Denne novellen er vist 15429 ganger.
Jeg snublet meg ut av Veronia Moræus suite, og kjente buksebena klistre seg til lårene min. Jeg kunne nesten ikke tro hva jeg akkurat hadde opplevd, jeg måtte klype meg i armen og sjekke om jeg var bevisst, eller kom til å våkne på sofaen hjemme! Men de klissete buksebena gjorde sitt til at jeg selvfølgelig visste hva som hadde skjedd, og jeg måtte flire for meg selv… Skulle jeg fortelle dette til Anders? Kom han egentlig til å tro meg? Måtte jeg kanskje brette ned buksa så han kunne se med egne øyne? Kanskje han bare ville flire og påstå at jeg hadde vel vært i damegarderoben til svømmebassenget og runket. Jaja. Jeg kunne jo holde kjeft, kan hende ville han bli veldig ivrig selv, og insistere på å bli introdusert i leken, hva visste jeg? Nei, det var nok best å holde klaffen en stund. Hvis Moræus hadde fått the hots for meg, så skulle jeg neimen ikke ødelegge det ved å ta med kamerater, nei!
Jeg løp nedover trappene og ned i herregarderoben. Jeg fikk vasket av meg og skiftet til rene bukser, jeg hadde jo fire til liggende i skapet mitt. Ingen fare. Så gikk jeg opp til resepsjonen.
«Hvor i helvete har du vært hen, da?» Anders var sur. «Jeg måtte få folk fra kjøkkenet til å hjelpe gjestene med bagasjen! Direktøren var innom og så etter deg, vi lurte på om noe hadde hendt! Jeg sa du var oppe i Svanesuiten, men da han kom ned, sa han at han ikke hadde sett deg der heller! Hva har du drevet med?»
Ingen direktør hadde sett etter meg i Svanesuiten…jeg hadde jo vært der hele tiden, og ingen hadde banka på, jeg hadde jo stått musestille hele tida, bortsett fra da døra gikk opp…åh, nei!
Svarte! Han hadde vel stått utenfor og kikket, jeg hadde sikkert glemt å lukke, ja, men han hadde sett det og kikka inn!!! Å, helvete! Han hadde sikkert sett meg stå der rett frem, foran terrassedøra, med verdens stiveste, selv om den var i buksa, men skjønt hele greia!
Hva skulle jeg gjøre? Jeg kunne jo ikke gå til direktøren og begynne noen forsvarstale heller!
Jeg bestemte meg for å ljuge så godt jeg kunne, eller i hvertfall si minst mulig. Direktøren hadde jo sagt til Anders at han ikke hadde sett meg, men det var vel ikke sant? Nei, her var det nok bare å late som om intet hadde hendt.
«Jeg var der, men jeg måtte hjelpe henne med noen greier på terrassen, det var et par stoler som hadde satt seg fast i hverandre, og det gjorde plassen så trang der oppe. Jeg var ute på terrassen!» Det var jo nesten sant, syntes jeg.
«Det kunne du bedt vaktmesteren om, det er jo ikke du som skal drive og fikse ting. Men jeg skal vedde på at du ble så tent på den dama at du benytta deg av anledningen til å..»
«Ja, hva da? Til å pule dama, eller?» Avbrøt jeg.
«Ikke vær dum. Greit, dama er heit som få, men jeg har jo ikke akkurat noen sjans der jeg, da! Men det hadde jo vært deilig, så du de deilige puppene i den kjolen, og den rompa? Fy f…. Bare tenk på deg sjøl, da, som klappa til tastatur og penner og raserte resepsjon bare ved synet? Du hadde vel en stå på størrelse med en norsk agurk av første klasse sjøl!»
Så lo vi godt, og alt var glemt. Dvs. jeg, hadde jo ikke glemt hva som skjedde der oppe, og jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle følge nøye med hva damen gjorde, og dessuten hadde hun sett så interessert på meg i heisen. «Du er virkelig søt, du!» Hadde hun sagt. Kanskje hun likte unge gutter? Jeg var jo ikke så verst egentlig, jeg var 175 høy, lyst pent hår, veltrent, jeg var jo egentlig bare barsk, jeg? Plutselig lyste glorien over meg i tankene mine, og jeg retta meg i ryggen og tenkte at «Dette skal bli interessant!»
Det var fremdeles tidlig på kvelden, gjestene som hadde spist i restauranten hadde forlatt spisesalen og noen hadde satt seg i baren, andre hadde forlatt hotellet for å hengi seg til aktiviteter utenfor hotellet. Jeg var egentlig ferdig med dagen, og hadde tenkt meg hjem. Anders var ferdig også. Han bodde på samme plassen som meg, så det hendte vi kjørte hjemover sammen hvis vi hadde hatt samme skift. Nå var det en jente ved navn Eva som sto i resepsjonen resten av kvelden. Hun var 22 og fra Bergen. Hyggelig, men virket ikke spesielt interessert i oss gutta. Men pen, hadde langt lyst hår, pen kropp, litt budeiefassong kanskje, men sånn frodig og fin. Anders og jeg gikk gjennom garderoben og skifta, og deretter ut til bilen min. Jeg hadde på en måte veldig lyst til å fortelle om opplevelsen min, men jeg var så usikker. Hadde lyst til å se reaksjonen til Anders. Han kom sikkert til å bli grønn av misunnelse hvis han trodde meg.
«Du, har du sett hva jenter barberer seg med?» Jeg kunne ikke dy meg, men måtte finne en vri.
«Hæ? Sånt for leggene? Nei, det er vel vanlig høvel, eller maskin, sånn Lady shaver, er det ikke det?» Sa Anders.
«Jo, også voksing?» sa jeg.
«Men, har du noen gang sett en sånn liten sylinder, en sånn som ser ut som en salt bøsse i metall?»
«Nei, det aner jeg ikke noe om. Åssen det?»
«Hun Moræus hadde en sånn.»
«Men hvordan vet du at den har noe med barbering å gjøre?» sa Anders. Nå kunne jeg ikke holde meg lenger…
«Jeg så at hun brukte den. Men ikke på leggene.»
«Å?»
«Mellom bena.»
«Jaså, det var derfor du var så lenge borte! Du spionerte på dama! Jeg tror du er gæern! Hvis sjefen får nyss om det, så får du sparken!» Anders så bestyrta på meg.
«Du, hør her.. Hun la opp til det! Når jeg kom inn, så sto hun på badet med åpen dør, og hun kunne ikke ha unngått å se meg, for jeg så jo henne!»
Anders kjørte inntil veikanten. Det var en liten snuplass på en øde strekning. Flere km til nærmeste hus i hver retning.
«Hør her, Øystein! Den dama kan bety trøbbel…Ja, verdens deiligste skapning, men hvis direktøren får nyss om dette så..»
«Han spionerte på meg!» Avbrøt jeg.
«HVA??»
Jeg fortalte om døra som gikk opp, og at han hadde sagt til Anders at han hadde ikke sett meg.
«Perverse jævel!» sa Anders. Men han lo litt også. «Fortell hva som skjedde!»
Jeg tenkte at skitt au, Anders var jo en god kamerat, og dette var sikkert bare en engangs greie, så vi kunne jo more oss over det. Men samtidig kjente jeg det krible under gylfen igjen. Det var bare en time siden jeg kom ut fra Moræus sin suite, og episoden satt fremdeles lysende ferskt i minne. Jeg begynte å fortelle, om veien opp i heisen, at hun ville jeg skulle vente osv. Anders var helt lamslått, jeg kunne se at han nesten ikke kunne tro det jeg fortalte, men interessen var ikke til å ta feil av.
«Jeg ble så stein i buksa at jeg nesten ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg!» sa jeg. Jeg kjente at det var akkurat det som begynte å skje nå og, jeg fikk en kjempereisning, og buksa klemte hardt over hoftene. Anders så ned på meg, så lo han.
«Var det en sånn en du fikk?» spurte han. Han lente seg over mot meg, flippet åpen knappen og dro ned låsen.
«Ja,» sa jeg «bare kjenn, den er helt rock solid!» Lemmet mitt sto langt over trusekanten, hodet var helt blodsprengt. Anders dro strikken nedover, og det gjorde nesten vondt, så følsom var den nå. Nå vippet den fremover og til siden, og venene sto utover i huden. Jeg dro i spaken som slår ned seteryggen, og Anders gjorde det samme med sin. Nå kunne jeg få vrengt buksa av meg, i hvertfall til kness, og dermed hadde vi fritt spillerom. Han spytta i neven, grep tak i lemmet mitt, gned inn hodet med spyttet før han fortsatte nedover skaftet. Jeg skrek «SLAPP AV, JEG KOMMER NESTEN!» og han løsnet på grepet og dro rolig og forsiktig i skaftet. Etter noen få forsiktige runkedrag byttet han hånd, skled lenger over meg, og bøyde hodet sitt ned mot pungen min. Han spytta igjen og lot leppene sine gli rundt pungen. Jeg kjente tunga hans forsiktig sirkle med bred føring over forsiden, han runket meg forsiktig, og så sugde han inn den ene steinen, sirklet med tunga, og gjentok med den andre. Hånda hans pumpet hodet mitt så deilig, jeg kjente at jeg kom til å sprute snart, og han skiftet fra å runke meg med hånda til å suge og slikke samtidig med at han lekte med pungen min. Nå klarte jeg ikke å holde meg lenger, jeg spredte lårene enda mer, tok tak i luggen hans og jokket pikken min ut og inn i munnen hans mens jeg lot det stå til! Jeg sprutet alt jeg hadde og han svelget det ned, hver dråpe gikk rett inn. Han tok tørkepapirrullen som lå i baksetet og rev av en bit og draperte rundt hodet etterpå. Jeg var nesten i koma etter dette, og klarte bare så vidt å få på meg buksa mi. Jeg lot papiret sitte på en stund.
«Skal jeg dra deg og?» Spurte jeg. Han dro på det. Så litt lur ut i blikket, plutselig.
«Nei da, en annen gang. Takk for historien!»
Nå begynte jeg å lure på hva jeg hadde gjort ved å fortelle ham om dette, men gjort var, som sagt, gjort.
