En rattskatt i ti tusen meter

0 (0)

Kveld. Jeg er i basarene i Marakesh, Marokko, og har akkurat funnet igjen noen penger jeg aldri har mistet. En norsk sjømann dasker løs på meg med en pute av dun og tror han gjør meg vondt, mens jeg hører en flappende lyd – et slags vingeslag – som kommer nærmere og nærmere. Plutselig ser jeg en stor wienerpølse fra Leiv-Vidars pølsemakeri på Hønefoss lande på bakken rett foran meg, den har en stor potetlompe til vinger. Jeg skal til å gripe den, men ramler bakover så lang jeg er. Noen drar i bena mine, og jeg nærmer meg et stup. Er det Kjerag, med Lysefjorden tusen meter under? Og akkurat da begynner en kamel å slikke meg i ansiktet, vått. Svært vått. Jeg mister nesten pusten, det er kliss over alt. Men det smaker jo som….

Plopp!

En fabel? Nei, men i hvert fall en surrealistisk drøm! Jeg våknet og hev etter pusten, og det eneste som stemte med drømmen var at alt var mørkt, vått og at jeg hadde problemer med å puste! Deilig lukt, noe mykt gned seg mot ansiktet mitt, og i det samme hørte jeg et fjernt «elskede, elskede». Nå visste jeg hvor jeg var! Jeg hadde ansiktet under Lines nakne kjønn. Hun gned seg over alt på meg, fra haken og over min veldig romerske nese. Lyden kom langt borte fra, utenfor lårene hennes, pakket inn i det skjørtet hun ikke hadde giddet å ta av seg. Kunne føle fingrene hennes også; hun brukte hendene for å holde kjønnsleppene fra hverandre og åpne seg helt. Jeg slet fortsatt med å puste, men den eneste tanken som raste gjennom hodet var slik: «For en vanvittig flott og fri kjæreste jeg har»!

Hendene strøk langs lårene hennes mens hun fortsatte å gni seg mot ansiktet mitt med økende intensitet. Jeg vred hodet litt til siden og ropte «flinke skatt», og så strakte jeg tungen ut i all sin velde. Den er virkelig lang! Nå gled den seg over hele Lines deilige våte blomst, mens jeg presset på for å få den inn i henne hver gang hun passerte og tungen var nær.

Men klitoris var mye lettere å få tak i: Hei! Her kunne jeg suge meg fast, og hun ble nødt til å gni seg med mindre bevegelser. Dér skjøt venstre hånden min fram og tre ivrige fingre reiste inn i dypet av henne. Inn og ut, inn og ut. Her var det et følsomt punkt; stikkordet er forsiktig opp og litt fram! Lårene begynte å skjelve, vi nærmet oss styrke åtte på Richters skala, og jeg skjønte at det var like før lavastrømmen ville komme.

I det fjerne hørte jeg den kjente og kjære stemmen rope «oooooh, elskede, nå kommer jeg for deg», og så ble jeg dynket i saftene hennes. Hun presset seg ned mot ansiktet og romernesen min. Tungen holdt tempoet og fingrene arbeidet i jevn og høy fart. Herlige Line, herlige sammentrekninger. Hun er så god! Skrikene hennes økte, et slags gjentagende «aaaahhh» på utpust, men så roet jeg meg.

Plutselig ble det veldig luftig og lyst over alt. Puh! Lungene fyltes med luft, og jeg snudde meg over på siden. Dér lå min rattskatt. Nåvel, jeg kaller henne rattskatt fordi jeg en gang lærte henne å kjøre bil. Hun heter Line. Øynene var lukket en liten stund, men så åpnet de seg i slow motion under lange øyenvipper. Blikket sa at hun elsket meg. Jeg kan tolke slike blikk nå, for vi har vært sammen en stund.

«Jeg kunne ikke dy meg», sa Line, «det var tydelig at du drømte, for du lå på ryggen og kastet deg fra side til side. Men du roet deg da jeg hadde fått dratt deg nedover i sengen og parkert på ansiktet ditt».

«Du… skjønning», sa jeg, «du blir bedre og bedre for hver dag. Sjokkoppvåkning er bare superflott når du gjør det slik». Så holdt jeg inne: «Men hva med jentefesten»?

Fikk snudd litt mer på hodet. Ganske riktig, klokken på nattbordet viste bare 00.30. Halv ett? Hva? Line hadde jo gått dit for halvannen time siden og…?

«Jeg skal tilbake dit», kom det fra Line. «Men etter en vinflaske veddet vi om hvordan du ville like at jeg vekket deg på denne måten. De trodde du kanskje ville bli sur! Hah, nå skal jeg ta dem»!

He he. Jeg tenkte på barndomsvenninnene Benedicte og Sophie som ventet i leiligheten fem minutter lenger ned i pudding-terrasseveien der alle bor. Ullern, Oslo, intet mindre, for alle tre er blåruss-damer. Men jeg elsker Line og vi er kjærester, og drit og dra. Hvem sier at kjærester må være klin like? Ikke jeg!

«Vask deg litt før du stikker ned igjen, da», sa jeg, «du lukter temmelig brunstig, for å si det mildt».

«Du skal vaske meg», sa Line.

Og slik ble det. Lille meg i pyjamas, jeg elsker det plagget. Lille meg og en bidét og myke fingre og en dusjstråle over Lines intime jeg. Halfdans myke underlivsvask. Jeg strøk henne forsiktig. Hun vokste under fingrene mine, spaltet seg og hvisket at «du gjør meg kåt igjen, bare pass deg om et par timer». Så spankulerte hun nynnende ut av døren, mens hun gjentok dette kvitteret med at «skatt, jeg vekker deg snart».

Nei, jeg bare måtte. Jeg ringte Benedicte før Line nådde fram dit. Bare lyden av stemmen min var nok til at Benedicte innså at hun hadde tapt. Og hun lovet å minne Line på at de skulle snakke om 10000-meters stuntet vi planla. Flott.

Redde opp sengen. Litt kaldt vann. La meg igjen, kjempetrett. Kunne jeg finne igjen drømmen fra Marakesh? Jeg elsker surrealistiske drømmer. Drømmene er virkelig den fabelverdenen Hamsun skrev om. Men, nei, nå sovnet jeg drømmeløst. Ikke flere flipp-flappende Leiv-Vidar-pølser i Marokko. Men jeg klager ikke. Ja da, søvn er bedre enn mat, tåler ikke sammenligning. Bedre enn det meste, minus sex. Akkurat som Hamsun påsto. Vel vel, sex nevnte han egentlig ikke. De snakket ikke om sånt dén gangen. Stakkars.

drøm»Elskede, elskede». Dér var Line igjen. Jeg vendte tilbake fra kosestunden med Blund og Lukkøye. «Du, kan vi være sammen litt forsiktig, jeg er så kåt, men jeg vil ikke plage deg, altså».

«Se om du får den opp, da».

Kunne kjenne at pyjamasbuksen forsvant, og deretter den lette berøringen av noe flortynn silke over maven. Line i lårkort nattkjole. Sexy. Og så kjærlige fingre, de er som levende og varme stimulanter. Ble kåt nesten med én gang. Begrepet «forspill» er absolutt oppfunnet, men Line la seg bare over meg og jeg gled inn på ren automatikk. Søt pust i øret, brystene hennes klemte, innpakket i noe flortynt stoff. Knoppene var erigerte, og hun kjentes helt klar ut.

Og dette ble en rolig flytur. Lines hode på min venstre skulder. En pute i mellom for komfortens skyld. Jeg med det typiske «bakholdsgrepet» mitt rundt stussen hennes. Innunder, og litt avstand, der var klitoris, vi to er kjempegode venner. Og så elsket vi mykt og inderlig og intimt, og klarte å lande som de reneste formasjonsflyverne. Nattlig elskov i dempet og sakte fart. Ikke et rått knull, heller en slags kjærlighetsfusjon. Line og Halfdan. Et lite forsiktig skrik, et «aaaah» fra begge to, og nå var løpet kjørt. Drømmeland neste, men Line rakk å si at «du, nå vet jeg alt om hvordan vi skal få til 10000-meteren vår».

«Jeg gleder meg til frokost», hvisket jeg. «Sov nå, skatt, du har da vel fått…»

«Nok», hvisket Line. Så sovnet hun.

Og jeg.

Uforglemmelig. Landvetter, Göteborg. Sen kveld, vi skal ha kveldsflyet til Charles de Gaulle, Paris. Bare tull egentlig, det går gode fly fra Gardermoen, men denne flight’en gikk sent og ville være omtrent kvart full, hadde Benedicte sagt. Og Benedicte var blårussdirektør i SAS. Vi stolte på henne. Knallfint fly, Airbus, med nok toaletter. Lenge før vi var i 30 000 fot hadde flere av passasjerene sovnet, og jeg fikk et teppe fordi jeg «frøs litt». Teppet dekket Line midtskips, og det dekket meg. Nå lurte jeg fingeren oppunder kjolen hennes. Truseløst. Veldig vått. En liten finger inn i Line-hulen… på prøve. Tilbake igjen. Jeg strøk oppover lårene, ja da, strømper, helt fint, men ellers nakent og klar rullebane. Selv hadde jeg en kjempereisning.

Jepp! Klar kabin. 30 000 fot, seatbelts off og jeg gikk først. Måtte dekke meg med Aftonbladet da jeg gikk mot toalettet, ellers kunne ståpikken min avslørt alt. Smakk! Inn på avtredet, telle til femti, lite rasp på døren. Line fort inn. Dro kjolen oppover. Hun var jo klissvåt! Løftet henne opp på vasken. Såvidt plass. Nå lagde jeg støtteringer med armene, og hun fikk bena i posisjon og i riktig høyde. Mine hender godt plassert på egne hofter som en sikring, musklene påslått, og nå møttes vi! Herregud, dere ville ikke tro hvor deilig hun er!

Et superminne. Hun suger seg tak i meg, og jeg klarer å komme nesten helt inn. Og nokså langt ut. Vi prøver å beherske oss, men klarer ikke å skjule våre små nytelseslyder som begynner med en langtrukken «a» og ender med en «h» og noen utropstegn. Jeg hører smaskelyder. Hun er jo kjempeklar, jeg ser det jo, fitta hennes ser direkte sulten ut. Hele toalettet formelig lukter kåt kjæreste! Og jeg støter inn og ut og hvisker søtt i øret hennes at «jeg elsker deg så det nesten gjør vondt, og jeg elsker med deg… og det er så godt! Du er en skjønning! Kan du ta litt på deg selv»?

Med den høyre hånden støtter hun seg til kanten av vasken. Den venstre roterer rytmisk over klitten. Jeg øker tempoet, og vi kjenner hverandre så godt. Snart er vi forbi dét punktet hvor vi kan stanse. Ikke en lyd utenfor. Bare bruset fra turbinene merket Rolls-Royce. Vi glir gjennom natten, og mot både Paris og elskovens Nirvana på én gang. Typisk oss, nå øker vi til en nokså vanvittig tempo.

Jeg holder bena hennes litt ekstra. Hun bruker høyre hånd og røsker to lommetørklær ut av dresslommen min som på kommando. Ett til munnen min og ett til hennes. Så må hun støtte seg igjen, vi er der snart! Og «aaaaaaaahhhhhh»! Hun kan ikke noe for det, hun strammer seg rundt meg, spruter nærmest vannrett framover og skjelver i hele kroppen! Vi rister i synk, helt uten kontroll over musklene våre. Jeg kjenner at jeg pumper meg tom! Deilige Line, vanvittige Line, og verden er 30 000 fot under oss. Ja, dét er akkurat ti tusen meter! Hipp hipp hurra!

Håh! Liten pause for å komme seg. Vi tørker oss fort med mykt flypapir, pakker vekk alle kjønnslige godsaker og retter på klærne. Line smetter ut først. Jeg benytter anledningen til å tisse, spyle tydelig med rennende vann, vaske meg og spille uskyldig. Og én, to, tre. Nå åpner jeg døren og kommer ut. Oi! Rett utenfor døren smiler en søt flyvertinne med uniform! Smiler, ja. Det bredeste tannpastareklamesmilet jeg har sett. Jeg smiler tilbake, litt utrygt, men alt er bare velstand. Så kan jeg synke ned i sete 4B ved siden av min ti tusen meters rattskatt. Vi har klart det! Vi er med i klubben! Ja vel, vi er kanskje kinky, men det gir jeg blaffen i. Rett og slett og veldig kontant… blaffen!

Det ble stille et øyeblikk.

«Du kåtulf», hvisket jeg og lo, «vant du enda et veddemål nå? Vi klarte det jo»?

«Nei, jeg tapte. Fem tusen.»

Hva? Tankene svirret rundt. Nå skjønte jeg ingenting! Tapte? Jammen? Vi kom jo i mål?

«Min skatt», hvisket Line og så på meg med dette hypnoseblikket sitt, «vet du, jeg ville så gjerne elske med deg i 10000 meters høyde. Så jeg veddet fem tusen med Benedicte om at vi ikke kom til å klare det. Hun veddet imot så klart! Ja, jeg skjønner hva du vil si, men du vet jo at jeg er litt overtroisk? Og jeg hadde så veldig lyst!»

«Jo, men fem tusen…?»

«Ssss… jeg vant jo fem tusen da jeg satte meg på ansiktet ditt og brå-vekket deg uten at du ble sur. Så Benedicte og jeg er egentlig skuls. Og store Gud, så deilig det var»!

Sen kveld, nærmest natt. Den endelige landingsbanen het Hotel Crillon. Nydelig, myk, herlig. Flott seng, og vi fløy stadig, på mer enn en måte, mens vi hadde noen ubeskjedne dager i Paris. Og vi klinte som ungdomsskoleelever på en viss plattform oppe i Eiffeltårnet…

Men jeg tar heller en ny ti tusen meters med kabinfaktor, bare så det er sagt. Gjerne til tonene av «Fly me to the moon»!

Når som helst!