Reunion!0 (0)
«come on hold my hand» smør synger Robbie gjennom høyttaleren. Men folk mingler ned på gulvet i selskapslokalet. Jeg er utover mengde og der mange fjes jeg gjenkjenner og like mange jeg ikke kan huske, men som siden de var her, må ha gått på ungdomsskolen siden dette er vår tiårs reunion for trinnet fra ungdomsskolen. De fjesene jeg raskt har identifisert er de jeg hadde en del med å gjøre den gangen og de jeg i senere år har IMet mye med.
Jeg har valgt å holde meg litt i skjul i en mørk krok med utsyn over salen, siden jeg er en av hovedorganisatorene bak begivenheten og for mange en ukjent faktor. Jeg var den minst sosiale da vi gikk på ungdomsskolen og er fremdeles ikke av de mest sosiale, men jeg er blitt bedre på de ti årene som har gått siden vi sist så hverandre. Jeg kan høre at noen nærmer seg bakfra. Jeg ser over skulderen og ser at det er en av de andre i Komiteen som bare måneder før ikke eksisterte. En av de grunnleggende medlemmene om du vil. Han smiler å sier hei til meg, og kommenterer at han regnet med at jeg hadde gjemt meg her. Jeg smiler tilbake å sier at det hadde han jo rett i, før jeg spør om hvordan det går med maten og slikt. Han svarer at det han vet er at den er på god vei. Jeg smiler og snur meg igjen ut mot mine jevnaldrene og tenker som så ofte før: hvorfor gjør jeg dette? Det er få om noen som kommer til å takke meg eller de andre for å få dette på beina, og de fleste vil mest sannsynlig ikke engang huske meg. Takk Gud for at det. Jo færre som vet hvem jeg er, jo bedre er det. I alle fall i denne gjengen.
Hvorfor fikk jeg nå angst? Normalt er jeg blitt god på det å akseptere at folk vet hvem jeg er. Likevel er det noe med denne gjengen jeg har vokst opp sammen med som gir meg panikk. Men nå er det for sent, og showet må startes. Jeg og det andre komiteet går ut på scenen i det relativt lille grendehuset hvor Reunion holdes. Jeg trekker pusten rolig et par ganger før jeg begynner å snakke. Jeg ønsker alle velkommen til denne festen som vi holder i forbindelse med at det er ti år siden vi gikk ut av ungdomskolen.
Jeg takker alle som er her for at de har tatt seg tid til å komme. Så overlater jeg ordet til de andre i komiteen og trekker meg litt tilbake i bakgrunnen. De andre introduserer middagrettene og ber alle sammen sette seg ned ved bordet. I det folk er i ferd med å sette seg ned, kan jeg se at det kommer en gjennom døren. Jeg kan ikke se hvem det er siden ansiktet er skjult under hetten på kåpen hun kom i. Det eneste klare kjennetegnet er et par marineblå høyhælte støvletter. I det hun snur ryggen til rommet og trekker hetten tilbake, er jeg rimelig sikker på hvem det er. Jeg har ikke sett jenta eller kvinnen på ti år, og selv fra den perioden kan jeg ikke huske henne spesielt godt, men nå er jeg ganske så sikker på at det er henne.
Vi har over de siste to årene «pratet» en del, og jeg har også sett diverse bilder av henne over denne perioden. Derfor er jeg sikker på det ravnsvarte håret som faller nedover skuldrene hennes. Dette er Elinor. I det hun fjerner kåpen som til nå har skjult antrekket hun har på seg, kan jeg se at hun har valgt en klassisk kjole. Som likevel er ganske så vel tilpasset hennes myke former. Kjolen går ut fra hoftene, og kjolen slutter rett over kneet. Dette gjorde at Støvlettene som jeg hadde merket meg forsvant under kanten når hun sto rett opp og ned, men at det var litt synlig hud når hun gikk eller beveget seg. I det hun hadde fått tatt av seg kåpen, forsvant hun ut av synsfeltet mitt inn mot garderoben. Jeg smilte til meg selv og tenkte at denne kvelden kanskje ikke ville bli så ille.
Senere på kvelden satt jeg og et par andre jeg kjente og likte godt fra ungdom skole tiden å snakke i salongen. Våre veier etter endt ungdomsskolen var så forskjellige som det var mulig. Noen hadde tatt en høyere utdanning og hadde en master innen noe, andre hadde bare fullført videregående, med eller uten en fagutdanning. Men det var ikke så farlig. De var alle i jobb og likte det de drev med. Som I mine øyne var det viktigste. En av mastergrad studenten fortalte meg hva han drev å forsket på. I det jeg hørte lyden av et par høye hæler som kom mot oss i salongen.
Jeg visste ikke hvem det var, for mange av de kvinnelige gjestene hadde hæler på seg, og ut fra hva jeg hadde sett av dem før middagen var en andel av dem som faktisk kunne gå så rolig og systematisk som lyden antydet at den som var i anmarsj gjorde. Jeg snudde ikke på hodet siden jeg ikke trodde at det ville være noe vits i, og jeg hadde rett. Jeg ser at Elinor kommer inn i rommet og setter seg i sofaen ovenfor oss. Jeg smiler mot henne og håndhilser. Hun smiler tilbake å hilser tilbake. Så blir vi begge sittende og høre litt på mastergradsstudenten. Etter en liten stund stopper han og unnskylder seg, og går for å finne noe å drikke. Nå først begynner jeg og Elinor å snakke sammen. Merkelig nok innser jeg at jeg er sjenert.
Denne kvinnen vet om meg, men de fleste gjør meg sjenert når vi sitter ansikt til ansikt. I det jeg innser dette, skjer det som ikke måtte skje. Jeg begynner å rødme, og dermed ser jeg ned i gulvet og ser at hun har skiftet fottøy fra tidligere på kvelden. Hun har skiftet fra de blå høyhælte støvlettene til et par svarte høyhælte sko, den typen som jeg tror kalles pumps. Hælene på skoen er nesten like høye som på støvletten, men skoen manglet platået som støvlettene hadde hatt. Jeg kunne se at buen mellom hælen og sålen var rød som blod. Elinor reiste seg og jeg regnet med at hun ville gå.
Jeg hadde ikke noe å si på det, men hun gikk ikke; hun kom bare over i den sofaen jeg satt i. Hun la en hånd under haken min og presset slik at jeg måtte heve hodet. Da øynene våres møttes, spurte hun om hva det var. Jeg svarte at det var ingenting. Merkelig nok trodde hun meg ikke. Vel, det var kanskje ikke så rart. De færreste ville ha trodd meg når jeg sier slikt. Jeg begynte med å prøve å forklare at det ikke var så lett å forklare. Da begynte hun å le. Ikke uvennlig, men en ganske så lav latter. Jeg ga opp og forklarte at jeg ble sjenert når jeg ble sittende og snakket alene med en pen kvinne. Dette fikk henne til å le enda bedre. Det jeg ikke sa, men tenkte, var at en pen kvinne var det unge årets underdrivelse. Pen ville betydd at hun hadde konkurranse blant de andre her. Det eksisterte ikke. Hun var den peneste personen i hele rommet, og egentlig et syn bare passende for gudene. Ja da, ja da, jeg har ikke et monoteistisk syn på verden, faktisk tror jeg ikke egentlig på noen guder, selv om jeg fra tid til annen kaller nornene.
Det at Elinor startet å le, klarnet likevel luften. Nå visste jeg at jeg kanskje hadde grunn til å være redd, men jeg kunne ikke bli dummere i hennes øyne enn jeg allerede var. Derfor startet jeg å snakke litt om løst og fast alt hun ikke visste om meg fra årene mellom ungdomsskolen og nå, for eksempel at jeg var onkel til fem barn, selv om bare fire av dem lenger var i live, og hun var nummer to, og at hennes foreldre hadde gjort det beste ut av det. At jeg stort sett ikke liker barn, men likefullt en vakker dag håper å ha mine egne, at unntaket for øyeblikket besto av den eldste av nissen mine og datteren til en av mine to beste venner.
Og grunnen til vårt vennskap gjennom det siste tiåret. Mens jeg fortalte, merket jeg hvordan hun ble mer og mer opptatt av det jeg sa, og da jeg fortalte om nissen som døde, kunne jeg se at ansiktet hennes stivnet. Etter å ha fortalt meg til enden av hva som kan kalles en grov gjennomgang av det siste tiåret, smilte jeg mot henne før jeg reiste meg. Hun reiste seg også. Jeg snudde meg mot henne og sa at jeg bare skulle på en kort tur på kjøkkenet og ta meg et lite glass vann. Hun svarte at hun bare måtte ut og trekke litt frisk luft.
Vel, jeg trodde nå mitt om det med frisk, men som den gentlemanen jeg prøver å være, late som om jeg ikke trodde hun mente det hun sa. Jeg regnet med, da jeg forsvant inn på kjøkkenet, at dette kom til å bli siste gangen jeg kom til å tilbringe noe tid alene med henne denne kvelden. Det var jo ikke så veldig vanskelig å forestille seg at flere av de andre ville prøve å få henne alene.
Derfor ble jeg litt forvirret da jeg sto på scenen og så Elinor flere ganger avviste flere av de andre guttene. Ble stående og snakke med en av mine store forelskelser gjennom ungdomsskolen, en jente som jeg først veldig lenge etter at hun hadde vært småforelsket i meg også. Men det er slike slag livet gir. Hun fortalte meg masse om sin søte datter, og jeg var vel en god lytter, tror jeg. Selv om synet av Elinor kan ha virket litt distraherende. Men ikke mer en at jeg fikk med meg hovedinnholdet.
Da det begynte å nærme seg «steng» tid, var jeg igjen i salongen, men jeg var en av de få. Jeg visste at om ikke så veldig lenge ville jeg måtte ønske alle en riktig god tur hjemover, og så var det for meg å bestille en TAXI og komme meg avgårde. Hjem og sove noen timer, og rundt 8 neste morgen reise tilbake hit for å hjelpe til med opprydningen. Vi hadde hatt flaks, følte jeg. I løpet av kvelden hadde bare to glass knust, og det var ingen skader på noe annet. Da jeg hører lyden av hæler som kommer inn i rommet, tenker jeg ikke så mye over det, særlig siden hodet mitt er ganske sliten etter å ha forebrakt og planlagt denne festen i et par uker. Hadde jeg vært litt mer våken, ville jeg kanskje ha registrert gangmønsteret, som hos de fleste mennesker er like unikt som fingeravtrykket deres.
Det er ikke fordi jeg registrerer en svart knelang kjole at jeg blir revet ut av mine egne tanker og ser opp i ansiktet til Elinor. Hun viser til plassen ved siden av meg i sofaen, og jeg ber henne om å slå seg ned i den. I det hun setter seg forsiktig ned, spør hun meg hvordan jeg kommer meg hjem. Jeg sier at jeg tar en TAXI ned til byen fem over et på natta. Jeg sier at jeg regner med at de fleste kommer til å krasje på sofaene enten hos venner eller foreldre. Hun smiler og ser at hun tror nok jeg har rett. Så jeg spør henne, hvorfor hun spør. Hun sier at hun også skal tilbake til byen, og så bryter hun seg selv. Jeg skjønner hva det er hun lurer på og sier at hun gjerne må bli med i min taxi til byen. Det er ikke noe problem, siden det bare er hyggelig å være flere på TAXI-turer. Hun sier ja og at vi da bare møtes utenfor fem over et. Jeg sier at det gjør vi.
I det taxien ruller opp på plassen foran huset, ser jeg at de fleste av bilene som folk kom i fremdeles står på parkeringsplassen. Jeg smiler å tenker at det er bra. Elinor står under taket ved døren. Jeg går frem til bilen og åpner døra bak på passasjersiden og vinker Elinor til meg. Hun kommer gående ganske så elegant til tross for den ganske glatte bakken. Hun setter seg inn, og jeg lukker døren før jeg setter meg inn i førersetet ved siden av sjåføren. Først gir jeg min adresse, og så snur jeg meg mot Elinor for å be om hennes. Hun ser at vi tar det når jeg er satt av. Greit nok, tenker jeg. Jeg har ingenting å skjule, og hvis hun har, er det hennes sak, ikke min. Bilen kjører ned over gater jeg kjenner, så vel og så kjører bilen ut på riksvei 4.
I det jeg ser skyggen av Kværnerbyen under oss og silhuettene av mitt borettslag, begynner jeg å kjenne at jeg er mer og mer stjelende sliten og at min gode myke IKEA-seng står og roper på meg. Taxien stopper rett utenfor døren til blokka mi, og jeg snur meg mot baksetet for å ønske Elinor en god tur videre i natten. Ser jeg at hun har løsnet sikkerhetsbeltet og er i ferd med å åpne døren. Jeg åpner døra mi og går ut og rundt døren hennes. Hun smiler i det jeg rekker henne armen for å hjelpe henne ut av bilen. I det hun står utenfor bilen, går jeg frem til førersetet, og sjåføren gir meg kortet tilbake. Etter å ha trukket det to ganger og fått meg til å signere på kvitteringen. Så lukker jeg døren og taxien kjører bort. Vi blir stående litt før jeg kanskje stiller kveldens dummeste spørsmål. Vil du bli med opp en tur? Jeg tror jeg har noe te og kaffe liggende. Det siste glepper ut av meg før jeg rekker å tenke over det. Hun smiler og begynner å le før hun snur seg mot inngangsdøra, og vi går inn.
Vell opp i leiligheten, tar jeg av meg skoene og blir stående å vente litt, på at Elinor skal ta av seg støvlettene. Etter litt innser jeg at dette vil ta kortere tid hvis jeg hjelper henne av med dem. Jeg ber henne om å sette seg på en krakk jeg har satt i gangen for nettopp å ta av og på seg sko og støvletter. Jeg plundrer litt med den første støvletten, men med litt veiledning og hjelp får jeg nå dratt den av henne. Den andre går ganske mye lettere. Hun smiler til deg. Jeg gir henne igjen hånden og hjelper henne opp.
Vi går inn på stuen som også er kjøkkenet, Jeg ser meg rundt når jeg kommer inn i rommet, utsikten er fantastisk, fleste parten av møblene er fra IKEA, i likhet med senga. Jeg slipper hånden hennes som jeg frem til nå har holdt og går mot kjøkkenbenken og spør om det er noe hun ønsker: kaffe, TE, varm sjokolade. Hun takker nei, til samtlige. Jeg ser bort på henne. Hun nærmer seg stille på strømpelesten og står etter en ganske kort stund så tett inn til meg at jeg kan kjenne hvordan hun puster inn og ut på ansiktet mitt. Øynene våre møtes, og et brøkdels sekund senere kjenner jeg hvordan leppene mine forsiktig stryker over leppene hennes. Det varte bare et kort sekund, så trakk jeg meg tilbake.
Jeg vet ikke hva jeg hadde ventet. Et slag er vel det første som faller meg inn, men ikke et lite søtt smil. Slik sto vi en stund. Ingenting endret seg. Så lente hun seg mot meg og la et mykt kyss på mine lepper. Før hun snudde seg og gikk tilbake til trygghet med to meter mellom oss. Jeg var satt ut. Hva hadde nettopp skjedd? Hadde hun kysset meg? Nå strakte hun på seg og gjespet ganske tydelig. Jeg spurte om hun ville overnatte. Hvis ja, var det bare å gå og legge seg ut i gangen, og første dør på høyere hånd, rommet med navnet «Emily Warren Roebling» på døren.
Hun begynte å gå mot døren, men i døråpningen snudde hun seg og lurte på hvor jeg skulle sove. Jeg svarte henne at jeg la meg på gjesterommet. Det var ikke noe stort problem. Det så ut som hun hadde tenkt til å gå, men så stoppet hun igjen. Og nok en gang snudde hun seg mot meg. Det virket som hun ønsket å si noe, men så gikk hun. Jeg gikk gjennom rommet og åpnet døren til gjesterommet, egentlig mitt kontor, men jeg har satt inn en seng. Nå tar jeg en av teppene som ligger under sengen og drar den ut.
Oppi ligger nesten alt ferdig. Lakene ligger på sengen, bare med et sengeteppe over. Jeg drar av sengeteppet og kaster pynteputten som danner ryggstøtte mot veggen på gulvet inni rommet. Så legger jeg opp dynen og puten, og er på god vei mot badet. I det jeg kommer ut i gangen ser jeg at badet allerede er opptatt, med andre ord, fant Elinor det før meg. Jeg går tilbake inn i stuen og setter meg i sofaen. Jeg tar opp laptopen som ligger på sjeselongdelen av sofaen og sjekker om jeg har fått noen interessante mailer eller meldinger. Det har jeg ikke, så sjekker jeg de forumene jeg stort sett henger mye på, leser gjennom meldingene og ser at det ikke har skjedd det store der heller.
Nå først hørte jeg at døren til badet gikk opp og bestemte meg for å vente litt til døren til soverommet ble lukket. Jeg ble sittende og vente og synes det hadde tatt veldig lang tid, så jeg besluttet at ok, da hadde hun sikkert bare lukket døren inntil soverommet veldig stille, og snur meg mot døren. Vel, jeg hadde tatt feil, og ved gudene hvor feil jeg hadde tatt. Hun hadde ikke gått å lagt seg og lukket døren stille etter seg. Hun sto i døren iført bare bh og en minimal truse. Det tok meg litt tid å få med meg at hun sa noe og enda lenger tid å innse hva hun sa. Hun spurte om jeg hadde en morgenkåpe. Vel, svaret var enkelt, trodde jeg, i alle fall frem til jeg prøvde å si det, da visste det seg at det ikke var så lett. Jeg hadde mistet munnen og melen.
Mens jeg prøvde å finne igjen talegaven min, startet Elinor å gå og gikk inn på gjesterommet. I det hun så senger kom det fra henne: Hvorfor sover vi ikke bare i samme seng? Du har jo en dobbeltseng på soverommet. Jeg tror det er god plass for oss to i den. Jeg ble usikker, jeg kjente ikke denne kvinnen, ikke egentlig. Hun begynte å le, igjen. «Jeg biter ikke», kom det fra henne mellom hikstene. Jeg smilte. Kanskje var det litt usikkerhet i smilet, med likefullt et smil. «Er du redd for at jeg skal utnytte deg,» kom det fra henne nå. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si. Tanken hadde egentlig ikke streifet meg. Tanken min var mer av typen om jeg kom til å greie å styre meg selv og min hjerne med en vakker liten nymfe som Elinor i senga. Jeg greide å få igjen stemmebruken tidsnok til å si noe om at jeg ikke var redd for hva hun måtte finne på. Jeg var mer bekymret for hva jeg kunne finne på, og morgenkåpene hang bak døren på soverommet. Mens jeg snakket, hadde hun nærmet seg, og før jeg egentlig forsto hva som foregikk, hadde hun tatt hånden min og kysset meg på munnen, før hun førte meg ut i gangen og inn på soverommet, hvor hun dro skjorta av meg og så dyttet meg ned på senga.
Så kneppet hun opp buksen tok tak i bukse beina og dro det av meg. Så gjorde hun noen grep bakpå ryggen og sto der plutselig med bhen i hånden og to myke og lett duvende bryster i fri utfoldelse. Så satte hun seg, skrev over skrittet mitt. Slik ble vi liggende en stund, hun på toppen og meg under. Fremdeles hadde både jeg og Elinor underbukse på, ikke det at det spilte noen rolle der og da for jr. Han hadde begynt å vokse før vi havnet i sengen, og da Elinor satte seg over meg, vokste han så mye at hun umulig kan ha unngått å kjenne ham gjennom det tynne stoffet som skilte jr. fra hennes mystiske grotte.
Jeg forsto at hun virkelig kjente ham gjennom tøyet da hun begynte å bevege seg over ham og samtidig begynte å fnise. Mellom fnise anfallet sa hun at hun så hva jeg mente. Men at vi nok kunne ordne det på en enkel måte. Så reiste hun seg, dro ned trusen sin og tok tak i kanten på underbuksen min og dro den også ned, slik at min lille men stakk kom ut i fri luft. Jeg forsto vel egentlig ikke hva som skjedde før hun satte den mot inngangen til grotten i sitt underliv, falt ned på kuken min og begravde den et godt stykke inne i den. Bevegelsen førte til at brystene hennes begynte å danse litt innenfor synsfeltet mitt.
Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, så jeg begynte med å legge hendene mine på hoftene og lær mens hun begynte å duve litt frem og tilbake på toppen av meg og litt opp og ned. Jeg kunne se at hun nøt det. Jeg skal ikke lyve: hun var rimelig god til dette. Jeg hadde mine mistanker om at hun ikke var helt ukjent med det å gjøre dette. Etter en liten stund begynte jeg å la hendene mine gli oppover kroppen hennes og kjærtegne henne rundt på hoften, og oppover mot underkanten av puppene hennes. Etter å ha rid meg en liten stund stoppet hun opp og lente seg ned mot ansiktet mitt og kysset meg mykt og forsiktig på munnen, jeg lot hendene for flytte seg til toppen av nakken hennes og begynte å leke med håret hennes og kysset ble dypere og så mer intenst og så rullet vi over slik at jeg ble liggende på toppen, satte meg opp løftet opp underlivet hennes og tok en av puten under hennes nydelige bakende, og begynte å bevege seg inn og ut av henne.
Mens jeg så dypt inn i hennes mørke sjøer av noe øyne. Jeg kunne kjenne hvordan jeg begynte å nærme meg klimakset, og ut i fra pustingen til Elinor var det et godt stykke igjen til hun begynte å bli klar så jeg trekker meg ut og glir ned mellom bena hennes, og begynner å slikke i meg noen av saftene hennes før jeg lar en finger gli inn i henne på dette tidspunktet ganske våte å klare kjønn, og bytter på å behandle henne med munn og tunge og fingre til jeg kan høre lyden av at hun blir mer tung pustet, først da returnerer jeg min fremdeles rimelig harde og klare lem til hennes varme og ventende hull, først leker jeg litt bare i sprekken, men når hun sier med en ganske så intens stemme at jeg får til å slutte med det der og kjøre den ordentlig inn i henne lar jeg det stå til å kjøre så raskt og hardt jeg kan kukken så langt inne jeg kommer. Jeg hører hvordan hun skriker ut i vellyst og så begynner å stønne. Jeg innser at jeg ikke er helt lydløs selv. Jeg pumper inn og ut av henne noen ganger mens jeg begynner å masere rett overfor det punktet som vi er koblet sammen rundt.
Det tar ikke veldig lang tid før hennes pust blir mer uregelmessig og jeg kan kjenne at muskulaturen rundt min stolthet begynner å bevege seg i spastiske sammentrekninger. Jeg greier å fortsette en liten stund etter at hennes kropp starter å, men til slutt kjenner jeg hvordan muskulaturen rundt roten til penisen starter å strekke seg sammen og så sende sædblandingen opp gjennom røret og ut av tuppen i en rimelig rask hastighet. Jeg det svartner et lite øyeblikk for meg, derfor er den neste tingen jeg husker at jeg ligger helt utkjørt på toppen av Elinor og ser ned i øreflippen hennes, og lyden av min egen og hennes pust.
Jeg ruller av henne og blir liggende med ansiktet mot henne, og prøver å få igjen pusten. Hun puster også tungt, og jeg kan se hvordan hennes B-cup store bryst stiger og synker. Mens hun også jobber for å få igjen pusten. Etter en liten stund begynner jeg å stryke på henne, mens hun fremdeles puster tungt. Jeg kunne føle hvordan hjertet fremdeles gikk raskt. Etter som Elinor fikk igjen pusten, rullet hun seg også mer over på siden og så bort på meg. Jeg vet ikke helt hva jeg så i hennes blikk. Jeg skal ikke benekte hva jeg selv følte var en god blanding av følelser. Jeg var glad, hadde det godt, følte en form for kjærlighet ovenfor henne. Samtidig skylte bølger av skyld og anger over meg.
Små bølger: I det Elinor sa noe, var jeg mer opptatt av noen sirkler jeg tegnet på fronten hennes enn av hva hun sa. Da hun gjentok det forsto jeg at det var at vi burde sove noen timer. Jeg bekreftet det, og hun ruller over på motsatt side med ryggen mot meg. Jeg ble liggende og se på ryggtavlen hennes. Hun var vakker, det kunne jeg ikke nekte, og hun hadde gitt meg en fantastisk opplevelse. Det siste jeg kan huske at jeg tenkte før jeg sovnet, var at dette jo var en bra første gang med en så vakker jente.
Jeg våknet en halv time før vekkerklokken min gikk av og ble liggende og se bort på Elinor. Da jeg forsto at jeg heller bare burde stå opp og reise meg, i stedet for å bli liggende og se på henne, skrudde jeg av vekkerklokken min, kledde meg stille på meg, gikk på badet og pusset tennene, før jeg gikk inn på kontoret og så meg om etter noe pent papir og konvolutter. Så skrev jeg raskt et brev med en håndskriftfont jeg hadde selv laget som derfor er ganske så unik. Jeg skrev det ut og puttet det i konvolutten. Så gikk jeg inn på rommet igjen og la brevet ved siden av henne på puten. Listet meg ut, lukket døren etter meg, gikk ut og tok heisen ned til gateplan.
Epilog:
Jeg våkner i et fremmed soverom, i en fremmed seng. Underlivet er ømt, så kommer jeg på at jeg hadde sex med Loke i natt. Jeg ser meg rundt. Dette er definitivt hans leilighet, ikke min. Det er ikke uryddig, bare ikke veldig mye inne på soverommet. Jeg ruller meg over mot den siden, har lurt da jeg sovnet. Der er det ingenting, vel ikke helt riktig. Innser jeg at det ligger et brev der. Navnet mitt står skrevet på konvolutten. Jeg tar tak i det og åpner brevet. Jeg merker i det jeg tar det ut av konvolutten at dette ikke er vanlig printer papir. Jeg bretter ut brevet som er brettet tre ganger.
God morgen Elinor.
Jeg beklager at jeg har gått før du våknet, men jeg må reise til Nittedal for å rydde etter festen og regner med å være tilbake i 3-tiden. Hvis du vil, er det bare å finne seg noe mat i kjøleskapet. Hvis du drar før jeg kommer tilbake, vil jeg bare si takk for at du overnattet og håpe å ha mer kontakt med deg i årene som kommer. La det ikke bli 15 år til neste gang. Hold kontakten, håper du blir så vi kan snakke ut.
Din for evig
Loke Skogsvann.
PS: hvis det er noe du trenger send meg en SMS, nummert står på speilet ute i gangen.
Jeg bretter brevet sammen og ser meg rundt etter klærne. Jeg innser at det kanskje ikke er de mest praktiske klærne å gå i videre. Så jeg gjennomsøker skapene, Jeg finner noen gensere og bukser som jeg kan bruke hvis jeg snører dem ordentlig i livet. Nederst i et av skapene finner jeg en kasse som jeg er låst. Interessant, jeg mistenker at jeg vet alt om hva han har i den. Etter å ha funnet noen klær går jeg ut på kjøkkenet og finner noe mat før jeg faller ned i sofaen for å se på TV. Klokken slår 12 da jeg trekker bena opp under kroppen i sofaen.
