Tilgivelse i nylon

Denne novellen er vist 34412 ganger.

Et klikk. Lyden av en nøkkel. Og jeg åpnet døren slik jeg pleier. Det siste vanlige som skjedde dén kvelden.

Stemmen: “Dér er du! OK, gå ut, ned fire trapper og kjøp første billett til helvete”!

Hva?

Dro av meg skoene, tasset dresskledd inn i stuen, Elins stue. Hun satt i favorittantrekket, en avslappet innpakning; Sort strømpebukse, bena krøllet oppunder seg, liten hvit topp, ikke BH. Øynene så ikke snille ut. Ikke brystvortene heller. Nei, som to kuler, kaliber 22, de var rettet mot meg!

“Eh…”, var alt jeg fikk sagt. Perpleks! Og jeg, som ikke akkurat er lam i tungebåndet!

“Du skulle være ved den jævla Nesoddbåten klokken fem! Hvor lenge tror du jeg ventet? Gikk om bord først halv sju”!

Å helvete! Jeg hadde brukt en ettermiddag på et dresskledd jobbestunt som var avtalt lang tid på forhånd. Men fellesturen med Elin, dette med Nesodden, hadde jeg totalt glemt. Dobbeltbooking de luxe, ja, jeg var flau! Rødmet over hele ansiktet, helt ekte vare!

Totalt flat. Satte meg ved siden av henne i sofaen og pep fram et tynt “unnskyld Elin, vet du, jeg glemte hele greia”. Hun reiste seg opp, sto på knærne i sofaen, skjelte meg ut etter noter! Hva hun kalte meg? Må jeg gjengi dét? Nei. Jo vel, “egoist”, “sløve faen”, “sviker”, “tosk”. Og noe med “alzheimer”.

Hørte om en mobiltelefon jeg aldri tok, ordene fløy forbi, ga henne et hundeaktig diplomatblikk uten testosteronfaktor. Hvis en rumpe kunne styres med mobile muskler ville jeg krøllet den nederst, som en flau bastard. En kaskade av skjellsord, en jævla usynlig strøm, over meg. Kjærester, ja vel, men nå ble dét kanskje kortvarig! Og plutselig, likevel, stille. Jøss, faren over?

“Gjør hva du vil med meg”, sa jeg, “jeg er trist, ber om forlatelse, var totalt utkoblet, glemte hele greia. Alt du gjør er fortjent”.

Sint, på knærne, med lårene fra hverandre. Hun, ja. Jeg strøk frekt oppover det ene. Hun skjøv hånden bort. Flyttet hånden til det andre; To fingre, fra kneskålene og oppover, innsiden av låret, sort og glatt nylon. Hun skjøv meg bort igjen, men litt mindre bestemt. Vred meg mot venstre, mot henne. “Kan ikke stanse dem, unnskyld”, hvisket jeg, mens munnen dro av seg selv mot kinnet og halsen hennes. Bløte lepper som krøllet seg av flauhet og ønsket seg godt vær. Hadde ikke styring på hendene heller, hver hånd dro til sitt nylon-lår, oppover mot Elins fuktige kosested. Hun pustet, sukket, ja, klart hun vurderte å stanse hele showet! Approach avoidance. Enkel psykologi.

Men hei! Og dempet hurra, strømpebuksen var jo våt, og hun hoven! Fingrene strøk over hennes aller helligste etter tur; Gled seg over, gled litt nedover innsiden av lårene, liten fingerdans opp igjen. “Faen ta deg, åh, jeg har så mye spenninger”, hvisket hun, “men hvis du tror jeg vil ligge med deg…”

“Nei, det har jeg ikke fortjent!. Men hva med litt synlig tilgivelse? Kanskje jeg får den her”?

Nå strøk fingrene hardere over skrittet etter tur, og hun begynte å komme med små ynk. Kunne kjenne en liten minitruse under strømpebuksen. Den ble dratt til side, jeg har da to hender, tusen takk! Bare tynn sort nylon mellom høyrehåndsanarkistene mine og klitten til Elin. Hun åpnet seg mer mens den vokste; Strømpebuksen, blank av fuktighet. Så kult, en lettelse! “Jeg lover å ikke presse deg”, hvisket jeg, “men kan jeg få være litt god og bli mindre trist? For jeg er så lei meg”. Mens jeg hvisket flyttet fingrene tettere innpå av seg selv, og hun var jo åpen?

Hun svarte ikke. Hun kunne ikke svare, leppene mine begynte å okkupere munnen hennes. Men hun signaliserte likevel, med leppene, med tungen, trakk deretter munnen litt unna og hvisket “du er en sviker, dette er dårlig gjort”!

Kysset mer, nå begynte tungene våre å danse; De var ikke sinte på hverandre! Venstre hånd holdt trusekanten til side, tre fingre fra min kåte høyre krummet seg over åpningen og opp til klitten; Tett, intenst, nært! I et anfall av tilgivelse skjøt hun hoftene mer fram, jeg kom tettere uten å presse. Og plutselig sprengte fingrene seg vei inn i hulen hennes, fortsatt dekket av elastisk nylon. Det kom en liten flom mens hun hvisket høyere; “Åh Gud, du gjør meg så kåt at jeg ikke klarer å være sint! Faen også”!

“Skal vi stoppe? Vil du heller være litt mer sint”?

“Åh, nei søting”!

Om sex kan være en lynavleder? Ja! Mange vet det bedre enn jeg, men dette minnet er mitt; Jeg spretter ned på gulvet foran sofaen, mens hun sklir ned i sittende og skyver bekkenet fram. I neste øyeblikk kommer to Elin-hender med fingre og lange negler og bokstavelig talt river strømpebuksen i stykker. Ritsj! Jeg vrenger trusen enda mer over på siden og drar skikkelig hardt; Ritsj en gang til! Neglene hennes er med! Og plutselig har hun servert seg selv; Et nakent kjønn med løse filler av nylon og bomull i en krøll over lårene!

Deilige sinte Elin kåting! Men nå får hun svikerens tunge og lepper over kjønnsleppene, inn mot hulen, ut igjen, og over klitoris! Dèr begynner tungen å rotere mens den ene hånden utkommanderer tre fingre til et geriljaoppdrag ut og inn av henne. Den andre hånden stryker langs låret; Alt går synkront, som i en eksersis av ømhet og anger!

Det nærmest flerrer i bevisstheten når jeg tenker på denne kvelden! Hver gang hun var like ved å komme stanset jeg mine utkommanderte fingersoldater. Og tungen. Hun ynket seg og stønnet “søting, jeg er ikke sint lenger, fullfør, er du snill”! Jeg hørte ynkene mens jeg lot fingrene hvile akkurat så mange sekunder som trengtes for at hun skulle bli litt mindre eksplosiv. Pause. Kysset lårene mykt. Noen damer faller av lasset med mye start og stopp, men ikke Elin. Hun kan tirres som en trekkoppbil! Og så? Ny synkron bevegelse; Jeg slikket og presset og berørte og roterte; Rundt og rundt og inn og ut! Stopp, enda en gang!

Nå kom hendene hennes, voldsomt, de røsket tak i bakhodet og presset meg inn. “Deilige søting, ikke tyn meg mer”, ropte hun, “jeg er så kåt at jeg kommer til å besvime”!

Åh, som jeg koste meg med hele ansiktet i en søt myr av kjønnsafter og glatt hud! Og nå ville utløsningen bli sterk nok. Ja, jeg måtte få aggresjonen ut og sviket i glemmeboken! Fort!

Og intenst! Tunget slikket og fingrene reiste inn og ut, mens den andre hånden trykket på lårene og over hoftene. Hun presset mot meg, jeg presset mot henne, og tempoet økte nokså vanvittig. Og så fikk hun advarselen; “Stopper ikke”, ropte jeg, “kom igjen elskede, ut med aggresjonen og slipp deg løs…nå”!

Og med ordet “nå” som et magisk startsignal begynte Elin å riste i hele kroppen mens hun skrek som besatt! Litt av et syn; Denne nydelige skapningen med hodet halvveis bakover; Toppen var på, brystvortene tydelige gjennom stoffet, noen klesfiller vrengt over lårene, et nakent og hovent underliv! Hun trengte ikke å rope “ikke stopp” eller “mer, mer”! Alt kom av seg selv, nå fant noen fingre rumpa hennes slik de ofte gjør. Og lille Elin ble hes, hun skrek enda villere; Det kom en stråle over kanten på sitteputen og rett på meg!

Det er nydelig at noen kvinner kan bestemme rytme og tempo selv om de er så bortreist at de ikke kan snakke. Sånn er Elin! Akkurat som om hun sender telepatiske signaler. Mottatt! I kveld kunne jeg holde på lenge, dempe meg litt og ta små pauser, og så øke forsiktig igjen. Med ryggen på skrå mot ryggstøet og hoftene skjøvet fram lå hun og kom og kom til hun var utslitt og nesten mistet pusten! Fingrene på returmarsj fra to hulrom, tungen ble lettere, roligere, jeg la den flat over kjønnsleppene som en myk bandasje mens jeg strøk maven hennes. Hun lå med etterskjelv og sukket, jeg kjente en hånd over hodet. Den luktet sex, men dét gjorde jeg og resten av verden også!

“OK, du er tilgitt, søting”, sukket hun, “men lov meg å aldri glemme en avtale igjen. I hvert fall ikke på et jævla fergeleie”.

“Lover”, svarte jeg mens jeg løftet tungen, “men du? Var det hodet eller hjertet som tilga meg først”?

“Nei, det var fitta”, svarte Elin, direkte som hun pleide, “den er altfor glad i deg, altfor kåt, og snill og ettergivende.” Så lo hun. “Men søting? Ble du våt, dakar? Nå kan du skryte av å ha fått tilgivelse i nylon”!

Hva kunne jeg gjøre? Regnværet var over. Strøk mer over maven og hvisket “jeg elsker deg”.

“Kom, søting”!

Hun reiste seg og dro meg hardt i hånden, akkurat som da vi møttes første gang. Ja, jeg vet at jeg skrev det ned i “Elins erologiske avdeling – del 1”. Men dette var annerledes, og jeg ropte; “Men jeg fortjener ikke å få elske”!

“Tosk. Jeg fortjener det! Kom!”

Måtte le da vi nærmest småløp mot soverommet. Elin, med filler av en truse og en strømpebukse rundt lårene. Tilgivelse i nylon? Ha ha, ja “trippelt”. Litt på hvert lår, litt i midten! Og da neglene hennes spiddet strømpebuksen, forsvant aggresjonen også!

Tilgitt! Og jeg husker avtaler fra nå av. Tror jeg, tra la la

[Total: 0   Average: 0/5]

Legg igjen en kommentar