Denne novellen er vist 17278 ganger.
Det var blitt lørdag i påskeuken. Jeg var fortsatt gressenke-mann. Rigmor skulle være i syden neste uken også. Jeg skulle en ny tur i marka og nyte det strålende været og skiføret før jeg påskeaften hadde tenkt å slakte en Chateau Musar til lam fra fryseboksen.
Og var på vei ut døren da telefonen kimte. Jeg tok den. Det var min kusine Lilleba, som nå bodde langt nord i landet. Hun var nesten hysterisk. Hun hadde glemt vesken sin på nattoget og nå var den borte. Kunne jeg låne henne penger til hotell, inntil hun fikk ordnet opp? Hun skulle videre til Danmark med båten på mandag ettermiddag og med DFDS var det greit, de hadde bare ikke noen ledig lugar før, ellers kunne hun droppet Oslo-oppholdet. Mandag var hun på listen og de ville gi henne ny billett.
Jeg hadde masse av plass til å huse henne, men… Rigmor ville få vite det og hun ville tro det verste når det gjaldt Lilleba, uansett om det ikke var sant. Så jeg kunne altså ikke invitere henne til å bo hos meg. Penger kunne jeg låne henne, selv-følgelig. Men kom jo på at jeg hadde jo fortsatt nøklene til gjesteleiligheten i 6.etasje på jobben liggende på kontorpulten. De skulle vaktmester ha igjen tirsdag morgen. Så freidig tilbød jeg Lilleba å bruke denne leiligheten de to nettene, hvis hun lovet ikke å invitere fremmede på besøk. Det var jo gratis. Nå var jo butikkene helgestengt, så det var ikke annet å få handlet inn enn det Narvesen hadde. Jeg kunne bidra med smør, brød og ost samt øl og melk, om hun tok til takke. Det gjorde hun.
Der røyk den skituren. Jeg inviterte henne opp til meg for lunsj. Så kunne vi snakke nærmere da. Og jeg kunne forklare det absurde i at hun ikke kunne overnatte hos meg når Rigmor ikke var hjemme. Forresten, det var ikke så merkverdig. Rigmor visste at jeg hadde vært forelsket i kusinen da jeg var barn og ungdom. Og trodde sikkert at det hadde vært noe mellom oss. Et kyss på kinnet var det mest intime jeg husket. Jeg hadde i alle fall aldri våget å ta henne på bryster, rumpe eller kjønn. Men dypt forelsket hadde jeg vært. Jeg hadde sikkert satt henne høyt på en pidestall hvor hun fortsatt satt i underbevisstheten min. Hadde jeg kledd henne naken i tankene? Heller ikke det kunne jeg huske, men det hadde jeg sikkert gjort med henne som noen med andre av mine forelskelser i ungdommens pubertetsrike.
Jeg hadde bare så vidt fått skiftet til hverdagsantrekk før Lilleba kom i en taxi jeg måtte ned og betale. Bagasjen hadde hun levert i skranke på jernbanestasjonen, da slapp man å betale på forskudd. Hun kysset meg pent på kinnet.
Vi hadde en hyggelig lunsj og skravlet om familie og venner vi hadde sett eller ikke hadde sett på noen år. Akkurat slik man gjør når man ikke har annet som binder og det ikke egner seg å snakke om været. Uansett hvor fint det var.
Jeg fant frem en gammel lommebok hun kunne ha i kåpelommen og fylte den opp med så mange norske og danske kroner hun ville ha som lån. Deretter fulgte jeg henne via stasjonen opp til jobben min. Jeg husket å bringe nisten hennes med. Jeg låste oss inn i kontorbygningen og viste henne stolt mitt nyryddete rom, der nøklene til rederlugaren lå midt på skrive-bordet. Så låste vi oss ut igjen og tok heisen opp i sjette. Jeg spøkte med at vi nå var i sjette avdeling. Det falt ikke heldig ut, jeg hadde glemt at hun hadde vært innom et psykiatrisk sykehus da hun var tyve. Men da hun skjønte at jeg hverken husket eller mente noe med replikken, ble jeg hurtig tilgitt.
Lilleba ble imponert over den lille suiten hun ble lånt. Mens hun kikket seg rundt hang jeg opp yttertøyet vårt. Hun så med sine kvinneøyne at det var tomflasker i søppelposen og brukt sengetøy i skittentøykurven. Raskt regnet hun ut av siden jeg hadde nøklene, så hadde jeg vært siste gjest og spurte freidig, likt andre fra steder nord for polarsirkelen, hvem hadde jeg knullet med der da?
Det var kanskje et skudd i blinde. Men traff så sikkert at jeg momentant rødmet som en tomat. Lilleba lo henrykt og sa at hun da kanskje var påtenkt som mitt neste offer? Også det var antagelig sagt som fleip, men jeg ble stum en liten stund for lenge. «Herregud, med den kona di kan jo aldri verden du få nok fitte hjemme. Så det er deg da vel unt at du kan ha deg på jobben. Forresten, vi to fikk vel aldri knullet i gamle dager. Så hvis du synes at jeg kan være verd et påskeknull, så gjerne for meg, om du trenger til det.»
Dette var rett fra leveren. Jeg visste at om jeg sa at jeg ikke ville knulle med henne, så ville Lilleba sikkert bli fornærmet. For det var jo faktisk en invitasjon hun var kommet med. Jeg hadde sikkert ikke sett Lilleba naken siden vi var tre-fire år, men nå kledde jeg henne lynrapt av i tankene. Om ikke før, så i alle fall nå. Hun skjønte hva som foregikk i tankene mine, så som det jordnære menneske hun er, så fant hun frem sengetøy og redde opp sovesofaen imens.
Om hun kledde meg av i tankene vet jeg ikke, men plutselig var vi i alle fall i ferd med å kle av hverandre, til siste trevl. Lilleba dreide seg rundt. Hun var blitt en velskapt kvinne med deilige gode former, litt å ta i. Lemmet mitt som har sin egen teft og ofte lever sitt eget liv, begynte å reise seg forsiktig. Hun så det også, neide og sa «helledussen, er det du som får for lite fitte?» Det reiste seg nå vesentlig mer dristig, jeg kjente at det ble stivt.
Av og til er det virkelig godt å få ståkuk. Lemmet taler for både seg og meg. Lilleba tok det i hånden, hilste pent, presen-terte seg faktisk. Mens hun dro forhuden resolutt tilbake over kukhodet, fortsatte hun med at nå skulle det snart bli fitte på kuken, sånn saftig fitte som bare skikkelige kvinnfolk har. Hun måtte bare ut og tisse først. Hun vasket også sprekken forsto jeg.
Lemmet mitt hadde bragt meg i den situasjon at selv om jeg ville ha tisset, så kunne jeg ikke. Av erfaring visste jeg at man kan ha reisning vesentlig lenger når man er tissetrengt. Nå var jeg ikke tilfeldigvis det, akkurat nå. Vi stod fortsatt midt på gulvet, kuken og jeg, da Lilleba kom tilbake. Nå kom hun bort til meg og vi omfavnet hverandre for første gang i livet. Vi smeltet snart sammen i dype tungekyss. Under et øyeblikks pusteopphold hvisket jeg at jeg gledet meg til henne.
Nå var det hun som var taus, med munnen men ikke med armene. De klemte meg og masserte overkroppen min. Jeg hadde glemt at hun var fysioterapeut og visste mye om hvor man skal bruke kreftene sine.
Vi havnet hurtig på den doble sovesofaen, som hadde stått åpen helt siden onsdag da jeg ryddet opp. Det var altså derfor det var så lett å tenke seg hva den var brukt til sist. Nå var den ny-oppredd og skulle brukes på nytt. Som elskere var vi jo nye for hverandre, men vi visste hva vi skulle ta på og hvordan. Vi visste også hvordan vi skulle ta hverandre og nyte hverandre.
I en av pausene spurte Lilleba om ikke både jeg og kuken min likte fitta hennes like godt som andre fitter? Hun lo inderlig da jeg sa at den var bedre, også fordi den var der akkurat da. Jeg sa at jeg var glad for at jeg endelig hadde lært den også å kjenne. Og at jeg regnet med at den var blitt vesentlig bedre med årene, den også, så jeg hadde kanskje ikke gått glipp av noe. Jeg fortsatte sofasamtalen med at det var jo nesten synd så lite man visste som ung, at det å knulle virkelig var en voksengreie som var uendelig mye bedre etter fylte tredve enn før. Egentlig bare dumt at så mange av oss kastet bort så mye energi på å få noe vi ikke fikk fullt utbytte av før lenge senere i livet.
Lilleba sa at hun hadde glemt å si at hun gikk på pillen og jeg svarte at det tok menn som en selvfølge. Om jeg satte barn på henne, så vel bekomme. Så forelsket jeg hadde vært i Lilleba da jeg var ung, så måtte hun da gjerne ha seg lausunge med meg hvis hun syntes det var kjekt. Jeg fikk til svar at det trodde hun ikke Rigmor ville like og kanskje ikke mannen hennes heller. Det fikk vel bli knull uten barn, om jeg hadde flere krefter igjen.
Jeg sa at nå var det lørdag, sent på ettermiddagen. Hvis hun hadde lyst til å fortsette å knulle med meg, så hadde hun mulighet for det i nesten to døgn. OK, avbrutt av søvn og mat og de visitter hun antagelig hadde avtalt den helgen. Jeg sa at det måtte jo vært Lilleba jeg la meg i trening for tidligere i uken, så noen flere pulerunder kunne jeg sikkert klare, om hennes fitte nå holdt for så mye kuk. Vi behøvde ikke å slite oss ut , vi hadde to døgn å gå på om hun hadde mot på mer av meg.
Men vi kunne jo variere og ikke bare knulle, om hun hadde andre lyster. Lyst, jo Lilleba hadde mye lyst. Og viste det. Jeg fikk nytte av alt Eva Ström hadde lært meg. Enda var det ikke noe som virket nytt eller uvant for Lilleba.
Vi fikk også både mat og drikke disse to døgnene. Det som var helt sikkert, det ble ikke flere skiturer på meg den påsken. Og enda mer sikkert, jeg satt ikke alene hjemme i sofakroken med min gode rødvin og lurte på om det kanskje var sunt med en runk før sengetid.
Lilleba var en veldig fin avslutning på påsken min. På mandag fulgte jeg henne pent på båten, kysset på kinnet og ønsket henne god tur. Jeg visste nå at det var helt på beregning hun hadde kontaktet meg. Det var egentlig en lang historie. Og jeg var ikke det minste sur eller sint. Tvert i mot, og det hadde jeg fortalt henne. Håndvesken lå nemlig pent forvart i kofferten hennes. Hun hadde visst at jeg var alene hjemme, for det hadde hun hørt av min mor. Og hadde forbannet seg på at meg skulle hun nok få lagt ned som bare det. Hun skjønte etter hvert at det var råflaks at jeg ikke var opptatt med Eva som hadde dukket opp fra intet på mandagen. Hun hadde også innsett at jeg både var mer villig og langt mer erfaren enn hun ante.
Herregud, hvem andre følte at jeg trengte til mer fitte? Utstrålte jeg virkelig så tydelig at jeg var konstant underernært? Jeg smålo for meg selv på veien hjem med tanke på at hverken min eller Lillebas mor kunne tenkes å ha hatt ordet fitte i sin munn, noen-sinne. Det var neppe vanlig talemåte for dannete mennesker i deres generasjon. Hva ville mødrene ha sagt om de hadde visst hva en tilfeldig bemerkning om at jeg var alene i påsken hadde medført?
Jeg trøstet meg med at ingen på kontoret hadde gått løs på meg ennå. Hva ville jeg gjøre om Anne eller Berit eller Cecilie eller … fant ut av jeg var villig vilt? Hittil var det jeg som hadde prøvd å jage, etter julebord og andre slike festligheter. Men det hadde aldri blitt til annet enn opplevelsesfattige engangsknull i beruset tilstand. Slike som fortrenges av de involverte.
Men det var mer bak dette Oslostoppet underveis til Danmark enn at Lilleba skulle ta fusen på meg. De hadde vunnet en ganske høy tippegevinst, hun og "gubben". De var blitt enige om å dele den i tre deler. Hver for seg kunne de reise, ture bort eller bruke hver sin private tredjedel, den siste tredjedelen stod trygt på egen felleskonto i banken. Nå var Lilleba på vei til Danmark for virke-lig å nyte at våren kom til Norden, med lysegrønne bøketrær, øl og snaps, i godt selskap med en dansk brevvenninne og de menn hun måtte treffe underveis. Jeg var bare en naturlig første holde-plass, både for å finne ut hva jeg bokstavlig talt stod for og egentlig var blitt til. Men også demonstrere for meg noe av det jeg var gått glipp av "med den kjerringa".
Det var ingen tvil om at det inntrykket, men neppe uttrykket, stammet fra min mor, som aldri hadde forstått hvorfor jeg var blitt gift med Rigmor. Så kan man sverte en svigerdatter, så gjør man vel det, da. Selv satt Lilleba vel tilpass oppe i nord, hos en mann som gjerne knullet henne, men også innimellom rundpulte det hva som «falt til jorden» i hans vei. Han var ikke ivrig jeger for ingenting. Det hadde hun imidlertid visst da hun giftet seg med ham, også at han ikke var i stand til å få unger, hverken med henne eller andre. Så om hun ville ha seg med andre, så måtte hun gå på pillen eller som jeg så treffende hadde sagt, få seg en lausunge.
Lilleba hadde fortalt mannen sin at hun ville prøve seg på meg, om det ga ham bedre samvittighet. Og han hadde sagt at kom hun "heim med unge i magan", var det bedre den kom fra familien enn fra fremmedfolk. Og han var kar nok til å ta på seg farskapet om det vart seg slik, uansett hvem faren var. Han skjønte nok innerst inne at dette var en tur nettopp for at Lilleba kunne få seg unge, som ikke kom fra nabolaget.
Og det var altså enda en løgn at hun gikk på piller, det hadde hun kuttet ut før denne turen til Danmark. Kom hun hjem med unge så skulle hun nok la være å legge meg til last. Pengene hennes rakk langt nok til å dekke barnebidrag om jeg skulle være redd for det.
Lilleba innrømmet at hun kom til å knulle hva som var spiselig og kom i hennes vei på denne turen. Hun syntes at jeg hadde vært behagelig spiselig, bare så jeg visste det. Hun aktet ikke å fortelle hverken meg eller Rigmor om jeg ble den lykkelige eller ulykkelige far, om hun lyktes i sitt forehavende. Forresten heller ikke mødrene våre ville få vite om denne inseminasjonsturen etter naturmetoden. Hun var sikker på at "gubben" ville ta seg av barnet som det var hans eget, bare barnefaren var langt nok vekk.
Jeg var beæret over at jeg var utvalgt. Etter at hun hadde fortalt historien bak turen, knullet vi selvsagt på nytt. Nå med min fulle bevissthet om at det ikke var knull for knullets skyld, men med et viktig formål. Vi valgte den stillingen som ga mest mulig nærkontakt mellom hennes livmorhals og min fysiske kanyle. Og begge krysset fingre for at det ble jeg som gjorde henne gravid.
Jeg følte at dette var en dypt moralsk handling. Kanskje i motsetning til resten av mine påskeaktiviteter.
