Kristine og jeg

0 (0)

Kristine og jeg var så forskjellige som det går an å få blitt. Hun gother, jeg sportsidiot. Hun kledd i svart skinnjakke, jeg i rød treningsgenser. Hun fantasy-elsker, jeg tegneserieleser. Hun festløve, jeg treningsnarkoman. Hun med tungepiercing, tatoveringer og sminke, jeg naturlig og streit. Hun med langt, sortfarget hår, jeg kortklipt. Hun heavy metal-fan, jeg blues-fan. Allikevel var vi som erteris – uten at noen av oss så ut til å skjønne hvorfor. Om jeg skal prøve å beskrive årsaken til dette, så måtte jeg kanskje si at vi begge hadde et temmelig avslappet forhold til livet. Vi var forskjellige, javel, men det var ingen av oss som brydde seg om det. Vi ga rett og slett blaffen.

Hvordan vi ble venner, ja hva skal jeg si? Jeg vet ikke helt hvordan det skjedde; jeg bare våknet opp en dag og hadde en person av motsatt kjønn og fullstendig forskjellig personlighet som bestevenn. Vi møttes en av de sjeldne gangene jeg hadde invitert folk til vorspiel. Enkelte av oss hadde det så kos at vi ble hjemme, vorspielet ble nachspiel og enkelte sovnet da det ble tid for frokost. Kristine var en av de siste til å dra. Kunne hun sette igjen vodkaen sin her? Ja, hvorfor ikke. Kunne hun låne dusjen før hun dro? Jada. Hadde jeg lyst til å se alle Ringenes Herre-filmene på rekke og rad sammen med henne og et par andre? Jepp. Vi var som bror og søster.

Av en eller annen grunn så føltes det som at vi hadde kjent hverandre hele livet. Vi var komfortable med hverandre. Kanskje var det fordi vi allerede var så ulike at vi ikke trengte å spille skuespill; vi var allerede så langt fra hverandre på alle måter at det ikke var noe behov for å late som. Jeg tror det var i løpet av en samtale om min fremtid som halvprofesjonell fotballspiller at vi kom til den konklusjonen; at vi ikke var det minste interessert i hva den andre holdt på med, men at vi likte å være sammen allikevel – nærmest som av gammel vane. Jeg mener den gikk noe sånt som dette: «Hvordan går det?» «Prøvespiller neste uke.» «Interessant.» «Syns du?» «Nei, jeg bryr meg ikke.» «Okei.» «Jeg prøvde.» «Nei, du himlet med øynene straks du tenkte på fotball.» «Sant nok. Jeg tenkte på ellers, jeg.» «Ellers går det også greit, siden Newcastle vant i går.» «Kan du tenke på annet enn sport et par sekunder?» «Neppe, men jeg kan prøve.»

Etter den første festen hjemme hos meg så kom hun innom et par ganger i uka, og da hun flyttet til en hybel like i nærheten så vi hverandre nesten hver dag. Jeg var oppe hos henne iblant også, men oftest var det hun som kom til meg. Hvorfor? Vel, hun – uryddig. Jeg – neat freak. Hun spiste boksemat og junkfood, jeg lagde kjøttkaker. Det var som om hun var femten år, og jeg noen og førti, selv om forskjellen i virkeligheten bare var to år.

En annen stor forskjell jeg ikke har nevnt var sexlivet. Det tok ikke lang tid for meg å oppdage at hun var ganske løssluppen; man kan nesten si sexgal. Misforstå meg rett: jeg er like glad i sex som enhver mann i tjueårene, men jeg var ganske konservativ i forhold til henne. Jeg gikk ikke på byen og sjekket opp jenter med det formål å få dem til sengs; jeg fikk meg kjæreste først, og hadde så sex med henne. Kristine var motsatt. For henne var one-night-stands en helt vanlig foreteelse, noe hun likte å erte meg med. «Nå må du få deg noe snart,» kunne hun si. «Har du tenkt å fikse meg opp med noen?» svarte jeg ironisk. «Nei, jeg har bare tenkt å erte deg med at jeg hadde sex to ganger i løpet av helga, mens du bare har hatt frøken høyre å kose deg med.» «Hvor lang tid bruker du fra fyren hilser på deg til du tar av deg buksa?» «Vet ikke. Lån meg stoppeklokka di neste helg, så skal jeg, åååå nei, det er sant, den trenger du til å måle tiden du bruker på å løpe til du spyr.» «Du er bare misunnelig fordi jeg er mer utholdende enn deg.» «Ja, jeg er misunnelig fordi du er flink til å sparke en badeball rundt på gresset.» Vi var som hund og katt – uatskillelige, på vårt vis. Merkelig, det der. Som sagt, jeg aner ikke hva som skjedde. Men det funka.

En frossen vinterkveld sto Kristine på trappa og hoppet. Snøen lavet ned og la seg som hvite flak på den kullsvarte skikkelsen. «Slipp meg inn, før jeg fryser ihjel,» klynket hun og brøytet seg inn i gangen. «Låst deg ute igjen? Jeg sa jo at den nøkkelen er…» «Ikke le, da må jeg skade deg.» «Jeg skal ikke le, jeg skal bare bruke en halvtime på å forklare deg hvorfor det kan være lurt å ha en reservenøkkel.» «Please, jeg har gått helt fra byen. Har du noe varmt her?» «Kaffe på kanna.» «Digger deg.» «I know.»

Ti minutter senere hadde hun begynt å få varmen i seg, liggende på sofaen med et ullpledd over den vevre kroppen. Med en kopp varm kaffe i den ene hånda og en diger gulrot i den andre steg humøret hennes raskt fra miserabelt til melodiøst. Jeg kikket over på termometeret og så at det var godt under ti kuldegrader ute, nettopp den typen kveld som man helst vil tilbringe foran TVen med et pledd over bena og noe varmt å drikke. «Ble du kvitt hespetreet, forresten?» sa hun etter å ha vært stille et helt minutt, uvanlig til henne å være. «Lise er ikke et hespetre, hun er bare litt…» «…hespetre-aktig.» «Ja.» «Hun var blond, bimbo, hjernedød, sippete…» «I know all this.» «…var ikke god i senga heller, tenker jeg?» «Jeg gikk ut med henne én gang…» Hun snudde hodet og flirte.

De knallrøde leppene sto i skarp kontrast til det ravnsvarte håret og det bleke ansiktet, som nå hadde begynt å få tilbake noe av fargen etter å ha vært ute i kulda. Jeg hadde mer sansen for mindre frikete jenter, men hun hadde rett i det forrige stevnemøtet mitt var dødfødt fra starten av. Lise viste seg å være både ubehagelig og uintelligent. «… og fant straks ut at hun ikke var så fristende som hun så ut til å være? Du kunne vel knulla henne, iallfall, så hadde du fått noe igjen for kinobilletten.» «Det var en grei film.» «Puh-lease! Det minste hun kunne gjort var å gi deg en blowjob som takk for maten.

Greit at du ikke liker kjerringa, det gjør ikke jeg heller, men det er ålreit å bli sugd, yes?» «Sikkert.» «Hva mener du med sikkert, du vet da vel om du liker eller ikke?» sa hun med et flir. «Kan ikke vite når man aldri har prøvd.» «Aldri blitt sugd? Kjipt. Jeg visste at du var streit, men…» «Bare fordi du legger deg på rygg bare du blir våt mellom bena?» «Oy, du har hvor mange? Fire? På totalt tjueseks år? Jeg er tjuefire og har minst ti…» «…hundre…» «…ganger så mange…» «Hvor lang tid skal du bruke på den gulroten?» «Jeg er fantastisk til å suge.» «Seriøst, skal du tilbe den dingsen eller ete den?» «Gutta spruter med en gang jeg legger munnen på.» «Du har vel øvd deg på alle gulrøttene.» «Jeg liker gulrøtter.» «Jeg liker biff.» «Det er fordi du er kjøtteter.» «Og du er liksom veganer?» «Jeg spiser ikke kjøtt i hvert fall.» «Du spiser skalldyr.» «De skriker ikke når man dreper dem.» «Hva vet du om det? Tenk deg, der heves de langsomt opp av vannet i en diger trål, og de roper av full hals: «Neeeei! Hjeeelp! Ikke spiiis oss…!» Er det ikke litt rart å ikke skulle spise noe bare fordi det har øyne?» «Hold opp, ellers så skviser jeg ballene dine.» Kristine rakk hånda ublygt over sofakroken og dyttet meg mellom bena. «Seriøst, du kan høre dem rope hvis du lytter nøye. Bare vent til neste krabbekveld.» «Du er rar.» «Sier jenta som strikker vanter i en alder av tjuefire år.» «Kaller du meg tantete?» «Jeg bare sier at den julegaven du ga meg i fjor var hjemmestrikka, mens jeg ønska meg ny klokke.» «Hjemmelagde gaver er best. Jeg tar brødskiva di.» «Okay.» «Og til jul får du en blowjob.» «Lækkert. Du er klar over at det er skinke i den italienske salaten der?» «Grisen er allerede dau. Ikke noe jeg kan gjøre med det. Men ikke slakt Dagros for min skyld.» Hun satte tennene i brødskiva og sølte på pleddet. Hun ble liggende på sofaen min over natten; hun fikk løse problemet med låst dør siden.

Et par uker senere var det fremdeles kaldt, fremdeles snøvær og fremdeles en liten, frikete gotherjente liggende på sofaen min. Hun hadde vært hjemom i ny og ne, men idet det nærmet seg jul kunne det nesten virke som at hun tilbrakte mer tid hos meg enn hos seg selv. Det var faktisk veldig ålreit å ha besøk. Etter eksamen og siste fotballtrening hadde jeg ingenting å gjøre; de jeg kjente i byen dro hjem på juleferie, mens jeg ikke skulle hjem før lille julaften. Vanligvis hadde jeg dagene fulle av en rekke faste gjøremål, men i juleferien ble alt plutselig stille. Og jeg ble rastløs. Jeg følte at jeg ikke hadde noe å gjøre.

Hver gang Kristine kom inn døra med en ny DVD eller en bunt med gulrøtter så kjente jeg en varme bre seg i brystet. Jeg hatet å være alene uten noe å gjøre. Hun var i samme båt; hun hadde lite å gjøre før juleferien, og hun likte heller ikke å være alene. «Du skal hjem litt til jul?» mumlet hun borte i sofaen. «Jepp, litt. Noen dager bare,» svarte jeg mens jeg ryddet bort tallerkenene etter pastagryta jeg hadde lagd. «Får jeg presang før du drar?» sa hun med et herlig smil. «Ja, ellers så endervender du hele leiligheten min på jakt etter en pose sjokolade.» «Ikke min feil at du gjemte den så godt.» «Jeg skal gå og dusje. Du kan velge mellom å ta oppvasken og å åpne presangen. Den ligger under stuebordet.»

Jeg gikk ut på badet og hørte Kristine romstere med filmboksen jeg hadde kjøpt på nettet. Et lite fornøyd hvin fortalte meg at jeg hadde truffet riktig sjanger. Jeg hoppet inn i dusjen og brukte litt tid på å vaske meg ordentlig; jeg pleide å dusje etter hver trening, men i ferien ble også denne rytmen ødelagt. Etter dusjen dro jeg på meg joggebukse og T-skjorte, og gikk ut på kjøkkenet for å rydde bort matrestene. Oppvasken kunne for så vidt vente til i morgen, men det var greiest å få det unna straks. Jeg tappet opp vann og gjorde unna oppvasken på noen minutter, og var i gang med å rydde inn i skapet idet Kristine kom trippende. «Hei, jeg har gave til deg også, må vite.» «Supert. Noe hjemmestrikket?» «Nei. Overraskelse. Flytt på deg og snu deg rundt. Lukk øya.»

Jeg snudde meg og sto med ryggen til komfyren, med øynene lukket. Hun begynte å ordne med et eller annet ute i gangen før hun kom tilbake. Hun ba meg legge hendene på ryggen og ga meg et strengt blikk idet jeg lettet på det ene øyelokket for å smugkikke. Jeg flirte, lukket øynene igjen og ventet. Det neste hadde hun rett i; det var en overraskelse. Jeg hørte en skranglelyd mot komfyren og kjente kaldt metall mot håndbaken. Sekundet senere hørte jeg det smekke i en lås, og jeg skvatt idet håndjernene lukket seg stramt rundt håndleddene og låste meg fast til komfyrhåndtaket. «Hva faen…» sa jeg og prøvde å vri meg løs, men det var nytteløs. Hun hadde låst meg skikkelig fast. «Nå er du min,» sa hun med et glis. «Og nå skal du få den blowjoben du lovt meg.»