste han vil gjøre er å helle pisset over seg, ha, ha!
«Vil du være så snill å helle bøtta over ansiktet mitt, Jenny?» ba han, men med en bydende tone som hadde passet bedre til: gjør som jeg sier, jente; husk, du er i mitt distrikt!
Jenny ble overrasket da hun forsto at det hun hadde tenkt han ville gjøre var det han faktisk ønsket. Men hun var bekymret for dressen hans. Han ser så kjekk ut i den fine dressen sin, tenkte hun, den fineste herren i landsbyen er han, mer velkledd enn selveste borgermesteren! «Men dressen Deres da, hr. Pipp-Thompson,» sa hun, «Den blir vel gjennomvåt av tiss!» Forresten, tenkte hun, kanskje han fortjener å få den fine dressen sin dynket med piss på grunn av den vemmelige tonen han hadde i stemmen! «Bry deg ikke om den, Jenny. Jeg har da flere dresser i skapet,» sa Pipp-Thompson. Han reiste seg, rakte henne en hånd og sa: «Bare kom deg opp på disken. Jeg skal hjelpe deg.»
Jenny tok tak i hånden hans og krabbet opp på disken. For å komme helt opp måtte hun fri seg fra hånden hans og ta tak i skulderen hans isteden. Hun fniste for hun likte kroppskontakten.
Der og da bestemte Pipp-Thompson seg for å like Jenny. Han og alle andre på stedet kjente henne jo, men dette var første gang han hadde hatt så nær kontakt med henne.
Så var hun oppe på disken, og han ga henne bøtten. Han sa: «Jeg skal arrangere klærne mine slik at alt tisset ditt renner inn i dem og trekkes inn der istedenfor å havne på gulvet. Hvis du bare heller forsiktig over ansiktet mitt, så går det nok bra.» «Så praktisk De er, hr. Pipp-Thompson,» sa hun og tenkte: Ja, på den måten blir det sikkert ikke noe tiss utover gulvet.
Han løsnet på slipset, åpnet de øverste skjorteknappene og åpnet slagene i dressjakken. Han åpnet bukselinningen også. «Så jeg pikken hans der?» tenkte hun. Hun vendte blikket bort et øyeblikk for hun turde ikke se.
Han vendte ansiktet opp mot henne og lente seg tilbake. «Nå er jeg klar, Jenny. Bare gå i gang!» Han smilte og klappet henne oppmuntrende på benet. Hun sendte ham et pent smil som svar og løftet bøtta forsiktig over hodet hans. Han fulgte forventningsfullt med.
Jenny helte forsiktig. Hun skar en grimase da de første tisseskvettene traff hodet og ansiktet hans og sildret videre nedover kroppen hans. Hun forsøkte å helle alt tisset direkte på ham så ikke noe kom ned på gulvet, men, au, der havnet en skvett på gulvet!
Pipp-Thompson åpnet munnen. Må drikke så mye som mulig, men uten å kveles, tenkte han. Han tok tak i underarmene hennes og beveget dem slik at tisset skulle treffe munnen hans.
Han slurpet i seg tisset hennes. Han oppførte seg som en landstryker som ikke hadde drukket noe verken den dagen eller dagen før. Jenny ble opphisset av å se det og kunne ikke motstå fristelsen å kommentere: «Du store min som De drikker, da, hr. Pipp-Thompson! Smaker tisset mitt godt?» Hun kniste.
Han så opp på henne og knegget. «Jo, takk, tisset ditt smaker slettes ikke så verst,» svarte han, og la til i sine tanker: «Og særlig fordi det har kommet ut av en så flott fitte og sildret gjennom en så stor busk av svarte, krøllete fittehår!» Der rant det nedover brystet under skjorta. Flott! Og nå nede på tissen og videre nedover bena.
Så var bøtta tom. «Det var alt!» sa Jenny. «Takker!» sa Pipp-Thompson og bukket galant. Fingrene hans grep fortsatt rundt underarmene hennes. Hun kjente en begynnende følelse av ømhet for ham. Så senket han blikket og så nedover seg selv.
«Å, så synd!» sa han da han oppdaget tisset på gulvet. Han slapp armene hennes og senket seg ned til han sto på alle fire. Så begynte han å slurpe og suge tisset i seg. Jenny ble forbløffet, men ikke lenge fordi nå kjente hun ham for godt til det. Hun benyttet anledningen til å hoppe ned fra disken og hente en bøtte og en klut.
Etter at Jenny hadde kommet tilbake og tørket opp resten av tisset fra gulvet, inspiserte hun Pipp-Thompsons kropp fra hode til fot. «Å, kjære, De ser ut som en forpjusket, våt katt, hr. Pipp-Thompson!» sa hun og løftet forskrekket en hånd til munnen. Håret hans var vått, og tiss rant nedover det våte ansiktet hans. Skjortebrystet var gjennomvått. Hoftepartiet av buksen var vått, og det var lange, mørke striper av tiss på buksebena. Dressjakken var stort sett tørr, men hadde noen våte flekker.
Pipp-Thompson spyttet ut litt tiss og smilte mot Jenny. «Slapp av, det vidunderlige tisset ditt er ikke noe problem. Dessuten har jeg Bentley’en stående rett rundt hjørnet. Jeg er trygt hjemme på 0,0,» sa han. «Forresten ikke bekymr deg over at jeg så deg tisse der du satt i hyllen,» la han til, «Jeg skal ikke si det til noen.» «Jeg skal ikke si det til noen heller, hr. Pipp-Thompson,» sa Jenny lettet, «Jeg tenker på all drikkingen.» Hun kniste. «Takk, jeg setter pris på det,» sa Pipp-Thompson.
Han rakte henne hånden og sa: «Forresten, bare kall meg Spencer.» Jenny tok hånden hans, smilte mot ham og sa: «Jeg er glad for å bli kjent med deg, Spencer.» «Og jeg er svært glad for å bli kjent med deg, Jenny,» sa han og rystet hånden hennes generøst mens han tenkte: «Ja, dette har gått over all forventning!»
De fortsatte å snakke en stund. Jenny syntes at Spencer var trivelig å snakke med, og det samme syntes Spencer om Jenny. Da Spencer skulle gå, sa han: «Vi kan ikke bare avslutte dette enestående hyggelige møtet på denne måten, syns jeg. Kan jeg få be deg med ut på middag i kveld?» Jenny smilte og sa: «Det vil jeg svært gjerne!» De avtalte tid, sted og andre enkeltheter, og så forlot Spencer forretningen.
