Som det skal være

Denne novellen er vist 513 ganger.

Morgensola blinker svakt i vannpyttene i det jeg åpner grinda til barnehagen. Det er tidlig høstmorgen og lufta smaker friskt av dugg. Det er en slik morgen jeg elsker å gå på jobb, men også en morgen som bringer fram en lengsel etter noe uhåndgripelig. Årstiden er i seg selv urovekkende, med mørketidens skremmende slør like rundt hjørnet. Jeg har aldri vært særlig begeistret for førjulstiden, og skal ikke legge skjul på at jeg i perioder har slitt med nedstemthet og tungsinn. Men ting ble mye bedre etter at jeg jeg traff Miriam.
Miriam er samboeren min. Vi fant hverandre for fire år siden og har holdt godt sammen, uten de store prøvelsene. Gjennom hele studietiden var vi uadskillelige, med lesing, terping, søvnløse netter og eksamener. Siden flyttet vi til byen, begge fikk jobber, og sammen valgte vi en flott gammeldags loftsleilighet midt i sentrum. Som nyutdannet, mannlig barnehagelærer fikk jeg snart jobb i en barnehage, med gangavstand fra leiligheten vår, mens Miriam etter hvert ble tannlegeassistent.
Begge tjener brukbart. En sjelden gang går vi på byen i helgene. Ellers brukes kveldene til hjemmekos med hverandre som selskap. Det er slik Miriam vil ha det. Hun er sindig, litt reservert, og gir sjelden uttrykk for at hun ønsker noe annet liv.
Riktignok har vi fleipet med ekteskap og fire barn, når vi har elsket på sofaen etter en lang lørdagskveld foran TVen – med moderat inntak av rødvin som inspirasjon, – men uten at det har blitt noe seriøst tema ut av det. Som oftest føles det så fjernt, og langt fram i tid, at vi bare har ledd det bort. Noen ganger har jeg tatt meg sjøl i å tenke at livet med Miriam kan bli litt monotont, og at vi kanskje burde finne på noe nytt og spennende. Kanskje bryte noen grenser? Samtidig er jeg viss på at jeg elsker henne som hun er, og at livet jeg lever er trygt, forutsigbart, og veldig deilig akkurat nå. Slik har det ikke alltid vært.

Denne dagen har jeg tidligvakt i barnehagen, og er den første som låser meg inn. Jeg trakter kaffe og nyter de varme munnfullene, mens jeg sitter ved vinduet og ser byen våkne til liv. Om ti minutter kommer de første barna. Da er det definitivt slutt på roen. Jeg føler meg oppstemt ved tanken på at jeg kan gå tidlig hjem i dag, nyte den deilige ettermiddagen og siste rest av høstsola.
Lyden av garderobedøra og en lys barnestemme får meg til å rykke til. Lydene blir etterfulgt av en damestemme jeg lett drar kjensel på. I dag høres den andpusten, men likevel mild, med litt påtatt; i-god-dialog-med-barnet-foran-adskillelsen- stilen. Jeg spretter opp og går mot garderoben for å møte lille Helene og Annette.
Helene smiler blygt til meg, mens mamma Annette stråler opp. Jeg har alltid vært Helenes favorittvoksen i barnehagen, noe mamma Annette – til min store glede – tydelig setter pris på.
-Vi måtte komme tidlig, i dag, smiler Annette til meg, mens hun med erfarne bevegelser henger opp parkdress og plastposer på lille Helenes plass.
– Jeg må på et møte i nabokommunen. Så da må jeg bare rase i vei for å rekke det. Så perfekt at det var du som hadde tidligvakt, da!
Lille Helene setter seg på fanget mitt og finner straks roen. Jeg ser det blinke i øynene til mamma Annette. Hun smiler, setter seg på huk og kysser Helene på kinnet. Hånden hennes berører så vidt låret mitt i det hun bøyer seg ned mot datteren, og jeg kjenner lukten av det nyvaskete håret hennes og en fruktig parfyme. Annette reiser seg, smiler før hun enda en gang bøyer seg ned mot datteren. Jeg fornemmer en svak kontakt med det myke brystet hennes mot skuldra mi, før hun kysser Helene en siste gang. Så snur hun seg og går mot garderobedøra.
Som alltid er det vanskelig å ta blikket vekk fra ryggen og den kvinnelige, kraftige rumpa hennes. Jeg skifter fokus akkurat i tide, før hun snur seg og sender et slengkyss til lille Helene.
-Det er mormor som henter, forresten, sier hun. Bjørn skulle visst jobbe overtid, så jeg
vet ikke om han rekker det. Annette forsvinner ut gjennom døra. Rødmende blir jeg sittende med lille Helene på fanget, mens jeg sniffer inn de siste restene av den fruktige parfymen som fortsatt sitter i rommet.
Annette er det motsatte av min lille, søte Miriam. Annette har en veltrent, og svært kvinnelig nedre del som sikkert de fleste menn snur seg langt etter. Likevel virker den kraftige overkroppen hennes litt maskulin i stil og bevegelse. Annette fasinerer og tenner meg, selv om hun er en del år eldre. Men jeg tror selv jeg er flink til å skjule min begeistring for henne. Jeg tar meg selv i å titte på henne i smug. Av og til fantaserer jeg om henne.
Hun er gift med Bjørn, som virker som verdens hyggeligste mann. Bjørn er tannlege og jobber i samme bygning som Miriam. Han er høy, veldig kraftig bygd og alltid smilende og vennlig på en naturlig måte. Sammen har de to vidunderlige, snille barn. Anette er uoppnåelig, men likevel – og kanskje nettopp derfor – et fantasiobjekt jeg ikke klarer å slippe taket i. Jeg drømmer om den nakne kroppen hennes, å få se henne i smug når hun elsker med Bjørn. Forestiller meg hvordan hun lukker øynene mens hun stønner av vellyst …
Noen ganger forsøker jeg å plassere Annette i Miriams kropp når vi har sex, selv om Miriam er spinkel, tynn, og øynene hennes blå og milde, i motsetning til Annettes grønne, litt rampete blikk. Og når denne fantasien får skikkelig tak, blir sexen mer lidenskapelig en ellers, og Miriam lar seg rive med på en ny og mer hengivende måte. Likevel blir jeg som oftest overmannet av dårlig samvittighet. Og da faller alt tilbake til et rutinemessig knull.

Arbeidsdagen i barnehagen går som den pleier, med sine rutiner. Samlingsstund, mat og utelek. I dag er det få barn på avdelinga, og godt med voksne. Lille Helene leker harmonisk med ei venninne hele dagen, og avdelingslederen sier at jeg godt kan slutte en time tidligere.
Jeg takker ja til tilbudet, henter jakken og sier morna til liten og stor.
Dette har vært en dag med drømmer. Det er Annette som har satt i gang prosesser. Nærheten hennes fra morgenen har pirret noe dypt inni meg som ikke vil slippe taket. Mens jeg spaserer hjemover, blir følelsen sterkere. Miriam skal jobbe enda noen timer, og jeg er alene i huset. Nå er jeg i modus til å slippe drømmene og fantasien helt løs. Jeg vil drømme om Annette. Gjøre hemmelige ting med meg selv. Og nå kjenner jeg at Annette venter på meg. I all hemmelighet skal vi møtes og elske. I min fantasi. Min skitne fantasi, tenker jeg og smiler.
Jeg kjenner at jeg er i ferd med å få en kraftig reisning …

Jeg går til postkassen og henter posten. Fisker fram nøkkelen fra lomma. Går gjennom hagegrinda, opp trappa til leiligheten vår. Til min overraskelse er døra ulåst, noe jeg finner svært merkelig. Jeg føler meg rimelig sikker på at jeg låste den før jeg gikk. Og det er alltid jeg som går sist!
Jeg nøler og aner uråd, men åpner til slutt døra. Et øyeblikk frykter jeg innbrudd. Jeg holder pusten og lister meg inn. Stopper og lytter. Slipper aviser og reklame rett ned på gulvet.
Frapperende lyder fanger oppmerksomheten min. Jeg blir slått av en sjokkartet og uvirkelig følelse. Frysninger iler gjennom kroppen, og føttene visner under meg. Jeg må sette meg ned på huk for å gispe etter luft. Slik blir jeg sittende lenge, lyttende og totalt handlingslammet, mens erkjennelsen langsomt synker inn i hodet mitt.
Soveromsdøra står på gløtt. Noen hikster og stønner svakt der inne.
Noen som har sex.
Langsomt kommer jeg til meg selv. Jeg har oppfattet lyden av en kvinne, og at det må være Miriam. Kanskje hun onanerer. Kanskje jeg for første gang har tatt henne på fersken! Hun har aldri fortalt meg at hun onanerer …
Først tenker jeg å la henne være i fred, at jeg skal liste meg ut igjen. Komme tilbake om en time og late som ingenting. Men når det første sjokket legger seg, våkner langsomt en seksuell fasinasjon, som frambringer en pirrende nysgjerrighet og en sterk, ulmende opphisselse. Jeg lytter undrende. Stemmen hennes virker så annerledes. Miriam lager ikke slike lyder?
Før jeg rekker å tenke rasjonelt, kravler jeg lydløst framover mot soveromsdøra. Kikker forsiktig inn gjennom dørsprekken.
Jeg fornemmer skygger på veggen og bevegelser i dobbeltsenga. Går enda nærmere …
Og ser Miriam.
Hun er helt naken, og ligger på ryggen med øynene lukket og munnen åpen. Hun puster tungt, hikster og gir fra seg lave stønnelyder.
Men hun er ikke alene. Mellom de sprikende bena hennes ligger en stor, muskuløs mann og slikker
henne med voldsom entusiasme og lidenskap. Hun virker oppslukt av nytelse og presser hodet hans mot skrittet. De små rumpeballene hennes blir nesten borte mellom de digre hendene da han løfter underlivet hennes mot ansiktet sitt.
Jeg støtter meg på veggen. Kjenner sjokket og uvirkeligheten bølge gjennom kroppen. Som i transe og forskrekkelse rygger jeg tilbake mot utgangsdøra. Gangen foran meg blir tåkete, og jeg må kjempe for ikke å besvime. Ved utgangsdøra klarer jeg å rette meg opp. Blir stående og gispe etter luft, mens svarte skygger danser foran øynene. Jeg puster dypt inn noen ganger, skyggene forsvinner og jeg får endelig kontroll over kroppen. I det jeg legger hånden på dørhåndtaket, fornemmer jeg en gryende sterk og overraskende reaksjon. Lydene fra soverommet skifter karakter. Tiltagende dunking og banking fra senga som øker i styrke og intervaller. Mannen peser og grynter, Miriam stønner og jamrer seg. Som forstenet står jeg og lytter. Med fasinasjon og forferdelse blir jeg oppmerksom på min egen ereksjon og den rusende opphisselsen som rammer meg som et lynnedslag. Dette kan ikke være henne, min Miriam! Når vi elsker klynker hun av og til svakt inn i øret mitt når hun kommer.
Nå skriker hun uhemmet ut i rommet, og et øyeblikk tenker jeg at hun blir mishandlet av den ukjente mannen. Men stemmen hennes er ikke å ta feil av. Den høylytte stønningen hennes formidler en dyp nytelse. Ereksjonen min er enorm i det jeg lister meg mot soverommet på nytt. Jeg må løsne knappen i buksa og dra ned glidelåsen for ikke å sprenges. Den plutselige og voldsomme opphisselsen gjør meg modigere, jeg går helt inn til dørsprekken og beskuer det som skjer.
Mannen sitter på kne med anklene hennes rundt nakken. Han holder henne hardt fast rundt lårene og beveger underlivet i et enormt tempo. Jeg får et glimt av en usannsynlig stor penis som ufattelig nok får plass inne i min lille Miriam. Og Miriam stønner stadig høyere, mens han knuller henne med økende intensitet. Størrelsesforskjellen mellom dem er nærmest surrealistisk. I armene hans minner hun mest om en lekedukke. Bare hodet hennes har kontakt med senga, der han løfter henne opp mot seg, og støter hardt inn i fitta hennes, igjen og igjen, raskere og raskere … Og Miriam – den beskjedne, lavmælte og litt sjenerte jenta, som har vært kjæresten min i fire år – hyler og skriker, med en stemme jeg aldri før har hørt henne bruke; at han ikke skal stoppe, men knulle henne mer og hardere …
Pikken min er ute og peker nesten mot taket. Jeg klemmer fingrene rundt den, samtidig som
mannen trekker seg ut og legger seg på ryggen. Med ett slår jeg hånden mot munnen min for ikke å utstøte lyd. For nå ser jeg endelig ansiktet hans …
Brutalt griper han tak i Miriam og presser hodet hennes mot den enorme penisen. Miriam klynker, setter seg på alle fire og legger de små, tynne fingrene rundt den. Bakenden hennes vender mot meg, jeg ser rett på det åpne rompehullet og fitta hennes som fortsatt glinser etter at hun ble knullet. Miriam veksler på å slikke hodet og testiklene, før hun lukker munnen rundt den store kukken, og han river tak i håret og begynner å styre hodet hennes opp og ned i raskt tempo. Han skjærer tenner, peser og stønner, mens Miriam – med det store lemmet i munnen – lager dempete klynkelyder når han styrer hodet hennes opp og ned. Hele kroppen min kribler, og et øyeblikk må jeg slippe taket rundt pikken for ikke å komme. Urørlig og fullstendig forhekset er jeg vitne til det som foregår på soverommet vårt, noe som jeg – selv ikke i min villeste fantasi – kunne tenke meg var mulig!
Etter hvert slipper mannen taket, støtter seg opp på albuen og stryker Miriam over rumpeballene. I opphisselsen ser jeg at det glinser i noe blankt som han smører inn i baken hennes. Rutinert leter fingrene hans opp klitoris og Miriam klynker mens han masserer henne med to fingre. Med ett tar han hånden lenger opp og stikker en finger inn i rumpehullet hennes. Miriam stivner.
– Slapp av, sier han. – Du vil like det … Han begynner å bevege fingeren frem og tilbake. – Jeg vet ikke, sier Miriam lavt, – Det kjennes litt … Men i stedet for å høre på henne, stikker han to fingre inn i rumpa hennes. – Nei, vent … sier Miriam. – Bare slapp av og pust rolig, avbryter han og fører begge fingrene fram og tilbake inni henne. En lang stund er Miriam tydelig ukomfortabel og anspent. Men gradvis ser jeg at hun slapper av. I neste øyeblikk puster hun raskt med åpen munn, samtidig som hun gjør små motbevegelser. Så skjer det. Mannen reiser seg brått opp på knærne, griper tak i rumpeballene hennes og trekker henne mot seg.
-Nei, sier hun. -Ikke gjør det! Den er for stor for meg …
Men mannen holder hardt fast rundt hoftene og presser lårene hennes ut med knærne. – Jeg vil knulle deg bak, sier han. Langsomt, men bestemt fører han den glinsende, store kukken inn i rumpa hennes. Da Miriam skriker at han skal stoppe, er jeg nær ved å storme inn på soverommet, men erkjenner raskt at det ville tatt seg dårlig ut med buksa nede og en voldsom ståpikk.
-Ser du, sier mannen. – Den er inne. Og utrolig nok har det enorme lemmet fått plass inne i Miriams lille rumpe. Han begynner å bevege seg sakte, Miriam hyler høyt og ukontrollert, og jeg er sikker på at han snart vil sprenge henne. – Har du ikke blitt pult i rompa før? peser mannen. Miriam hyler noe uforståelig, og mannen øker farten og tar henne hardere. Nå skriker hun så høyt at det skjærer i ørene mine, og jeg tenker at det må høres over hele nabolaget. Først er jeg sikker på at hun hyler av smerte, og at mannen snart må forstå at han må stoppe før han ødelegger henne. Men i stedet skjærer han tenner, øker farten voldsomt og støter så hardt inn i henne at lårene smeller mot rumpeballene hennes som ved lyden av applaus. Og selv om Miriam hyler og skriker som i smerte, vitner ansiktet hennes om den dypeste nytelse hun noen gang har kjent …
Gifteringen er synlig på fingeren hans, da han med de store hendene først klemmer rundt de små brystene og deretter hoftene hennes. Og mens han fortsetter å pule Miriam i rompa ser jeg at fingrene hans finner fitta hennes, og begynner å massere klitoris med raske bevegelser. Miriam rister og skjelver, skriker at hun kommer. Og nå er opphisselsen min ukontrollerbar. Jeg vender kroppen til siden og lar alt komme på gulvet, samtidig som jeg ser at han trekker seg ut av henne. Miriam legger seg på ryggen, griper tak i lemmet hans og runker ham med raske bevegelser mot munnen sin slik at hun samtidig kan slikke og suge penishodet. Han gir fra seg noen ukontrollerbare grynt og kommer voldsomt over ansiktet og brystene hennes.
I full forvirring, drar jeg på meg buksa, tørker sæden med avisa jeg hadde med fra postkassa. Håper inderlig at jeg ikke har lagd lyder som kan avsløre meg, men innser raskt at det skal mye til for å overgå lydene som nettopp ble lagd på soverommet vårt.
I det jeg tar to rolige lydløse skritt baklengs, hører jeg Miriams latter etterfulgt av den mørke stemmen som sier noe jeg ikke er i stand til å absorbere. Skjelvende og ustø kjenner jeg etterdønningene av sjokket og den sterke orgasmen. Likevel greier jeg å liste meg ut, lukke forsiktig døra og kjenne hvordan jeg rammes av en serie motstridene følelser. Må støtte meg på gelenderet for å komme meg ned trappa. Endelig ute i friskluft, løper jeg over gresset og kaster meg mellom to hagebusker. Slik blir jeg liggende urørlig og i skjul, helt til jeg igjen er i stand til å puste rolig, og lemmet mitt er tilbake til normal størrelse.

Etter ei stund åpnes ytterdøra. Hun orienterer seg forsiktig for å vurdere om kysten er klar. Håret hennes virker nyvasket, hun har en tynn, hvit bluse og en tettsittende dongeribukse som får beina hennes til å virke ekstra tynne. Så kommer Bjørn, som fyller hele døråpningen. Nå har han det milde, rolige uttrykket, da han forsiktig lukker døra til leiligheten vår. Miriam setter nøkkelen i låsen og smiler sjenert til Bjørn. Sammen går de gjennom den slitte hagegrinda og ut på fortauet. Så går de hver sin vei uten å veksle et eneste ord til avskjed.
Jeg ligger fortsatt urørlig mellom buskene. Etter nok et kvarter reiser jeg meg, går som i transe mot leiligheten og låser meg inn.
Senga på soverommet er oppredd og fin. En svak fremmed lukt sitter fortsatt i rommet. Jeg river av meg klærne, tar en dusj og setter meg i en stol på stua. Slik sitter jeg en time med
munnen åpen og blikket festet på en liten sprekk i taket. Sovner …
Våkner brått av forsiktige skritt i trappa døra som åpnes. Miriams stemme som roper sitt faste «Hallo!» mens hun henger fra seg jakken. Og alt er som det skal være …

Frederik Faust